barnevernsloven – Side 2 – Ny Barnevernslov

Hjelpetiltak for Barnets Beste

7. september 2023 av advokatwulff

I Barnevernslovens Kapittel 3 finner vi en samling av reglene som omhandler både frivillige og pålagte hjelpetiltak. Dette kapitlet tar sikte på å sikre barnets trivsel og utvikling gjennom nøye utformede tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov.

Tilpassede hjelpetiltak

Med tanke på en pedagogisk tilnærming er det viktig å understreke at barnevernstjenesten har en klar forpliktelse til å tilby hjelpetiltak som er skreddersydd for å imøtekomme både barnets og foreldrenes behov. Dette prinsippet, forankret i § 3-1 i Barnevernsloven, sikrer at de iverksatte tiltakene tar hensyn til den enkelte families situasjon og utfordringer.

Kvalitetsforskrifter for hjelpetiltak

En ny og velkommen tilføyelse i loven er muligheten for å innføre forskrifter som regulerer kvaliteten på hjelpetiltakene. Denne hjemmelen går også så langt som å inkludere botiltak som en del av hjelpetiltakene. Dermed kan det gis retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal følge opp barn i botiltak, med sikte på å sikre deres trivsel og utvikling.

Utvidet anvendelse av hjelpetiltak

En vesentlig utvidelse er innføringen av hjelpetiltak også i samværshjemmet, som nå er en del av Barnevernsloven i § 3-4. Dette er et viktig skritt for å sikre at barnets beste opprettholdes selv i situasjoner hvor de er involvert i samvær med en eller begge foreldrene.

Skjerpete vilkår for senter for foreldre og barn

En tydelig prioritering av barnets trivsel kan ses gjennom strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Dette understreker viktigheten av å sikre et optimalt miljø for barn som trenger ekstra omsorg og støtte.

Styrket rett til ettervern

Rett til ettervern er blitt styrket i den nye barnevernsloven. Med økningen i aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år, fra 1. januar 2021, er det også introdusert klare vilkår for å sikre denne rettigheten. Ungdommer har nå en rett til ettervern som ikke bortfaller selv om de midlertidig ikke er under noen tiltak.

Hjelpetiltak i hjemmet: en guide til barnevernets støtteordninger

6. september 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, hjemmestøtte, familiehjelp, råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, tilsyn i hjemmet, ICDP, foreldreveiledning, barnehage, SFO, AKS, atferdsvansker, psykososiale problemer, kommunal barnevernstjeneste, omsorgsrolle, samspill, struktur i hverdagen, oppfølging, foreldre og barn senter, jevnaldrende, rollemodeller, nettverk, anmeldte besøk, uanmeldte besøk, omsorgsgivere, utfordringer, aktivitetsskolen, individuell støtte

I en verden der familiens velferd og barnets beste står i fokus, er det viktig å forstå at hjelp ikke alltid betyr inngripen. Tvert imot, i mange tilfeller er det mest hensiktsmessige å tilby støtte der familien allerede er: i hjemmet. Dette er en prinsipiell tilnærming som tar hensyn til individuelle behov og forhold, og som kan tilpasses over tid.

La oss begynne med å utforske den dynamiske naturen av hjelpetiltak i hjemmet. Disse tiltakene er ikke statiske; de kan variere i varighet og intensitet, avhengig av hva som tjener familien best. Noen ganger kan en kort intervensjon være tilstrekkelig, mens andre situasjoner kan kreve en mer langvarig tilnærming.

Når det gjelder selve tiltakene, er det viktig å forstå at de kan være målrettet enten mot barnet, foreldrene eller begge deler. Dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å adressere en rekke utfordringer på en integrert måte. For eksempel kan råd og veiledning tilbys både til barn og foreldre, enten som et selvstendig tiltak eller i kombinasjon med andre metoder. Det er også verdt å merke seg at denne veiledningen ikke nødvendigvis må komme fra barnevernet; andre faginstanser kan også bidra.

I familier med begrenset sosialt nettverk kan besøkshjem og støttekontakter være særlig nyttige. Disse tiltakene gir barna mulighet til å oppleve nye miljøer og knytte bånd med andre rollemodeller, noe som kan være berikende på flere måter.

Tilsyn i hjemmet er et annet tiltak som kan være aktuelt. Her vil en fagperson komme på både anmeldte og uanmeldte besøk, noe som kan gi en mer nyansert forståelse av familiens situasjon og behov.

For foreldre kan det også være aktuelt med gruppebasert veiledning, som for eksempel gjennom ICDP-programmet. Dette programmet har som mål å styrke foreldrenes omsorgsrolle og fange opp de som møter spesielle utfordringer.

Institusjonelle tiltak som barnehage og skolefritidsordning kan også spille en rolle. Disse tiltakene kan bidra til å forbedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende, samt til å etablere en struktur i barnets hverdag.

Det finnes også spesifikke tiltak for barn og unge med atferdsvansker. Disse kan være av ulik art og intensitet, men felles for dem er målet om å forhindre eller begrense negativ atferdsutvikling.

Til slutt er det viktig å påpeke at det i noen tilfeller vil være et senter for foreldre og barn som står for koordineringen av disse tiltakene. Dette gir en mulighet for tett oppfølging og tilpasning av tiltakene etter hvert som behovene endrer seg.

For mer informasjon om hvilke hjelpetiltak som kan være aktuelle for din familie, er det beste rådet å ta kontakt med den kommunale barnevernstjenesten. De vil kunne gi en grundig vurdering og veiledning basert på deres spesifikke situasjon.

Hvordan institusjonens leder håndterer anmeldelser i barnevernet?

5. september 2023 av advokatwulff

anmeldelse, barnevern, institusjonens leder, regionsdirektør, straffbare forhold, påtalebegjæring, beslutningsgrunnlag, formuesgoder, straffeloven, offentlig påtale, leders ansvar, leders stedfortreder, Bufetat, Barne- og likestillingsdepartementet, tilsyn, kompetanse, effektiv håndtering, etaten, allmenne hensyn, fornærmet, verdier, interesser, forvaltning, brev, delegert myndighet, orientering, kopi, behandling, saken, utkast til anmeldelse

Institusjonens leder har en sentral rolle i å håndtere spørsmål om anmeldelser av straffbare forhold. Dette er en oppgave som krever både juridisk innsikt og etisk overveielse. Det er institusjonens leder, eller vedkommendes stedfortreder, som har ansvaret for å inngi opplysninger om straffbare forhold eller anmeldelser. Dette er en del av en overordnet strategi for å sikre en enhetlig og effektiv prosess i hele etaten.

Når det gjelder saker som involverer formuesgoder, som for eksempel tyveri eller skadeverk, er det regionsdirektøren som har kompetanse til å begjære påtale. Dette er i tråd med delegert myndighet fra Barne- og likestillingsdepartementet. Regionsdirektøren har dermed en spesiell rolle i å vurdere saker som berører etatens verdier eller interesser.

Men før en slik vurdering kan finne sted, må institusjonens leder forberede saken. Dette innebærer å utarbeide et beslutningsgrunnlag og et utkast til anmeldelse. Dette materialet sendes deretter til regionsdirektøren for vurdering. Regionsdirektøren tar stilling til om det skal begjæres påtale, og returnerer deretter anmeldelsen, eventuelt med påtegning om påtalebegjæring, til institusjonens leder for videre oppfølging.

Det er også viktig å merke seg at regionsdirektøren skal holdes informert om institusjonens behandling av saken. Dette skjer ved at institusjonens leder sender en kopi av beslutningsgrunnlaget og anmeldelsen til regionsdirektøren. Dette er en del av en transparent og ansvarlig prosess, som sikrer at alle nivåer i organisasjonen er informert og involvert i viktige beslutninger.

I denne konteksten er det avgjørende at institusjonens leder har en klar forståelse av både juridiske og etiske aspekter ved anmeldelse av straffbare forhold. Det er en balansegang mellom å beskytte institusjonens og etatens interesser, og samtidig ivareta individets rettigheter og velferd. Det er derfor institusjonens leder, i samarbeid med regionsdirektøren, som må foreta denne delikate vurderingen.

Koordinator – En verdifull hjelper i Familierådet

4. september 2023 av advokatwulff

familieråd koordinator, familiens hjelper, uavhengig rolle, effektiv gjennomføring, barnets deltakelse, nøytral posisjon, barnevern, støtteperson, møteorganisering, familiens perspektiv, familiestøtte, koordinatoroppgaver, barnets velvære, støtte i familieråd, deltakerinvitasjoner, ordstyrer rolle, sekretær rolle, møteledelse, barnets representasjon, familiens beslutninger, støtte etter møtet, koordinatoransvar, barnets beste, familiens samarbeid, koordineringseffektivitet, familieengasjement, koordinator betydning, møtestruktur, offentlige hjelpere, barnets deltakelse

I prosessen med å organisere og lede et familieråd, spiller koordinatoren en sentral rolle som familiens hjelper. Det er koordinatorens oppgave å sikre en jevn og produktiv gjennomføring av familierådet, samtidig som de opererer uavhengig av barnevernet og opprettholder en nøytral posisjon.

En av hovedoppgavene til koordinatoren er å samarbeide med barnet og foresatte for å bestemme hvem som bør delta i familierådet. Dette inkluderer å sende ut invitasjoner, samtale med deltakerne og sørge for at alle er grundig forberedt på møtet. Koordinatoren har også ansvar for å identifisere personer til rollene som ordstyrer, sekretær og barnets støtteperson under selve familierådsmøtet.

Barnets støtteperson er en essensiell del av familierådsprosessen. Avhengig av barnets alder, har barnet muligheten til å nominere en person fra sin familie eller nære nettverk som støtteperson. Støttepersonens rolle er å veilede og hjelpe barnet med å uttrykke sine meninger, sørge for at barnet får en stemme under møtet, og sikre at barnets komfort og velvære ivaretas gjennom hele prosessen. Støttepersonen spiller også en viktig rolle i oppfølgingen etter møtet, om nødvendig.

Gjennom en dedikert koordinator og den betrodde støttepersonen, får familierådet en stabil struktur som fremmer barnets deltakelse og sikrer en balansert dynamikk. Dette legger til rette for et effektivt og givende familieråd, der barnets perspektiv og velvære står i sentrum.

Familieråd: løsninger og samhold

1. september 2023 av advokatwulff

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Bekymringsmelding og undersøkelse i den nye barnevernsloven

31. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, kapittel 2, bekymringsmelding, undersøkelse, barnets beste, omsorgssituasjon, barnevernstjenesten, grundig undersøkelse, barneverns- og helsenemnda, utredning, partenes samtykke, omsorgsovertakelse, vurdering, dynamisk tilnærming, barnevernets rammer, barnets behov, helhetlig vurdering, barnevernslovens krav, barnets trygghet, foreldre og barn, beskyttelse, lovfestet plikt, bekymringer, barnets velferd, barnevernssaker, nødvendige tiltak, omsorgssituasjonen, familiedynamikk, rettigheter og plikter, barnevernsregulering.

I Barnevernslovens Kapittel 2 finner vi en samling av regler som omhandler bekymringsmelding og undersøkelse i barnevernet. Disse bestemmelsene er av essensiell betydning for å sikre barns trygghet og omsorg. Kapittel 2 setter rammen for hvordan barnevernstjenesten skal håndtere bekymringer om barns velferd og gjennomføre nødvendige undersøkelser.

En av de viktige aspektene som loven fremhever, er kravet om at undersøkelsene skal være grundige og omfattende. Barnevernstjenesten har en plikt til å analysere barnets omsorgssituasjon i sin helhet, samt identifisere barnets behov. Dette innebærer at hvis barnet har foreldre som ikke bor sammen, skal begge foreldres omsorgssituasjon tas i betraktning. Undersøkelsene må gjennomføres metodisk og omhyggelig for å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak i samsvar med loven. For å sikre en strukturert tilnærming, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for gjennomføringen av undersøkelsen (§ 2-2).

En viktig endring som ble innført i 2021, er muligheten for barnevernstjenesten til å bestille en utredning av barnets omsorgssituasjon ved et senter for foreldre og barn. Dette kan gjøres med partenes samtykke, spesielt når det er behov for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Denne utredningen kan også pålegges av barneverns- og helsenemnda uten partenes samtykke, noe som gir et ekstra lag av vurdering og beslutning (§ 2-3).

Ved slutten av en undersøkelse skal barnevernstjenesten gjennomføre en grundig vurdering av all informasjonen som er samlet inn. Dette innebærer å trekke sammen alle relevante fakta og vurdere situasjonen i sin helhet (§ 2-5).

Den nye loven har også tatt hensyn til situasjoner der en undersøkelse blir avsluttet uten tiltak. Den gir barnevernstjenesten rett til å åpne en ny undersøkelse innen seks måneder etter avslutningen av den første undersøkelsen. Dette gir rom for en mer dynamisk tilnærming til saker der bekymringene ikke nødvendigvis er fullstendig avklart ved første runde av undersøkelsen (§ 2-5).

Hvordan gjennomføres familieråd i regi av kommunal barnevernstjeneste?

28. august 2023 av advokatwulff

familieråd, gjennomføring av familieråd, kommunal barnevernstjeneste, planleggingsfasen familieråd, barn i familieråd, deltakende roller i familieråd, familieråd prosess, motivasjon for familieråd, informasjon om familieråd, samtykke for familieråd, barns deltakelse i familieråd, forberedelser til familieråd, familieråd og støttenettverk, barnets beste i familieråd, effektivt familieråd, familieråd og beslutningsprosesser, samarbeidsavtale familieråd, organisering av familieråd, viktige steg i familieråd, involvering i familieråd, barnevernstjenestens rolle, barnevernsadvokat, advokat og familieråd, rettigheter i familieråd, juridisk støtte i familieråd, samtykkeprosess familieråd, informasjon til familiemedlemmer, barnets deltakelse i beslutninger, støttenettverkets betydning, familieråd og juridisk veiledningAdvokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Gjennomføringen av familieråd i kommunal barnevernstjeneste er en grundig planlagt prosess som involverer flere viktige steg. For å sikre at familierådets mål oppnås på en best mulig måte, er det avgjørende å forstå hvert trinn i gjennomføringen.

Planleggingsfasen:
Før selve familierådet holdes, er det en omfattende planleggingsfase som må gjennomføres. Dette innebærer å organisere ulike elementer som aktiviteter, deltakende roller og ansvarsfordeling. Det er også nødvendig å forberede barnet på møtet da de ofte gruer seg mer enn voksne er klar over. En god forberedelse fra de voksne kan skape en trygg atmosfære for barnet. Planleggingsfasen har også en tidsdimensjon, hvor det normalt tar mellom fire til åtte uker fra det første vedtaket om familieråd tas til selve møtet finner sted. I akutte situasjoner kan prosessen gå raskere.

Forberedelser og Samtaler:
Familieråd innebærer å samle familien og deres støttenettverk for å diskutere utfordringer og finne løsninger. Før møtet er det viktig å motivere og informere familien om prosessen. Noen familier kan være motvillige til å åpne opp om problemene sine, derfor kan det være behov for tid og informasjon før de forplikter seg. Materiell og filmer kan være nyttige verktøy for å informere familien. Forskning viser at de aller fleste som har deltatt i familieråd anbefaler det til andre, selv de som var skeptiske i starten.

Innhente Samtykke:
Før familierådet kan gjennomføres, er det nødvendig å innhente samtykke fra både foreldre og barn som er 15 år eller eldre. Dette innebærer samtaler med alle parter, der saksansvarlig gir grundig informasjon om prosessen og hva den innebærer. Samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og det er viktig at samtykket er basert på tilstrekkelig informasjon. Samtykket er en forutsetning for å kunne gå videre med familierådet.

Å gjennomføre et familieråd krever en strukturert tilnærming og involvering av ulike parter. Ved å følge en grundig planleggingsprosess, sørge for forberedelser og riktig informasjon, samt innhente nødvendig samtykke, kan man legge til rette for en vellykket familierådsprosess som bidrar til konstruktive løsninger for familier i behov.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Grunnlovsfestede rettigheter og fylkesnemndenes avgjørelser – en refleksjon

3. august 2023 av advokatwulff

Advokater i Mosjøen erfaring, Advokathuset Wulff omtaler, Advokatfirmaet Helgeland spesialiseringer, beste advokater i Vefsn, juridisk bistand i Mosjøen sentrum, ledende advokater i Mosjøen, oversikt over advokater i Mosjøen vurderinger, forstå barnevernsloven, barnevernsadvokater i Mosjøen, advokatstøtte for foreldre mot barnevernet, advokathjelp i komplekse barnevernsaker, saker om barnevernsloven eksempler, Advokater i Mosjøen priser, Advokathuset Wulff kompetanse, Advokatfirmaet Helgeland jurister, barnevern advokat i Vefsn, advokatkontor i Mosjøen sentrum, anbefalte advokater i Mosjøen, nøkkelinformasjon om advokater i Mosjøen, tolkning av barnevernsloven, pålitelige barnevernsadvokater, rettshjelp for foreldre mot barnevern, advokathjelp i sensitive barnevernsaker, saker om barnevernsloven forklaringer, Mosjøen advokattjenester, Advokathuset Wulff tillit, Advokatfirmaet Helgeland tjenester, barnevernsadvokater i Vefsn, foreldre rettshjelp mot barnevernet, dyktige advokater i barnevernsaker.

Menneskerettigheter er universelle, udelelige og ufravikelige. De fungerer som en ledestjerne for alle juridiske og administrative prosedyrer som berører individets integritet og velferd. I Norge er disse rettighetene innbakt i vår lovgivning på ulike nivåer, og de er styrende for avgjørelser truffet av enheter som Barneverns- og helsenemnda.

Rettighetsdokumenter og lovgivning:
Blant de mest sentrale dokumentene for nemndas arbeid finner vi Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Disse er begge en del av Menneskerettsloven av 1999. Deres innflytelse er så sterk at de kan overstyre andre norske lover, med unntak av vår helligste lovtekst – Grunnloven.

Barnekonvensjonen i praksis:
Barnekonvensjonen vektlegger barnets interesser på en kompromissløs måte. Den understreker at barnets beste skal være en bærebjelke i alle beslutninger som direkte berører dem. Det betyr at barn som er skilt fra foreldrene sine, har rett til å bevare personlig kontakt og bånd med begge, såfremt det ikke strider med barnets beste. Den gir også barnet rett til å bli hørt, enten direkte eller indirekte, i alle rettslige og administrative prosesser som involverer dem.

Rollen til Grunnloven:
Interessant nok ble Grunnloven modifisert i mai 2014, og med denne endringen ble kjernebestemmelsene i barnekonvensjonen innlemmet i Grunnlovens § 104.

EMK og fylkesnemndenes beslutninger:
EMK fokuserer også sterkt på individets rettigheter, og artikkel 8 er spesielt relevant for fylkesnemndenes avgjørelser. Denne artikkelen understreker retten til familieliv, en rett som ofte må veies opp mot forslag om å plassere barn utenfor sin biologiske familie ved tvang. Artikkelen gir også myndighetene adgang til å sette til side retten til familieliv dersom det anses nødvendig for å beskytte helse, moral eller andres rettigheter og plikter.

Ved å vurdere disse dokumentene sammen, kan vi se at de skaper et sterkt rammeverk for beslutningstaking i Barneverns- og helsenemnda. De sikrer barnets beste og understreker viktigheten av å ivareta barnets rettigheter i enhver situasjon. Videre gir de et tydelig signal om at det i et demokratisk samfunn som vårt, er en grunnleggende forventning at alle aktører – inkludert Barneverns- og helsenemnda – handler i samsvar med disse rettighetene.

Begrensninger i å ta barnet ut av Norge i henhold til Barnevernsloven §5-6

6. september 202311. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 5-6, omsorgsovertakelse, samtykke, barnevernstjenesten, Norge, barnets beste, juridiske konsekvenser, begrensninger, barnevern, vedtak, §§ 4-2, 4-3, 4-4, 4-5, 5-1, 6-2, 6-3, begjæring, samtykkeprosedyrer, beskyttelse av barn, lovgivning, omsorgssituasjon, trivsel, barnets interesser, barnevernstiltak, juridiske bestemmelser, barnets rettigheter, norske lover, barneverns- og helsenemnda, omsorgsansvar, lovhjemmel, barnelov, omsorgsretten

1. Vedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5

Dersom det foreligger vedtak etter noen av disse paragrafene og det er iverksatt, er det ulovlig å ta med barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten. Dette sikrer at beslutninger som påvirker barnets omsorgssituasjon og plassering blir respektert og opprettholdt.

2. Vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3, eller begjæring om slike tiltak

Barnevernsloven gir også tydelige retningslinjer for situasjoner der vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3 er truffet, eller der det er sendt inn en begjæring om slike tiltak til barneverns- og helsenemnda. I slike tilfeller er det også nødvendig med samtykke fra barnevernstjenesten før barnet kan tas med ut av Norge.

Disse begrensningene er på plass for å beskytte barnets interesser og sørge for at beslutninger som er truffet i henhold til barnevernsloven, blir implementert på en måte som tjener barnets beste. Å ta med et barn ut av Norge i strid med disse bestemmelsene kan få alvorlige juridiske konsekvenser.

Det er viktig å merke seg at disse restriksjonene er utformet med tanke på å ivareta barnets ve og vel. De er en integrert del av barnevernslovens struktur, og de er der for å sikre barnets trygghet og omsorgssituasjon. Derfor er det viktig å være klar over disse bestemmelsene og søke nødvendig samtykke fra barnevernstjenesten i samsvar med loven når det er aktuelt å ta med et barn ut av Norge i slike situasjoner.

Barnevernsloven § 5-6. Forbud mot å ta med barnet ut av Norge

Det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5 er iverksatt. Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3 er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda

Barnevernstjenestens beføyelser angående barnets flytting etter omsorgsovertakelse

6. september 202310. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, barnevernstjenesten, flytting av barn, nødvendig flytting, barnets beste, barnevernsvedtak, kontinuitet for barn, stabilitet etter omsorgsovertakelse, beslutning om flytting, nødvendighet og endrede forhold, barnevernets ansvar, barnets velvære, forebygging av flytting, vurdering av barns behov, oppfølging av fosterfamilier, medbestemmelse for fosterforeldre, klageadgang i barnevernssaker, beslutningsprosesser i barnevernet, omsorgsansvar, beskyttelse av barn, barnevernstiltak, lovgivning om barnevern, barnevernssystemet, barnets rettigheter, juridiske aspekter ved omsorgsovertakelse, barnets trygghet, barn i fosterhjem, barnevern og klagesaker, adgang til å flytte barn, barns deltakelse i barnevernsprosessen. Advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med barnevernssaker i nordland

I sentrum av barnevernsloven, nærmere bestemt § 5-5, ligger en bestemmelse som belyser barnevernstjenestens adgang til å beslutte å flytte et barn. Denne beføyelsen er imidlertid betinget av nødvendighet på grunn av endrede forhold eller det barnets eget beste.

Bakgrunn og Kontinuitet

Det er en grunnleggende forståelse som ligger bak barnevernstjenestens handlinger i denne sammenhengen at kontinuitet og stabilitet er avgjørende for et barns velvære. Flytting er en omveltning som kan være følelsesmessig belastende for barnet. Derfor er det strenge retningslinjer som regulerer adgangen til å flytte et barn etter at omsorgsovertakelse er vedtatt.

Forebyggende tilnærming

Barnevernstjenesten har en forpliktelse til å arbeide aktivt for å unngå situasjoner der barnet må flytte etter omsorgsovertakelse. Dette krever nøye vurdering av barnets behov før plasseringen og en tett oppfølging av fosterfamilien etter plasseringen. Forebygging er nøkkelen, og planlegging er avgjørende.

Medbestemmelse og klageadgang

I denne prosessen gis fosterforeldre også en stemme. De har rett til å uttale seg i saker om flytting i henhold til § 9-8, første ledd. Dette gir dem muligheten til å dele sine perspektiver og bekymringer angående flyttingen. I tillegg kan vedtak om flytting påklages til barneverns- og helsenemnda av de involverte partene. Fosterforeldre, etter en individuell vurdering, kan også gis klagerett i henhold til § 9-8, andre ledd.

Barnevernsloven § 5-5. Barnevernstjenestens adgang til å flytte barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenesten kan vedta at barnet skal flytte bare dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller dersom det er til barnets beste. Barnevernstjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til barneverns- og helsenemnda

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

6. september 20239. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse i barnevernet

6. september 20238. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, plasseringssted, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnevernstjenesten, barnets beste, barnets mening, omsorgssenter, nedsatt funksjonsevne, opplæringsinstitusjon, behandlingsinstitusjon, helsenemnda, barnevernssaker, plasseringsalternativer, nemnda, omsorgsovertakelsen, samvær, kontakt med foreldrene, søskenplasseringer, individuell vurdering, barnevernslovgivning, barnevernsprosessen, nye reguleringer, valg av plasseringssted, fosterforeldre, barnets identitet, barnevernsvedtak, barnevernets rolle, barnevernstiltak, barnets behov.

Barnevernets prosesser og beslutninger rundt plassering av barn som er under omsorgsovertakelse, er komplekse og kritiske. Barnevernsloven § 5-3 gir retningslinjer for hvordan disse beslutningene skal tas.

Valg av plasseringsalternativer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, må de bestemme hvor barnet skal bo. Dette vedtaket vil fastslå om barnet skal bo i et fosterhjem, en barnevernsinstitusjon eller i spesielle tilfeller, som når barnet har nedsatt funksjonsevne, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Det kan også være situasjoner hvor barnet skal bo i et omsorgssenter, men dette er ikke en generell praksis, og det gjelder spesifikke omstendigheter.

Barnevernstjenestens rolle

Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å fremme sitt syn på valg av plasseringssted når de presenterer forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Videre kan nemnda stille krav til plasseringsstedet i selve vedtaket. Dersom det oppstår endringer i forhold til den opprinnelige planen for plasseringen, må saken forelegges nemnda på nytt for godkjennelse.

Vektlegging av barnets beste

Når valget av plasseringssted for barnet blir vurdert, er det flere hensyn som må tas. Disse inkluderer barnets mening, barnets identitet, og dets behov for omsorg i en stabil og trygg omgivelse. Det må også vurderes hvor lenge omsorgsovertakelsen forventes å vare, samt barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære relasjoner.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterforeldre. Dette gir muligheten for at barnet kan fortsette å ha tilknytning til kjente personer i sitt liv.

Sammenfattende endringer

Barnevernsloven § 5-3 innebærer noen endringer i forhold til tidligere reguleringer. Dette inkluderer presiseringen av hva som utgjør plasseringsalternativer, kravene som kan stilles til plasseringsstedet, og hensynene som skal tas når plasseringsstedet vurderes.

Forståelsen av barnets beste og betydningen av barnets mening i valget av plasseringssted er også blitt styrket i den nye reguleringen. Det er viktig å merke seg at denne vurderingen skal være konkret og individuell for hvert barn, spesielt når det gjelder søskenplasseringer.

Avsluttende bemerkninger

Valget av plasseringssted etter omsorgsovertakelse er en avgjørende beslutning som skal tas med stor forsiktighet og omtanke. Barnevernsloven § 5-3 gir klare retningslinjer for å veilede denne prosessen og sørge for at barnets beste er i sentrum av avgjørelsen. Det er viktig å forstå de nye endringene som er implementert i loven for å sikre at denne prosessen blir gjennomført rettferdig og i samsvar med barnets behov.

Barnevernsloven § 5-3. Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. Nemnda kan i særskilte tilfeller også bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter, jf. kapittel 11.

Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av plasseringssted for barnet når den legger frem forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Nemnda kan i vedtaket sette krav til plasseringsstedet. Saken skal forelegges nemnda på nytt dersom barnet ikke kan plasseres slik det ble forutsatt i vedtaket.

Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også legges vekt på hvor lenge det er antatt at omsorgsovertakelsen skal vare, og på barnets samvær og kontakt med foreldrene, søsken og andre personer som barnet har nær tilknytning til. Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. § 9-4

Barnevernsloven § 5-2: Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20237. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 5-2, omsorgsovertakelse, vedtak, barnets beste, iverksetting, frist, nemndleder, bortføring, internasjonale konvensjoner, rettigheter, beskyttelse, foreldre, avveining, barnevernstjenesten, effektive tiltak, varighet, balansert, hensyn, barnets trivsel, nødvendighet, retningslinjer, kritisk, situasjoner, rask handling, familie, opprettholdelse, rettssikkerhet, tidssensitiv, rettighetsbeskyttelse, internasjonalt samarbeid

Først og fremst fastslår bestemmelsen at vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes så snart som mulig. Dette understreker viktigheten av å handle raskt når det gjelder barns omsorgssituasjon. Det er barnets beste som står i fokus, og enhver unødvendig forsinkelse kan påvirke barnets trivsel og trygghet negativt.

Videre presiserer § 5-2 at dersom vedtaket ikke blir satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller vedtaket bort. Denne tidsrammen er et klart signal om at det er viktig å være effektive når det gjelder å følge opp vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel åpner bestemmelsen for en viss fleksibilitet ved at nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Dette gir rom for hensyn til eventuelle uforutsette omstendigheter som kan oppstå.

En interessant problemstilling som kan oppstå er når et barn blir bortført fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. I slike tilfeller bestemmer § 5-2 at vedtaket består i ett år dersom visse vilkår er oppfylt. Dette vilkåret er blant annet at barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge i henhold til internasjonale konvensjoner. Denne bestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets rettigheter og sikre at vedtaket opprettholdes selv om barnet er ført ut av landet.

Vedtak om omsorgsovertakelse er resultatet av en nøye avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Bestemmelsen i § 5-2 tar hensyn til denne avveiningen ved å gi nemndlederen myndighet til å forlenge fristen for iverksetting når det er nødvendig. Samtidig understreker den viktigheten av å handle raskt når barnets beste står på spill.

§ 5-2. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Dersom et barn bortføres fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, består vedtaket i ett år dersom barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge til sentralmyndigheten for konvensjon av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det samme gjelder når det er sendt en anmodning om å få vedtaket anerkjent eller fullbyrdet til sentralmyndigheten for konvensjon av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Nemndleder kan forlenge fristen

Barnevernsloven § 5-1: Vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20236. februar 2023 av advokatwulff

Barnevern er en viktig del av samfunnet vårt, med lovgivning som sikrer barns rettigheter og trivsel. I dette innlegget skal vi utforske Barnevernsloven § 5-1, som omhandler vedtak om omsorgsovertakelse. Dette er en essensiell del av loven som bidrar til å beskytte barn som er i sårbare situasjoner. Vi vil bryte ned bestemmelsens viktigste elementer for å gi deg en bedre forståelse av dens betydning.

Formålet med vedtaket

Barneverns- og helsenemnda har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse når mindre inngripende tiltak ikke kan gi tilfredsstillende forhold for et barn. Dette er nødvendig når barnets situasjon krever det. Formålet med vedtaket er å sikre barnets rettssikkerhet, kvalitet i barnevernet og å bygge befolkningens tillit til systemet.

Omsorgsovertakelse i ulike tilfeller

Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes i ulike tilfeller, som beskrevet i bokstavene a til g i paragrafen. Blant de ulike tilfellene er alvorlige mangler ved omsorgen barnet mottar. Dette inkluderer både praktisk omsorg og den følelsesmessige tilknytningen mellom barnet og foreldrene. I tilfeller der barnet er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, er det også nødvendig at foreldrene sikrer at barnets behov for behandling og opplæring blir dekket.

Beskyttelse mot overgrep og skade

Videre tar bestemmelsen sikte på å beskytte barnet mot alvorlig mishandling og andre former for overgrep i hjemmet. Hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli skadet fordi foreldrene ikke kan ta tilstrekkelig ansvar, kan omsorgsovertakelse bli vurdert som en nødvendig handling. Selv situasjoner der barnet er akuttplassert som nyfødt, kan føre til omsorgsovertakelse dersom det er en reell risiko for manglende omsorg og beskyttelse.

Balansert vurdering

Ved å vurdere behovet for omsorgsovertakelse må det gjøres en balansert avveining mellom barnets behov for omsorg og beskyttelse, og foreldrenes rett til familieliv. Barnevernet må vurdere risikoen ved å la barnet bli i hjemmet, kontra belastningen det kan være for både barnet og foreldrene å bli separert. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst, og omsorgsovertakelse skal kun skje når det anses som den beste løsningen for barnets velferd.

§ 5-1. Vedtak om omsorgsovertakelse

Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn i ett eller flere av følgende tilfeller:

a.	det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet, sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling

b.	foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

c.	barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet

d.	det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

e.	det er overveiende sannsynlig at et barn som ble akuttplassert som nyfødt etter § 4-2, vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d

f.	det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som med foreldrenes samtykke bor utenfor hjemmet, vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c, eller d

g.	barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke, og barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet