Barnevernloven § 15-12 om foreldres underholdsplikt danner det juridiske grunnlaget for å kreve oppfostringsbidrag når et barn er plassert utenfor hjemmet. Bestemmelsen er oppdatert som følge av den nye barnevernsloven som trådte i kraft 1. januar 2023. Hovedinnholdet i denne regelen er at kommunen kan kreve at foreldrene dekker utgiftene til oppfostring, for eksempel i tilfeller der barn plasseres i fosterhjem eller institusjon.
Tidligere var fylkesnemnda ansvarlig for å fastsette oppfostringsbidrag, men fra 1. juli 2006 ble denne myndigheten overført til bidragsfogden. Endringen, som ble hjemlet i lovendringen fra 17. juni 2005, innebærer at bidragsfogden nå fastsetter oppfostringsbidrag for både frivillige og tvungne plasseringer av barn utenfor hjemmet. Det som tidligere kunne avtales mellom kommunen og foreldrene, er dermed ikke lenger tillatt, og bidrag kan bare fastsettes gjennom bidragsfogden.
Bestemmelsen i § 15-12 gir kommunen rett til å kreve oppfostringsbidrag fra måneden etter at vedtaket om plasseringen er iverksatt. Kravet gjelder frem til den måneden vedtaket opphører. Forskriften fra 2006, som regulerer fastsettelse og endring av oppfostringsbidrag, ble videreført ved iverksettelsen av den nye barnevernloven i 2023. Dette betyr at den tidligere praksisen med å innkreve bidrag gjennom NAV Innkreving videreføres uten større endringer.
Kommunens adgang til å kreve oppfostringsbidrag er imidlertid ikke ubetinget. Det er et vilkår at kravet må anses rimelig, med hensyn til foreldrenes økonomiske situasjon. Bidragsfogden vurderer dette basert på tilgjengelige opplysninger, og dersom bidraget ikke anses rimelig, kan det helt eller delvis ettergis. Foreldre har også mulighet til å kreve endring av et fastsatt bidrag, dersom deres økonomiske situasjon endres, eller dersom det er opparbeidet bidragsgjeld.
Det er også viktig å merke seg at barnebidrag som tidligere ble betalt etter barneloven, normalt vil opphøre når oppfostringsbidrag fastsettes etter barnevernloven. Dette sikrer at det ikke betales dobbel støtte for barnets opphold utenfor hjemmet. Dersom det foreligger behov for ytterligere opplysninger, for eksempel ved en frivillig plassering av barnet, kan NAV be kommunen om informasjon for å kunne avgjøre kravet på en korrekt måte. Kommunen er da ikke bundet av taushetsplikten i slike tilfeller, noe som effektiviserer prosessen med å fastsette og innkreve bidraget.
NAV har ansvaret for behandlingen av krav om oppfostringsbidrag, og vedtak kan påklages til NAV Klageinstans. Oppfostringsbidrag innkreves etter bidragsinnkrevingsloven, og disse midlene overføres direkte til kommunen.
