barnevernslovgivning – Ny Barnevernslov

Tilsyn med barnevernsinstitusjoner: Styrking av barns rettigheter og velferd

28. januar 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, stedlig tilsyn, barnevernsloven, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, behandling av barn, barnevernsinstitusjon, statsforvalteren, barns rettssikkerhet, barnevern, tilsyn med institusjoner, tilsynsoppgaver, barns velferd, barnevernslovgivning, tilsynsrutiner, barns beste, barns medvirkning, forsvarlige tjenester, omsorgssenter, tilsynsfrekvens, informasjon til barn, ekstraordinære omstendigheter, barnevernsutfordringer, barns behov, tilsynsressurser, barns stemme, kvalitetskontroll, tilsynspraksis, barnevernspolitikk, barnevernsforvaltning, barns beskyttelse

Barnevernet er en avgjørende del av samfunnet som arbeider for å sikre barns rettigheter, velferd og omsorg. Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) spiller en viktig rolle i å opprettholde høy kvalitet og ansvarlighet innenfor barnevernsinstitusjoner. I dette blogginnlegget skal vi utforske § 5 i tilsynsforskriften som omhandler stedlig tilsyn.

Stedlig tilsyn: Hva sier forskriften?

Forskriften pålegger statsforvalteren å føre stedlig tilsyn på barnevernsinstitusjoner med jevne mellomrom. Dette tilsynet har som mål å sikre at institusjonene overholder barnevernsloven og gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Tilsynet skal også påse at barna blir behandlet med respekt for deres personlige integritet og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt.

Frekvens av stedlig tilsyn

Ifølge forskriften skal stedlig tilsyn gjennomføres minst to ganger i året. Imidlertid, for barnevernsinstitusjoner som tar imot barn med spesielle vedtak, som dekket i barnevernsloven § 4-4, § 6-1, § 6-2 og § 6-6, skal tilsynet utføres minst fire ganger i året. Dette hyppige tilsynet er spesielt viktig for å sikre at barn med spesielle behov mottar den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

Betydningen av informasjon

Det er også viktig å merke seg at tilsynsforskriften legger vekt på å gi barn informasjon om tilsynet. Statsforvalteren skal sørge for at hvert barn på institusjonen får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet. Dette inkluderer også å informere barna om at de kan ta kontakt med statsforvalteren utenom de fastsatte tilsynsbesøkene. Dette gir barna en stemme og en kanal for å uttrykke sine bekymringer eller behov.

Unntak under ekstraordinære forhold

Forskriften gir også rom for fleksibilitet under ekstraordinære omstendigheter, som for eksempel når det er en høy strøm av personer fordrevet fra konflikter som i Ukraina. Statsforvalteren kan da vurdere å tilpasse hyppigheten av tilsynsbesøkene for å sikre at ressursene prioriteres på en hensiktsmessig måte.

Er planlegging og gjennomføring av tilsyn i barnevernsinstitusjoner adekvate?

21. januar 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, tilsynsmyndighet, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, risikovurderinger, taushetsplikt, nødhjelp, rapportering, barnevernsloven, institusjonsomsorg, barnevernstjeneste, trivsel, juridisk rådgivning, tilsynsregime, informasjonsdeling, Statsforvalteren, regionalt nivå, tilsynsprosedyrer, barnevernstiltak, barns beste, forsvarlig behandling, personvern, barnevernslovgivning, kontinuitet, planlegging, juridiske spørsmål, barnevernsinstitusjon, tilsynsrutiner, tilsynsrapport, tilsynsansvar.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) er avgjørende for å sikre at barn som mottar omsorg og behandling i institusjoner får den beskyttelsen og omsorgen de trenger. Spesielt § 4 i forskriften handler om planlegging og gjennomføring av tilsyn, en avgjørende komponent for å opprettholde kvaliteten og sikkerheten i barnevernsinstitusjoner.

Kontinuerlig vurdering av tilsynsbehovet

Statsforvalteren, som har ansvaret for tilsyn med barnevernsinstitusjoner, skal kontinuerlig vurdere behovet for tilsyn basert på risikovurderinger. Dette innebærer at tilsynet ikke er en stasjonær prosess, men en dynamisk tilnærming som tilpasses den enkelte institusjons karakteristika og endringer over tid.

Omfattende beføyelser for tilsynsmyndigheten

Forskriften gir tilsynsmyndigheten omfattende beføyelser. Statsforvalteren kan undersøke alle aspekter av institusjonens virksomhet som er relevante for å sikre forsvarlige tjenester og tiltak til barna. Dette inkluderer å innhente nødvendige opplysninger, selv om de er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven § 17-4.

Tilsyn i nødssituasjoner

Forskriften legger vekt på umiddelbar handling i tilfelle situasjoner som truer liv eller helse. Hvis statsforvalteren blir kjent med slike hendelser, må de umiddelbart iverksette tiltak for å håndtere situasjonen. Dette understreker betydningen av å ha et kontinuerlig tilsynsregime for å oppdage og reagere på slike forhold.

Rapportering og informasjonsdeling

Etter hvert tilsyn skal statsforvalteren utarbeide en grundig skriftlig rapport. Denne rapporten blir deretter sendt til institusjonen som er gjenstand for tilsyn, samt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Videre skal barnevernstjenestene i kommunene som har oppfølgings- eller omsorgsansvar for barn på institusjonen, motta en kopi av rapporten. Det skal tas hensyn til personvern og sensitiv informasjon når rapporten deles, og identifiserbare opplysninger om barn som følges opp av andre kommuner skal utelates.

Denne grundige tilnærmingen til planlegging og gjennomføring av tilsyn er avgjørende for å sikre barns rettigheter og trivsel når de er i barnevernsinstitusjoner. Forskriften legger vekt på ansvar, kontinuitet og nødvendig reaksjonsevne for å sikre barnets beste.

Hvordan håndteres bortfall av godkjenning for sentre for foreldre og barn?

4. desember 20233. desember 2023 av advokatwulff

Bortfall av godkjenning, Tilsynsprosessen, Barnevernslovgivning, Sentre for foreldre og barn, Godkjenningsprosedyrer, Regionalt nivå, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Retting av mangler, Oppfølging av sentre, Vilkårene for godkjenning, Beslutning om bortfall, Familiestøtte, Barnevernstjenesten, Statsforvalteren, Godkjenningsvilkår, Kvalitet og trygghet, Tilsynsmyndigheter, Godkjenningssystem, Opplysningsplikt, Juridiske retningslinjer, Godkjenningssituasjon, Tilsynsprosedyrer, Barnevernspolitikk, Juridisk beslutning, Etterfølgende kontroll, Beslutning om retting, Familiens behov, Bortfall av vilkår, Lovgivning og tilsyn, Samordnet tilsyn, Håndheving av godkjenning, Sikkerhet og kvalitet.

I barnevernslovgivningen er det fastsatt klare retningslinjer for godkjenning av sentre for foreldre og barn, men hva skjer når et senter ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning? I henhold til § 7 i forskriften om sentre for foreldre og barn, skal vi utforske hvordan bortfall av godkjenning håndteres og hvilke tiltak som kan settes i verk.

Beslutning om bortfall av godkjenning

Når det regionale nivået i Barne-, ungdoms- og familieetaten konstaterer at et senter ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, må de treffe en formell beslutning om bortfall av godkjenning. Dette er en viktig del av tilsynsprosessen for å sikre at sentrene opprettholder kvaliteten og tryggheten i tjenestene de tilbyr.

Frist for retting av mangler

I noen tilfeller, der det anses forsvarlig ut fra hensynet til familiene som benytter seg av sentret, kan det fastsettes en frist for retting av de mangler som førte til at vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt. Dette er en mulighet for sentret å korrigere eventuelle feil eller brudd på retningslinjene og gjenopprette vilkårene for godkjenning.

Varsling til relevant myndigheter

For å sikre åpenhet og ansvarlighet, skal både Statsforvalteren og barnevernstjenesten i de kommunene som har truffet vedtak om opphold på sentret, gis melding om vedtaket eller beslutningen om bortfall av godkjenning. Dette bidrar til samarbeid og informasjonsdeling mellom ulike myndigheter for å sikre at familiene får den nødvendige oppfølgingen og støtten de trenger.

Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

16. november 2023 av advokatwulff

taushetsplikt, opplysningsplikt, adgang til å gi opplysninger, barnevernsloven kapittel 13, regler om taushetsplikt, opplysningsdeling i barnevernet, offentlige myndigheter og opplysninger, taushetspliktregelverk, barnevernsmyndigheter, personopplysninger, behandling av opplysninger, personvern i barnevernet, rettssikkerhet i barnevernssaker, deling av opplysninger, taushetsplikthåndtering, taushetsplikt og samarbeid, opplysningsplikt i barnevernssaker, barnevernstjenestens ansvar, barnevernslovgivning, rettigheter og plikter i barnevernet, taushetsplikt og personvern, taushetsplikt og offentlige instanser, opplysningsutveksling i barnevernet, taushetspliktretningslinjer, informasjonsdeling mellom instanser, taushetsplikt i praksis, personvernregler i barnevernet, taushetsplikt og barnets beste, barnevernets rolle i opplysningsdeling, taushetsplikthåndtering i barnevernet, barnevernet og personvernlovgivning

I det trettende kapittelet av barnevernsloven finner vi en betydningsfull samling av regler som omhandler taushetsplikt. Målet med denne samlingen er å tilrettelegge for enklere forståelse av regelverket og dermed gjøre det mer brukervennlig i praksis.

Her blir barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheters mulighet til å dele opplysninger med andre offentlige instanser fremhevet og klarlagt. Denne muligheten er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine viktige oppgaver i hver enkelt sak, og det er derfor viktig at retningslinjene for dette er klare.

En ny bestemmelse tar for seg behandling av personopplysninger, noe som er essensielt i vår moderne digitaliserte tid. Denne bestemmelsen (§ 13-6) bidrar til å sikre at personvernet ivaretas og at informasjonen som deles er i tråd med gjeldende personvernlover.

Kort sagt, dette kapittelet utgjør en viktig del av barnevernsloven, da det legger føringer for hvordan taushetsplikt og deling av opplysninger skal håndteres. Gjennom en bedre struktur og klargjøring av retningslinjer, blir det enklere å forstå og følge disse viktige reglene. Dette bidrar til å styrke barns og familiers rettssikkerhet i barnevernssaker, samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet for barnevernstjenesten til å samarbeide med andre myndigheter til det beste for barnets beste.

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

2. november 2023 av advokatwulff

I den nyeste revisjonen av barnevernsloven er reglene om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere samlet i et dedikert kapittel 11. Dette kapittelet tar sikte på å tydeliggjøre og styrke omsorgen og vernet for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Enkelte mindre justeringer er foreslått for å forbedre systemet. Blant disse endringene er fjerningen av kravet om samtykke fra barnet ved oversending av kartlegging av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Målet med dette er å harmonisere med introduksjonsloven og legge til rette for en smidigere bosetting fra omsorgssentrene.

Videre er det også foreslått mindre språklige justeringer i loven. Dette er gjort for å klargjøre Bufetats ansvar for omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor på omsorgssentrene. Målet her er å gi en mer presis og sammenhengende fremstilling av ansvaret som ligger til myndighetene for å sikre trygghet og omsorg for disse sårbare individene.

Kapittel 11 setter dermed en sterkere standard for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Gjennom disse endringene søker lovforslaget å skape en mer effektiv og strukturert tilnærming til omsorgen for denne sårbare gruppen, samtidig som det legger vekt på en klarere og mer ansvarlig gjennomføring av loven.

Barnevernsloven § 6-6. Vedtak om plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel

27. november 202322. februar 2023 av advokatwulff

barnevernslovgivning, beskyttelse av barn, menneskehandel, barnevern, barnets beste, institusjonsplassering, beskyttelsestiltak, barnevernstjenesten, akuttvedtak, omsorg for barn, barnevernsplass, barnets rettigheter, vedtak om plassering, barnets behov, barnets omsorg, barnets velferd, rettigheter for barn, barn og lov, beskyttelse av mindreårige, barnevernssaker, barn og menneskehandel, barnevernet i Norge, barns sikkerhet, akuttiltak for barn, barnevernspersonell, barnevernshjelp, barnets juridiske rettigheter, barnevernshandlinger, barnelovgivning, barnets juridiske status, barnets sikkerhet og velferd

Barneverns- og helsenemnda har ansvaret for å treffe vedtak som skal sikre barnets beste i ulike situasjoner. En av de alvorligste situasjonene som kan oppstå er når det er nærliggende og alvorlig fare for at et barn kan utnyttes til menneskehandel. Dette er en skremmende trussel som krever umiddelbare tiltak for å beskytte barnet.

Risiko og behov for beskyttelse

I slike tilfeller kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak om at barnet skal plasseres i en institusjon. Dette vedtaket kan kun gjøres når det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Videre må institusjonen ha både faglig og materiell kapasitet til å tilby den nødvendige omsorgen.

Beskyttelsestiltak

I vedtaket kan det også fastsettes beskyttelsestiltak, som har som formål å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel. Disse tiltakene kan variere og kan omfatte begrensninger i barnets kontakt med omverdenen, som for eksempel begrenset besøk, restriksjoner på kommunikasjon via post, telefon eller annet utstyr, og begrensninger på hvor barnet kan bevege seg utenfor institusjonens område.

Begrensninger i informasjonsdeling

Beskyttelsestiltakene kan også innebære begrensninger på hvem som kan få vite hvor barnet befinner seg, inkludert å plassere barnet på en skjult adresse. Det er imidlertid viktig å merke seg at tiltakene ikke skal være mer omfattende enn nødvendig for å beskytte barnet. Barnet har også rett til å opprettholde kontakt med visse viktige personer som verge, advokat, barnevernstjeneste, helsepersonell, konsulær representant, prest eller annen religiøs leder.

Tidsbegrenset plassering

Vedtak om plassering i slike tilfeller kan vare i inntil seks uker. Denne perioden kan forlenges med inntil seks uker av gangen gjennom nye vedtak. Totalt opphold i institusjon, inkludert akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder.

Ansvarsfordeling

Barnevernstjenesten har ansvaret for omsorgen for barnet etter vedtaket om plassering i institusjon. Institusjonen fungerer som omsorgsperson på vegne av barnevernstjenesten. Det er et nært samarbeid mellom disse partene for å sikre barnets velferd og beskyttelse.

Unnlatelse av vedtak og klage

I noen tilfeller kan barnevernstjenesten unngå å iverksette vedtaket hvis forholdene tilsier det, og politiet samtykker. I slike tilfeller må barnevernstjenesten varsle nemnda om beslutningen. Hvis vedtaket ikke er satt i verk innen seks uker etter vedtakstidspunktet, blir det ugyldig.

Vedtak over aldersgrensen

Hvis det er grunn til å anta at en person er under 18 år, kan vedtak fattes i henhold til denne bestemmelsen frem til personens nøyaktige alder er fastsatt.

Forskriftsbemyndigelse

Departementet har også myndighet til å fastsette forskrifter som regulerer spesielle beskyttelsestiltak når det er fare for menneskehandel. Dette gir rom for ytterligere tilpasning og spesifisering av tiltakene etter behov.

Det er viktig å merke seg at den opprinnelige hensikten med bestemmelsen er å beskytte barn som er i fare for å bli ofre for menneskehandel. Den nye loven har gjort enkelte endringer i språket og strukturen for å tydeliggjøre vilkårene for plassering og beskyttelsestiltak. Dette vil bidra til å sikre barnets beste og beskytte dem mot en av de mest alvorlige truslene de kan stå overfor.

Barnevernsloven § 6-6. Vedtak om plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel

Dersom politiets vurdering og øvrige opplysninger tilsier at det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, jf. straffeloven § 257, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om at barnet skal plasseres i institusjon. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Videre skal institusjonen faglig og materielt være i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg. Bestemmelsen i § 5-3 annet ledd gjelder tilsvarende.

I vedtaket kan det bestemmes at det skal iverksettes beskyttelsestiltak dersom det er nødvendig for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan komme til å utnytte barnet til menneskehandel. Beskyttelsestiltakene kan innskrenke barnets adgang til å motta besøk, kommunisere gjennom post, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr og bevege seg fritt utenfor institusjonens område. Beskyttelsestiltakene kan også omfatte begrensninger for hvem som kan få vite hvor barnet er, ved at barnet plasseres på skjult adresse. Beskyttelsestiltakene skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsette begrensninger som hindrer barnet i å ha kontakt med oppnevnt verge, advokat, barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet, helsepersonell, konsulær representant, prest, annen religiøs leder eller lignende.

Det kan treffes vedtak for inntil seks uker. Oppholdet kan forlenges med inntil seks uker om gangen gjennom nye vedtak. Samlet oppholdstid i institusjon, inkludert oppholdstid etter akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder.

Barnevernstjenesten har ansvar for omsorgen for barnet etter vedtak om plassering i institusjon. Institusjonen utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten kan unnlate å sette i verk vedtaket dersom forholdene tilsier det, og politiet samtykker. Barnevernstjenesten skal i så fall varsle nemnda. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet.

Dersom det er grunn til å anta at en person er under 18 år, kan det treffes vedtak overfor personen etter denne bestemmelsen inntil alderen er fastsatt.

Departementet kan gi forskrift om særlige beskyttelsestiltak når det er fare for menneskehandel

Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse i barnevernet

6. september 20238. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, plasseringssted, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnevernstjenesten, barnets beste, barnets mening, omsorgssenter, nedsatt funksjonsevne, opplæringsinstitusjon, behandlingsinstitusjon, helsenemnda, barnevernssaker, plasseringsalternativer, nemnda, omsorgsovertakelsen, samvær, kontakt med foreldrene, søskenplasseringer, individuell vurdering, barnevernslovgivning, barnevernsprosessen, nye reguleringer, valg av plasseringssted, fosterforeldre, barnets identitet, barnevernsvedtak, barnevernets rolle, barnevernstiltak, barnets behov.

Barnevernets prosesser og beslutninger rundt plassering av barn som er under omsorgsovertakelse, er komplekse og kritiske. Barnevernsloven § 5-3 gir retningslinjer for hvordan disse beslutningene skal tas.

Valg av plasseringsalternativer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, må de bestemme hvor barnet skal bo. Dette vedtaket vil fastslå om barnet skal bo i et fosterhjem, en barnevernsinstitusjon eller i spesielle tilfeller, som når barnet har nedsatt funksjonsevne, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Det kan også være situasjoner hvor barnet skal bo i et omsorgssenter, men dette er ikke en generell praksis, og det gjelder spesifikke omstendigheter.

Barnevernstjenestens rolle

Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å fremme sitt syn på valg av plasseringssted når de presenterer forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Videre kan nemnda stille krav til plasseringsstedet i selve vedtaket. Dersom det oppstår endringer i forhold til den opprinnelige planen for plasseringen, må saken forelegges nemnda på nytt for godkjennelse.

Vektlegging av barnets beste

Når valget av plasseringssted for barnet blir vurdert, er det flere hensyn som må tas. Disse inkluderer barnets mening, barnets identitet, og dets behov for omsorg i en stabil og trygg omgivelse. Det må også vurderes hvor lenge omsorgsovertakelsen forventes å vare, samt barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære relasjoner.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterforeldre. Dette gir muligheten for at barnet kan fortsette å ha tilknytning til kjente personer i sitt liv.

Sammenfattende endringer

Barnevernsloven § 5-3 innebærer noen endringer i forhold til tidligere reguleringer. Dette inkluderer presiseringen av hva som utgjør plasseringsalternativer, kravene som kan stilles til plasseringsstedet, og hensynene som skal tas når plasseringsstedet vurderes.

Forståelsen av barnets beste og betydningen av barnets mening i valget av plasseringssted er også blitt styrket i den nye reguleringen. Det er viktig å merke seg at denne vurderingen skal være konkret og individuell for hvert barn, spesielt når det gjelder søskenplasseringer.

Avsluttende bemerkninger

Valget av plasseringssted etter omsorgsovertakelse er en avgjørende beslutning som skal tas med stor forsiktighet og omtanke. Barnevernsloven § 5-3 gir klare retningslinjer for å veilede denne prosessen og sørge for at barnets beste er i sentrum av avgjørelsen. Det er viktig å forstå de nye endringene som er implementert i loven for å sikre at denne prosessen blir gjennomført rettferdig og i samsvar med barnets behov.

Barnevernsloven § 5-3. Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. Nemnda kan i særskilte tilfeller også bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter, jf. kapittel 11.

Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av plasseringssted for barnet når den legger frem forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Nemnda kan i vedtaket sette krav til plasseringsstedet. Saken skal forelegges nemnda på nytt dersom barnet ikke kan plasseres slik det ble forutsatt i vedtaket.

Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også legges vekt på hvor lenge det er antatt at omsorgsovertakelsen skal vare, og på barnets samvær og kontakt med foreldrene, søsken og andre personer som barnet har nær tilknytning til. Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. § 9-4

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

24. august 20235. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.

Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende