Familiebehandling for ungdom med atferdsvansker

Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hva er evalueringens rolle i MST-behandlingen, Hva er varigheten av MST-behandlingen, Hvem er målgruppen for MST, Hvordan gjennomføres kartleggingsarbeidet i MST, Hva er formålet med kartleggingen i MST, Hvilke teorier ligger til grunn for MST, Hva er empiriske årsaksmodeller, Hvilke tjenester tilbyr Bufetat, Hvordan rekrutteres foreldre til MST-behandlingen, Hva er kriteriene for å bli MST-terapeut, Hvordan skjer henvisningsprosessen til MST, Hvilke eksklusjonskriterier gjelder for MST, Hva er forskjellen mellom strategisk og systemisk terapi, Hvilken rolle spiller individuell tilpasning i MST, Hvordan håndteres evaluering av behandlingen i MST, Hva er effekten av MST-behandlingen, Hvordan er samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern, Hva er teoretisk forankring i MST, Hva er forskjellen mellom individ- og familiefokusert behandling, Hva er målet med MST-behandlingen, Hvordan kan MST bidra til forebygging av ungdoms kriminalitet, Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorer i MST, Hvordan styrkes familiens ressurser gjennom MST, Hva er formålet med familieorientert terapi, Hvordan påvirker MST ungdommens utvikling, Hvilken rolle spiller individets sosiale nettverk i MST, Hvordan kan MST tilpasses ulike kulturelle kontekster, Hvilke tilleggskvalifikasjoner kreves for MST-terapeuter, Hvordan kan MST bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hva er MSTs rolle i forebygging av rusmisbruk blant ungdom, Hva er MSTs rolle i å styrke foreldre-ungdom-relasjoner, Hvordan kan MST bidra til bedre samarbeid mellom skole og familie, Hva er forskjellen mellom MST og andre behandlingsformer for ungdoms atferdsvansker.

Multisystemisk Terapi (MST) er et behandlingstilbud rettet mot familier med ungdom i alderen 12-18 år som sliter med alvorlige norm-/regelbrytende atferd. Dette kan inkludere konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rusmisbruk eller kriminalitet.

MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak som starter opp etter en henvisning fra det kommunale barnevernet. Før behandlingen igangsettes, gjennomføres grundige kartlegginger i familien, inkludert nøkkelpersoner utenfor familien som lærere og utvidet familie.

Den pragmatiske og individuelt tilpassede tilnærmingen i MST gjør at behandlingen rettes spesifikt mot de faktorene i ungdommens sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden. Evalueringer av behandlingen gjennomføres løpende, med mulighet for nødvendige tilpasninger underveis.

MST er en intensiv behandlingsform med opptil flere møter i uken, og varer vanligvis fra 3 til 5 måneder.

For å ta i bruk programmet er det visse forutsetninger og eksklusjonskriterier. Eksempler på eksklusjonskriterier inkluderer ungdom uten primær omsorgssituasjon, aktivt suicidale eller psykotiske ungdommer, og ungdommer med alvorlige psykiske helseproblemer.

Teoretisk er MST forankret i flere ulike tilnærminger, inkludert sosial læringsteori, Bronfenbrenners økologiske teori, systemisk familieteori/-terapi, strategisk familieteori/-terapi, og empiriske årsaksmodeller for vold og omsorgssvikt i familier.

Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og krever en henvisning fra det kommunale barnevernet.

For å bli MST-terapeut kreves det formell utdanning og erfaring innen relevante helse- og sosialfag, samt ansettelse i barnevernet/Bufetat. Personlig egnethet vektlegges ved ansettelse.

Multisystemisk Terapi (MST)

Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvorfor er MST kjent for å være kostnadseffektiv, Hvordan fungerer hjemmebasert terapi i MST, Hva betyr sosialt nettverk i MST-behandling, Hvilke prinsipper ligger til grunn for ungdomspsykologi i MST, Hva skiller familiedrevet terapi fra andre tilnærminger, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hvilke prosesser skjer før en henvisning til MST, Hva er formålet med intensiv kartlegging i MST, Hvordan inkluderes ungdommen i behandlingsplanen i MST, Hva er forskjellen mellom terapeutdrevet og familiedrevet terapi, Hva er fordelene med kommunalt barnevern i MST, Hvordan tilpasses MST-behandlingen til nærmiljøet, Hvordan styrkes foreldreopplæringen gjennom MST, Hva innebærer familiestøtte i MST-behandlingen, Hvordan kan MST hjelpe med konfliktløsning i familien, Hvilke ressurser finnes i familien som kan brukes i behandlingen, Hvordan fremmer MST positiv forsterkning i behandlingen, Hvilke metoder brukes for ungdomsveiledning i MST, Hvordan styrkes foreldreferdighetene gjennom MST, Hva er hensikten med MST-behandlingen for ungdommen?

Multisystemisk Terapi (MST) representerer et unikt behandlingsalternativ rettet mot familier med ungdommer i alderen 12-18 år, som sliter med alvorlige atferdsvansker. Formålet med MST er todelt: å redusere den alvorlige atferden blant ungdommene, slik som kriminalitet eller rusmisbruk, og å oppnå disse målene på en kostnadseffektiv måte ved å begrense behovet for plassering utenfor hjemmet. Videre søker MST å styrke primære omsorgspersoner ved å hjelpe dem med å utvikle nødvendige ferdigheter og ressurser for å møte utfordringene knyttet til oppdragelsen av ungdommer med alvorlige atferdsvansker. Samtidig fokuserer det på å hjelpe ungdommene med å håndtere problemene de står overfor i ulike sosiale kontekster, inkludert familien, skolen og nærmiljøet.

I MST-programmet er behandlingen rettet mot både familien og nærmiljøet der ungdommene befinner seg. Behandlingen gjennomføres i hjemmet og tilpasses familiens behov og timeplan. En sentral del av MST er tilgjengeligheten for familiene, som har mulighet til å kontakte MST-teamet hele døgnet, syv dager i uken. Dette sikrer en kontinuerlig støtte og veiledning for familiene i løpet av behandlingsperioden. MST tilbyr en pragmatisk tilnærming som skreddersys individuelt for hver familie, slik at intervensjonene kan rettes spesifikt mot de sosiale faktorene som bidrar til ungdommenes antisosiale atferd.

Som et statlig-regionalt barnevernstiltak, aktiveres MST etter en henvisning fra det kommunale barnevernet, som har gjennomført sine egne undersøkelser og kartlegginger før henvisningen. Behandlingen starter med en grundig kartlegging av familien, hvor også nøkkelpersoner utenfor familien involveres, for eksempel lærere og utvidet familie. Ungdommen selv spiller en viktig rolle i denne prosessen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiver og ønsker. Basert på kartleggingen utarbeider MST-teamet en skreddersydd behandlingsplan i samarbeid med familien. Dette arbeidet er preget av en familieorientert tilnærming, hvor familien aktivt deltar i planleggingen og gjennomføringen av behandlingen.

Sentralt i MST er å utvikle strategier som fremhever familiens styrker og positive ressurser, og som hjelper dem med å møte utfordringene de står overfor. Terapien inkluderer en rekke intervensjoner rettet mot både individet, familien, venner og skolen, med fokus på konkrete ferdigheter som foreldrene og ungdommene øver på under veiledning av terapeuten. Gjennom en systematisk tilnærming søker MST å oppnå varige endringer som styrker familien og gir ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i ulike sosiale sammenhenger.

Møteboken til samtaleprosessen

Hvordan dokumenteres samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hva innebærer møteboken i denne prosessen? Hvilken hjemmel har møteboken ifølge forskriften? Hva skal nedtegnes i møteboken ifølge §11? Hvordan sikrer møteboken rettferdighet og transparens? Hva gjør møteboken etter samtykke fra partene? Hva er formålet med møteboken? Hvordan blir møteboken gjort kjent for partene? Hvilken rolle spiller møteboken ved påfølgende behandling av saken? Hvordan bidrar møteboken til å bevare rettssikkerheten? Hvordan vurderes habiliteten til nemndleder og den sakkyndige? Hvilke konkrete opplysninger skal fremgå av møteboken? Hva skjer hvis saken går over til ordinær behandling? Hva er forskjellen på forenklet behandling og ordinær behandling? Hva er formålet med å dokumentere samtaleprosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å løse uenigheter mellom partene? Hva gjøres dersom partene ikke samtykker til møtet? Hvordan sikrer møteboken kontinuitet og helhetlig forståelse av saken? Hva er de viktigste elementene i en møtebok? Hvordan påvirker møteboken den videre fremdriften av saken? Hvordan kan partene kontrollere at møteboken er korrekt utfylt? Hvilken informasjon må være tilgjengelig for partene i møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å skape tillit mellom partene? Hvordan blir møteboken brukt i senere rettslige prosesser? Hvilken betydning har møteboken for barnets beste? Hvordan kan møteboken være til hjelp for barnevernstjenesten i fremtidige saker? Hvordan påvirker møteboken rettsikkerheten for alle involverte parter? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for evaluering og læring? Hvordan kan møteboken bidra til å forebygge konflikter i fremtidige saker? Hvordan sikrer møteboken at alle nødvendige opplysninger er dokumentert? Hvordan påvirker møteboken effektiviteten og rettferdigheten i behandlingen av saken? Hvordan sikrer møteboken en nøytral og objektiv fremstilling av prosessen? Hvordan kan møteboken være til hjelp for juridiske eksperter og rådgivere? Hvordan kan partene bidra til å forbedre kvaliteten på møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å identifisere eventuelle svakheter i prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å evaluere nemndlederens og den sakkyndiges arbeid? Hvordan sikrer møteboken at alle beslutninger er basert på korrekt informasjon? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at alle parter blir hørt og forstått? Hvordan sikrer møteboken at barnets perspektiv blir ivaretatt? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å forbedre prosessen i fremtidige saker? Hvordan kan møteboken bidra til å bygge tillit mellom partene og instansene involvert i prosessen? Hvordan sikrer møteboken at rettferdigheten opprettholdes gjennom hele prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og familiene? Hvordan påvirker møteboken kvaliteten på beslutningene som tas i prosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at barnevernet tar riktige og velinformerte avgjørelser?

I gjennomføringen av samtaleprosessen i henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er det en nødvendighet med grundig dokumentasjon av alle vesentlige trinn. Sentralt i denne dokumentasjonsprosessen står møteboken, som utgjør et nøkternt, men avgjørende verktøy for å sikre rettferdighet og transparens i behandlingen av saken.

I henhold til §11 i forskriften skal møteboken nedtegne først og fremst at partene har samtykket til møtet, samt at habiliteten til både nemndleder og den sakkyndige er nøye vurdert. Dette skaper en klar forståelse av de juridiske rammene og sikrer integriteten til prosessen.

Videre skal møteboken reflektere hva partene har blitt enige om i samtalemøtet, inkludert eventuelle avtaler om midlertidige ordninger eller frivillige tiltak etter barnevernsloven. Denne delen av møteboken gir et konkret bilde av konklusjonene som er nådd i løpet av prosessen.

Møteboken skal også tydelig indikere hvordan saken vil bli behandlet videre: om den går over til ordinær behandling, om den avgjøres ved forenklet behandling, eller om den blir trukket. Denne informasjonen er avgjørende for å opprettholde klarhet og struktur i behandlingen av saken.

Etter møtet blir møteboken gjort kjent for partene så snart som mulig, slik at de har tilgang til nødvendig informasjon om videre fremgang i saken.

Videre utgjør møtebøkene fra samtaleprosessen en viktig del av dokumentasjonen ved påfølgende ordinær behandling av saken. Disse, sammen med skriftlige oppsummeringer av observasjoner og samtaler utført av den sakkyndige, samt andre relevante dokumenter fremlagt i løpet av prosessen, sikrer en kontinuitet og helhetlig forståelse av saken.

Gjennom en grundig dokumentasjon av hver fase i prosessen, fra start til slutt, sikres både partenes rettigheter og barnets beste, samtidig som rettssikkerheten opprettholdes på en måte som er åpen, ærlig og transparent.

Parenting Young Children (PYC)

Hva er PYC foreldreveiledning?, Hvordan kan PYC hjelpe foreldre med kognitive vansker?, Hva innebærer hjemmebasert foreldreveiledning?, Hvorfor er foreldreveiledning viktig for småbarnsforeldre?, Hvordan kan foreldre med lærevansker dra nytte av PYC?, Hva lærer foreldre i PYC-veiledningskurs?, Hvilke praktiske ferdigheter dekkes i PYC-programmet?, Hvordan påvirker samspillet mellom forelder og barn foreldreferdigheter?, Er PYC-programmet tilgjengelig i hele Norge?, Hvordan bruker PYC sosial læringsteori?, Hva er de atferdsteoretiske prinsippene i PYC?, Hvordan benytter PYC tilknytningsteori?, Hvorfor er kommunikasjonsteori viktig i foreldrerollen?, Hvordan integrerer PYC familieteori i veiledningen?, Hvordan tilpasses PYC kulturelt for norske foreldre?, Hva betyr empowerment i PYC-programmet?, Hvordan støtter PYC foreldres selvstendighet i omsorg?, Hvordan samarbeider foreldre og barnevern i PYC?, Hva lærer man i PYC veileder sertifisering?, Er PYC tilpasset for foreldre med funksjonshemninger?, Hvordan hjelper PYC nye foreldre?, Hva menes med en trygg base for barn i PYC?, Hvordan styrker PYC selvfølelse hos barn og foreldre?, Hva er fordelene med tilpassede foreldreveiledningsprogrammer?, Hvordan påvirker foreldreveiledning familiedynamikken?, Hvordan kan PYC øke foreldres selvtillit?, Hvilken rolle spiller universitetet i Sørøst-Norge i PYC?, Hvordan er Parenting Young Children tilpasset til Norge?, Hva innebærer det å være en PYC veileder?, Hva er forskjellen på PYC og andre foreldreveiledningsprogrammer?, Hvordan kan PYC forebygge barnevernssaker?, Hvor effektivt er PYC i å redusere hjemmekonflikter?, Hvordan kan PYC styrke omsorgskompetanse?, Hvordan tilrettelegger PYC for familier med ulik kulturell bakgrunn?, Hvordan er forskningsstøtten for PYC?, Hva viser evalueringer av PYC-programmet?, Hvordan påvirker PYC foreldres samspill med barn?, Hva er de viktigste modulene i PYC-programmet?, Hvordan sikrer PYC at foreldreferdigheter praktiseres hjemme?, Hvilke strategier brukes for læring i PYC?, Hva er rollespill i PYC-programmet?, Hvilken støtte tilbys under PYC-veiledning?, Hvordan velges foreldre til PYC-programmet?, Hva er kostnadene ved å delta i PYC?, Hvordan evalueres foreldrenes progresjon i PYC?, Kan PYC tilpasses for eldre barn?, Hva er langtidseffektene av å delta i PYC?, Hvordan sikrer PYC at barn føler seg trygge og elsket?, Hva er kriteriene for å bli en PYC veileder?, Hvor kan man finne mer informasjon om PYC?, Hva er de neste stegene for PYC i Norge?.

Parenting Young Children (PYC) er et omfattende foreldreveiledningsprogram utviklet for å støtte familier med små barn, spesielt de hvor foreldrene har kognitive funksjonsnedsettelser. Programmet, opprinnelig utviklet i Australia, er tilpasset og implementert i flere land, inkludert Norge, hvor det har vært i bruk siden 2016.

PYC-programmet fokuserer på praktiske omsorgsferdigheter og samspill med barnet. Det utføres primært i hjemmet eller i miljøer hvor foreldreferdighetene er mest relevant. Veiledningen er hjemmebasert og individuelt tilpasset, og det legges vekt på å bygge samarbeid mellom familien og PYC-veilederen. Foreldrene oppfordres til aktivt å delta i utformingen av målene for veiledningen, og programmet tar utgangspunkt i familiens egne ressurser​ (Bufdir)​​ (Bufdir)​.

PYC-programmet har to hovedmoduler: en for praktiske omsorgsferdigheter og en annen for samspill med barnet. Opplæring av foreldre inkluderer lærende trening, rollespill og veiledning i situasjoner, for å sikre at foreldrene både forstår og kan anvende ferdighetene i praksis. Veiledningen kan inkludere bruk av bilder, film, modellering og sjekklister for å støtte læring og anvendelse av ferdighetene​ (Bufdir)​.

I Norge har PYC-prosjektet blitt fremmet og støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og det har blitt utført flere forsknings- og utviklingsprosjekter for å tilpasse programmet til norske forhold og behov. Programmet er oversatt og kulturelt tilpasset, og veilederne som underviser i PYC, må gjennom en grundig tre-dagers grunnopplæring som fører til sertifisering. Dette kurset gir en innføring i programmet og metodestøtte i gruppe gjennomføres flere ganger over flere måneder​ (Bufdir)​.

Evalueringer og forskning på PYC har vist positive resultater. Studier i Australia og Sverige har indikert at deltakelse i PYC kan føre til redusert stress og konflikter i hjemmet, forbedret samspill mellom foreldre og barn, samt økt selvtillit og tilfredshet i foreldrerollen. Disse resultatene understreker programmets effektivitet i å styrke både foreldres og barns velferd​ (PYC)​.

Foruten de direkte fordelene ved å styrke foreldreferdigheter og familiens dynamikk, fokuserer PYC også på å bygge opp under foreldrenes evne til å skape en trygg base for sine barn. Å føle seg trygg og elsket er fundamentalt for barns utvikling og evne til å utforske verden og utvikle sunne relasjoner​ (Bufdir)​.

Andre kilder: https://pyc.no/about-pyc/, https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2439147/HiT_rapport_17.pdf, https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/foreldrestotte/foreldrestottende-tiltak/pyc/, https://www.researchgate.net/publication/310658925_Foreldreveiledning_til_barnets_beste_-_Veiledningsprogram_tilpasset_foreldre_med_kognitive_vansker

Statens helsetilsyn og Statsforvalteren

Statens helsetilsyn, Statsforvalteren, barnevern, tilsyn, barnevernstjenesten, barnevernsloven, faglig veiledning, klageinstans, kvalitetssikring, barns rettigheter, kommunenes barnevernstjeneste, barnevernsinstitusjoner, statlige tjenester, tilsynspraksis

Statens helsetilsyn og Statsforvalteren er begge sentrale aktører i det norske barnevernssystemet, men med ulike roller og ansvarsområder. Disse institusjonene arbeider sammen for å sikre at tjenestene innenfor barnevernet holder høy kvalitet og følger gjeldende lovverk, men de gjør dette fra hvert sitt ståsted og med ulike verktøy.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet som Statsforvalteren utfører på barnevernsområdet. Dette innebærer at Statens helsetilsyn utvikler retningslinjer og standarder for hvordan tilsyn skal gjennomføres, og sikrer at disse følges på et nasjonalt nivå. Helsetilsynets rolle er derfor å bidra til en enhetlig forståelse og praksis for tilsynsarbeidet, samt å være en faglig støtte for Statsforvalteren.

Statsforvalteren har en mer direkte rolle i tilsynet med barnevernstjenesten i kommunene. Statsforvalterens oppgave er å overvåke at kommunene utfører sine oppgaver etter barnevernsloven og å sørge for at de mottar nødvendig råd og veiledning. Dette inkluderer tilsyn med barnevernsinstitusjoner og andre statlige tjenester og tiltak innenfor barnevernsfeltet. Statsforvalteren fungerer også som klageinstans for enkeltvedtak gjort av barnevernstjenesten, noe som gir en ekstra sikkerhet for rettighetene til barn og unge som mottar tjenester fra barnevernet.

Gjennom tilsynsarbeidet sikrer Statsforvalteren at tjenestene som tilbys er i tråd med lovverket og at barns rettigheter ivaretas. Samtidig bidrar Statens helsetilsyn til en overordnet kvalitetssikring og faglig utvikling av tilsynspraksisen. Dette samspillet mellom Statens helsetilsyn og Statsforvalteren er avgjørende for å opprettholde et barnevern av høy kvalitet, som er til barnets beste.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hva er forskjellen på Bufetat og Bufdir?

Bufetat, Bufdir, barnevern, fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, barnevernstjeneste, kunnskapsbasert barnevern, familieveiledning, barn og unge, faglig utvikling, barnevernsloven, Norge.

I det norske barnevernssystemet spiller både Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sentrale roller, men deres oppgaver og ansvarsområder er vesensforskjellige. For å forstå hvordan det norske barnevernssystemet fungerer, er det viktig å kjenne til forskjellene mellom disse to enhetene og hvordan de samarbeider for å sikre velferden til barn og unge.

Bufetat er operativt ansvarlig for en rekke tjenester innenfor barnevernssektoren. Deres hovedoppgaver inkluderer å yte hjelp til kommunenes barnevernstjeneste med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette omfatter rekruttering og formidling av fosterhjem samt opplæring og generell veiledning av fosterhjemmene. Videre har Bufetat ansvar for å etablere og drive institusjoner og for å godkjenne private og kommunale institusjoner som brukes i henhold til barnevernsloven. Det vil si at Bufetat har en hands-on rolle i gjennomføringen av praktiske tjenester og tiltak som direkte påvirker barn, unge og deres familier.

Bufdir, på den andre siden, fungerer som etatsstyrer for Bufetat og har et bredere spekter av ansvar som spenner over hele barnevernet. Dette inkluderer faglige, administrative og overordnede styringsoppgaver. Bufdir har en sentral rolle i å utvikle et kunnskapsbasert barnevern, formidle forskning og kunnskap samt utvikle faglige anbefalinger. Dette direktoratet arbeider for å styrke kvaliteten og effektiviteten i barnevernstjenestene gjennom veiledning, regelverksutvikling og kompetanseheving. Slik sett fungerer Bufdir mer på et strategisk og overordnet nivå, og deres arbeid er rettet mot å forbedre og utvikle barnevernssystemet som helhet.

Sammen utgjør Bufetat og Bufdir en integrert del av barnevernssystemet i Norge, med Bufetat som utfører de direkte barnevernstjenestene og Bufdir som sørger for overordnet styring, utvikling og veiledning. Ved å skille de praktiske tjenestene (Bufetat) fra styring, utvikling og forskningsbasert arbeid (Bufdir), sikres en effektiv og kvalitetsmessig tilnærming til arbeidet med barnevern i Norge.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Ansvarsfordelingen i barnevernet

barnevern, ansvarsfordeling, Barne- og familiedepartementet, kommunal barnevernstjeneste, barns velferd, råd og veiledning, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttvedtak, fylkesnemnda, statlige og kommunale oppgaver, omsorgsovertakelse, barnevernsloven, politikkutvikling, klageinstans.

Barnevernet i Norge representerer et komplekst system designet for å beskytte barns velferd. Ansvarsfordelingen innenfor dette systemet er nøye regulert, hvor både statlige og kommunale organer har avgjørende roller. Denne strukturen sikrer en bred og fleksibel tilnærming til de mange ulike behovene barn kan ha, og reflekterer samfunnets forpliktelse til å prioritere barns beste.

Barne- og familiedepartementet spiller en sentral rolle i forvaltningen av barnevernsloven, og har det overordnede ansvaret for rammeverket som barnevernstjenestene opererer innenfor. Dette inkluderer utvikling av politikk, lovgivning og retningslinjer for barnevernets arbeid. Imidlertid, selv om departementet har det overordnede forvaltningsansvaret, fungerer det ikke som en klageinstans for enkeltsaker. Dette skiller de strategiske og politiske funksjonene fra de operative, og sikrer at klager håndteres av organer nærmere saksbehandlingen.

kommunalt nivå finner vi barnevernstjenesten, som er den operative armen i barnevernets arbeid. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en slik tjeneste, som utfører det daglige arbeidet med å sikre barns velferd. Kommunens barnevernstjeneste har et bredt spekter av oppgaver, som inkluderer å motta og vurdere meldinger om bekymring, gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak for å støtte barn og familier, og forberede saker for fylkesnemnda ved behov. Den kommunale barnevernstjenesten er barnets første møte med barnevernet, og arbeider tett med barn og familier for å finne de beste løsningene for hvert enkelt tilfelle.

Barnevernstjenestens arbeid er variert og omfatter blant annet råd og veiledning, undersøkelser av barns omsorgssituasjon, iverksetting av hjelpetiltak i hjemmet, og ved akutte behov, treffe akuttvedtak for å beskytte barnet. Videre har de ansvar for å forberede saker for fylkesnemnda, en juridisk instans som tar stilling til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Ansvarsfordelingen i barnevernet er designet for å være både omfattende og fleksibel, slik at barnets behov alltid står i sentrum. Ved at ansvaret er fordelt mellom det statlige og kommunale nivået, sikres en bred tilnærming til barnets velferd, samtidig som det opprettholdes en nærhet til barnet og familien som er avgjørende for å kunne yte effektiv hjelp.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsevesenet

barnevernstjenesten, barns velferd, samarbeid offentlige tjenester, helseutfordringer barn, psykiske helseproblemer, somatiske problemer, seksuelle helseproblemer, tannhelseproblemer, nasjonalt forløp, helsehjelp barn, udekkede helsebehov, helhetlig tilbud, koordinert tjenestetilbud, tidlig identifisering, livskvalitet forbedring, barn i vanskelige situasjoner.

Barnevernstjenestens arbeid er grunnleggende for å sikre barns velferd og rettigheter. Denne tjenesten står overfor komplekse utfordringer og må foreta nøye vurderinger basert på detaljert informasjon om barnets og familiens situasjon. Vurderingsprosessen starter med en grundig innsamling av informasjon, der dialog med barnet og familien er sentralt, sammen med annen relevant informasjon om barnets helse og omsorgssituasjon. Lovgivningen understreker viktigheten av samarbeid på tvers av ulike offentlige instanser og tjenester for å tilby et helhetlig og koordinert tilbud som møter barnets behov. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å vurdere barnets helse i sin helhet, noe som kan føre til oppstart av et nasjonalt forløp for ytterligere hjelp og støtte.

Forskningen viser at barn som er i kontakt med barnevernstjenesten ofte står overfor en rekke helseutfordringer, inkludert psykiske, somatiske og seksuelle helseproblemer. Denne innsikten understreker behovet for en integrert tilnærming til helsehjelp, som tar hensyn til både de umiddelbare og de langsiktige behovene til disse barna. Det er avgjørende at barnevernstjenesten har tilgang til omfattende og nøyaktig informasjon for å kunne gjøre velinformerte vurderinger som kan føre til positive endringer i barnets livssituasjon.

Et vellykket samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsevesenet er essensielt for å sikre at barn som trenger det får nødvendig helsehjelp. Dette inkluderer tidlig identifisering av udekkede helsebehov og sikring av at barnet får tilgang til riktige helse- og omsorgstjenester. Ved å arbeide tett sammen kan disse tjenestene bidra til å redusere de helsemessige forskjellene og forbedre livskvaliteten for barn i vanskelige livssituasjoner.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hva er et besøkshjem?

besøkshjem, barnevern, besøksbarn, fosterhjem, familieomsorg, omsorgsbehov, voksenmodeller, familiær stabilitet, barnevernstjenester, politiattest, godtgjørelse, KS satser, barn og ungdoms velferd, midlertidig omsorg, foreldrestøtte, trygt familieliv, avlastningstjeneste, barneomsorg, ungdomsomsorg, sosialtjeneste, familiestøtte

Besøkshjem er en tjeneste som spiller en viktig rolle i norsk barnevern, og fungerer som et støtteapparat for barn og unge som av ulike årsaker har behov for en midlertidig, men stabil og trygg familiær tilværelse utenfor sitt eget hjem. Denne tjenesten er av stor betydning for barn og unge som opplever utfordringer i sitt opprinnelige hjemmemiljø, og gir dem mulighet til å oppleve omsorg, normalitet og rutiner i en annen familiekontekst.

Et besøkshjem tar imot et barn, en ungdom, eller et søskenpar, typisk for en helg hver måned. Dette gir barna en mulighet til å oppleve en annen form for familieliv, samtidig som det gir deres biologiske familier en nødvendig pustepause. Familier som påtar seg rollen som besøkshjem, må være stabile og fri fra alvorlige problemer som rus eller psykiske lidelser, og de forventes å forplikte seg for minst ett år.

For å bli godkjent som besøkshjem kreves det at besøksforeldrene fremlegger en uttømmende og utvidet politiattest, mens ordinær politiattest kreves av andre husstandsmedlemmer over 18 år. Barneverntjenesten gjennomfører en grundig vurderingsprosess som inkluderer hjemmebesøk og samtaler, for å sikre at matchen mellom barnet og besøkshjemmet er optimal.

Besøksbarna eller -ungdommene kommer ofte fra hjem med ulike utfordringer, og målet med oppholdet i besøkshjemmet er å gi dem trygghet, glede, og stimulans, samt å introdusere dem for positive voksenmodeller. Disse barna og ungdommene er vanligvis under barnevernets omsorg og kan ha spesielle behov som krever mer oppfølging og oppmerksomhet enn andre barn.

For å bli besøkshjem, starter prosessen med å fylle ut et søknadsskjema. Etter innsendelse av søknad og gyldig politiattest, tar barneverntjenesten kontakt for å avtale et hjemmebesøk. Hvis familien blir godkjent, vil de inngå en oppdragsavtale med barneverntjenesten, som blant annet definerer oppdragets varighet, mål og tiltak. Besøkshjemmet er også forpliktet til å sende inn kjøre- og timelister for å dokumentere oppdragets gjennomføring.

Som besøkshjem mottar familien arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning i henhold til satser fastsatt av KS (Kommunesektorens organisasjon). Det er normalt at besøkshjemmet har barnet eller ungdommen boende hver tredje til fjerde helg, med mulighet for ekstra dager i forbindelse med ferier. Godtgjørelsen er skattepliktig, og eventuelle utgifter til nødvendig utstyr for barnet eller ungdommen dekkes etter avtale med barneverntjenesten.

Besøkshjemstjenesten representerer en verdifull ressurs for både barnet og samfunnet. Ved å tilby et trygt og stabilt miljø, bidrar besøkshjem til barnets utvikling og velferd, samtidig som det avlaster biologiske familier og gir dem mulighet til å gjenvinne styrke og funksjonalitet.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Forsvarligheten av en midlertidig ordning

Hvordan kan nemndlederen avgjøre om en midlertidig ordning er til barnets beste? Hvilke kriterier bruker nemndlederen for å vurdere forsvarligheten av en midlertidig ordning? Hvordan påvirker midlertidige tiltak barnets fremtidige situasjon? Hva er formålet med en prøveperiode i barnevernssaker? Hvordan kan nemndlederen sikre at midlertidige ordninger har klare tidsrammer? Hvilken rolle spiller barnevernstjenesten i oppfølgingen av midlertidige tiltak? Hvordan påvirker frivillige tiltak nemndlederens beslutningsprosess? Hvilke rettigheter har barnet i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnevernssaken som helhet? Hvordan kan nemndlederen sikre at foreldrene forstår konsekvensene av en midlertidig ordning? Hva er forskjellen mellom en midlertidig ordning og ordinær behandling? Hvordan kan nemndlederen håndtere endringer i forutsetningene for en avtale om midlertidige tiltak? Hvilke faktorer påvirker vurderingen av en midlertidig ordnings varighet? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å oppdatere saksgrunnlaget i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan påvirker barnets deltakelse nemndlederens avgjørelser om midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at samtykke fra alle parter er tilstede før en midlertidig ordning igangsettes? Hvordan kan foreldreansvaret påvirke beslutningen om midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning er i tråd med gjeldende lovverk? Hvilken betydning har rettssikkerheten for barnet i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen sikre at beslutningsprosessen er transparent og rettferdig? Hvordan kan dialog med partene bidra til å finne løsninger i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen håndtere uenighet mellom partene i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å sikre at en midlertidig ordning blir gjennomført som avtalt? Hvilken rolle spiller tilsynsmyndighetene i oppfølgingen av midlertidige ordninger? Hvordan kan en avtale om midlertidige tiltak påvirke barnets velvære og trivsel? Hvordan kan nemndlederen sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt i beslutningsprosessen? Hvordan kan foreldrene bidra til å sikre en vellykket gjennomføring av midlertidige tiltak? Hvordan kan juridisk veiledning hjelpe partene med å forstå konsekvensene av en midlertidig ordning? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning ikke overstiger den tillatte tidsrammen? Hvordan kan samarbeid mellom partene bidra til å finne løsninger i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen sikre at partene forstår betydningen av en midlertidig ordning for barnets fremtid? Hvordan kan en midlertidig ordning bidra til å forebygge tilbakefall og konflikter i fremtiden? Hvordan kan nemndlederen håndtere endringer i barnets behov i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke partenes rettigheter og plikter? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å sikre en jevnlig oppfølging av barnet under en midlertidig ordning? Hvordan kan nemndlederen sikre at beslutningen om en midlertidig ordning er basert på grundig og oppdatert informasjon? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning er til barnets beste på lang sikt? Hvordan kan nemndlederen håndtere situasjoner der en midlertidig ordning ikke blir gjennomført som avtalt? Hvordan kan nemndlederen bidra til å skape tillit og trygghet hos partene i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning ikke går på bekostning av barnets trivsel

I tråd med § 9 av Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, får nemndlederen myndighet til å åpne for prøving av midlertidige tiltak innenfor en fastsatt tidsperiode. Dersom partene kommer til enighet om å eksperimentere med en midlertidig ordning, settes begjæringen fra kommunen på vent mens tiltakene testes ut. Et nytt samtalemøte blir deretter innkalt når prøveperioden er fullført.

For at nemndlederen skal kunne tillate igangsetting av en midlertidig ordning, må ordningen være forsvarlig og til barnets beste. Det understrekes at midlertidige ordninger må ha klare tidsrammer og må avsluttes senest ett år etter at nemnda mottok begjæringen. Ved vurderingen av ordningens varighet, skal nemndlederen særlig vektlegge sakens kompleksitet og barnets behov for avklaring. Barnevernstjenesten forplikter seg også til regelmessig oppfølging av barnet og foreldrene.

Dersom en midlertidig ordning involverer frivillige tiltak etter barnevernsloven, kan nemndlederen kun godkjenne igangsettingen hvis barnevernstjenesten forplikter seg til å fatte vedtak i samsvar med loven. Det presiseres at nemndlederen ikke kan godkjenne en midlertidig ordning som innebærer frivillige tiltak i strid med barnevernsloven § 6-1.

Videre blir det fastslått at barn som er i stand til å danne egne meninger, skal gis mulighet til å uttale seg før hvert samtalemøte i forbindelse med midlertidige ordninger. Barnevernstjenesten skal også oppdatere saksgrunnlaget mens den midlertidige ordningen prøves ut, og legge dette frem for nemnda i god tid før neste samtalemøte. Dersom den midlertidige ordningen ikke gjennomføres som avtalt eller dersom forutsetningene for avtalen endres vesentlig, må barnevernstjenesten umiddelbart rapportere tilbake til nemnda. Nemndlederen skal da raskt avgjøre om saken skal overføres til ordinær behandling.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Hvordan involverer barnevernet barnet i saker? Hva er tillitspersonens rolle? Hvilke oppgaver har tillitspersonen? Hva innebærer taushetsplikten til tillitspersonen? Hvordan sikrer barnevernet barnets rettigheter? Hva er barnevernets ansvar når det gjelder tillitspersonen? Hvorfor er det viktig med taushetserklæring? Hvordan dokumenterer barnevernet barnets medvirkning? Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for kommunikasjon? Hvordan sikrer barnevernet konfidensialitet i saker? Hva gjør barnevernet for å oppfylle barnets rettigheter? Hvordan samarbeider barnevernet med tillitspersonen? Hva er tillitspersonens plikter i møte med barnevernet? Hvilke opplysninger kan barnevernet gi tillitspersonen? Hva er barnets adgang til å ha en tillitsperson? Hvorfor skal tillitspersonen undertegne taushetserklæring? Hvordan beskytter barnevernet barnets opplysninger? Hva innebærer tillitspersonens taushetsplikt? Hvordan vet barnet om retten til å ha en tillitsperson? Hva skjer hvis tillitspersonen bryter taushetsplikten? Hvilke retningslinjer følger barnevernet for å sikre konfidensialitet? Hva gjør barnevernet for å sikre barnets beste? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen er egnet? Hvorfor er tillitspersonens taushetsplikt viktig? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for oppfølging? Hva er tillitspersonens rolle i barnevernssaker? Hvordan foregår samarbeidet mellom barnevernet og tillitspersonen? Hva gjør barnevernet for å opprettholde konfidensialitet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen har nødvendig informasjon? Hvordan dokumenterer tillitspersonen barnets uttalelser? Hvordan sikrer barnevernet tillitspersonens kompetanse? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen har underskrevet taushetserklæring? Hvordan påvirker tillitspersonens rolle barnets medvirkning? Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets perspektiv? Hvordan evaluerer barnevernet tillitspersonens arbeid? Hvordan kan barnevernet bistå tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd? Hvordan forklarer barnevernet konfidensialitetsprinsippet til barnet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er egnet? Hvordan vet barnet om muligheten til å ha en tillitsperson? Hvordan forklarer barnevernet viktigheten av taushetsplikt til tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd fra tillitspersonen? Hvordan ivaretar barnevernet tillitspersonens rettigheter? Hvordan kommuniserer barnevernet med tillitspersonen?

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, fastsettes barnevernets adgang til å gi opplysninger til tillitspersonen og tillitspersonens taushetsplikt.

Barnevernet har bemyndigelse til å gi tillitspersonen nødvendige opplysninger uten å være bundet av taushetsplikt. Dette skjer for å sikre at tillitspersonen kan utføre sin rolle og oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Tillitspersonen forpliktes til å signere en taushetserklæring, og denne erklæringen er bindende. Enhver informasjon som tillitspersonen får kjennskap til i kraft av sin rolle, er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven. Tillitspersonen har en forpliktelse til å bevare konfidensialiteten rundt opplysningene og hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Dette gjelder også etter avslutningen av arbeidet som tillitsperson.

Det er barnevernstjenestens ansvar å sikre at tillitspersonen underskriver taushetserklæringen og fremskaffer en politiattest i henhold til gjeldende forskrifter om politiattest etter barnevernsloven.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til å velge tillitsperson

Hva er barnets rolle i valg av tillitsperson?, Hvem kan være barnets tillitsperson i barnevernet?, Hvilke kriterier må en tillitsperson oppfylle?, Hvorfor er tillitspersonens alder viktig?, Hva gjør barnevernstjenesten hvis de anser en tillitsperson som uegnet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernet?, Hvordan skal tillitspersonen støtte barnet i saksbehandlingen?, Hvilken informasjon skal tillitspersonen få fra barnevernstjenesten?, Hva er tillitspersonens ansvar i rettslige prosesser?, Hvilken rolle spiller tillitspersonen i barnets medvirkning i barnevernet?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å ivareta barnets interesser?, Hva er tillitspersonens oppgave når barnet skal uttrykke sine meninger?, Hvordan skal tillitspersonen forholde seg til barnets ønsker og meninger?, Hva er forskjellen mellom tillitspersonens rolle og barnevernstjenestens rolle?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å bygge tillit mellom barnet og barnevernet?, Hva er hensikten med å velge en tillitsperson for barnet i barnevernet?, Hvordan sikrer barnevernet at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvorfor kan ikke barnets foreldre være tillitsperson?, Hvilken informasjon må tillitspersonen få før de går inn i saken?, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets opplevelse av saken?, Hva gjør barnevernet hvis barnet ikke ønsker å ha en tillitsperson?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet under prosessen?, Hva er tillitspersonens rolle i å gi barnet en stemme?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å sikre barnets rettigheter?, Hvilke kvalifikasjoner må en tillitsperson ha?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ikke påvirker barnets meninger?, Hva er tillitspersonens oppgaver og ansvar i møte med barnevernet?, Hva skjer hvis barnet ønsker en tillitsperson som barnevernet anser som uegnet?, Hvorfor er tillitspersonens nøytralitet viktig?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets rettssikkerhet?, Hvordan kan barnevernet dokumentere barnets valg av tillitsperson?, Hva er barnets rettigheter i valg av tillitsperson i barnevernet?, Hva er tillitspersonens oppgave hvis barnet har spørsmål om saken?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til at barnet føler seg trygg i møte med barnevernet?, Hvorfor er tillitspersonens rolle viktig for barnets medvirkning?, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvilke spørsmål kan tillitspersonen hjelpe barnet med å stille i møte med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets rettigheter i saksbehandlingen?, Hva gjør tillitspersonen hvis de oppdager uoverensstemmelser mellom barnets ønsker og barnevernets beslutninger?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er informert om barnets rettigheter og behov?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets deltakelse i saksbehandlingen?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet hvis det føler seg overveldet av sakens kompleksitet?, Hvilken veiledning kan barnevernet gi til tillitspersonen for å sikre en god prosess?, Hvordan kan barnevernet bidra til å bygge tillit mellom tillitspersonen og barnevernet?, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet har vanskeligheter med å uttrykke seg?

I barnevernets arbeid med å ivareta barns rettigheter og behov, spiller valget av tillitsperson en vesentlig rolle. Ifølge forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barnet rett til å velge sin egen tillitsperson, med visse unntak.

§ 8 i forskriften fastslår at barnet selv har rett til å velge tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten har saklige grunner til å anse den valgte personen som uegnet. Det er også en forutsetning at tillitspersonen er over 18 år, og barnets foreldre kan ikke fungere som tillitsperson.

Dersom barnevernstjenesten mener at en foreslått tillitsperson ikke er egnet, må dette dokumenteres grundig i henhold til forskriftens bestemmelser.

Når tillitspersonen er valgt, påligger det barnevernstjenesten å informere vedkommende om sine oppgaver og funksjon. Tillitspersonen skal være en trygghet og støtte for barnet gjennom hele prosessen. Ved å være barnets stemme, kan tillitspersonen bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av egen situasjon blir tydelig og ivaretatt.

Det er viktig å understreke at tillitspersonen ikke skal uttrykke egne meninger eller vurderinger. Deres rolle er å være en nøytral støttespiller for barnet, uten noen formell innflytelse på saksbehandlingen eller rettslige prosesser. Det betyr også at tillitspersonen ikke har krav på økonomisk kompensasjon for sitt engasjement.

Samlet sett utgjør valget av tillitsperson en viktig del av barnevernets arbeid med å sikre barnets rettigheter og behov, og denne ordningen bidrar til å styrke barnets stemme og involvering i saker som angår dem.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?, Hvordan fungerer fylkesnemnda i denne sammenhengen?, Hvilke vilkår må være oppfylt for å pålegge hjelpetiltak?, Er frivillige hjelpetiltak det vanlige?, Kan foreldrene motsette seg hjelpetiltak som er pålagt av fylkesnemnda?, Hva er kriteriene for å pålegge hjelpetiltak?, Hva er barnets behov for hjelp?, Hvordan vurderes om hjelpetiltak er nødvendig?, Er hjelpetiltakene alltid til barnets beste?, Hvilke alternativer finnes til hjelpetiltak?, Kan politibistand benyttes for å gjennomføre hjelpetiltak?, Hva er rus-testing og hvordan utføres det?, Når kan barneverntjenesten be om rus-testing?, Hvilke kriterier må oppfylles for å pålegge rustesting?, Er rustesting et inngripende tiltak?, Hva er retten til fri rettshjelp?, Hvordan kan advokatbistand hjelpe foreldre i slike saker?, Hva er foreldres rettigheter i barnevernssaker?, Hvordan fungerer ordningen med fri rettshjelp?, Hva kan jeg forvente av en advokat i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg kontakte en advokat for bistand i en barnevernssak?, Hva er prosessen for å be om fri rettshjelp?, Hva er foreldrenes ansvar i en barnevernssak?, Hva er barnevernets ansvar i en barnevernssak?, Hva er den juridiske rammen for barnevernssaker?, Hvilke rettigheter har barnet i en barnevernssak?, Hvordan kan man sikre barnets beste i en barnevernssak?, Hvilke konsekvenser kan det ha å motsi hjelpetiltakene?, Hvor kan jeg finne mer informasjon om barnevernssaker?, Hvordan kan jeg sikre at mine rettigheter blir ivaretatt i en barnevernssak?, Er det mulig å appellere vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan fungerer klageprosessen i barnevernssaker?, Hva er fristene for å klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan kan jeg klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hva er konsekvensene av å ikke klage på vedtak om hjelpetiltak?, Kan jeg få støtte fra andre instanser i en barnevernssak?, Hvordan kan jeg forberede meg til møter med barnevernet eller fylkesnemnda?, Er det vanlig å bli tilkjent fri rettshjelp i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg vite om jeg kvalifiserer for fri rettshjelp?, Hvilke dokumenter trenger jeg for å søke om fri rettshjelp?

I utgangspunktet er det en misforståelse at barnevernet har autoritet til å pålegge foreldre å akseptere hjelpetiltak. Hovedregelen er at slike tiltak skal være frivillige. Det er kun i visse situasjoner, og under bestemte betingelser, at fylkesnemnda kan gripe inn og pålegge hjelpetiltak.

Hva kreves for å pålegge hjelpetiltak?

For at fylkesnemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må visse kriterier være oppfylt. Disse inkluderer:

  1. Barnets spesielle behov: Det må være dokumentert at barnet har et særlig behov for hjelp.
  2. Nødvendighet: Pålegget av hjelpetiltak må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg.
  3. Barnets beste: Pålegget må være til det beste for barnet.

Politibistand og tvang

Det er viktig å understreke at selv om fylkesnemnda har myndighet til å pålegge hjelpetiltak, har barnevernet ikke rett til å bruke politibistand eller annen tvang for å gjennomføre tiltakene. Dette setter klare grenser for barnevernets makt og sikrer foreldrenes rettigheter.

Om rustesting

En spesiell situasjon oppstår ofte når barnevernet krever rustesting av foreldrene. Rustesting betraktes som et inngripende tiltak og bør bare benyttes i ekstreme tilfeller. Barnevernet må ha sterk mistanke om rusmisbruk før de kan pålegge slike tester. Heller ikke i denne situasjonen kan tvang benyttes.

Fri rettshjelp

Dersom du som forelder blir konfrontert med krav om hjelpetiltak fra barnevernet, har du rett til gratis advokatbistand gjennom ordningen om fri rettshjelp. Det er viktig å forstå dine rettigheter og muligheter i slike situasjoner, og en advokat med kompetanse på barnerett kan veilede deg gjennom prosessen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon