barneverntiltak – Ny Barnevernslov

Hvordan regulerer forskrift om sentre for foreldre og barn virkeområdet?

8. desember 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Forskrift om sentre for foreldre og barn, Virkeområde, Hjemmebaserte tilbud, Barn og familier, Heldøgnstjenester, Barnevernet, Familierettigheter, Barnevernsinstitusjoner, Regelverk for sentre, Barns omsorg, Juridiske retningslinjer, Foreldrestøtte, Foreldreomsorg, Lovgivning om barnevern, Familieveiledning, Barnas beskyttelse, Sentrers tjenester, Barneoppfølging, Barnevernstjenester, Familiestøtteprogrammer, Lov om barnets beste, Juridisk rammeverk, Foreldre og samfunn, Rettigheter og plikter, Beskyttelse av barn, Barneverntiltak, Veiledning til familier, Norsk barnevern, Barnas velferd.

I den norske barnevernsloven er det fastsatt betydningsfulle bestemmelser som er utformet for å beskytte og støtte barn og familier i ulike livssituasjoner. Sentre for foreldre og barn, som er nært knyttet til disse bestemmelsene, er avgjørende aktører i å implementere og levere tjenester i tråd med barnevernsloven. For å sikre effektiv regulering av sentrenes virkeområde, inkludert deres heldøgnsaktiviteter, er det etablert en viktig forskrift. Men hvordan fungerer denne forskriften, og hva er dens virkeområde?

Sentrale elementer i virkeområdet

Forskriften om sentre for foreldre og barn, som er fastsatt i henhold til barnevernsloven § 10-21, gir regler og retningslinjer for sentrene som tilbyr støtte til familier. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne forskriften fokuserer spesifikt på den delen av sentrenes virksomhet som involverer heldøgnstjenester. Hva betyr dette i praksis?

Forskriften gjelder for alle sentre for foreldre og barn som gir heldøgnsstjenester. Dette innebærer at de spesifikke kravene og retningslinjene som er fastsatt i forskriften, må overholdes av sentrene når de opererer i en heldøgnskapasitet. Det er en viktig forutsetning for å sikre at barn og familier som oppholder seg i disse sentrene, mottar den nødvendige støtten og omsorgen de har krav på.

Begrensninger i virkeområdet

En annen viktig faktor å vurdere er at forskriften ikke gjelder for mottak av hjemmebaserte tilbud. Dette betyr at de spesifikke kravene og bestemmelsene som er fastsatt i forskriften, ikke nødvendigvis er relevante når sentrene tilbyr tjenester utenfor sine egne fasiliteter. Dette kan inkludere situasjoner der sentrene gir veiledning eller støtte til familier i deres hjemmemiljø.

Når privat part engasjerer sakkyndig

17. september 2023 av advokatwulff

sakkyndige, private parter, rettsprosess, barnevernsspørsmål, vitne, sakkyndig utreder, barnevernsloven, tvisteloven, mandat, informasjonstilgang, barns interesser, rettferdig behandling, advokat, rettssystem, juridiske prosesser, barns velferd, rettssak, barnevernssaker, observasjon, informasjonskontroll, rettssystemets rolle, rettigheter, barneverntjenesten, rettssikkerhet, rettslige retningslinjer, beskyttelse av barn, privat initiativ, barneverntiltak, rettssakkyndige, rettslig prosess.

Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer.

I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til å engasjere en sakkyndig utreder i saker som involverer barnevernsspørsmål. Den sakkyndige som blir engasjert på denne måten blir vanligvis ført som vitne under rettssaken. I slike tilfeller er det den private parten, eller deres advokat, som har ansvaret for å formulere den sakkyndiges mandat.

En viktig del av den private partens rolle er å definere mandatet for den sakkyndige. Dette inkluderer å bestemme hvilken informasjon den sakkyndige skal ha tilgang til. Dette betyr å avgjøre hvilke personer den sakkyndige skal intervjue og hvilke dokumenter som skal legges frem for den sakkyndige. Dette gir den private parten betydelig innflytelse over retning og omfang av den sakkyndiges arbeid.

Det er viktig å merke seg at i tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, må barneverntjenesten gi sitt samtykke før den sakkyndige, som er oppnevnt av den private parten, kan observere barnet. Dette sikrer en viss grad av balanse og beskyttelse av barnets interesser, selv i situasjoner hvor private parter engasjerer sakkyndige utredere.

Denne dynamikken viser hvordan private parter kan spille en aktiv rolle i rettsprosessen ved å engasjere sakkyndige for å styrke sitt perspektiv. Samtidig er det viktig å forstå at denne prosessen er underlagt regler og retningslinjer for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saker som berører barns velferd.

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

5. mai 20237. januar 2023 av advokatwulff

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og «tjenester» når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet «tjenester» er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet «barnevernstiltak» som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.

Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt