barnevernstjenesten – Side 4

Den nye barnevernloven § 2-7. Midlertidig adgang til unntak fra frister

7. mai 202317. januar 2023 av advokatwulff

Barnevernstjenesten spiller en avgjørende rolle i å ivareta velferden til sårbare barn og familier. Med det økende antallet personer som blir fordrevet fra Ukraina og ankommer Norge, er det behov for at barnevernstjenesten kan tilpasse seg og utføre sine oppgaver på en effektiv og forsvarlig måte. Den nye barnevernloven § 2-7 gir departementet muligheten til å innføre midlertidige unntak fra fristene i § 2-1 første ledd og § 2-2 annet ledd. I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av denne bestemmelsen og hvordan den kan påvirke barnevernstjenestens arbeid i møte med utfordrende situasjoner.

Tilpasning i en krevende situasjon: Med et økende antall personer som blir fordrevet fra Ukraina og søker tilflukt i Norge, står barnevernstjenesten overfor en betydelig utfordring. For at tjenesten skal kunne utføre sine oppgaver på en hensiktsmessig og forsvarlig måte, gir barnevernloven § 2-7 departementet adgang til å innføre midlertidige unntak fra fristene i § 2-1 første ledd og § 2-2 annet ledd. Dette betyr at departementet kan gi forskrifter som gir barnevernstjenesten fleksibilitet når det gjelder å oppfylle de fastsatte fristene i disse bestemmelsene.

Hensynet til formålstjenlighet og forsvarlighet: Ved å tillate midlertidige unntak fra fristene i barnevernloven, legger § 2-7 vekt på formålstjenlighet og forsvarlighet i barnevernstjenestens arbeid. I situasjoner der det er et betydelig antall ankomster av personer fordrevet fra Ukraina, kan det være utfordrende å håndtere alle sakene innenfor de fastsatte tidsrammene. Midlertidige unntak gir barnevernstjenesten mulighet til å tilpasse seg den økte arbeidsbelastningen og sikre at nødvendige oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Departementets rolle og ansvar: Det er departementet som har myndighet til å gi midlertidige forskrifter om unntak fra fristene i barnevernloven. Dette gir departementet et ansvar for å vurdere situasjonen og behovet for unntak i lys av de aktuelle forholdene. Ved å ta hensyn til det høye antallet ankomster og barnevernstjenestens kapasitet, kan departementet tilrettelegge for midlertidige tiltak som sikrer at oppgavene blir utført på en effektiv og forsvarlig måte.

Betydningen av forsvarlige tiltak: Midlertidige unntak fra frister i barnevernloven § 2-7 gir barnevernstjenesten muligheten til å handle på en forsvarlig måte i en krevende situasjon. Dette betyr at tjenesten kan tilpasse seg og håndtere sakene på en effektiv måte uten å bli begrenset av stramme tidsrammer. Ved å gi rom for nødvendig fleksibilitet, kan barnevernstjenesten sikre at barn og familier som blir berørt av den økte tilstrømningen fra Ukraina, mottar den nødvendige omsorgen og beskyttelsen de trenger.

Viktigheten av en helhetlig tilnærming: Selv om midlertidige unntak fra frister kan være nødvendige, er det viktig å understreke betydningen av en helhetlig tilnærming til barnevernsarbeidet. Barnevernstjenesten må fortsatt ivareta sitt mandat om å vurdere barnets beste, samarbeide med andre relevante instanser og sikre kontinuitet i oppfølgingen av saker. Midlertidige unntak bør betraktes som en midlertidig løsning for å håndtere en spesifikk utfordring og ikke som en erstatning for grundig og forsvarlig saksbehandling.

Informasjon og kommunikasjon med berørte parter: I situasjoner der midlertidige unntak blir innført, er det essensielt å sikre god kommunikasjon og informasjon til berørte parter. Barn, foreldre og andre involverte må være klar over de midlertidige tiltakene og ha forståelse for hvorfor de blir implementert. Åpenhet og tydelig kommunikasjon bidrar til å bygge tillit og sikre at alle berørte parter føler seg involvert og informert gjennom hele prosessen.

Oppfølging og evaluering av unntakstiltakene: Departementet har et ansvar for å følge opp og evaluere de midlertidige unntakene som blir innført. Dette inkluderer å vurdere effekten av tiltakene, deres konsekvenser og behovet for eventuelle justeringer eller opphevelse av unntakene. Gjennom kontinuerlig oppfølging kan departementet sikre at barnevernstjenesten fortsetter å operere på en formålstjenlig og forsvarlig måte og at barnas rettigheter og velferd ivaretas på best mulig måte.

Den nye barnevernloven § 2-7. Midlertidig adgang til unntak fra frister

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan departementet gi midlertidig forskrift om unntak fra fristene i § 2-1 første ledd og § 2-2 annet ledd

Den nye barnevernloven § 2-4: Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen

7. mai 202315. januar 2023 av advokatwulff

I dagens samfunn står vi overfor mange komplekse utfordringer knyttet til velferden til sårbare grupper. Blant disse er gravide kvinner som lider av rusmiddelavhengighet. Denne bestemmelsen gir barnevernstjenesten muligheten til å gi støtte og beskyttelse til gravide rusmiddelavhengige, selv uten deres samtykke.

En tydeligere definisjon: En viktig endring i den nye loven er den presiserte definisjonen av situasjonen der en gravid rusmiddelavhengig tas inn på institusjon uten eget samtykke. Tidligere ble det kun nevnt «tilbakeholdelse av gravid rusmiddelavhengig», mens den nye formuleringen er mer nøyaktig. Dette er ikke bare en språklig justering, men det markerer også en bevissthet om behovet for å identifisere og handle i situasjoner der gravide kvinner er i fare på grunn av rusmiddelmisbruk.

Beskyttelse av mor og barn: Ved å tillate barnevernstjenesten å åpne en barnevernssak uten den gravides samtykke, gir loven et juridisk rammeverk for å beskytte både mor og det ufødte barnet. Dette er et viktig skritt for å sikre deres velferd og sørge for at nødvendige tiltak kan iverksettes. Ved å gripe inn på et tidlig stadium kan man unngå potensielle negative konsekvenser som kan oppstå som følge av rusmiddelbruk, og i stedet arbeide mot en bedre fremtid for familien.

Frivillige hjelpetiltak og etterfølgende støtte: Barnevernstjenesten gis også myndighet til å tilby frivillige hjelpetiltak til den gravide rusmiddelavhengige og vurdere behovet for ytterligere tiltak etter fødselen. Dette understreker betydningen av å se på situasjonen som helhetlig, og ikke bare fokusere på den umiddelbare risikoen. Ved å tilby støttende tjenester og skape et nettverk av omsorg rundt den gravide, øker sjansene for bedring og rehabilitering.

Fra råd og veiledning til hjelpetiltak: En annen språklig endring i den nye bestemmelsen er fjerningen av formuleringen «råd og veiledning». Dette er fordi råd og veiledning regnes som et hjelpetiltak i seg selv. Ved å fjerne denne overflødige formuleringen blir bestemmelsen enda tydeligere og mer handlingsrettet. Det viser at det ikke bare er snakk om å gi råd og veiledning, men at det kan settes inn konkrete tiltak for å støtte den gravide kvinnen gjennom hele prosessen.

En helhetlig tilnærming: Den nye barnevernloven § 2-4 representerer en helhetlig tilnærming til oppfølging av gravide rusmiddelavhengige. Ved å fokusere på beskyttelse, støtte og rehabilitering, kan loven bidra til å bryte den onde sirkelen av rusmisbruk og sørge for bedre resultater for både mor og barn.

Samfunnets ansvar: Det er viktig å erkjenne at oppfølgingen av gravide rusmiddelavhengige ikke bare er barnevernstjenestens ansvar, men et samfunnsansvar. Det krever et samarbeid mellom barnevernet, helsetjenesten, rusomsorgen og andre relevante aktører. Ved å jobbe sammen kan vi sikre at den gravide kvinnen får den nødvendige hjelpen og støtten hun trenger for å kunne gi sitt ufødte barn en trygg og sunn start på livet.

Den ny barnevernloven § 2-4. Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen

Når kommunen gir melding om at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke er tatt inn på institusjon og holdes tilbake der, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 syvende ledd, kan barnevernstjenesten åpne barnevernssak uten den gravides samtykke. Barnevernstjenesten kan også tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødselen

Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

6. mai 202314. januar 2023 av advokatwulff

I § 2-3 gir loven hjemmel for barnevernstjenesten og helsenemnda til å vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt.

Dette betyr at dersom det er behov for å undersøke nærmere om det foreligger grunnlag for å ta over omsorgen for et barn i alderen 0 til 6 år, kan barnevernstjenesten vedta at barnets omsorgssituasjon skal utredes i et senter for foreldre og barn. En slik utredning kan vare i inntil tre måneder, og den krever lovhjemmel selv om samtykke fra partene foreligger.

Det første leddet av bestemmelsen gjelder når det foreligger samtykke til utredning av barnets omsorgssituasjon gjennom døgnopphold i senter for foreldre og barn. Det er Bufetat som kan tilby slik utredning til barnevernstjenesten, i henhold til § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Det er derfor Bufetat som avgjør om utredningstilbudet skal gis. Barnevernstjenesten må fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn, og det må foreligge samtykke fra de aktuelle foreldrene. Det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra foreldre som ikke skal omfattes av utredningen. For at utredningen skal kunne gjennomføres, må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Det innebærer at det må være en reell tvil om hvorvidt disse vilkårene er til stede. Barnevernstjenesten bør derfor avvente med å fatte vedtak om utredning inntil Bufetat har bekreftet at døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn er tilgjengelig i den aktuelle saken.

Det andre leddet av bestemmelsen gir hjemmel til å pålegge utredning i senter for foreldre og barn uten samtykke fra foreldrene. Også i slike tilfeller må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Å pålegge foreldrene en døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn mot deres vilje er et mer inngripende tiltak enn når samtykke foreligger. Dette må tas hensyn til i vurderingen av nødvendigheten av tiltaket. Prinsippet om forholdsmessighet innebærer at kun nødvendige og hensiktsmessige tiltak skal settes i verk, og det må vurderes om det finnes mindre inngripende alternativer. En grundig vurdering av den konkrete situasjonen må derfor gjennomføres før det blir besluttet å pålegge utredning i senter for foreldre og barn.

Når det gjelder saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda, vises det til §§ 14-3 og 14-16 i barnevernloven. Disse paragrafene gir nærmere regler om hvordan nemndas behandling av saken skal foregå. Det er viktig at barnevernstjenesten har avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn før nemnda tar endelig avgjørelse i saken. Dette sikrer at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for familien dersom utredningen blir pålagt.

Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen setter en begrensning på tre måneders varighet for pålegget om utredning i senter for foreldre og barn. Varigheten av utredningen kan imidlertid være kortere dersom det er hensiktsmessig i den konkrete situasjonen. Det er viktig å ta hensyn til hvordan Bufetats tilbud er formulert og tilpasses til barnets behov og utvikling.

Den nye barnevernloven § 2-3 om utredning i senter for foreldre og barn gir barnevernstjenesten og helsenemnda nødvendig hjemmel til å gjennomføre grundige utredninger av barnets omsorgssituasjon. Enten det er ved samtykke fra partene eller ved pålegg uten samtykke, må det foreligge nødvendighet for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Prinsippet om forholdsmessighet og grundig vurdering av alternative tiltak må veie tungt i beslutningsprosessen. Gjennom en balansert anvendelse av denne bestemmelsen kan man bidra til å sikre barnets beste og trygge omsorgssituasjoner som fremmer barnets trivsel og utvikling.

§ 2-3. Utredning i senter for foreldre og barn

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, og samtykke foreligger, kan barnevernstjenesten vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn.

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, kan barneverns- og helsenemnda vedta utredning i senter for foreldre og barn uten at partene har samtykket til det. Slikt pålegg kan vedtas for inntil tre måneder

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

5. mai 20239. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.

Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

5. mai 20237. januar 2023 av advokatwulff

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og «tjenester» når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet «tjenester» er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet «barnevernstiltak» som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.

Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Den nye barnevernloven § 1-5. Barns rett til omsorg og rett til familieliv

5. mai 20236. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-5 gir uttrykk for barns rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie, samt retten til familieliv. Bestemmelsen er en synliggjøring av eksisterende rettigheter som allerede følger av Grunnloven og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Imidlertid vil bestemmelsen kunne være en veiledning for barnevernet i deres saksbehandling og vurdering av tiltak.

Bestemmelsen understreker at barn skal vokse opp i egen familie, og at hjelp primært skal gis i hjemmet. Dette innebærer at barnevernets inngrep i familielivet bør være så minimale som mulig. Dette prinsippet er synliggjort i bestemmelsens andre ledd, som fastslår at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig.

Denne bestemmelsen er overordnet og gjelder både på systemnivå og i enkeltsaker. På systemnivå betyr det at barnevernstjenesten må organisere sitt arbeid og styrke sin kompetanse på forebyggende arbeid. På enkeltsaksnivå betyr det at barnevernet må vurdere alle alternativer til tvangstiltak før det kan iverksettes.

Det er viktig å merke seg at barnevernets tiltak skal være til barnets beste, slik det er fastslått i § 1-3. Dette betyr at barnevernet må ta hensyn til barnets beste når det vurderer og iverksetter tiltak. Barnevernets arbeid skal være preget av en grundig og individuell vurdering av hvert enkelt barn og dets situasjon.

I praksis kan dette innebære at barnevernet må tilby familien hjelp og støtte for å hjelpe dem med å håndtere utfordringer i hjemmet før det blir nødvendig å iverksette tiltak. Hvis det likevel er nødvendig med inngrep, skal det skje på en måte som minst mulig påvirker barnets rett til omsorg og familieliv.

Konklusjonen er at den nye barnevernloven § 1-5 gir uttrykk for barns rett til omsorg og beskyttelse, samt retten til familieliv. Bestemmelsen gir en veiledning for barnevernets arbeid og understreker betydningen av å begrense barnevernets inngrep i familielivet så langt det er mulig. Barnevernets arbeid skal alltid være preget av hensynet til barnets beste og en grundig individuell vurdering av hvert enkelt barn og dets situasjon.

§ 1-5. Barns rett til omsorg og rett til familieliv

Barn har rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie.

Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

5. mai 20235. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

5. mai 20234. januar 2023 av advokatwulff

Dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 4-1. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Formuleringen er lik som i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

At barnets beste er et «grunnleggende hensyn» innebærer at barnets beste er et overordnet hensyn som ikke skal vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn. Hvilken vekt barnets beste skal gis når det står i konflikt med andre hensyn, må vurderes ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. I barnevernssaker, når handlinger og avgjørelser direkte gjelder barn, skal barnets interesser veie særlig tungt.

Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste ikke bare har betydning i avgjørelser om tiltak, men i alt av barnevernets arbeid. Det innebærer at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn blant annet ved gjennomføring av undersøkelser og samvær, utarbeidelse av planer og annen oppfølging av barn og foreldre etter loven. Hensynet til barnets beste skal også være grunnleggende for overordnede prioriteringer og organisatoriske avgjørelser i barnevernet.

For å vedta et tiltak etter loven, må vilkårene som fremgår av de ulike tiltaksbestemmelsene være oppfylt. I tillegg følger det av denne bestemmelsens annet punktum at tiltaket skal være til barnets beste. Tiltaket må etter en samlet vurdering være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre innebærer bestemmelsen at barnevernstiltak bare kan vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette innebærer at tiltaket må være nødvendig, herunder forholdsmessig, overfor både barn og foreldre ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet skal imidlertid gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at vilkårene for tiltaket er oppfylt og tiltaket etter en samlet vurdering er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

5. mai 20231. januar 2023 av advokatwulff

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.