Barnevernloven § 15-12 om foreldres underholdsplikt danner det juridiske grunnlaget for å kreve oppfostringsbidrag når et barn er plassert utenfor hjemmet. Bestemmelsen er oppdatert som følge av den nye barnevernsloven som trådte i kraft 1. januar 2023. Hovedinnholdet i denne regelen er at kommunen kan kreve at foreldrene dekker utgiftene til oppfostring, for eksempel i … Les mer
Når et barn plasseres utenfor hjemmet som følge av vedtak etter barnevernloven, kan barneverntjenesten kreve oppfostringsbidrag fra foreldrene. Frem til 1. juli 2006 var det fylkesnemnda som fastsatte slike bidrag under gitte vilkår. Kommunen kunne også, i samarbeid med foreldrene, inngå avtaler om oppfostringsbidrag i enkelte tilfeller. Dersom et vedtak fra fylkesnemnda ble overprøvd av … Les mer
I henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 12, fastsettes særregler for behandling av klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen. Disse reglene utgjør en avgjørende del av den juridiske prosessen og legger til rette for en effektiv og rettferdig behandling av slike saker. Når en klagesak etter barnevernsloven § 14-23 skal behandles i … Les mer
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble etablert den 21. februar 1997 som et resultat av betydelig engasjement blant ungdommer som ønsket å omgjøre sine erfaringer fra barnevernet til konstruktive handlinger. Organisasjonen har som mål å gi barn og unge en stemme og anvende deres erfaringer til å forbedre og effektivisere barnevernet. Medlemskap i LFB krever at … Les mer
I den prosessen med å engasjere eller oppnevne sakkyndige i barnevernssaker, er det essensielt å forstå de juridiske og prinsipielle forskjellene som ligger i begrepene «engasjert» og «oppnevnt». Når en sakkyndig utfører sitt arbeid på oppdrag fra enten den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene, blir vedkommende ansett som «engasjert». Dette står i kontrast til situasjonen der … Les mer
Hva skjer med ungdommer som har vokst opp under barnevernets omsorg når de fyller 18 år? Hvordan sikrer samfunnet at de får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de trer inn i voksenlivet? Formålet med å tilby etterverntiltak for personer mellom 18 og 25 (barnevernsloven §1-2) år er å sikre at unge voksne … Les mer
Fosterhjemsplassering er en kompleks prosess som innebærer mange aspekter, og et av de mest sentrale er det økonomiske ansvaret. I dette innlegget vil vi dykke ned i kommunens og statens roller i å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og støtten de trenger, uten at økonomi blir en hindring. Kommunens økonomiske ansvar Kommunen … Les mer
Når sakkyndige involveres i barnevernssaker, må det tas hensyn til prinsippene om habilitet. Habilitet betyr at den sakkyndige ikke har tilknytninger til saken eller partene som kan så tvil om vedkommendes objektivitet og upartiskhet. En grundig vurdering av habilitet er essensiell for å bevare tilliten til sakkyndiges arbeid og beslutningens legitimitet. Sakkyndige har en personlig … Les mer
Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring.» Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget. For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register … Les mer
Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer. I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til … Les mer
Nemndas hovedmål er å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak. Dette prinsippet er hjemlet i forskjellige lover, inkludert barnevernloven og forvaltningsloven. I sin forberedelse av saker må nemndlederen vurdere om det er behov for ytterligere bevisførsel, inkludert bruk av sakkyndige utredninger, ut over det som er fremlagt av kommunen. Tvistemålslovens regler … Les mer
Barnevernloven er tydelig på at barneverntjenesten har et betydelig ansvar når det kommer til å håndtere saker som kan involvere barns omsorgssituasjon. Hvis det er rimelig grunn til å tro at det eksisterer forhold som kan gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernloven, må barneverntjenesten umiddelbart starte en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan initieres både … Les mer
Nemndsbehandling og dens rettslige dimensjon Barneverns og helsenemnda, heretter omtalt som nemnda, spiller en avgjørende rolle i behandlingen av barnevernssaker. De er statlige, uavhengige forvaltningsorganer som, i likhet med domstoler, er gitt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av samfunnet. Sentralenheten for nemnda er bemyndiget av Barne- og familiedepartementet til å administrere og veilede … Les mer
Det er ingen enkel oppgave å navigere gjennom barnevernets systemer og prosesser. Det er mange involverte parter, og alle har viktige roller å spille for å sikre en rettferdig og effektiv dialogprosess. I dette innlegget vil vi belyse rollene til de viktigste aktørene i en dialogprosess. 1. Barneverntjenesten Som grunnlegger og leder av dialogprosessen, har … Les mer
Det kan være viktig å forstå hvordan disse kostnadene er strukturert, ikke bare for de som er direkte involvert i slike prosesser, men også for de som ønsker å få en bedre forståelse av barneverntjenestens arbeid. I dette innlegget vil vi dykke ned i dette temaet for å gi deg klarhet. Dialogprosess: En Oversikt Før … Les mer
