Barnevernstjenestens oppgaver

Hvordan skal referatene fra samtaler med barn føres i barneverns- og helsenemnda?

av
Barns medvirkning i barnevernet, Barnevernsloven § 17, Referat fra samtaler med barn, Barnevernssaker og medvirkning, Barns rettigheter i barnevernssaker, Nemndsbehandling i barnevern, Høring av barn i barnevernet, Talsperson i barnevernssaker, Sakkyndig i barnevernssaker, Barns stemme i rettssaker, Barnevernstjenestens oppgaver, Barns rett til informasjon, Ivaretakelse av barns interesser, Prosessfullmektiger i barnevernssaker, Barnets beste i barnevernet, Rettssikkerhet i barnevernssaker, Taushetsplikt i barnevern, Opplæring for talspersoner, Barns kulturell bakgrunn, Samisk språk i barnevernssaker, Krav til referater i nemndas behandling, Administrativt ansvar for talspersoner, Oppnevning av talsperson, Parters rettigheter i barnevernssaker, Medvirkning i helsenemnda, Samtaler med barn i barnevernet, Høringsprosessen for barn, Nær tilknytning til barnet, Barneverns- og helsenemndas ansvar, Politisk attester i barnevernssaker.

I barnevernssaker er barnets rett til medvirkning en sentral og viktig del av prosessen. Barn har rett til å bli hørt og til å uttrykke sine meninger om saker som angår dem. For å sikre at denne retten blir ivaretatt på en god måte, er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan referatene fra samtaler med barn skal føres i barneverns- og helsenemnda.

Krav til referat

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har alle ansvar for å føre referat fra sine samtaler med barnet. Dette referatet skal være grundig og detaljert for å sikre at barnets meninger og opplevelser blir riktig gjengitt. I referatet skal følgende informasjon dokumenteres:

1. Informasjon til barnet: Referatet skal inneholde opplysninger om hvilken informasjon barnet har fått i forbindelse med samtalen. Det skal også avklares om barnet forstod denne informasjonen. Dette er viktig for å sikre at barnet har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg på en adekvat måte.

2. Temaer og spørsmål: Referatet skal inneholde en oversikt over hvilke temaer og spørsmål som ble tatt opp i samtalen med barnet. Dette inkluderer alle relevante spørsmål som ble stilt, samt barnets svar og uttrykte meninger.

3. Barnets uttrykte meninger: Referatet skal nøyaktig gjengi hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter under samtalen. Dette inkluderer barnets egne ord og beskrivelser av sine meninger og opplevelser.

4. Samtykke fra barnet: Det skal dokumenteres om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av sine meninger i referatet. Dette er viktig for å sikre at barnets stemme blir riktig gjengitt.

5. Annen relevant informasjon: Referatet skal også inneholde annen relevant informasjon fra samtalen, inkludert tidspunkt, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede under samtalen.

Tilgjengelighet for partene

Nemndleder har et spesielt ansvar for å sørge for at referatet fra samtalen blir gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle relevante parter i saken har tilgang til barnets uttalelser og meninger.

Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning er av stor betydning i barnevernssaker. Nøyaktige og grundige referater fra samtaler med barnet er et viktig verktøy for å sikre at barnets stemme blir hørt og at barnets rettigheter blir ivaretatt på en god måte.

Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver i barnevernsloven

av
Barnevernsloven kapittel 15, kommunens ansvar i barnevern, barnevernstjenestens oppgaver, forebygging av omsorgssvikt, samarbeid i barnevern, individuell plan i barnevern, barnevernstjenestens akuttberedskap, private tjenesteytere i barnevern, kompetansekrav i barnevern, veiledning i barnevernstjenesten, praksisstudenter i barnevern, ansvar i forebyggende arbeid, barns beste i barnevern, barnevernsreformen, barn og familier i barnevern, kommunestyrets rolle i barnevern, samarbeidsplikt i barnevern, helhetlig forebyggende arbeid, samordning av tjenestetilbud, barnevernstjenestens rolle, barns rettigheter i barnevern, ansvar for enkeltsaker i barnevern, kompetanse i barnevernstjenesten, akuttberedskap i barnevern, private fosterhjem i barnevern, mastergrad i barnevern, overgangsordning i kompetansekrav, veiledning for ansatte i barnevern, praksisopplæring i barnevern.

Barnevernslovens kapittel 15 bringer sammen de essensielle retningslinjene for kommunenes og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver, samtidig som det inkluderer viktige organisatoriske bestemmelser. Dette kapittelet er en sentral del av loven, som legger grunnlaget for et effektivt og rettferdig barnevernssystem.

En vesentlig endring er tydeliggjøringen av at det er kommunens ansvar, ikke barnevernstjenestens, å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (§ 15-1). Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, i samsvar med 3-1 i barnevernloven av 1992. Kravet om at kommunestyret selv skal utarbeide en plan for forebyggende arbeid, understreker viktigheten av systematisk innsats på dette området.

Kommunestyret skal ta beslutninger om barnevernstjenestens rolle innenfor forebyggende arbeid, i tillegg til de oppgavene som allerede ligger i barnevernsloven. Den nye loven presiserer samarbeidsplikten og kommunens ansvar for å samordne tjenestetilbudet for hvert enkelt barn (§ 15-8). Dette inkluderer en tydelig plikt til samarbeid utover enkeltsaker, og en harmonisering av regler for individuell plan. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. august 2022, i samsvar med §§ 3-2 og 3-2a i barnevernloven av 1992.

Loven styrker også barnevernstjenestens ansvar etter loven (§ 15-3). En ny bestemmelse lovfester at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap. Dette er en viktig endring som sikrer rask respons og handling i akutte situasjoner som berører barns sikkerhet og velferd.

Den nye loven gir kommunene adgang til å benytte private tjenesteytere, men samtidig innføres et forbud mot bruk av private tjenesteytere for visse oppgaver (§ 15-7). Videre er det lovfestet at barnevernstjenesten ikke har tillatelse til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere (§ 15-7).

En betydelig styrking av det kommunale barnevernet er innføringen av krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning for personell som skal utføre visse kjerneoppgaver i barnevernstjenesten (§ 15-6). Denne bestemmelsen vil gjelde fra 2031, og en overgangsordning tillater oppfyllelse av kravet gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring. Det er også åpning for midlertidige dispensasjoner og varige unntak fra kravet om mastergrad.

For å forberede nyutdannede på de utfordrende oppgavene i barnevernstjenesten, lovfestes det krav om veiledning for ansatte i tjenesten, i tillegg til at kommunen skal ta imot praksisstudenter (§ 15-2). Dette tiltaket sikrer en jevn og kvalifisert arbeidsstyrke som kan håndtere ulike situasjoner og utfordringer på en kompetent måte.

Barnevernsloven § 2-7: Midlertidig Adgang til Unntak fra Frister

av
Barnevernsloven § 2-7, Midlertidig adgang til unntak, Unntak fra frister, Barnevernstjenestens oppgaver, Fordrevne fra Ukraina, Norge barnevern, Frister i barnevernet, Oppfølging av meldinger, Undersøkelser i barnevernet, Midlertidig forskrift, Vilkår for unntak, Kommunal vurdering, Dokumentasjon av unntak, Statsforvalterens rolle, Forsvarlig barnevernstjeneste, Formålstjenlig barnevernstjeneste, Midlertidig lov, Lovens bortfall, 1. juli 2023, Barnevernets utfordringer, Ekstraordinære omstendigheter, Barnevern i krisetider, Barn og familier, Rettighetene til barn, Nødvendig støtte, Barnevernets integritet, Tillit til barnevernet, Barnevern under press

I lys av de seneste hendelsene som har ført til økt ankomst av personer fordrevet fra Ukraina til Norge, har behovet for en mer fleksibel håndtering av barneverntjenestens frister blitt tydelig. Dermed har det blitt innført en ny paragraf i barnevernsloven – § 2-7. Dette blogginnlegget har til hensikt å belyse denne nye paragrafen, dets formål og implikasjoner.

Paragraf 2-7 i barnevernsloven gir departementet adgang til å fastsette en midlertidig forskrift om unntak fra bestemte frister i situasjoner hvor et høyt antall ankomster av personer fordrevet fra Ukraina til Norge gjør dette nødvendig. Dette er en nødvendighet for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

Disse unntakene kan spesielt gjelde frister for oppfølging av meldinger, jf. § 4-2 første ledd, og undersøkelser, jf. § 6-9 første ledd. Denne muligheten for unntak er et viktig tiltak for å kunne håndtere den ekstraordinære situasjonen som er oppstått.

Det er antatt at eventuelle midlertidige forskrifter vil inneholde bestemmelser som forlenger eksisterende frister, samt gi nærmere vilkår for når unntaket kan komme til anvendelse i den enkelte kommunen. Dette betyr at hver kommune vil ha muligheten til å tilpasse håndteringen av barnevernstjenestens oppgaver i tråd med de spesifikke utfordringene og ressursene som er tilgjengelige på det aktuelle stedet.

Det vil også fremgå at kommunens vurdering av å benytte unntaket skal være begrunnet og dokumentert. Dette innebærer at det må finnes tydelige og konkrete grunner for å bruke unntaket, og at disse grunnene må være tilstrekkelig dokumentert. Statsforvalteren skal underrettes når kommunen anvender unntaket, noe som sikrer en overordnet kontroll og oppfølging.

Det er verdt å merke seg at disse eventuelle forskriftene vil falle bort når den midlertidige loven opphører den 1. juli 2023. Dette innebærer at disse unntakene er strengt tidsbegrensede og kun er ment å gjelde så lenge den aktuelle krisen vedvarer.

Forståelsen og tolkningen av paragraf 2-7 er avgjørende for å sikre at barnevernstjenesten kan fortsette å yte nødvendig støtte og oppfølging til barn og familier i en utfordrende tid. Samtidig må vi også sikre at rettighetene til barn og familier ivaretas på en forsvarlig måte

, selv under ekstraordinære omstendigheter. Denne balansen er sentral for å opprettholde tilliten til og integriteten av barnevernstjenesten.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon