Barnets deltakelse og rett til å bli hørt er grunnleggende prinsipper som veileder barnevernet i deres arbeid. I henhold til barnevernsloven har barn som er i stand til å danne sine egne meninger rett til å delta i alle saker som angår dem. Denne retten er ment å sikre at barnets perspektiv blir hørt og vektlagt gjennom hele saksprosessen.
Når vi snakker om barns medvirkning, er det viktig å understreke at dette handler om mer enn bare å la barnet si sin mening. Det handler om å gi barnet tilstrekkelig informasjon på en tilpasset måte, slik at de kan danne seg et grunnlag for å uttrykke seg. Dette inkluderer både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og barnet skal få muligheten til å velge hvordan de ønsker å formidle sine tanker og følelser.
En sentral del av barnets rett til medvirkning er at de selv får bestemme om de ønsker å delta, og i så fall på hvilken måte. Dette innebærer at barnet kan uttale seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene nødvendigvis blir informert på forhånd. Barnevernet har ansvar for å legge til rette for at barnets medvirkning blir ivaretatt på en forsvarlig måte, spesielt for de yngre barna eller de som har vansker med å uttrykke seg.
Det er også viktig å ta hensyn til barnets bakgrunn når de deltar i saker som angår dem. Dette inkluderer deres etniske, kulturelle, språklige og religiøse tilhørighet. For eksempel skal de spesielle rettighetene til samiske barn ivaretas i samsvar med deres kulturelle kontekst.
I barnevernssaker er barnets medvirkning ikke bare en rettighet, men også en nødvendighet for å sikre at beslutningene som tas, er til det beste for barnet. Derfor er det avgjørende at barnevernet tar barnets perspektiv på alvor og gir det den oppmerksomheten det fortjener gjennom hele saksforløpet.
