barnevernstjenestens ansvar – Ny Barnevernslov

Oppfølgingsbesøk i fosterhjem

23. februar 202421. februar 2024 av advokatwulff

Oppfølging av fosterhjem, Fosterhjem besøk, Barnevernsloven § 10, Minimum antall besøk, Hyppighet av besøk, Stedlige besøk, Barns medvirkning, Samisktalende barn, Reduksjon av besøk, Fleksible besøksplaner, Barnevernstjenestens ansvar, Oppfølgingsfrekvens, Informasjon til barn, Uttrykke meninger, Fosterfamilie oppfølging, Barnevernets retningslinjer, Reduserte besøk, Prioritering av oppgaver, Statsforvalterens rolle, Adekvat oppfølging, Sikre barnets trivsel, Tilpassede besøk, Fosteromsorgsstandarder, Individuell oppfølging, Optimalisere besøksfrekvens, Barnets beste i fokus, Omsorg og støtte, Fosterhjem og oppfølgingsbehov, Evaluering av besøk, Kvalitet i fosterhjemsomsorg.

I arbeidet med å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og støtten de trenger, spiller oppfølgingsbesøk en avgjørende rolle. Men hvor ofte bør disse besøkene finne sted, og hva er kriteriene for å redusere hyppigheten? § 10 i forskriften om fosterhjem gir retningslinjer for disse spørsmålene.

I samsvar med barnevernsloven er Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvarlig for å besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å oppfylle sine forpliktelser etter § 8 og § 9. Imidlertid er det en fastsatt minimumsfrekvens på fire ganger i året. Disse besøkene skal være stedlige, noe som betyr at de må utføres fysisk i fosterhjemmet.

En viktig del av oppfølgingen er å sikre at barnet fritt kan uttale seg om alle aspekter ved oppholdet i fosterhjemmet, også uten fosterforeldrene til stede. Barnevernstjenesten skal også gi barnet informasjon om hvordan opplysninger fra dem kan bli benyttet. For samisktalende barn skal det tilstrebes at samisk kan brukes under oppfølgingsbesøk.

Det er også en bestemmelse som gjelder for situasjoner der barnevernstjenesten vurderer fosterhjemmets forhold som gode, og barnet har bodd der i mer enn to år. I slike tilfeller kan barnevernstjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. Før en slik beslutning tas, skal både barnet og fosterforeldrene få anledning til å uttrykke sine meninger.

Samme regler gjelder for Barne-, ungdoms- og familieetaten når de har ansvar etter § 9 fjerde ledd.

Det er også en unntaksregel som gir barnevernstjenesten mulighet til å redusere antall oppfølgingsbesøk til minimum to ganger i året når det er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Dette kan skje i situasjoner med høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, forutsatt at forholdene i fosterhjemmet vurderes som gode, og at statsforvalteren blir informert om unntaket.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Godkjenning av fosterhjem – Når skal det skje og hva kreves?

23. februar 202419. februar 2024 av advokatwulff

Godkjenning av fosterhjem, Barnevernstjenesten ansvar, Barnets beste vurdering, Fosterforeldre krav, Fosterhjem nødvendigheter, Akuttvedtak og godkjenning, Frivillig opphold i fosterhjem, Fosterhjemsprosessen, Undersøkelse av fosterhjem, Krav til fosterforeldre, Barnevernstjenestens vurdering, Godkjennelse av fosterhjem, Fosterhjemmet og barnets behov, Informasjon til fosterhjemskommunen, Fosterhjemsplassering, Trygge fosterhjem, Fosterhjemskvalifikasjoner, Omsorgs- og oppfølgingsbehov, Fosterhjem godkjent, Fosterforeldre evaluering, Hensyn til barnets beste, Fosterhjemsundersøkelse, Godkjenning av fosterhjemmet, Godkjenning i akuttsituasjon, Barnevernstjenestens ansvar, Fosterhjem og barnets beste, Fosterforeldrenes kompetanse, Godkjenning av fosterhjem utenfor kommunen, Samarbeid for barnets beste, Prosessen med godkjenning, Fosterhjemmet og omsorg, Fosterhjemskommunen informasjon.

I arbeidet med å sikre et trygt og kjærlig hjem for barn i fosteromsorg, melder det seg et naturlig spørsmål: Når og hvordan skal godkjenningen av et fosterhjem gjennomføres? Dette er temaet som § 6 i forskriften om fosterhjem tar for seg.

I utgangspunktet fastslår forskriften at Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn. Dette er en viktig prosess som skal sikre at fosterhjemmet oppfyller nødvendige kriterier og har de nødvendige forutsetningene for å ivareta barnets behov, i samsvar med kravene i § 4 og § 5 i forskriften.

Det er imidlertid unntak fra denne regelen. Når det treffes akuttvedtak eller når en akuttsituasjon fører til vedtak om frivillig opphold i fosterhjem innenfor familie eller nære nettverk, kan godkjenning av fosterhjemmet utsettes. I slike tilfeller skal fosterhjemmet likevel godkjennes så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn.

Godkjenningen er en grundig prosess som involverer en nøye vurdering av fosterforeldrene og fosterhjemmet. Barnevernstjenesten må ha utført undersøkelser og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene som er fastsatt i § 4. I tillegg må fosterhjemmet ha de nødvendige forutsetningene for å imøtekomme barnets spesifikke behov, som beskrevet i § 5.

Det er også situasjoner der godkjenning av fosterhjem skjer utenfor omsorgskommunen. I slike tilfeller er det viktig at Barnevernstjenesten informerer fosterhjemskommunen om godkjenningen og fosterhjemsplasseringen. Dette sikrer at relevante parter har nødvendig informasjon om situasjonen og kan samarbeide effektivt til barnets beste.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Fosterfamiliens veiledning og støtte: Er oppfølgingen adekvat?»

23. februar 202414. februar 2024 av advokatwulff

Oppfølging av fosterfamilien, Fosterhjem veiledning, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset støtte, Fosterfamilienes behov, Økonomisk støtte, Praktisk hjelp, Faglig veiledning, Råd til fosterforeldre, Fosterbarnets trivsel, Trygg oppvekst, Samarbeid med fosterforeldre, Fleksibel oppfølgingsplan, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Ansvar i fosteromsorg, Oppfølging av fosterfamilier, Ressurser for fosterforeldre, Fosteromsorg og veiledning, Barnevernsloven § 9-6, Familieetaten og omsorgskommunen, Barns rettigheter i fosterhjem, Effektiv oppfølging, Fosteromsorgens utfordringer, Barnevernets støtte, Veiledning og trivsel, Sammen for fosterbarn, Fosterfamilier og omsorg, Støtte i fosterhjem, Helhetlig støtte til barn.

I arbeidet med å gi barn i fosterhjem den beste omsorgen og støtten de trenger, er oppfølgingen av fosterfamilien en kritisk komponent. Hvordan sikrer man at fosterforeldre får den veiledningen og støtten de trenger for å lykkes, og hva er det som kreves for å sikre at oppfølgingen er tilstrekkelig?

§ 9 i forskriften om fosterhjem adresserer nettopp dette spørsmålet. Ifølge forskriften har Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, som beskrevet i barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Dette er en oppgave som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

Oppfølgingen av fosterfamilien må ta hensyn til deres individuelle behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomisk, praktisk, og faglig støtte og virkemidler. Denne vurderingen er essensiell for å sikre at fosterforeldre har ressursene de trenger for å gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst.

En sentral del av oppfølgingen er å gi nødvendig råd, veiledning, og støtte til fosterforeldrene og deres egne barn. Dette kan inkludere alt fra praktiske råd om omsorg til mer komplekse spørsmål knyttet til barnets utvikling og trivsel. Fosterforeldrene trenger denne veiledningen for å kunne takle utfordringene som kan oppstå i fosteromsorgen.

Barnevernstjenesten er også ansvarlig for å utarbeide en plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne planen skal være fleksibel og kunne endres ved behov, og samarbeidet med fosterforeldrene er avgjørende for å sikre at planen er effektiv og hensiktsmessig.

For noen fosterfamilier har Barne-, ungdoms- og familieetaten spesielt ansvar, som beskrevet i barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, i tillegg til ansvar etter barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Samarbeidet mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten og omsorgskommunen er viktig for å sikre at både fosterfamilien og barnet får den oppfølgingen de trenger.

I sum er oppfølgingen av fosterfamilien en avgjørende del av fosteromsorgen. Den er utformet for å gi veiledning og støtte til fosterforeldre, slik at de kan gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst. Med en helhetlig og tilpasset tilnærming kan oppfølgingen være en positiv kraft som bidrar til trivsel og velvære for alle involverte. Men spørsmålet forblir: Er oppfølgingen alltid adekvat?

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Oppfølging av barn i fosterhjem: En helhetlig tilnærming

7. februar 2024 av advokatwulff

Oppfølging av barn, Fosterhjemsplassering, Barnevernstjenesten ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset oppfølging, Barnets behov ivaretatt, Barnevernslovens kapittel 8, Regelmessig kontakt, Tett kontakt ved behov, Barnets medvirkning, Kommunikasjonsform valg, Kontaktperson for barnet, God relasjon til barnet, Kunnskap om barnets sak, Dokumentasjon av oppfølging, Rettigheter i fosterhjem, Oppfølging av fosterfamilien, Samspill med fosterforeldre, Støtte til fosterforeldre, Barnets trivsel i fosterhjem, Vurdering av barnets behov, Transparens i oppfølging, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig tilnærming, Fosterfamiliens rolle, Fosterhjemssamarbeid, Barnevernstjenestens plan, Oppfølging av barnets utvikling, Medvirkning i beslutninger, Fosterhjem og omsorg, Fosterhjemsplasseringens betydning, Barnets rettigheter i oppfølging.

Når det gjelder omsorgen for barn som er plassert i fosterhjem, reises spørsmål om hvordan man best kan sikre deres trivsel og velvære. Hvordan går man frem for å følge opp barna og deres fosterfamilier på en måte som er i tråd med deres individuelle behov og samtidig ivaretar deres rettigheter?

§ 8 i forskriften om fosterhjem gir svar på disse spørsmålene og gir klare retningslinjer for oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet. Ifølge forskriften er det Barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for å følge opp situasjonen til hvert enkelt barn i fosterhjemmet. Dette er en kritisk oppgave som skal sikre at barnet får den omsorgen og støtten det trenger.

Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets unike behov. Den tar utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for oppfølging av barnet, som er beskrevet i barnevernslovens kapittel 8. Denne planen skal være skreddersydd for hvert enkelt barn og inkludere alle aspekter av deres trivsel og utvikling.

Barnevernstjenesten må opprettholde regelmessig kontakt med barnet, og hvis situasjonen tilsier det, må kontakten være tett. Videre gir forskriften barnet muligheten til å delta i beslutninger angående valg av kommunikasjonsform og hyppigheten av kontakt med barnevernstjenesten. Dette gir barnet en følelse av kontroll og medvirkning i sin egen situasjon.

For å kunne gi den nødvendige oppfølgingen, må Barnevernstjenesten også ha tett kontakt med fosterhjemmet. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at barnet trives og utvikler seg i sitt nye hjem.

Hvert barn i fosterhjem skal ha en dedikert kontaktperson i barnevernstjenesten. Denne kontaktpersonen har en viktig rolle i å bygge og opprettholde en god relasjon til barnet. De må også ha inngående kunnskap om barnets sak for å kunne gi den beste støtten og veiledningen.

Som en del av oppfølgingen, er Barnevernstjenesten forpliktet til å dokumentere alle tiltak og vurderinger som gjøres angående barnet. Dette inkluderer vurderinger av om barnet mottar tilstrekkelig hjelp og omsorg. Dette dokumentasjonsarbeidet er viktig for å sikre en grundig og transparent oppfølging.

Barnevernsloven kapittel 17: Statlig tilsyn – Styrking av rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet

14. desember 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barns rettigheter, barnevernet, barns beste, beskyttelse mot vold, omsorgssvikt, kommunens ansvar, barnevernstjenestens ansvar, forebygging av atferdsproblemer, samordning av tjenestetilbud, endringer i barnevernsloven, rettferdig barnevern, effektivt barnevern, barnevernshistorie, barnevernssystemet, juridisk rammeverk, barns trivsel, trygghet for barn, samfunnsmessige endringer, rettssikkerhet i barnevernet, omsorgsovertakelse, institusjonsplassering, barnevernsprinsipper, barnets velferd, barnevernsreform, beskyttelse mot overgrep, ansvar og oppgaver i barnevernet, barn og familier, barnevern i samfunnet, barnevern i praksis.

I kapittel 17 av barnevernsloven finner vi bestemmelser som regulerer det statlige tilsynet med både kommunalt og statlig barnevern. Dette tilsynet spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samtidig som det bidrar til å styrke tilliten i befolkningen til denne viktige sektoren.

En ny bestemmelse introduseres i dette kapitlet, som tydelig beskriver formålet med det statlige tilsynet (§ 17-1). Formålet formuleres på en måte som understreker to sentrale aspekter: styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samt styrking av tilliten fra befolkningen.

Rettssikkerheten til de involverte, enten det er barn, foreldre eller andre berørte parter, er av største viktighet. Det statlige tilsynet har som mål å sikre at de rettslige rammene og prosedyrene følges, og at alle involverte parters rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte. Dette er særlig viktig når det kommer til beslutninger som kan påvirke barnas liv og fremtid.

Samtidig er kvaliteten i barnevernet av essensiell betydning. Ved å gjennomføre systematiske tilsyn og evalueringer, kan man identifisere områder der det er behov for forbedringer, og dermed sikre at barn og familier mottar den hjelpen og støtten de trenger på en adekvat måte. Dette bidrar til å heve standarden for tjenestene som tilbys innen barnevernet.

Å styrke tilliten i befolkningen er også en vesentlig del av formålet med det statlige tilsynet. Når samfunnet har tillit til at barnevernet opererer på en rettferdig og profesjonell måte, blir det enklere å engasjere seg og samarbeide for å fremme det overordnede målet: å sikre barns trygghet, trivsel og velferd.

Forhold som tilsier at det ikke skal være samvær

12. desember 2023 av advokatwulff

Samvær og barnets beste, Beskytte barnets helse, Samvær og skadelige effekter, Samvær og risikovurdering, Barnevernstjenestens vurdering, Ikke tillate samvær, Sterke grunner for samværsnekt, Bortføring og voldsrisiko, Beslutning om samværsnekt, Langsiktig perspektiv på samvær, Gjenforeningsmålsetning, Gjenopptak av samvær, Nekte samvær med foreldre, Barnets helse og utvikling, Alvorlige bekymringer og samvær, Risiko for vold og overgrep, Trygghet under samvær, Beskyttelse av barnet, Skadelige samværseffekter, Barnevernstjenestens ansvar, Barnets beste i samværssaker, Vold og trussel mot barn, Beslutningsprosessen for samvær, Barnets mening om samvær, Risikoreduserende tiltak, Samvær og familiebånd, Rettighetene til barnet, Samvær og psykisk helse, Nekting av samvær som siste utvei, Vurdering av endrede omstendigheter

Er det situasjoner der barnets helse og utvikling kan være i fare under samvær? Hva er de sterke grunnene som kan føre til at samvær ikke skal tillates? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten nøye vurderer når det kommer til å bestemme om samvær er i barnets beste interesse.

Å beskytte barnets helse og utvikling

Barnets velferd er alltid i fokus når det gjelder samvær. Samvær skal ikke utgjøre en risiko for barnets helse eller utvikling. Dersom det er bekymring for at samvær kan føre til skade for barnet, må barnevernstjenesten handle.

Alvorlige bekymringer

Barnevernstjenesten tar alvorlige bekymringer på største alvor. Dette inkluderer situasjoner der barnet kan ha blitt utsatt for trusler, alvorlig vold, seksuelle overgrep eller annen alvorlig omsorgssvikt fra foreldrene. I slike tilfeller må barnevernstjenesten nøye vurdere om samvær med foreldrene vil være skadelig for barnet.

Risiko for vold eller bortføring

Hvis det er en reell risiko for at samvær kan medføre vold eller bortføring av barnet, kan dette også føre til at samvær ikke tillates. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om det er mulig å implementere tiltak som kan eliminere risikoen og sikre barnets trygghet.

Vanskelig beslutning

Det er viktig å forstå at å nekte samvær mellom barn og foreldre er en svært alvorlig og inngripende beslutning. Dette kan påvirke båndene mellom barnet og foreldrene negativt. Derfor må det være sterke og overbevisende grunner for å ta en slik beslutning.

Gjenforeningens mål

Selv om samvær ikke er i barnets beste interesse på et gitt tidspunkt, betyr det ikke nødvendigvis at målet om gjenforening er oppgitt. Barnevernstjenesten bør alltid ha en langsiktig tilnærming og vurdere hva som vil være til barnets beste på lang sikt.

Opprettholdelse av beslutningen

En beslutning om å nekte samvær kan bare opprettholdes så lenge det er strengt nødvendig. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere om det er endringer i omstendighetene som kan rettferdiggjøre gjenopptakelse av samvær.

Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

16. november 2023 av advokatwulff

taushetsplikt, opplysningsplikt, adgang til å gi opplysninger, barnevernsloven kapittel 13, regler om taushetsplikt, opplysningsdeling i barnevernet, offentlige myndigheter og opplysninger, taushetspliktregelverk, barnevernsmyndigheter, personopplysninger, behandling av opplysninger, personvern i barnevernet, rettssikkerhet i barnevernssaker, deling av opplysninger, taushetsplikthåndtering, taushetsplikt og samarbeid, opplysningsplikt i barnevernssaker, barnevernstjenestens ansvar, barnevernslovgivning, rettigheter og plikter i barnevernet, taushetsplikt og personvern, taushetsplikt og offentlige instanser, opplysningsutveksling i barnevernet, taushetspliktretningslinjer, informasjonsdeling mellom instanser, taushetsplikt i praksis, personvernregler i barnevernet, taushetsplikt og barnets beste, barnevernets rolle i opplysningsdeling, taushetsplikthåndtering i barnevernet, barnevernet og personvernlovgivning

I det trettende kapittelet av barnevernsloven finner vi en betydningsfull samling av regler som omhandler taushetsplikt. Målet med denne samlingen er å tilrettelegge for enklere forståelse av regelverket og dermed gjøre det mer brukervennlig i praksis.

Her blir barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheters mulighet til å dele opplysninger med andre offentlige instanser fremhevet og klarlagt. Denne muligheten er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine viktige oppgaver i hver enkelt sak, og det er derfor viktig at retningslinjene for dette er klare.

En ny bestemmelse tar for seg behandling av personopplysninger, noe som er essensielt i vår moderne digitaliserte tid. Denne bestemmelsen (§ 13-6) bidrar til å sikre at personvernet ivaretas og at informasjonen som deles er i tråd med gjeldende personvernlover.

Kort sagt, dette kapittelet utgjør en viktig del av barnevernsloven, da det legger føringer for hvordan taushetsplikt og deling av opplysninger skal håndteres. Gjennom en bedre struktur og klargjøring av retningslinjer, blir det enklere å forstå og følge disse viktige reglene. Dette bidrar til å styrke barns og familiers rettssikkerhet i barnevernssaker, samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet for barnevernstjenesten til å samarbeide med andre myndigheter til det beste for barnets beste.

Hva betyr barnets stemme i samværssaker?

14. november 2023 av advokatwulff

barnets mening i samvær, barnevernstjenesten, medvirkning i samværssaker, barns rettigheter, samværsordning, barns ønsker om samvær, barns stemme i barnevern, samvær med foreldre, barns rett til å bli hørt, barnevernloven, barnets beste, rettssikkerhet for barn, barnevernstiltak, dokumentasjon av barns mening, samværssaker, barns rettigheter i barnevernet, barn og foreldresamvær, barnets medvirkning i avgjørelser, barnevernslov, barnets rett til samvær, barnets rett til å uttrykke sin mening, beslutningsgrunnlag i barnevernet, barn og samvær, barnets stemme i rettsaker, barns rett til kontakt med foreldre, barnets deltakelse i avgjørelser, barnevernstjenestens ansvar, barnets rettigheter i loven, barnevern og barns stemme, barnets beste i samværssaker, barnevernstjenestens vurdering, barns rett til informasjon, barns deltakelse i barnevernet

Det er et uomtvistelig faktum at barn har sine egne tanker, følelser og meninger, selv når det kommer til spørsmål om samvær. Men hvordan skal barnevernstjenesten håndtere barnets mening når det gjelder samværsordningen? Dette er et spørsmål som krever grundig overveielse og en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Barnets stemme er en viktig faktor som må tas hensyn til når samværsordninger skal fastsettes eller endres. Dette prinsippet er nedfelt i barnevernsloven og er i tråd med internasjonale konvensjoner som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Men hvordan går man egentlig frem for å sikre at barnets mening blir hørt og respektert?

Først og fremst må barnevernstjenesten være aktiv i å kartlegge og dokumentere barnets ønsker og meninger om samvær. Dette krever en grundig og sensitiv tilnærming, da barn kan ha ulike måter å uttrykke seg på, avhengig av alder og modenhet. Jo eldre barnet er, desto større vekt bør legges på deres egen mening.

Når barnevernstjenesten skal innhente barnets mening, er det flere momenter som må tas i betraktning. Barnets ønske om å delta i samvær, omfanget av samværet, tilretteleggingen av samværet, hensyn til kulturell og religiøs bakgrunn, spørsmål om tilsyn, og til og med hvem barnet ønsker å ha samvær med, er alle viktige aspekter som må vurderes nøye.

Samværssaker er imidlertid sjelden enkle, og det kan oppstå situasjoner der barnevernstjenesten ikke tar barnets mening om samvær til følge. Dette kan for eksempel skje når barnet sterkt motsetter seg samvær med foreldrene, men barnevernstjenesten mener at samvær likevel er i barnets beste interesse. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det kan iverksettes tiltak for å hjelpe barnet med å takle samværet på en trygg måte.

På den annen side kan det også være situasjoner der barnet ønsker samvær, men barnevernstjenesten mener at det ikke er til barnets beste å ha samvær. Dette kan skyldes bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Uansett hva utfallet er, er det viktig at barnevernstjenesten begrunner og dokumenterer sine beslutninger nøye. Dette sikrer både barnets rett til medvirkning og barnets beste. Samværssaker er komplekse, og det er avgjørende å finne en balanse som ivaretar både barnets behov og deres rettigheter.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

8. november 2023 av advokatwulff

barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Oppfølging av barn og foreldre

12. oktober 2023 av advokatwulff

Når barnevernstiltak er satt i verk, kommer kapittel 8 i den nye barnevernsloven inn i bildet. Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter at tiltak er iverksatt.

En betydningsfull endring i den nye loven er innføringen av en konkret plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. Dette sikrer en strukturert tilnærming til oppfølging av akutte situasjoner, med klare mål og tiltak. (§ 8-2)

Videre har lovgiver innført en egen bestemmelse som tar for seg oppfølging og planer i sammenheng med ettervernstiltak. Dette er et viktig steg i retning av å sikre en jevn overgang fra tiltaksperioden til en fase der barn og familier kan håndtere utfordringene på egen hånd, med støtte der det er nødvendig. (§ 8-5)

En kjerneprinsipp i barnevernet er at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, med det overordnede målet om gjenforening. For å styrke dette prinsippet er det nå nedfelt i loven at barnevernstjenesten må ta på seg ansvaret for å systematisk og regelmessig evaluere om vedtak om omsorgsovertakelse fortsatt er nødvendig. Dette bidrar til en kontinuerlig vurdering av barnets situasjon og gir rom for rask handling hvis forholdene skulle endre seg. (§ 8-3)

Den nye kapittel 8 i barnevernsloven setter dermed fokus på en dynamisk oppfølging som tar hensyn til barnets og familiens utvikling, med klare retningslinjer for både akuttsituasjoner og ettervernstiltak. Dette skal bidra til en mer effektiv og målrettet oppfølging av de involverte parter og sørge for at barnets beste alltid står i sentrum for barnevernets arbeid.

Barnevernsloven § 4-2: Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

4. august 20232. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets sikkerhet, barnevernstjenesten, barnevernloven, barnets velferd, foreldres fravær, akutte situasjoner, omsorgsansvar, barnevernsleder, beskyttelsestiltak, barnets trygghet, påtalemyndigheten, akuttvedtak om barn, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem, barnets behov, omsorgsovertakelse av nyfødte, barnets rettigheter, barnevernsavgjørelse, barnevernstjenestens ansvar, barnevernlovgivning, barnets umiddelbare behov, samvær etter omsorgsovertakelse, begjæring til barneverns- og helsenemnda, jurisdiksjon etter Haagkonvensjonen, plasseringsalternativer, omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, internasjonale avtaler for barns beskyttelse.

Barnevernloven har bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse når barnets sikkerhet og velferd står i umiddelbar fare. Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan ta slike avgjørelser når det er en overhengende risiko for at barnet vil lide betydelig skade hvis vedtaket ikke gjennomføres umiddelbart. Disse akuttvedtakene tas med den hensikt å beskytte barnet og sikre dets umiddelbare trygghet.

Ved vurdering av akuttvedtak om omsorgsovertakelse for nyfødte barn, skal det legges spesiell vekt på barnets behov for å være i nærheten av foreldrene umiddelbart etter fødselen. Dette er et viktig aspekt ved beslutningen for å sikre tilknytning og omsorg for det nyfødte barnet.

I tillegg har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er truffet.

Hvis det er behov for ytterligere tiltak etter akuttvedtaket, er barnevernstjenesten forpliktet til å følge opp raskt med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom en slik begjæring ikke er fremmet innen seks uker fra vedtakstidspunktet, bortfaller akuttvedtaket.

Det er også viktig å merke seg at vedtak som gjelder barn med fast bosted i en annen stat, vil bare bortfalle seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter har iverksatt nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å overføre jurisdiksjon etter relevante internasjonale avtaler.

Ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse er det flere plasseringsalternativer som barnevernstjenesten kan vurdere. Dette inkluderer fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, opplærings- eller behandlingsinstitusjoner for barn med nedsatt funksjonsevne og, i spesielle tilfeller, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er viktig å understreke at akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en kraftig inngripen i både barnets og foreldrenes liv, og det tas kun når det er klare indikasjoner på at barnets velvære og sikkerhet er i fare. Akuttvedtakene gjennomføres for å beskytte barnet i en akutt situasjon, og barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets omsorg og velferd etter en slik overtakelse.

Barnevernsloven § 4-2 regulerer akuttvedtak om omsorgsovertakelse og fastsetter klare vilkår og retningslinjer for å sikre barnets trygghet og behov for omsorg. Avgjørelsene blir truffet med stor omhu og i samsvar med gjeldende lovverk og internasjonale forpliktelser for barns rettigheter og beskyttelse.

§ 4-2. Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan også treffe vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter første ledd.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Vedtak som gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat, jf. § 1-2 tredje ledd, faller likevel bort først seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter innen samme frist har gjort ett av følgende:

a.	har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak

b.	har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

De plasseringsalternativene som fremgår av § 5-3 gjelder tilsvarende ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernsloven § 4-1: Akuttvedtak om hjelpetiltak når barn er uten omsorg

4. august 20231. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, akuttvedtak, hjelpetiltak, barn uten omsorg, barnevernstjenesten, forsvarlig omsorg, akutte situasjoner, barnets behov, nødvendig støtte, omsorg og beskyttelse, barnets rettigheter, barns velferd, barnevern, akutt sykdom, rusmiddelproblemer, barn over 15 år, foreldres fravær, rask handling, effektive tiltak, barnets interesser, barns trygghet, barnets behov prioriteres, omsorgssvikt, barnevernsavgjørelse, akutt hjelp, barnets velferd, hjelpetjenester, barnevernstjenestens ansvar, barnets beskyttelse, akutt omsorgstiltak, barnets umiddelbare behov.

Barnevernsloven har klare retningslinjer for situasjoner hvor et barn står uten omsorg og forsvarlig omsorg ikke er tilgjengelig. I slike akutte tilfeller skal barnevernstjenesten umiddelbart fatte og iverksette nødvendige hjelpetiltak. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at barnet får den nødvendige støtten og omsorgen når det mest trenger det.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder spesifikt for tilfeller hvor barnet står uten omsorg. Dette kan oppstå når foreldrene plutselig forlater hjemmet uten forvarsel, eller når foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barnet på grunn av akutt sykdom eller rusmiddelproblemer. I slike situasjoner er det avgjørende at barnets behov blir prioritert, og at hjelpetiltakene blir iverksatt raskt og effektivt.

Bestemmelsen viderefører tidligere retningslinjer, men med noen språklige endringer for å klargjøre innholdet. Det er spesifisert at tiltakene forutsetter at barn over 15 år ikke motsetter seg tiltakene. Dette er for å sikre at også barnets ønsker og behov blir tatt i betraktning når tiltakene blir besluttet.

Det er viktig å understreke at barnevernstjenesten har et tungt ansvar i slike akutte situasjoner. De må handle raskt og effektivt for å sikre barnets velferd og trygghet. Tiltakene som blir satt i verk, kan variere avhengig av den spesifikke situasjonen, men det viktigste er å sikre barnets umiddelbare behov for omsorg og beskyttelse.

Det er også verdt å merke seg at dersom foreldrene eller barnet selv motsetter seg de nødvendige hjelpetiltakene, kan det være behov for å vurdere andre tiltak i henhold til § 4-2. Dette er for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt, selv når foreldrene ikke samtykker til tiltakene som er satt i verk.

Barnevernsloven har som overordnet mål å beskytte barns rettigheter og velferd, og § 4-1 er et viktig verktøy for å oppnå dette målet. Gjennom rask og effektiv handling kan barnevernstjenesten sikre at barn som står uten omsorg, får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger for å klare seg gjennom en vanskelig situasjon.

Barnevernsloven § 4-1. Akuttvedtak om hjelpetiltak dersom barn er uten omsorg

Dersom et barn er uten omsorg, skal barnevernstjenesten straks vedta og sette i verk de hjelpetiltakene som er nødvendige. Hjelpetiltakene kan ikke opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg tiltaket