Hvilke særregler er det for samtaleprosess i klagesaker?

Hvordan behandles klagesaker i barneverns- og helsenemnda? Hvilke særregler gjelder for klagesaker i samtaleprosessen? Hva er fristen for å treffe vedtak i klagesaker? Hvordan utvides fristen for oppfølging av akuttvedtak i klagesaker? Hva skjer hvis enighet ikke oppnås i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker dersom det ikke oppnås enighet? Hvilken nemnd kan behandle klagesaker? Hvordan sikrer særreglene rettferdig behandling av klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnevernets arbeid? Hva er formålet med å behandle klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen? Hvilken betydning har barnevernsloven for klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnets beste? Hvordan behandles akuttvedtak i klagesaker? Hvordan vurderes rettssikkerheten i klagesaker? Hvilken rolle har barneverntjenesten i klagesaker? Hvordan bidrar klagesaker til å sikre barnas rettigheter? Hvordan håndteres klagefrister i barnevernssaker? Hvordan sikres barns medvirkning i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker som gjelder plassering i institusjon? Hvordan påvirker klagesaker beslutningsprosessen i barnevernet? Hvilken informasjon er relevant i klagesaker? Hvordan kan foreldre delta i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker løses utenfor rettssalen? Hvordan behandles klagesaker som angår barnevernstiltak? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker? Hvilken betydning har klageadgangen for rettssikkerheten? Hvordan påvirker klageinstansen utfallet av saken? Hvordan behandles klager på akuttplasseringer? Hvordan kan klagesaker påvirke familiedynamikken? Hvordan håndteres klager på barnevernsvedtak? Hvordan påvirker klagesakene samarbeidet mellom foreldre og barnevernet? Hvordan sikrer nemndvedtak rettssikkerheten? Hvordan behandles klager på barnevernssaker? Hvordan påvirker klagesaker tilliten til barnevernet? Hvordan kan foreldre bistå i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker om institusjonsplassering? Hvordan kan klagesakene påvirke familieforholdene? Hvordan behandles klager på barnevernsinstitusjoner? Hvordan sikres barns rettigheter i klagesaker? Hvordan kan klagesaker påvirke barns tillit til barnevernet? Hvordan håndteres klager på klagebehandlingsfrister?

I henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 12, fastsettes særregler for behandling av klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen. Disse reglene utgjør en avgjørende del av den juridiske prosessen og legger til rette for en effektiv og rettferdig behandling av slike saker.

Når en klagesak etter barnevernsloven § 14-23 skal behandles i samtaleprosess, må nemnda treffe vedtak senest tre uker etter at klagen er mottatt. Dette sikrer en rask og effektiv håndtering av saker som angår barnets velferd og rettigheter. Samtidig utvides fristen for barneverntjenestens oppfølging av akuttvedtak med begjæring til nemnda om plassering i institusjon, jf. barnevernsloven § 4-4 annet ledd annet punktum og § 4-5 annet ledd annet punktum, til også å være tre uker. Dette gir nødvendig rom for en grundig og forsvarlig behandling av saken.

I tilfeller der det ikke oppnås enighet om alternative løsninger, vil saken behandles som en ordinær klagesak. Nemnda kan i slike tilfeller settes med samme nemnd, og dette bidrar til kontinuitet og en helhetlig behandling av saken gjennom hele prosessen.

Særreglene for samtaleprosess i klagesaker understreker viktigheten av en effektiv og rettferdig behandling av saker som angår barns velferd og rettigheter. Ved å fastsette klare frister og prosedyrer, sikres det at alle involverte parter får en rettferdig behandling og at barnets beste alltid står i fokus.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan sikrer barnevernsinstitusjoner medisinsk tilsyn og behandling for barn?

barnevernsinstitusjon, medisinsk tilsyn, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, akuttplassering, helsetilstand, medisinsk behandling, barns helse, institusjonsrutiner, legeundersøkelse, barnevernsplassering, helsevurdering, barnas trivsel, akutt omsorg, medisinske behov, barnets beste, medisinsk oppfølging, barns helsevern, rutineprosedyrer, forsvarlig medisinsk omsorg, akuttmedisin, akuttpleie, barnevernsloven, akuttopphold, barns velvære, medisinsk ansvar, helsekontroll, akutt helsevurdering, barns helsesikkerhet, helsetjenester i barnevernet, barn i krisehjelp.

Når det kommer til barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er det viktig å sørge for at deres medisinske behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette er essensielt for barnas helse, trygghet og trivsel. Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, § 5, fastsetter klare retningslinjer for hvordan medisinsk tilsyn og behandling skal håndteres innenfor institusjonene.

Når et barn akuttplasseres i en barnevernsinstitusjon, må institusjonen ta grep for å sikre barnets helse umiddelbart. Dette inkluderer å sørge for at barnet blir undersøkt av en lege før inntak, eller så snart som mulig etter inntak. Dette er avgjørende for å identifisere eventuelle medisinske behov barnet måtte ha.

Det stopper imidlertid ikke der. Barnevernsinstitusjonene må ha etablerte rutiner som legger til rette for kontinuerlig medisinsk tilsyn og behandling for barna som bor der. Dette innebærer å sørge for at barna får tilgang til legebesøk når det er nødvendig, og at eventuell pågående medisinsk behandling blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Ved å ha klare retningslinjer og rutiner på plass, kan barnevernsinstitusjonene sikre at barnas helsetilstand alltid prioriteres. Dette er i tråd med prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barnet.

Når et barn akuttplasseres, kan det være en ekstra utfordring å sikre medisinsk tilsyn på kort varsel. Likevel er dette av avgjørende betydning for barnets helse. Ved å ha klare prosedyrer for medisinsk vurdering og oppfølging i forbindelse med akuttplassering, kan institusjonen sørge for at barnets behov blir ivaretatt fra dag én.

Oppsummering

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, § 5, fastsetter klare krav til medisinsk tilsyn og behandling for barn som bor i institusjoner. Ved å ha gode rutiner og et sterkt fokus på barnets helse, kan barnevernsinstitusjoner sikre at barna får den medisinske omsorgen de fortjener.

Hvordan sikrer forskriften om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon økonomiske midler for barn?

barnevernsinstitusjon, barns rettigheter, økonomisk oppbevaring, barnevern, forsvarlig oppbevaring, barns verdier, oppbevaring av eiendeler, barns eiendeler, barnevernsforskrift, barnevernsloven, barns trygghet, barns velvære, barnevernstjenester, oppbevaring av penger, barns økonomi, forsvarlig forvaltning, barns beskyttelse, barnevernsansvar, barnevernsinstitusjoner, barnets beste, barnas rettigheter, oppbevaring av midler, barnevernstilsynet, barns trygge oppbevaring, økonomisk beskyttelse, rettigheter i institusjon, barnevernsbehandling, oppbevaring i barnevern, barnevernspraksis, barnevernsregler

I dagens blogginnlegg skal vi ta en nærmere titt på Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 4, som omhandler oppbevaring av økonomiske midler. Dette er en viktig del av forskriften som sikrer at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, har trygge og forsvarlige forhold for oppbevaring av sine eiendeler og penger.

Ansvar for forsvarlig oppbevaring

Forskriften slår tydelig fast at det er institusjonens ansvar å sørge for at barn har muligheten til å oppbevare sine private eiendeler og penger på en forsvarlig måte. Dette aspektet av forskriften er spesielt viktig for å beskytte barnas verdier og gi dem en følelse av sikkerhet og trygghet.

Hensyn til barnets alder og evner

Det er også viktig å merke seg at dersom et barn av ulike grunner, som for eksempel alder, ikke kan ta vare på sine eiendeler og penger selv, har institusjonen plikt til å stå i forvaltningen av disse midlene på vegne av barnet. Dette er et nødvendig skritt for å sikre at barnets verdier ikke går tapt eller blir mishandlet.

Oversikt og transparens

Institusjonen har også en klar forpliktelse til å føre en detaljert oversikt over penger og private eiendeler som mottas til oppbevaring fra barnet. Denne oversikten skal være grundig og nøyaktig, og den gir både barnet og institusjonen en tydelig oversikt over midlene som er under administrasjon.

Viktig for barnas velvære

Oppbevaring av økonomiske midler er ikke bare en praktisk bekymring, det er også en viktig del av å sikre barnas generelle trivsel og velvære. Ved å gi barna et trygt sted å oppbevare sine eiendeler og penger, hjelper institusjonen til med å skape en følelse av normalitet og stabilitet i barnas liv.

Hvordan sikrer vi barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner?

barnevernsinstitusjon, barns rettigheter, forskrift, innskrenkninger, omsorg, beskyttelse, husordensregler, rutiner, barnevern, rettferdighet, individuelle behov, juridiske sanksjoner, godkjenning, barnets beste, trygghet, oppvekst, beskyttelse, barnas velvære, barnevernsmyndigheter, samvær, barns interesser, fritidsaktiviteter, oppvekst, rettferdig behandling, barns omsorg, helse- og omsorgstjenester, velferdstilbud, etniske, kulturelle, språklige, religiøse bakgrunn, samiske barn, livssyn, politikk, ideologi.

Når det kommer til barns rettigheter, er det ingen rom for kompromisser. Barnets velvære, trygghet og utvikling skal alltid være i førersetet. Det er derfor viktig å forstå og respektere forskrifter som er utformet for å beskytte disse rettighetene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på § 3 i “Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon,” som handler om forbud mot innskrenkninger i barns rettigheter.

Beskyttelse av barns rettigheter

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i samfunnet ved å gi omsorg og beskyttelse til barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. For å sikre at barna får den omsorgen de trenger, har myndighetene fastsatt strenge forskrifter som institusjonene må følge. En av de mest kritiske forskriftene er § 3, som forbyr innskrenkninger i barns rettigheter.

Husordensregler og rutiner

I barnevernsinstitusjoner er det vanlig å ha husordensregler og rutiner for å opprettholde orden og disiplin. Dette er forståelig, men det er viktig å huske at slike regler ikke kan gå på bekostning av barnas rettigheter. Husordensregler og rutiner må utformes og praktiseres på en måte som ikke begrenser barnets muligheter til å uttrykke seg, delta i aktiviteter eller nyte en trygg oppvekst.

Rettferdighet for hvert enkelt barn

En av de mest kritiske setningene i forskriften er at husordensregler og rutiner ikke må anvendes på en måte som vil være urimelig overfor barnet i det enkelte tilfellet. Dette understreker viktigheten av å behandle hvert barn som en individuell person med unike behov og rettigheter. Det er ikke alltid en “one-size-fits-all” løsning som fungerer for alle barn i en institusjon.

Konsekvenser av brudd på forskriften

Å bryte forskriften om forbud mot innskrenkninger i barns rettigheter kan få alvorlige konsekvenser for barnevernsinstitusjonen. Det kan resultere i juridiske sanksjoner, tap av godkjenning, og i verste fall, stenging av institusjonen. Dette viser hvor alvorlig myndighetene tar barns rettigheter i denne sammenhengen.

Hvordan ivaretar barnevernsinstitusjoner barns rettigheter ved tilbakeføring etter rømming?

barnevernsinstitusjon, rømming, tilbakeføring av barn, barns rettigheter, barnevern, barnevernsplass, barnevernsreform, barnevernsinngrep, barnevernsinstitusjoner i Norge, barnevernsloven, barnevernstiltak, barn og unge, barnerettigheter, barnevernstjenesten, barns integritet, barnevernsrutiner, barnevernsregler, barnevernspraksis, barnets beste, trygg tilbakeføring, varsling av rømming, samarbeid i barnevernet, barns velferd, skånsom tilbakeføring, barns omsorg, barnevernsbehandling, barnets ve og vel, barnevernspersonell, barns behov, barnevernshåndtering.

Å sikre barns trygghet og velferd er en av de mest grunnleggende oppgavene samfunnet har. Dette gjelder spesielt for barn som av ulike årsaker er plassert i barnevernsinstitusjoner. Noen ganger kan situasjoner oppstå der barnet velger å rømme fra institusjonen. I slike tilfeller er det avgjørende at tilbakeføringen skjer på en måte som tar hensyn til barnets rettigheter og integritet.

Varsling og samarbeid

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 9 regulerer hvordan institusjonene skal håndtere tilbakeføringen av barn som har rømt. Først og fremst skal institusjonen straks varsle barneverntjenesten når et barn har rømt. Dette er viktig for å sikre at riktige instanser blir involvert for å ivareta barnets beste.

I tillegg til barneverntjenesten skal politiet varsles, med mindre situasjonen ikke anses som nødvendig for politiinngripen. Som en generell regel bør også barnets foreldre varsles så raskt som mulig. Denne varslingen blir som hovedregel utført av institusjonen selv.

Skånsom tilbakeføring

Når barnet skal tilbakeføres til institusjonen etter rømming, er det svært viktig at dette gjøres på en måte som tar hensyn til barnets integritet og velvære. Forskriften fastslår at tilbakeføringen skal skje “så skånsomt som mulig.” Dette innebærer at barnet ikke skal utsettes for unødig fysisk eller psykisk press eller tvang under tilbakeføringen.

Barnevernsinstitusjonen har et ansvar for å skape en atmosfære som gjør at barnet føler seg trygt og ivaretatt. Personalet skal være opplært i hvordan man best håndterer situasjoner med tilbakeføring etter rømming, og de skal ha kunnskap om barnets spesifikke behov.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Tilsyn med barnevernsinstitusjoner: Styrking av barns rettigheter og velferd

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, stedlig tilsyn, barnevernsloven, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, behandling av barn, barnevernsinstitusjon, statsforvalteren, barns rettssikkerhet, barnevern, tilsyn med institusjoner, tilsynsoppgaver, barns velferd, barnevernslovgivning, tilsynsrutiner, barns beste, barns medvirkning, forsvarlige tjenester, omsorgssenter, tilsynsfrekvens, informasjon til barn, ekstraordinære omstendigheter, barnevernsutfordringer, barns behov, tilsynsressurser, barns stemme, kvalitetskontroll, tilsynspraksis, barnevernspolitikk, barnevernsforvaltning, barns beskyttelse

Barnevernet er en avgjørende del av samfunnet som arbeider for å sikre barns rettigheter, velferd og omsorg. Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) spiller en viktig rolle i å opprettholde høy kvalitet og ansvarlighet innenfor barnevernsinstitusjoner. I dette blogginnlegget skal vi utforske § 5 i tilsynsforskriften som omhandler stedlig tilsyn.

Stedlig tilsyn: Hva sier forskriften?

Forskriften pålegger statsforvalteren å føre stedlig tilsyn på barnevernsinstitusjoner med jevne mellomrom. Dette tilsynet har som mål å sikre at institusjonene overholder barnevernsloven og gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Tilsynet skal også påse at barna blir behandlet med respekt for deres personlige integritet og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt.

Frekvens av stedlig tilsyn

Ifølge forskriften skal stedlig tilsyn gjennomføres minst to ganger i året. Imidlertid, for barnevernsinstitusjoner som tar imot barn med spesielle vedtak, som dekket i barnevernsloven § 4-4, § 6-1, § 6-2 og § 6-6, skal tilsynet utføres minst fire ganger i året. Dette hyppige tilsynet er spesielt viktig for å sikre at barn med spesielle behov mottar den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

Betydningen av informasjon

Det er også viktig å merke seg at tilsynsforskriften legger vekt på å gi barn informasjon om tilsynet. Statsforvalteren skal sørge for at hvert barn på institusjonen får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet. Dette inkluderer også å informere barna om at de kan ta kontakt med statsforvalteren utenom de fastsatte tilsynsbesøkene. Dette gir barna en stemme og en kanal for å uttrykke sine bekymringer eller behov.

Unntak under ekstraordinære forhold

Forskriften gir også rom for fleksibilitet under ekstraordinære omstendigheter, som for eksempel når det er en høy strøm av personer fordrevet fra konflikter som i Ukraina. Statsforvalteren kan da vurdere å tilpasse hyppigheten av tilsynsbesøkene for å sikre at ressursene prioriteres på en hensiktsmessig måte.

Er planlegging og gjennomføring av tilsyn i barnevernsinstitusjoner adekvate?

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, tilsynsmyndighet, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, risikovurderinger, taushetsplikt, nødhjelp, rapportering, barnevernsloven, institusjonsomsorg, barnevernstjeneste, trivsel, juridisk rådgivning, tilsynsregime, informasjonsdeling, Statsforvalteren, regionalt nivå, tilsynsprosedyrer, barnevernstiltak, barns beste, forsvarlig behandling, personvern, barnevernslovgivning, kontinuitet, planlegging, juridiske spørsmål, barnevernsinstitusjon, tilsynsrutiner, tilsynsrapport, tilsynsansvar.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) er avgjørende for å sikre at barn som mottar omsorg og behandling i institusjoner får den beskyttelsen og omsorgen de trenger. Spesielt § 4 i forskriften handler om planlegging og gjennomføring av tilsyn, en avgjørende komponent for å opprettholde kvaliteten og sikkerheten i barnevernsinstitusjoner.

Kontinuerlig vurdering av tilsynsbehovet

Statsforvalteren, som har ansvaret for tilsyn med barnevernsinstitusjoner, skal kontinuerlig vurdere behovet for tilsyn basert på risikovurderinger. Dette innebærer at tilsynet ikke er en stasjonær prosess, men en dynamisk tilnærming som tilpasses den enkelte institusjons karakteristika og endringer over tid.

Omfattende beføyelser for tilsynsmyndigheten

Forskriften gir tilsynsmyndigheten omfattende beføyelser. Statsforvalteren kan undersøke alle aspekter av institusjonens virksomhet som er relevante for å sikre forsvarlige tjenester og tiltak til barna. Dette inkluderer å innhente nødvendige opplysninger, selv om de er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven § 17-4.

Tilsyn i nødssituasjoner

Forskriften legger vekt på umiddelbar handling i tilfelle situasjoner som truer liv eller helse. Hvis statsforvalteren blir kjent med slike hendelser, må de umiddelbart iverksette tiltak for å håndtere situasjonen. Dette understreker betydningen av å ha et kontinuerlig tilsynsregime for å oppdage og reagere på slike forhold.

Rapportering og informasjonsdeling

Etter hvert tilsyn skal statsforvalteren utarbeide en grundig skriftlig rapport. Denne rapporten blir deretter sendt til institusjonen som er gjenstand for tilsyn, samt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Videre skal barnevernstjenestene i kommunene som har oppfølgings- eller omsorgsansvar for barn på institusjonen, motta en kopi av rapporten. Det skal tas hensyn til personvern og sensitiv informasjon når rapporten deles, og identifiserbare opplysninger om barn som følges opp av andre kommuner skal utelates.

Denne grundige tilnærmingen til planlegging og gjennomføring av tilsyn er avgjørende for å sikre barns rettigheter og trivsel når de er i barnevernsinstitusjoner. Forskriften legger vekt på ansvar, kontinuitet og nødvendig reaksjonsevne for å sikre barnets beste.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. – Hva er formålet med tilsynet?

barnevernsinstitusjoner, tilsyn, tilsynsforskrift, barns rettigheter, barns beste, omsorg, behandling, personlig integritet, rettssikkerhet, medvirkning, barnevern, barnevernsloven, barnevernsinstitusjon, forsvarlig omsorg, beskyttelse, barns utvikling, privatliv, tilsynsmyndigheter, kvalitetskontroll, barnevernsinstitusjonenes kvalitet, barns rett til medvirkning, barnevernets formål, barnevernsforskrifter, barns rettssikkerhet, tilsynsrapport, barns hensyn, trygg oppvekst, barnevernets oppgaver, barnets rettigheter, tilsynsprosedyrer, barnevernskvalitet.

Barnevernsinstitusjoner spiller en avgjørende rolle i å gi omsorg, behandling og støtte til barn som av ulike grunner har behov for å bo utenfor hjemmet. For å sikre at barn i slike institusjoner mottar nødvendig omsorg og beskyttelse, er det essensielt med effektiv tilsyn. Tilsynsforskriften, som er et viktig instrument i barnevernet, gir retningslinjer for hvordan tilsynet skal utføres og hva formålet med det er.

Formålet med tilsynsforskriften:

Tilsynsforskriften har som hovedmål å føre kontroll med at barnevernsinstitusjoner overholder barnevernsloven og de tilhørende forskriftene. Dette sikrer at institusjonene gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Det er viktig at barna får den omsorgen og behandlingen de trenger for å utvikle seg optimalt og få en best mulig start på livet.

Respekt for barnets personlige integritet:

Tilsynet har også som mål å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, blir behandlet med respekt for sin personlige integritet. Dette betyr at barnets verdighet og privatliv skal respekteres til enhver tid. Barn i institusjoner skal oppleve en trygg og omsorgsfull atmosfære hvor deres integritet blir ivaretatt.

Barnets rettssikkerhet og medvirkning:

En annen viktig dimensjon av tilsynsforskriften er å sikre barnets rettssikkerhet. Dette innebærer at barnet har rett til en forsvarlig behandling og at deres rettigheter blir ivaretatt i tråd med loven. Videre skal barnet få muligheten til å delta i beslutninger som angår dem selv. Dette innebærer at barnet har rett til å uttrykke sin mening og bli hørt i saker som angår dem.

Hensynet til barnets beste:

Tilsynet skal også bidra til at hensynet til barnets beste alltid blir ivaretatt. Dette er et sentralt prinsipp i barnevernet og betyr at alle beslutninger som tas, skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Dette kan inkludere faktorer som barnets fysiske og psykiske helse, utvikling, behov og ønsker.

Barns rett til medvirkning:

Endelig, tilsynet skal også bidra til at barnets rett til å medvirke blir ivaretatt. Dette betyr at barnet skal involveres i beslutningsprosesser som angår dem, i tråd med deres alder og modenhet. Barnets stemme skal bli hørt, og deres synspunkter skal tas på alvor.

Samlet sett er formålet med tilsynet å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, mottar forsvarlig omsorg og behandling, at deres rettigheter blir respektert, og at deres beste interesser alltid blir vurdert. Dette er avgjørende for å skape en trygg og støttende miljø for barna og hjelpe dem med å realisere sitt fulle potensial.

Barn og ungdom: Deres stemme i barnevernsklager

barnevernssaker, barns rettigheter, barnevernet klageprosess, Statsforvalteren, barneverntjenester, misnøye med barnevernet, ungdom og barnevern, rettsikkerhet for barn, barnevernsinstitusjon, barnevernloven, barne- og ungdomsombud, alarmtelefonen for barn og unge, juridiske rettigheter for barn, klage på barnevern, barns medvirkning, barnevernssystemet, fosterhjem, barnevernsbarn, familierettigheter, rettferdig behandling, beskyttelse av barn, barnevernssaker i Norge, barnevernspolitikk, barnevernserfaringer, barns deltakelse, barns stemme i barnevernssaker

I samfunnet vårt vektlegger vi sterkt barn og ungdoms rett til å uttrykke seg og bli hørt, spesielt i deres samspill med barnevernet. Alle barn og ungdom som er i kontakt med barnevernet, har en spesiell rett til å uttrykke misnøye og gi tilbakemeldinger om barneverntjenestene. Dette er en betydningsfull måte å bidra til forbedringer på, uavhengig av om de bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner. De har rett til å klage på alt de oppfatter som uriktig eller urettferdig.

Statsforvalterens rolle i barnevernssaker

Statsforvalteren har en avgjørende funksjon i å sikre at barnevernet opererer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. En av de mest kritiske oppgavene deres er å overvåke barnevernets praksis og sikre at barns rettigheter blir respektert. Derfor er barn og ungdom velkomne til å kontakte Statsforvalteren hvis de ønsker å klage på barnevernet.

Egen kanal for barn og ungdom

For barn og ungdom som ønsker å klage, har Statsforvalteren opprettet en egen kanal. Voksne som vil klage på barnevernet, oppfordres til å lese videre og følge andre retningslinjer.

Betydningen av barns erfaringer

Hver situasjon er unik, og derfor er det viktig å høre barn og ungdoms historier og erfaringer. Deres klager kan bidra til å forbedre barnevernet og gjøre det mer responsivt. De oppfordres sterkt til å dele sine opplevelser med Statsforvalteren.

Hastetilfeller? Kontakt Alarmtelefonen

Hvis situasjonen føles akutt og det er behov for umiddelbar hjelp, kan barn og ungdom kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Denne tjenesten er tilgjengelig for å støtte barn i tider når de trenger det mest.

Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse

barnevernsloven, kapittel 7, samvær etter omsorgsovertakelse, barneverns- og helsenemnda, samværsordning, barnets beste, samværsplan, kontakt med foreldre, hovedhensyn, begrensning av samvær, sterke grunner, sperrefrist, barnevernstjenesten, endringer i samvær, nære bånd, familieliv, søskenkontakt, omsorgsovertakelse, rettigheter etter omsorgsovertakelse, samværsordninger, barnets utvikling, kontakt med nærstående, foreldreansvar, barnevernsinstitusjon, klarhet i samvær, samværsbestemmelser, vurdering av samvær, fleksibilitet i samvær, barnets behov, nye regler samvær

I barnevernslovens kapittel 7 finner vi de viktige reglene som gjelder for samvær og kontakt mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Dette kapittelet setter rammene for hvordan barnets rett til å opprettholde bånd til sine foreldre og andre nære personer blir ivaretatt på en best mulig måte.

En sentral bestemmelse i denne sammenhengen er § 7-2. Her fastslås det at barneverns- og helsenemnda skal ta en konkret vurdering av samværet. Samværets omfang og innhold skal tilpasses barnets beste, og hovedhensynet er å sikre barnets rettigheter og utvikling. Det er også nødvendig å ivareta barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde sine bånd.

Det er viktig å merke seg at samværet kan bli begrenset eller til og med falle helt bort dersom det foreligger spesielle og sterke grunner, i tråd med § 7-2. Dette er en viktig mekanisme for å beskytte barnet i situasjoner der samvær kan være skadelig.

En annen endring som den nye loven har innført, er utvidelsen av sperrefristen for samværssaker fra 12 til 18 måneder, i henhold til § 7-4. Dette gir en lengre periode for å vurdere og tilpasse samværsordninger, slik at det blir bedre rom for grundige vurderinger.

§ 7-6 i kapittelet introduserer en ny og viktig bestemmelse. Barnevernstjenesten skal nå utarbeide en plan for samvær og kontakt, og denne planen skal jevnlig vurderes for eventuelle endringer. Det er også verdt å merke seg at denne planen ikke kan påklages. Dette gir forutsigbarhet og klarhet i samværsordningene.

En interessant nyhet i loven er muligheten for barnevernstjenesten til å innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, så lenge dette ikke går på tvers av nemndas vedtak, i henhold til § 7-6. Dette gir en fleksibilitet som kan være til barnets beste.

Når det kommer til søsken og andre nære personer i barnets liv, har loven også blitt mer omfattende. Samværsplanen skal nå inkludere samvær med søsken, samt personer som barnet har et etablert familieliv og nære bånd til, som besteforeldre, tanter og onkler (§§ 7-5 og 7-6).

Det er også interessant å merke seg at selv om barnevernstjenesten har muligheten til å fastsette samvær med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, er dette ikke en plikt, som beskrevet i §§ 7-6, 7-3 og 7-5.

I kapittel 7 av barnevernsloven er det altså en rekke viktige endringer og bestemmelser som skal sørge for at barnets rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse blir godt ivaretatt. Dette kapittelet legger til rette for en grundig vurdering av hvert enkelt barns behov og rettigheter, samtidig som det gir klare retningslinjer for å sikre barnets beste.

Omsorgsovertakelse: Hva du trenger å vite

omsorgsovertakelse, barnevernsloven, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnets rettigheter, barnevernstjeneste, omsorgssvikt, samvær med foreldre, omsorgsovertakelse prosess, akuttvedtak, barnevernssaker, barnevernssystemet, rettigheter i barnevernet, foreldreansvar, barnevernssituasjon, midlertidig fosterhjem, omsorgsovertakelse vilkår, barneverns- og helsenemnda, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse rettssystem, omsorgsovertakelse statistikk, rett til samvær, oppfølging etter omsorgsovertakelse, barnets beste, omsorgsovertakelse domstol, rett til familiegjenforening, barnevernstiltak, barnevernslov, omsorgsovertakelse begrunnelse, barnevernshjelp, barnevernssystemet i Norge

Midlertidig flytting til fosterhjem eller institusjon

Barnevernsloven legger til grunn at barn bør vokse opp hos sine foreldre. Likevel kan det oppstå situasjoner der barnets beste tilsier midlertidig flytting til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Dette skjer som regel med foreldrenes samtykke og som et hjelpetiltak fra barnevernstjenesten.

Når alvorlig omsorgssvikt krever handling

I tilfeller der barnevernstjenesten mener at barnet lider av alvorlig omsorgssvikt, og frivillige tiltak ikke er tilstrekkelige, kan de legge frem forslag om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. Dette er en omfattende vurdering som skal sikre barnets ve og vel.

Strenge vilkår for omsorgsovertakelse

Det er viktig å forstå at omsorgsovertakelse er et inngripende tiltak som kun gjennomføres i de mest alvorlige tilfellene. Kun en liten prosentandel av barnevernssaker ender med omsorgsovertakelse. Dette sikrer at slike tiltak kun tas i bruk når det er absolutt nødvendig for barnets beste.

Beslutningstaking i barnevernssaker

Det er barneverns- og helsenemnda, en domstollignende forvaltningsorganisasjon, som tar stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Her har både foreldre og barn over 15 år rettigheter, inkludert rett til fri advokathjelp og rett til å bli hørt.

Akuttvedtak i kritiske situasjoner

I noen situasjoner haster det å flytte barnet ut av hjemmet, og barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak. Dette er en siste utvei og forutsetter at barnet vil lide vesentlig skade om ikke vedtaket gjennomføres umiddelbart. Akuttvedtak er knyttet til alvorlige forhold, som rusmisbruk eller vold mot barn.

Barnets bosted etter omsorgsovertakelse

Etter omsorgsovertakelse kan barnet flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Fosterhjem gir barnet muligheten til å vokse opp i et privat hjem med omsorgspersoner som ivaretar deres behov. Barnevernsinstitusjoner, derimot, er vanligvis for ungdom.

Samvær med foreldre og oppfølging

Barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse, selv om det er barneverns- og helsenemnda eller domstolen som bestemmer omfanget av samværet. Barnevernstjenesten kan imidlertid øke samværet hvis de mener det er i barnets beste interesse. Etter omsorgsovertakelse følger også oppfølging fra barnevernstjenesten, som gir veiledning og støtte til både barnet og foreldrene.

Retten til tilbakeføring til foreldre

Viktigst av alt er at omsorgsovertakelse alltid anses som midlertidig, og barnevernstjenesten jobber kontinuerlig for å gjenforene familier når det er forsvarlig. Et vedtak om omsorgsovertakelse kan kun oppheves av barneverns- og helsenemnda eller domstolen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er en kritisk beslutning som kun kan tas av myndighetene.

Atferdstiltak og varsling i barnevernsloven

barnevernsloven, kapittel 6, atferdstiltak, varsling, alvorlige lovbrudd, plassering i institusjon, barn under 15 år, nye regler, beskyttelse, tvangsplassering, aldersgrense, samarbeid, unge voksne, varslingsregler, etterlatte, fornærmede, informasjon, institusjonens leder, fravær, beskyttelsesrammer, åpenhet, sikkerhet, ansvarlig håndtering, balansert rammeverk, barnevernsinstitusjon, plassering i atferdsinstitusjon, regulerende vilkår, behovsvurdering, omsorgstiltak

I Barnevernsloven kapittel 6 finner vi bestemmelsene som omhandler atferdstiltak og varsling i tilknytning til barn som begår alvorlige lovbrudd. Dette kapittelet tar for seg viktige aspekter ved plassering i atferdsinstitusjon, samt nye regler om varsling i situasjoner der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon.

Kapittel 6 innledes med en videreføring av eksisterende vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd. Vilkårene som regulerer når det er nødvendig å plassere et barn i atferdsinstitusjon for å gi adekvat hjelp og beskyttelse, forblir uendret. Dette inkluderer en grundig vurdering av barnets behov og om det foreligger en reell fare for barnets trivsel og utvikling.

En viktig nyhet i den nye loven er at det ikke lenger er adgang til tvangsplassering etter barnets 18-årsdag. Dette markerer et skifte i fokus, der myndige individer ikke lenger kan tvangsplasseres, og det legges større vekt på alternative løsninger og samarbeid med den unge voksne.

Kapittel 6 inkluderer også en nyskapning i form av varsling. Spesielt når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon, er det innført regler om hvem som skal informeres om plasseringen. Barneverns- og helsenemnda kan nå fatte vedtak om at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, og institusjonens leder har også muligheten til å gi varsel ved visse typer fravær fra institusjonen.

Det nye kapittelet 6 i Barnevernsloven representerer en styrking av beskyttelsesrammene rundt barn som begår alvorlige lovbrudd, samtidig som det introduserer nødvendig åpenhet gjennom varsling. Samlet sett gir dette kapittelet et mer balansert rammeverk som ivaretar både barnets behov og samfunnets krav til sikkerhet og ansvarlig håndtering av situasjoner der barn utviser alvorlig atferd.

Hvem overvåker barnevernet?

Barnevern, Barnevernstjeneste, Statsforvalteren, Klagerett, Barns rettigheter, Barnevernloven, Beskyttelse av barn, Fosterhjem, Barnevernssaker, Barnevernsinstitusjon, Barnevernets oppgaver, Hjelpetiltak, Barns velferd, Tilsyn med barnevernet, Barnevernets rolle, Barnevernsvirksomhet, Unges rettigheter, Klage på barnevern, Barnevernets avgjørelser, Integritet av barn, Rettigheter i barnevernet, Kommunens ansvar, Helse og utvikling av barn, Tvangsinngrep, Barneverns- og helsenemnda, Beskyttelse av unge, Hjelp og omsorg for barn, Barn og ungdoms klager, Barnevernets plikter, Kommunens barnevernstjeneste.

Barnevernets primære oppgave er å beskytte barn og unge som lever i forhold som kan true deres helse og utvikling. De skal sikre at nødvendig hjelp og omsorg blir tilrettelagt i rett tid, samtidig som de jobber for å skape trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge. Men hva skjer hvis du er misfornøyd med barnevernets handlinger? Hvem kan du henvende deg til?

Kommunens rolle

Enhver kommune er forpliktet til å ha en barnevernstjeneste som arbeider i samsvar med barnevernloven. Denne tjenesten er ansvarlig for daglige oppgaver knyttet til barns velferd. Dette inkluderer implementering av støttetiltak for barn og deres familier. Slike tiltak kan variere fra rådgivning til andre former for støtte, som for eksempel tilgang til barnehageplass eller en støttekontakt.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å gripe inn hvis tiltakene som er iverksatt i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. I slike tilfeller kan barnevernstjenesten midlertidig formidle plassering i fosterhjem, institusjon eller et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må dette avgjøres gjennom vedtak i barneverns- og helsenemnda.

Barn og unges klagerett

Barn og unge som har kontakt med barnevernet har rett til å klage. Du har muligheten til å uttrykke dine synspunkter angående barnevernets beslutninger for å bidra til forbedring. Denne rettigheten gjelder uansett om du bor hjemme, i et fosterhjem, eller på en barnevernsinstitusjon. Du kan klage på hva som helst du mener ikke er riktig eller tilfredsstillende med barnevernets handlinger. Statsforvalteren har som oppgave å føre tilsyn med at barnevernet opererer i tråd med gjeldende lover og regler. Derfor kan du sende dine klager til Statsforvalteren.

Statsforvalterens rolle

Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernets aktiviteter i kommunene. Dette innebærer vurdering av klager på barnevernstjenestens saksbehandling og avgjørelser. Statsforvalteren sikrer at barnevernet følger lovene og forvaltningsreglene.

Statsforvalteren fungerer også som en klageinstans for enkeltvedtak fattet av barnevernstjenesten i henhold til barnevernloven. Dette omfatter situasjoner der barn eller foreldre klager over mangelen på de hjelpetiltakene de søker.

Statsforvalterens tilsyn omfatter også barnevernsinstitusjoner. Statsforvalteren påser at barn som bor på disse institusjonene mottar forsvarlig omsorg og behandling, og at deres integritet blir ivaretatt.

Ny barnevernslov § 6-2.Vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon uten samtykke

barnevernsinstitusjon, § 6-2, plassering uten samtykke, alvorlige atferdsvansker, barnevernlovgivning, barnets beste, hjelpetiltak, langvarig behandling, rusmiddelbruk, lovbrudd, normløs atferd, barnevernstjenesten, institusjonsbehandling, barnevern, norsk lov, lovendringer, barnevernprosessen, barneverns- og helsenemnda, forsvarlig hjelp, observasjon, undersøkelse, korttidsbehandling, barnets rettigheter, lovrevisjon, barnevernet i Norge, hjelpetiltak etter kapittel 3, alternative løsninger, samtykke, barnets behov, foreldreansvar, ungdomsrettigheter.

Barnevernet spiller en avgjørende rolle i å sikre trygge og forsvarlige oppvekstvilkår for barn i Norge. En av de mest komplekse og følsomme delene av barnevernlovgivningen er § 6-2, som gir myndighetene rett til å plassere et barn i en barnevernsinstitusjon uten samtykke fra barnet eller dets foreldre. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig forståelse av bestemmelsen, dens innhold, og hvordan den er endret med den siste lovrevisjonen i 2021.

  1. Grunnvilkår for plassering:

§ 6-2 fastslår at for at barneverns- og helsenemnda kan fatte vedtak om plassering i en institusjon uten samtykke, må barnet ha vist alvorlige atferdsvansker. Denne bestemmelsen er avgjørende, og den krever en helhetlig tilnærming for å vurdere barnets atferd og de bakenforliggende årsakene til den. Atferdsvanskene kan manifesteres på tre måter:

a. Alvorlige eller gjentatte lovbrudd. b. Vedvarende problematisk bruk av rusmidler. c. Annen form for utpreget normløs atferd.

  1. Tolking av vilkårene:

a. Alvorlige eller gjentatte lovbrudd: Endringen fra “alvorlig eller gjentatt kriminalitet” til “alvorlige eller gjentatte lovbrudd” innebærer ingen reell endring i innholdet. Dette kriteriet omfatter alvorlige lovovertredelser, som volds- og seksuallovbrudd, samt gjentatte mindre alvorlige lovbrudd som tyveri eller hærverk.

b. Vedvarende problematisk bruk av rusmidler: Her er det viktig å merke seg at det ikke er all rusmiddelbruk som omfattes. Det må være en relativt omfattende bruk både i tid og omfang. Videre vurderes hyppighet, type rusmidler, alder på barnet, eskalering i bruken, tilknytning til rusmiljøer, og om det dreier seg om lovlige eller ulovlige rusmidler.

c. Annen form for utpreget normløs atferd: Dette vilkåret dekker en bredere spekter av atferdsmønstre, inkludert situasjoner der barnet har sammensatte livsutfordringer som involverer bruk av rusmidler, lovbrudd, unnvikelse av omsorg, ugyldig skolefravær, eller utagering i grensesettings-situasjoner.

  1. Plasseringstid og vurdering:

Barnet kan plasseres i inntil fire uker for observasjon, undersøkelse, og korttidsbehandling. Dette kan forlenges med inntil fire uker ved nytt vedtak. Hvis barnet trenger mer langvarig behandling, kan nemnda vedta en plassering i inntil tolv måneder. Barnevernstjenesten må revurdere vedtaket etter seks måneder, og i spesielle tilfeller kan plasseringen forlenges med ytterligere tolv måneder.

  1. Krav til institusjon:

Det er viktig at institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet forsvarlig hjelp. Institusjonen må være godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten for å kunne motta barn på grunnlag av vedtak etter denne bestemmelsen.

  1. Alternativer til plassering:

Før vedtak fattes, må det vurderes om barnets behov kan ivaretas gjennom hjelpetiltak etter kapittel 3. Barnevernstjenesten kan også velge å ikke sette vedtaket i verk dersom forholdene tilsier det. Vedtaket bortfaller dersom det ikke blir satt i verk innen seks uker.


Barnevernsloven § 6-2. Vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon uten samtykke

Barneverns- og helsenemnda kan vedta at et barn skal plasseres i institusjon uten samtykke fra barnet selv eller fra de som har foreldreansvar, dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker på en eller flere av følgende måter:

a.ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd
b.ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler
c.ved annen form for utpreget normløs atferd.

Barnet kan plasseres i inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling. Dersom det treffes nytt vedtak, kan plasseringstiden forlenges med inntil fire nye uker.

Dersom barnet har behov for mer langvarig behandling, kan nemnda vedta at barnet skal plasseres i institusjonen i inntil tolv måneder. Barnevernstjenesten skal vurdere vedtaket på nytt senest når barnet har oppholdt seg i institusjonen i seks måneder. Nemnda kan i særlige tilfeller vedta at oppholdet skal forlenges med inntil tolv måneder. Plasseringstiden etter akuttvedtak etter § 4-4 skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 6-2 første og annet ledd.

Nemnda kan treffe vedtak etter første og annet ledd bare dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet forsvarlig hjelp. Institusjonen skal være godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten til å ta imot barn på grunnlag av vedtak etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen i § 5-3 annet ledd gjelder tilsvarende.

Før det blir truffet vedtak etter denne bestemmelsen skal det ha vært vurdert om barnets behov kan ivaretas ved hjelpetiltak etter kapittel 3.

Barnevernstjenesten kan la være å sette vedtaket i verk dersom forholdene tilsier det. Barnevernstjenesten skal i så fall varsle nemnda. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker

Barnevernsloven § 6-1.Vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykkeBarnevernsloven

barnevernsloven, § 6-1, opphold i institusjon, samtykke, barnets rettigheter, juridisk analyse, foreldreansvar, alvorlige atferdsvansker, institusjonsledelse, behandling, opplæring, barne-, ungdoms- og familieetaten, trekke tilbake samtykke, barnets velferd, lovbestemmelser, barnevern, juridisk rådgivning, barnets beslutningsprosess, barnevernsinstitusjoner, godkjenningsprosess, rettigheter og plikter, norske lover, barnevernsinstitusjon, juridiske aspekter, samtykkeprosessen, barns rettigheter, lovfestede krav, barneomsorg, rettslige forhold, rettssystemet, barns samtykke

Når det gjelder barnevern, er det viktig å forstå lovens bestemmelser og hvordan de påvirker barnets rettigheter og beslutningsprosess. Barnevernsloven § 6-1 omhandler spesifikke forhold knyttet til opphold i barnevernsinstitusjoner med samtykke fra barnet og de som har foreldreansvar. Denne artikkelen vil gi en grundig juridisk analyse av denne bestemmelsen for å belyse dens betydning og implikasjoner.

I samsvar med § 6-1 kan et barn med alvorlige atferdsvansker bli gitt opphold i en institusjon, under visse betingelser. Det første elementet som må være til stede, er samtykke fra både barnet selv og de som har foreldreansvar. For barn over 15 år er kun barnets eget samtykke nødvendig. Dette samtykket skal være skriftlig og gitt til institusjonsledelsen før oppholdet begynner. Videre skal barnet være klar over at samtykket kan trekkes tilbake, selv om det er underlagt visse begrensninger.

Institusjonen har også muligheten til å sette betingelser for oppholdet, for eksempel at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at de har flyttet inn i institusjonen. Denne betingelsen er spesielt relevant hvis oppholdet har til hensikt å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder. I slike tilfeller kan institusjonen også fastsette at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket er trukket tilbake.

Det er også bestemmelser knyttet til tilfeller der barnet rømmer fra institusjonen, men blir brakt tilbake innen tre uker. I slike situasjoner kan barnet holdes tilbake i tre uker fra det tidspunktet da de ble brakt tilbake til institusjonen.

En viktig faktor å merke seg er at barnet bare kan tilbys opphold i en institusjon som er godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten for å ta imot barn på grunnlag av vedtak i henhold til denne bestemmelsen.

Denne loven gir betydelig vekt på barnets rett til samtykke og muligheten til å trekke tilbake samtykket, samtidig som den balanserer det med behovet for å opprettholde institusjonens integritet og formål. Forståelsen av disse bestemmelsene er avgjørende for å sikre at barnets rettigheter og velferd blir ivaretatt på en rettferdig og juridisk forsvarlig måte.


§ 6-1. Vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykke

Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker, kan på samme vilkår som etter § 6-2 gis opphold i institusjon dersom barnet selv og de som har foreldreansvar, samtykker til det. Dersom barnet har fylt 15 år, er samtykke fra barnet tilstrekkelig. Barnets samtykke skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før samtykke gis, skal barnet gjøres kjent med at samtykket kan trekkes tilbake med de begrensninger som følger av annet ledd.

Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i institusjonen i inntil tre uker fra barnet har flyttet inn. Dersom oppholdet i institusjonen er ment å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.

Dersom barnet rømmer, men blir brakt tilbake til institusjonen innen tre uker, kan barnet holdes tilbake i tre uker fra det tidspunktet da barnet ble brakt tilbake til institusjonen.

Barnet kan bare tilbys plass i institusjon som er godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten til å ta imot barn på grunnlag av vedtak etter denne bestemmelsen

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon