Plikt til å melde og gi informasjon

Sakkyndig i barnevern, Meldeplikt i barnevern, Barnevernloven, Avvergeplikt, Bekymringsmelding barnevern, Taushetsplikt sakkyndig, Juridisk meldeplikt, Helsepersonell og meldeplikt, Straffbare handlinger og avvergeplikt, Alvorlig omsorgssvikt, Meldeplikt til politiet, Barns rettigheter i barnevernet, Personvern og barnevern, Lovpålagte plikter i barnevernet, Taushetsbelagte opplysninger, Familievern og meldeplikt, Juridisk ansvar i barnevernssaker, Barns beste i barnevernet, Juridisk veiledning barnevern, Barnevernstjenestens rolle, Kommunale helse- og omsorgstjenester, Beskyttelse av barn i barnevernet, Meldeplikten i praksis, Forebygging av straffbare handlinger, Vold og overgrep mot barn, Barnevernets samarbeid med politiet, Gravid rusmisbruk og opplysningsplikt, Barns rettigheter ved misbruk, Advokat i barnevernssaker, Juridisk rådgivning barnevern.

Når en sakkyndig arbeider i barnevernssaker, er det viktig å forstå plikten til å dele informasjon om bekymringsverdige forhold som kan påvirke barns trygghet og velferd.

I henhold til forvaltningsloven § 13 b nr. 2, har sakkyndige ikke taushetsplikt overfor barneverntjenesten når de kommer over personlige forhold i løpet av sin utredning. Dette betyr at sakkyndige kan og bør gi relevante opplysninger til barneverntjenesten selv om vilkårene for meldeplikten i barnevernloven ikke er oppfylt.

Avvergeplikt

Dersom den sakkyndige i løpet av oppdraget får kjennskap til forhold som gir grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller andre forhold som nevnt i barnevernloven, pålegges de en plikt til å umiddelbart gi opplysninger til barneverntjenesten. Dette er også regulert i helsepersonelloven § 33 annet ledd. Det er viktig å forstå at denne meldeplikten er personlig og pålagt den enkelte som utfører arbeid eller tjeneste for det offentlige. Den går foran hensynet til personvern og tillitsforholdet til familien, og gjelder uavhengig av om informasjonen ble mottatt i fortrolige samtaler.

Alvorlige straffbare handlinger

I henhold til straffeloven § 196 har alle en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger. Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, og den innebærer at alle har en plikt til å gripe inn for å forhindre alvorlige straffbare handlinger. Melding til barneverntjenesten, i tillegg til kontakt med politiet, kan være en måte å avverge at barn utsettes for alvorlig kriminalitet. Det er viktig å merke seg at unnlatelse av å gripe inn er straffbart og kan medføre en straff på inntil ett års fengsel.

Mistanke om straffbare forhold

Deling av taushetsbelagte opplysninger med andre offentlige instanser, som politiet, krever en klar hjemmel i lov. Barnevernstjenesten kan dele slike opplysninger med politiet når det tjener barnevernstjenestens oppgaver eller er nødvendig for å forhindre alvorlig fare for liv eller helse, i henhold til barnevernloven. Når det er mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep fra foreldrene, kan deling av opplysninger med politiet bidra til å kaste lys over barnets faktiske opplevelser og fremme barnevernstjenestens arbeid.

Opplysningsplikt til kommunale helse- og omsorgstjenester

I tråd med helsepersonelloven § 32 andre ledd og barnevernloven § 6-7 tredje ledd tredje punktum, er man forpliktet til å gi opplysninger til kommunale helse- og omsorgstjenester uten å bryte taushetsplikten når det er rimelig grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en måte som kan skade det ufødte barnet.

Hvordan gjennomføres familieråd i regi av kommunal barnevernstjeneste?

familieråd, gjennomføring av familieråd, kommunal barnevernstjeneste, planleggingsfasen familieråd, barn i familieråd, deltakende roller i familieråd, familieråd prosess, motivasjon for familieråd, informasjon om familieråd, samtykke for familieråd, barns deltakelse i familieråd, forberedelser til familieråd, familieråd og støttenettverk, barnets beste i familieråd, effektivt familieråd, familieråd og beslutningsprosesser, samarbeidsavtale familieråd, organisering av familieråd, viktige steg i familieråd, involvering i familieråd, barnevernstjenestens rolle, barnevernsadvokat, advokat og familieråd, rettigheter i familieråd, juridisk støtte i familieråd, samtykkeprosess familieråd, informasjon til familiemedlemmer, barnets deltakelse i beslutninger, støttenettverkets betydning, familieråd og juridisk veiledningAdvokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Gjennomføringen av familieråd i kommunal barnevernstjeneste er en grundig planlagt prosess som involverer flere viktige steg. For å sikre at familierådets mål oppnås på en best mulig måte, er det avgjørende å forstå hvert trinn i gjennomføringen.

Planleggingsfasen:
Før selve familierådet holdes, er det en omfattende planleggingsfase som må gjennomføres. Dette innebærer å organisere ulike elementer som aktiviteter, deltakende roller og ansvarsfordeling. Det er også nødvendig å forberede barnet på møtet da de ofte gruer seg mer enn voksne er klar over. En god forberedelse fra de voksne kan skape en trygg atmosfære for barnet. Planleggingsfasen har også en tidsdimensjon, hvor det normalt tar mellom fire til åtte uker fra det første vedtaket om familieråd tas til selve møtet finner sted. I akutte situasjoner kan prosessen gå raskere.

Forberedelser og Samtaler:
Familieråd innebærer å samle familien og deres støttenettverk for å diskutere utfordringer og finne løsninger. Før møtet er det viktig å motivere og informere familien om prosessen. Noen familier kan være motvillige til å åpne opp om problemene sine, derfor kan det være behov for tid og informasjon før de forplikter seg. Materiell og filmer kan være nyttige verktøy for å informere familien. Forskning viser at de aller fleste som har deltatt i familieråd anbefaler det til andre, selv de som var skeptiske i starten.

Innhente Samtykke:
Før familierådet kan gjennomføres, er det nødvendig å innhente samtykke fra både foreldre og barn som er 15 år eller eldre. Dette innebærer samtaler med alle parter, der saksansvarlig gir grundig informasjon om prosessen og hva den innebærer. Samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og det er viktig at samtykket er basert på tilstrekkelig informasjon. Samtykket er en forutsetning for å kunne gå videre med familierådet.

Å gjennomføre et familieråd krever en strukturert tilnærming og involvering av ulike parter. Ved å følge en grundig planleggingsprosess, sørge for forberedelser og riktig informasjon, samt innhente nødvendig samtykke, kan man legge til rette for en vellykket familierådsprosess som bidrar til konstruktive løsninger for familier i behov.

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.


Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.


Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon