barnevernslov

Hvilke særregler er det for samtaleprosess i klagesaker?

av
Hvordan behandles klagesaker i barneverns- og helsenemnda? Hvilke særregler gjelder for klagesaker i samtaleprosessen? Hva er fristen for å treffe vedtak i klagesaker? Hvordan utvides fristen for oppfølging av akuttvedtak i klagesaker? Hva skjer hvis enighet ikke oppnås i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker dersom det ikke oppnås enighet? Hvilken nemnd kan behandle klagesaker? Hvordan sikrer særreglene rettferdig behandling av klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnevernets arbeid? Hva er formålet med å behandle klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen? Hvilken betydning har barnevernsloven for klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnets beste? Hvordan behandles akuttvedtak i klagesaker? Hvordan vurderes rettssikkerheten i klagesaker? Hvilken rolle har barneverntjenesten i klagesaker? Hvordan bidrar klagesaker til å sikre barnas rettigheter? Hvordan håndteres klagefrister i barnevernssaker? Hvordan sikres barns medvirkning i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker som gjelder plassering i institusjon? Hvordan påvirker klagesaker beslutningsprosessen i barnevernet? Hvilken informasjon er relevant i klagesaker? Hvordan kan foreldre delta i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker løses utenfor rettssalen? Hvordan behandles klagesaker som angår barnevernstiltak? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker? Hvilken betydning har klageadgangen for rettssikkerheten? Hvordan påvirker klageinstansen utfallet av saken? Hvordan behandles klager på akuttplasseringer? Hvordan kan klagesaker påvirke familiedynamikken? Hvordan håndteres klager på barnevernsvedtak? Hvordan påvirker klagesakene samarbeidet mellom foreldre og barnevernet? Hvordan sikrer nemndvedtak rettssikkerheten? Hvordan behandles klager på barnevernssaker? Hvordan påvirker klagesaker tilliten til barnevernet? Hvordan kan foreldre bistå i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker om institusjonsplassering? Hvordan kan klagesakene påvirke familieforholdene? Hvordan behandles klager på barnevernsinstitusjoner? Hvordan sikres barns rettigheter i klagesaker? Hvordan kan klagesaker påvirke barns tillit til barnevernet? Hvordan håndteres klager på klagebehandlingsfrister?

I henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 12, fastsettes særregler for behandling av klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen. Disse reglene utgjør en avgjørende del av den juridiske prosessen og legger til rette for en effektiv og rettferdig behandling av slike saker.

Når en klagesak etter barnevernsloven § 14-23 skal behandles i samtaleprosess, må nemnda treffe vedtak senest tre uker etter at klagen er mottatt. Dette sikrer en rask og effektiv håndtering av saker som angår barnets velferd og rettigheter. Samtidig utvides fristen for barneverntjenestens oppfølging av akuttvedtak med begjæring til nemnda om plassering i institusjon, jf. barnevernsloven § 4-4 annet ledd annet punktum og § 4-5 annet ledd annet punktum, til også å være tre uker. Dette gir nødvendig rom for en grundig og forsvarlig behandling av saken.

I tilfeller der det ikke oppnås enighet om alternative løsninger, vil saken behandles som en ordinær klagesak. Nemnda kan i slike tilfeller settes med samme nemnd, og dette bidrar til kontinuitet og en helhetlig behandling av saken gjennom hele prosessen.

Særreglene for samtaleprosess i klagesaker understreker viktigheten av en effektiv og rettferdig behandling av saker som angår barns velferd og rettigheter. Ved å fastsette klare frister og prosedyrer, sikres det at alle involverte parter får en rettferdig behandling og at barnets beste alltid står i fokus.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner: Hvordan ivaretas det enkelte barn?

av
Barnevernsinstitusjoner, Barns rettigheter, Forskrift om barns rettigheter, Barnevernsplasser, Ivaretakelse av barn, Barns velferd, Barns omsorg, Barnevernstjenester, Samvær med barn, Rettigheter i barnevernet, Beskyttelse av barn, Barns beste interesse, Kulturell bakgrunn, Religiøs frihet, Barnevernslov, Opplæring i barnevernet, Fritidsaktiviteter for barn, Helse- og omsorgstjenester for barn, Barns utvikling, Trygg barndom, Samiske barns rettigheter, Barn i institusjoner, Barn i barnevernsomsorg, Rett til informasjon for barn, Barnevernspolitikk, Barns medvirkning, Livssynsfrihet for barn, Politikk i barnevernet, Barns sosiale rettigheter, Barnevernets ansvar.

Barn som befinner seg i barnevernsinstitusjoner, har krav på å få ivaretatt sine personlige interesser og behov på en forsvarlig måte. Dette er en av de viktigste aspektene ved Forskrift om Barns Rettigheter i Barnevernsinstitusjoner, og det er essensielt å forstå hvordan institusjonen skal legge til rette for barnets velferd.

Å delta i ønskede fritidsaktiviteter

Institusjonen skal, i den grad det er mulig, legge til rette for at barnet kan delta i de fritidsaktivitetene det ønsker. Dette er en måte å fremme barnets trivsel og utvikling på. Aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter gir barnet muligheten til å utforske sine interesser og lidenskaper, samtidig som det bygger selvtillit og selvbilde.

Opplæring etter opplæringsloven

Barn i barnevernsinstitusjoner har rett til opplæring etter opplæringsloven. Dette er en viktig komponent for deres utvikling og fremtidige muligheter. Institusjonen må sørge for at barnet får tilgang til nødvendig undervisning og støtte for å oppfylle deres opplæringsbehov.

Helse- og omsorgstjenester samt andre velferdstilbud

Institusjonen har også et ansvar for å følge opp barnets behov for helse- og omsorgstjenester, i tillegg til andre velferdstilbud. Dette sikrer at barnet får den nødvendige pleien og oppfølgingen det trenger for å opprettholde god helse og velvære.

Gode samvær og besøk

Det er avgjørende for barnets trivsel at det kan opprettholde gode samvær og besøk med familie, venner og andre kjente. Institusjonen må legge forholdene til rette for at barnet kan opprettholde disse viktige forbindelsene, da de spiller en sentral rolle i barnets liv.

Kulturell og religiøs bakgrunn

Institusjonen skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Dette bidrar til å sikre at barnet kan opprettholde sin kulturelle identitet og religiøse tro, og det er spesielt viktig for samiske barn, da deres særskilte rettigheter må ivaretas.

Beskyttelse mot påvirkning

Til slutt skal barnet ikke utsettes for utilbørlig påvirkning eller påtrykk av livssynsmessig, politisk eller ideologisk art. Dette prinsippet er viktig for å sikre barnets rett til å danne sine egne meninger og holdninger uten uønsket påvirkning.

Sammenfattende har Forskrift om Barns Rettigheter i Barnevernsinstitusjoner som mål å sørge for at hvert barn i institusjonen blir behandlet med verdighet og respekt. Dette inkluderer å oppfylle barnets individuelle behov, beskytte deres kulturelle rettigheter og sikre at de får tilstrekkelig støtte for sin utvikling og trivsel.

Hva betyr barnets stemme i samværssaker?

av
barnets mening i samvær, barnevernstjenesten, medvirkning i samværssaker, barns rettigheter, samværsordning, barns ønsker om samvær, barns stemme i barnevern, samvær med foreldre, barns rett til å bli hørt, barnevernloven, barnets beste, rettssikkerhet for barn, barnevernstiltak, dokumentasjon av barns mening, samværssaker, barns rettigheter i barnevernet, barn og foreldresamvær, barnets medvirkning i avgjørelser, barnevernslov, barnets rett til samvær, barnets rett til å uttrykke sin mening, beslutningsgrunnlag i barnevernet, barn og samvær, barnets stemme i rettsaker, barns rett til kontakt med foreldre, barnets deltakelse i avgjørelser, barnevernstjenestens ansvar, barnets rettigheter i loven, barnevern og barns stemme, barnets beste i samværssaker, barnevernstjenestens vurdering, barns rett til informasjon, barns deltakelse i barnevernet

Det er et uomtvistelig faktum at barn har sine egne tanker, følelser og meninger, selv når det kommer til spørsmål om samvær. Men hvordan skal barnevernstjenesten håndtere barnets mening når det gjelder samværsordningen? Dette er et spørsmål som krever grundig overveielse og en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Barnets stemme er en viktig faktor som må tas hensyn til når samværsordninger skal fastsettes eller endres. Dette prinsippet er nedfelt i barnevernsloven og er i tråd med internasjonale konvensjoner som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Men hvordan går man egentlig frem for å sikre at barnets mening blir hørt og respektert?

Først og fremst må barnevernstjenesten være aktiv i å kartlegge og dokumentere barnets ønsker og meninger om samvær. Dette krever en grundig og sensitiv tilnærming, da barn kan ha ulike måter å uttrykke seg på, avhengig av alder og modenhet. Jo eldre barnet er, desto større vekt bør legges på deres egen mening.

Når barnevernstjenesten skal innhente barnets mening, er det flere momenter som må tas i betraktning. Barnets ønske om å delta i samvær, omfanget av samværet, tilretteleggingen av samværet, hensyn til kulturell og religiøs bakgrunn, spørsmål om tilsyn, og til og med hvem barnet ønsker å ha samvær med, er alle viktige aspekter som må vurderes nøye.

Samværssaker er imidlertid sjelden enkle, og det kan oppstå situasjoner der barnevernstjenesten ikke tar barnets mening om samvær til følge. Dette kan for eksempel skje når barnet sterkt motsetter seg samvær med foreldrene, men barnevernstjenesten mener at samvær likevel er i barnets beste interesse. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det kan iverksettes tiltak for å hjelpe barnet med å takle samværet på en trygg måte.

På den annen side kan det også være situasjoner der barnet ønsker samvær, men barnevernstjenesten mener at det ikke er til barnets beste å ha samvær. Dette kan skyldes bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Uansett hva utfallet er, er det viktig at barnevernstjenesten begrunner og dokumenterer sine beslutninger nøye. Dette sikrer både barnets rett til medvirkning og barnets beste. Samværssaker er komplekse, og det er avgjørende å finne en balanse som ivaretar både barnets behov og deres rettigheter.

Omsorgsovertakelse: Hva du trenger å vite

av
omsorgsovertakelse, barnevernsloven, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnets rettigheter, barnevernstjeneste, omsorgssvikt, samvær med foreldre, omsorgsovertakelse prosess, akuttvedtak, barnevernssaker, barnevernssystemet, rettigheter i barnevernet, foreldreansvar, barnevernssituasjon, midlertidig fosterhjem, omsorgsovertakelse vilkår, barneverns- og helsenemnda, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse rettssystem, omsorgsovertakelse statistikk, rett til samvær, oppfølging etter omsorgsovertakelse, barnets beste, omsorgsovertakelse domstol, rett til familiegjenforening, barnevernstiltak, barnevernslov, omsorgsovertakelse begrunnelse, barnevernshjelp, barnevernssystemet i Norge

Midlertidig flytting til fosterhjem eller institusjon

Barnevernsloven legger til grunn at barn bør vokse opp hos sine foreldre. Likevel kan det oppstå situasjoner der barnets beste tilsier midlertidig flytting til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Dette skjer som regel med foreldrenes samtykke og som et hjelpetiltak fra barnevernstjenesten.

Når alvorlig omsorgssvikt krever handling

I tilfeller der barnevernstjenesten mener at barnet lider av alvorlig omsorgssvikt, og frivillige tiltak ikke er tilstrekkelige, kan de legge frem forslag om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. Dette er en omfattende vurdering som skal sikre barnets ve og vel.

Strenge vilkår for omsorgsovertakelse

Det er viktig å forstå at omsorgsovertakelse er et inngripende tiltak som kun gjennomføres i de mest alvorlige tilfellene. Kun en liten prosentandel av barnevernssaker ender med omsorgsovertakelse. Dette sikrer at slike tiltak kun tas i bruk når det er absolutt nødvendig for barnets beste.

Beslutningstaking i barnevernssaker

Det er barneverns- og helsenemnda, en domstollignende forvaltningsorganisasjon, som tar stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Her har både foreldre og barn over 15 år rettigheter, inkludert rett til fri advokathjelp og rett til å bli hørt.

Akuttvedtak i kritiske situasjoner

I noen situasjoner haster det å flytte barnet ut av hjemmet, og barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak. Dette er en siste utvei og forutsetter at barnet vil lide vesentlig skade om ikke vedtaket gjennomføres umiddelbart. Akuttvedtak er knyttet til alvorlige forhold, som rusmisbruk eller vold mot barn.

Barnets bosted etter omsorgsovertakelse

Etter omsorgsovertakelse kan barnet flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Fosterhjem gir barnet muligheten til å vokse opp i et privat hjem med omsorgspersoner som ivaretar deres behov. Barnevernsinstitusjoner, derimot, er vanligvis for ungdom.

Samvær med foreldre og oppfølging

Barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse, selv om det er barneverns- og helsenemnda eller domstolen som bestemmer omfanget av samværet. Barnevernstjenesten kan imidlertid øke samværet hvis de mener det er i barnets beste interesse. Etter omsorgsovertakelse følger også oppfølging fra barnevernstjenesten, som gir veiledning og støtte til både barnet og foreldrene.

Retten til tilbakeføring til foreldre

Viktigst av alt er at omsorgsovertakelse alltid anses som midlertidig, og barnevernstjenesten jobber kontinuerlig for å gjenforene familier når det er forsvarlig. Et vedtak om omsorgsovertakelse kan kun oppheves av barneverns- og helsenemnda eller domstolen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er en kritisk beslutning som kun kan tas av myndighetene.

Barnevernsloven § 7-5: Betydningen av samvær og kontakt med søsken og andre nærstående i barnevernsloven

av
Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med søsken, Hvilke rettigheter har barnet i samværssaker med nærstående, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær og kontakt med familie, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker, Hvordan påvirker familieforbindelser samværssaker, Hvordan håndterer barnevernet samværssaker, Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk for samvær, Hvordan vurderes barnets trivsel i samværssaker, Hva er betydningen av samvær og kontakt med nær familie, Hvordan fastsettes samværsordninger i barnevernssaker, Hvordan påvirker søskenkontakt barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet ved samvær med søsken, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse samvær med nærstående, Hvordan kan barnevernstiltak påvirke samværssaker, Hvordan ivaretas barnets velvære i samværssaker, Hvilke juridiske rammer gjelder for samvær og kontakt i barnevern, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker, Hvordan håndteres samværssaker etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan vurderes barnets beste i barnevernssaker, Hva er barnevernshensyn ved samvær, Hvordan kan samvær og kontakt bidra til barnets utvikling, Hvilke rettigheter har barnet ved kontakt med familie, Hvordan påvirker barnevernsloven familielivet i samværssaker, Hvordan ivaretas barn og søskens samvær, Hvordan påvirker samvær og tilknytning barnets trivsel og utvikling, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværssaker, Hvordan fastsettes samvær og kontakt med søsken, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær med familie, Hva sier loven om samvær etter omsorgsovertakelse, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker med nær familie, Hvordan håndteres samværssaker med familiemedlemmer etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan samvær og kontakt styrke barnets tilknytning til familien.

Barnevernsloven § 7-5 tar for seg en essensiell aspekt av barnevernet, nemlig hvordan samvær og kontakt med søsken og andre nære familiemedlemmer skal håndteres. Denne bestemmelsen har som formål å sikre at barnet opprettholder og styrker sine bånd til disse viktige relasjonene, samtidig som hensynet til barnets beste ivaretas. Vi skal dykke nærmere inn i denne lovgivningen og dens betydning.

Barnevernstjenestens ansvar: I henhold til § 7-5 er det barnevernstjenestens plikt å sikre at barnet har mulighet til å opprettholde og styrke forbindelsene til både søsken og andre nære familiemedlemmer gjennom samvær og kontakt. Dette understreker viktigheten av at barnet har muligheten til å opprettholde disse nære relasjonene, som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Kriterier for samvær: For at søsken eller andre nærstående skal ha rett til samvær og kontakt med barnet, må to kriterier være oppfylt. Først og fremst må de ha hatt et etablert familieliv med barnet. Dette innebærer blant annet å ha bodd sammen med barnet og å ha en betydelig tilknytning til det over tid. Videre må det også eksistere nære personlige bånd mellom barnet og den aktuelle personen.

Samvær til barnets beste: Det er et gjennomgående prinsipp i barnevernsloven at samvær skal være til barnets beste. Dette betyr at all praksis og beslutninger rundt samvær skal ta hensyn til barnets behov, trivsel og utvikling. Samvær som fastsettes i henhold til § 7-5 skal derfor integreres i barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt, som ytterligere sikrer at barnets interesser blir ivaretatt.

Barnevernsloven § 7-5. Samvær og kontakt med søsken og andre nærstående

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

av
Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon