barns behov

Hvordan ivaretar barnevernsinstitusjoner barns rettigheter ved tilbakeføring etter rømming?

av
barnevernsinstitusjon, rømming, tilbakeføring av barn, barns rettigheter, barnevern, barnevernsplass, barnevernsreform, barnevernsinngrep, barnevernsinstitusjoner i Norge, barnevernsloven, barnevernstiltak, barn og unge, barnerettigheter, barnevernstjenesten, barns integritet, barnevernsrutiner, barnevernsregler, barnevernspraksis, barnets beste, trygg tilbakeføring, varsling av rømming, samarbeid i barnevernet, barns velferd, skånsom tilbakeføring, barns omsorg, barnevernsbehandling, barnets ve og vel, barnevernspersonell, barns behov, barnevernshåndtering.

Å sikre barns trygghet og velferd er en av de mest grunnleggende oppgavene samfunnet har. Dette gjelder spesielt for barn som av ulike årsaker er plassert i barnevernsinstitusjoner. Noen ganger kan situasjoner oppstå der barnet velger å rømme fra institusjonen. I slike tilfeller er det avgjørende at tilbakeføringen skjer på en måte som tar hensyn til barnets rettigheter og integritet.

Varsling og samarbeid

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 9 regulerer hvordan institusjonene skal håndtere tilbakeføringen av barn som har rømt. Først og fremst skal institusjonen straks varsle barneverntjenesten når et barn har rømt. Dette er viktig for å sikre at riktige instanser blir involvert for å ivareta barnets beste.

I tillegg til barneverntjenesten skal politiet varsles, med mindre situasjonen ikke anses som nødvendig for politiinngripen. Som en generell regel bør også barnets foreldre varsles så raskt som mulig. Denne varslingen blir som hovedregel utført av institusjonen selv.

Skånsom tilbakeføring

Når barnet skal tilbakeføres til institusjonen etter rømming, er det svært viktig at dette gjøres på en måte som tar hensyn til barnets integritet og velvære. Forskriften fastslår at tilbakeføringen skal skje “så skånsomt som mulig.” Dette innebærer at barnet ikke skal utsettes for unødig fysisk eller psykisk press eller tvang under tilbakeføringen.

Barnevernsinstitusjonen har et ansvar for å skape en atmosfære som gjør at barnet føler seg trygt og ivaretatt. Personalet skal være opplært i hvordan man best håndterer situasjoner med tilbakeføring etter rømming, og de skal ha kunnskap om barnets spesifikke behov.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Tilsyn med barnevernsinstitusjoner: Styrking av barns rettigheter og velferd

av
barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, stedlig tilsyn, barnevernsloven, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, behandling av barn, barnevernsinstitusjon, statsforvalteren, barns rettssikkerhet, barnevern, tilsyn med institusjoner, tilsynsoppgaver, barns velferd, barnevernslovgivning, tilsynsrutiner, barns beste, barns medvirkning, forsvarlige tjenester, omsorgssenter, tilsynsfrekvens, informasjon til barn, ekstraordinære omstendigheter, barnevernsutfordringer, barns behov, tilsynsressurser, barns stemme, kvalitetskontroll, tilsynspraksis, barnevernspolitikk, barnevernsforvaltning, barns beskyttelse

Barnevernet er en avgjørende del av samfunnet som arbeider for å sikre barns rettigheter, velferd og omsorg. Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) spiller en viktig rolle i å opprettholde høy kvalitet og ansvarlighet innenfor barnevernsinstitusjoner. I dette blogginnlegget skal vi utforske § 5 i tilsynsforskriften som omhandler stedlig tilsyn.

Stedlig tilsyn: Hva sier forskriften?

Forskriften pålegger statsforvalteren å føre stedlig tilsyn på barnevernsinstitusjoner med jevne mellomrom. Dette tilsynet har som mål å sikre at institusjonene overholder barnevernsloven og gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Tilsynet skal også påse at barna blir behandlet med respekt for deres personlige integritet og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt.

Frekvens av stedlig tilsyn

Ifølge forskriften skal stedlig tilsyn gjennomføres minst to ganger i året. Imidlertid, for barnevernsinstitusjoner som tar imot barn med spesielle vedtak, som dekket i barnevernsloven § 4-4, § 6-1, § 6-2 og § 6-6, skal tilsynet utføres minst fire ganger i året. Dette hyppige tilsynet er spesielt viktig for å sikre at barn med spesielle behov mottar den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

Betydningen av informasjon

Det er også viktig å merke seg at tilsynsforskriften legger vekt på å gi barn informasjon om tilsynet. Statsforvalteren skal sørge for at hvert barn på institusjonen får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet. Dette inkluderer også å informere barna om at de kan ta kontakt med statsforvalteren utenom de fastsatte tilsynsbesøkene. Dette gir barna en stemme og en kanal for å uttrykke sine bekymringer eller behov.

Unntak under ekstraordinære forhold

Forskriften gir også rom for fleksibilitet under ekstraordinære omstendigheter, som for eksempel når det er en høy strøm av personer fordrevet fra konflikter som i Ukraina. Statsforvalteren kan da vurdere å tilpasse hyppigheten av tilsynsbesøkene for å sikre at ressursene prioriteres på en hensiktsmessig måte.

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

av
barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, barnevern, barns rettigheter, omsorgssentre, fosterhjem, barnevernsloven, tilsynsprosedyrer, barns velferd, tilsynsforskriftens virkeområde, barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner i Norge, tilsynsmyndigheter, kvalitet i barnevernet, forsvarlig omsorg, behandling av barn, personlig integritet, rettssikkerhet for barn, barnets beste, medvirkning i barnevernet, tilsynsstandarder, barns behov, barnevernsystemet, tilsynsforskriftens betydning, tilsyn med asylsøkeresenter, mindreårige asylsøkere, tilsynsforskrift og fosterhjem, tilsyn i barnevernet, omsorgssentre for asylsøkere, tilsyn med barn i Norge, tilsynsrapporter barnevern, barnevernspolitikk.

Forskriften om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner og lignende er en viktig del av barnevernssystemet i Norge. Denne forskriften fastsetter retningslinjer og standarder for tilsyn med tjenester og tiltak som tilbys barn i barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og fosterhjem med særlige forutsetninger. Men hvem omfatter egentlig denne forskriften, og hva er dens betydning?

Barnevernsloven og behovet for tilsyn

Før vi dykker inn i virkeområdet til tilsynsforskriften, er det viktig å forstå hvorfor denne forskriften er nødvendig. Barnevernsloven har som sitt primære mål å beskytte barn og sikre deres rettigheter. Denne loven gir myndighetene verktøyene de trenger for å håndtere situasjoner der barn er i fare eller har spesielle behov.

Tilsyn er en sentral del av barnevernssystemet, og det utføres for å sikre at tjenester og tiltak som tilbys barn i ulike institusjoner og omsorgsmiljøer, oppfyller de nødvendige standardene for kvalitet, sikkerhet og omsorg.

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

Tilsynsforskriften er relevant for tre hovedtyper av institusjoner og tjenester:

  1. Barnevernsinstitusjoner: Dette inkluderer alle typer institusjoner som gir tjenester og tiltak til barn i henhold til barnevernsloven kapittel 10. Dette kan være alt fra fosterhjem til mer spesialiserte institusjoner som tar vare på barn i risikosituasjoner.
  2. Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere: Disse sentrene gir omsorg og beskyttelse til mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten foreldre eller verge. Tilsynsforskriften gjelder for dem når det er relevant.
  3. Fosterhjem med særlige forutsetninger: Dette refererer til fosterhjem som tar vare på barn med spesielle behov eller utfordringer. Selv om tilsynsforskriften gjelder for dem “så langt den passer,” betyr det at det er nødvendig å tilpasse tilsynsprosedyrene til situasjonen i hvert enkelt fosterhjem.

Viktigheten av tilsyn

Tilsynsforskriften eksisterer for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner og lignende miljøer får den omsorgen og behandlingen de trenger. Dette inkluderer beskyttelse av deres rettigheter, personlige integritet og muligheten til å medvirke i beslutninger som påvirker dem.

Tilsyn er et verktøy for å oppdage eventuelle brudd på barnevernsloven og for å bidra til kontinuerlig forbedring av tjenester og tiltak som tilbys barn i disse miljøene.

I Norge er barns rettigheter og velferd av høyeste prioritet, og tilsynsforskriften er en viktig del av den helhetlige tilnærmingen til barnevern. Gjennom effektive tilsynsprosedyrer kan samfunnet sikre at alle barn får den omsorgen, beskyttelsen og muligheten de fortjener.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. (tilsynsforskriften) – Tilsynssamtaler

av
barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, barns rettigheter, tilsynssamtaler, barnevernsloven, barnets beste, statsforvalteren, forsvarlig omsorg, individuell tilnærming, barns medvirkning, rettssikkerhet, samiske barn, kulturell kompetanse, språklig kompetanse, klagerett, informasjon til barn, barnevernstilsyn, tilsynsprosessen, barns stemme, barns behov, statsforvalterens oppgaver, barnevernsinstitusjons tilsyn, tilsynsmyndighet, tilsynsrutiner, barnevernsinstitusjonens kvalitet, tilsynsrapport, rettigheter og plikter, barnevernstjenesten, individuell tilbakemelding, tilsynserfaring, barnevernlovgivning

Når skal barnets stemme bli hørt?

Barnets stemme er av avgjørende betydning når det gjelder tilsyn med barnevernsinstitusjoner. Ifølge § 6 i tilsynsforskriften er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan statsforvalteren skal samhandle med barna under tilsynssamtaler.

Individuell tilnærming Statsforvalteren er forpliktet til å ta en individuell tilnærming til hvert barn. Dette innebærer at de skal gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om tilsynet. Selv om barnet ikke var til stede under selve tilsynet, skal de likevel få informasjon om hva som ble undersøkt og resultatene av tilsynet.

Rett til å snakke alene Barnet har rett til å snakke med statsforvalteren alene hvis de ønsker det. Dette gir barnet en mulighet til å uttrykke seg fritt og uten påvirkning fra personalet på institusjonen.

Tilpasset kommunikasjon Tilsynssamtalene skal gjennomføres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Dette sikrer at barnet forstår hva som blir sagt, og at de kan gi en meningsfull tilbakemelding.

Informasjon om rettigheter Under tilsynssamtalen skal barnet informeres om retten til å klage til statsforvalteren i henhold til barnevernsloven § 10-14. De skal også få informasjon om hva som vil skje videre, og hvordan opplysningene de deler, kan bli brukt.

Særskilt hensyn til samiske barn Ved tilsyn med samiske barn er det krav om at tilsynsmyndigheten må ha samisk språklig eller kulturell kompetanse. Dette sikrer at tilsynssamtalene blir gjennomført på en måte som tar hensyn til samiske barns språk og kultur.

Barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn – En nærmere titt på regelverket

av
barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn, ny barnevernslov, Kapittel 10, barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav, internkontroll, forsvarlig bemanning, kompetansekrav, godkjenning av institusjoner, barnevernstjenestens plikt, oppfølging av barn, barnevernstiltak, omsorg og beskyttelse, barn og unge, barnevernets rolle, institusjonsdrift, barns integritet, tvangsbruk, internkontrollsystem, forsvarlig drift, kvalitetsstandard, statlige institusjoner, barnevern, barns behov, trygg opplevelse, norsk lov, beskyttelse, omsorg, barnevernslov.

Barnevernet spiller en avgjørende rolle i beskyttelsen og omsorgen for sårbare barn og unge. I den nye barnevernsloven, nærmere bestemt i Kapittel 10, finner vi retningslinjene for hvordan barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn skal drives og operere. Dette kapittelet belyser de viktige bestemmelsene som regulerer barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav og mye mer.

I ny lovgivning er det trukket tydelige linjer når det gjelder barns rettigheter og bruk av tvang på institusjonene. For å sikre at barnets personlige integritet blir ivaretatt, er det lovfestet at institusjonene må arbeide aktivt for å forebygge tvang og inngrep. Hovedfokuset ligger på å unngå tvang, med mindre det er absolutt nødvendig i en gitt situasjon. Mindre inngripende tiltak skal alltid vurderes først, og et slikt inngrep må være egnet til å oppnå sitt formål og stå i rimelig forhold til barnets interesser.

En vesentlig oppdatering i den nye barnevernsloven er kravene til kvalitet, bemanning og kompetanse ved institusjonene. Institusjonene skal nå ha en definert målgruppe og et klart mål for sin virksomhet. Videre er det stilt krav om forsvarlig bemanning og spesifikk kompetanse. Dette skal sikre at de ansatte har nødvendig faglig innsikt og forståelse for barns behov. Også internkontrollsystemet skal sørge for en forsvarlig drift og bidra til kontinuerlig forbedring.

Statlige institusjoner er nå underlagt godkjenningsprosessen, som et ekstra sikkerhetstiltak for å garantere høy kvalitet og standard. Samtidig gir loven barnevernstjenesten plikt til å følge opp barn på institusjon, noe som er en fundamental del av beskyttelsen og omsorgen som barnevernet skal tilby.

Kapittel 10 i den nye barnevernsloven gir et omfattende rammeverk for driften av barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn. Ved å legge vekt på barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitet og kompetanse, blir det skapt en solid base for å gi barn og unge en trygg og omsorgsfull opplevelse, selv i utfordrende livssituasjoner. Dette kapittelet bidrar til å sikre at alle barn får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på i tråd med norsk lov.

Fosterhjem: Et Midlertidig Hjem for Barn i Behov

av
fosterhjem, barnevern, omsorg for barn, fosterforeldre, fosterhjemsprogram, midlertidig omsorg, barn i nød, barnevernstjenesten, trygghet for barn, støttetiltak, fosterbarn, fosterhjemsplassering, dedikerte fosterforeldre, barnas velferd, samarbeid med barnevernet, beskyttelse for barn, fosterhjemsstatistikk, fosterhjemssystem, ansvar i fosterhjem, tilsyn i fosterhjem, midlertidig hjem, barnevernstjenestens rolle, barns behov, barns rettigheter, familiestøtte, fosterhjemspolitikk, barns trygghet, fosterhjem som alternativ, fosterhjem som løsning, fosterhjem i samfunnet, omsorgsfullt hjem

Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i samfunnet ved å gi midlertidig omsorg og et kjærlig hjem til barn som, av ulike grunner, ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre. Denne institusjonen er et verdifullt og nødvendig verktøy for å beskytte og støtte barn i vanskelige situasjoner.

Barnevernstjenesten: Ansvarlig for Omsorgen

Det er barnevernstjenesten som har hovedansvaret for å administrere fosterhjemsplasseringer. Deres oppgave er å sikre at barnet får forsvarlig omsorg og at fosterhjemmet oppfyller de nødvendige kravene for å gi barnet en trygg og kjærlig atmosfære. Dette innebærer også å tilby nødvendige støttetiltak for både barnet og fosterforeldrene.

Krav til Fosterforeldre

Fosterforeldrene spiller en avgjørende rolle i barnets liv. De må ha spesielle kvaliteter som inkluderer evnen til å gi omsorg, tid og dedikasjon til barnet. Samarbeid med barnevernstjenesten er også en viktig del av fosterforeldrenes ansvar for å sikre barnets behov og fremtid. Det krever en engasjert innsats fra fosterforeldrene for å gi barnet en trygg og kjærlig hjemmebase.

Statistikk om Fosterhjem

Statistikk viser at omtrent 80 prosent av alle barn som midlertidig ikke kan bo med sine biologiske foreldre, blir plassert i fosterhjem. Dette understreker den viktige rollen som fosterhjem spiller i samfunnet og behovet for dedikerte fosterforeldre.

Tilsyn og Ansvar

Det er avgjørende at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Dette sikres gjennom tilsyn, som utføres av kommunen der fosterhjemmet ligger. Dette tilsynet er viktig for å overvåke barnets velferd og forsikre seg om at fosterhjemmet opprettholder de nødvendige standardene for omsorg og trygghet.

Er hjelpetiltak i barnevernet alltid frivillige?

av
barnevern, hjelpetiltak, foreldrekonflikter, råd og veiledning, frivillige tiltak, konfliktløsning, barns behov, familiekonflikter, barnevernsansatte, samarbeid med foreldre, konfliktmestring, barnets omsorg, foreldreveiledning, mildeste inngrep, konflikthåndtering, foreldreinvolvering, barnevernets rolle, konfliktnivå, familieforhold, høykonfliktsfamilier, samarbeidsvansker, foreldrepress, barnets trivsel, hjelpetjenester, foreldreressurser, utfordringer i barnevern, foreldreomsorg, familierådgivning, barnevernsprosessen, samarbeidsutfordringer

Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere saker som involverer konflikter mellom foreldre. Et av de vanligste tiltakene som brukes i slike saker, er råd og veiledning. Men er disse hjelpetiltakene virkelig frivillige, og hvordan påvirker de foreldrene som er involvert?

Betydningen av hjelpetiltak

Hjelpetiltak i form av råd og veiledning er en del av barnevernets kompenserende tiltak. Dette innebærer å redusere belastningene på barnet og sikre at barnet får den stimuleringen og deltakelsen det trenger i ulike aktiviteter. Målet er å fokusere på barnets behov og omsorg, heller enn å dykke dypere inn i foreldrenes konflikt.

Frivillighet vs. realitet

Selv om slike tiltak er beskrevet som frivillige, reiser spørsmålet seg om hvor frivillige de virkelig er. Foreldrene kan føle seg presset til å samtykke til råd og veiledning, spesielt når de står overfor barnevernet. Å bli involvert med barnevernet kan være skremmende, og mange har negative oppfatninger om denne tjenesten. Foreldre kan føle at de må presentere seg selv som kompetente omsorgspersoner for å forhindre ytterligere inngrep.

Utfordringer og fordeler med hjelpetiltak

Råd og veiledning er et relativt lite inngripende tiltak som respekterer prinsippet om det mildeste inngrepet. Tiltaket tar sikte på å støtte foreldrene og hjelpe dem med å fokusere på barnets behov. Gjennom veiledning bygger barnevernstjenesten på foreldrenes egne ressurser, og målet er at de blir bedre i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner uten behov for ytterligere inngrep.

Veien mot bedre samarbeid

For å lykkes med hjelpetiltak i konfliktsaker, er det viktig å etablere struktur og klare rammer for samarbeidet. Dette skaper trygghet for familien og gir en klar agenda for møtene. Møteagendaen bør fokusere på både konfliktløsning, relasjonsbygging og, viktigst av alt, barnets behov. Det er også viktig at foreldrene opplever at de har kontrollen i samarbeidet og at de føler seg sett og forstått.

Utfordringer i arbeidet med foreldrekonflikter

Selv om råd og veiledning er et relativt mildt tiltak, kan det være utfordrende å arbeide med høykonfliktsfamilier. Foreldrene kan motsette seg endringer og vise liten vilje til å samarbeide. Dette kan føre til en følelse av å være i en blindgate for barnevernsansatte. Konfliktene kan også dominere all oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å fokusere på barnets behov.

Barnevernsloven § 7-3: Retten til samvær og kontakt med andre enn foreldre i barnevernsloven

av
Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med andre enn foreldre, Hvilke rettigheter har besteforeldre i barnevernssaker, Hvordan kan steforeldre få samvær med barnet etter omsorgsovertakelse, Hva sier loven om nær tilknytning til barnet, Hvilke vilkår må oppfylles for å kreve samvær med barnet, Hva er betydningen av barnets beste i samværssaker, Hva sier rettssikkerheten om samværsretten til andre omsorgspersoner, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel, Hvilke rettigheter har andre omsorgspersoner i barnevernssaker, Hvordan påvirker samværsretten barnets livskvalitet, Hvordan kan samværsrettigheter for besteforeldre sikres juridisk, Hva er betydningen av barnets tilknytning til andre omsorgspersoner, Hvordan kan samvær med andre enn foreldre påvirke barnets utvikling, Hva sier loven om barnets rett til å opprettholde familieforbindelser, Hvordan kan barnets beste ivaretas i samværsordninger med andre enn foreldre, Hvilken betydning har stabilitet for samværsrettigheter, Hvordan kan samværsretten til andre omsorgspersoner påvirke barneomsorg, Hvilke utfordringer kan oppstå ved samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan samværsretten til søsken ivaretas, Hva sier juridisk praksis om samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan adopsjon påvirke samvær med tidligere omsorgspersoner, Hvilke juridiske rettigheter har barnet i samværssaker, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets behov, Hvordan kan barnets rett til medvirkning ivaretas i samværssaker, Hva er betydningen av barnets ønsker i samværssaker, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel og utvikling, Hvilke konsekvenser kan manglende samvær med andre enn foreldre ha for barnet, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets alder og modenhet, Hvordan kan barnets rett til familieforbindelser ivaretas i samværssaker, Hvordan kan barnets trivsel og trygghet sikres i samværssaker med andre omsorgspersoner.

Barnevernsloven § 7-3 adresserer en viktig dimensjon av samvær og kontakt i tilfeller der foreldre ikke er til stede eller ikke er i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Denne bestemmelsen gir andre omsorgspersoner en rett til å kreve samvær med barnet, og fastsetter betingelsene for dette samværet. Vi skal undersøke nærmere hva loven sier om denne rettigheten og hvilke implikasjoner den har for de involverte partene.

Hvem kan kreve samvær?: I henhold til § 7-3 i barnevernsloven har personer som tidligere har ivaretatt omsorgen for barnet, rett til å kreve samvær med barnet etter en omsorgsovertakelse. Dette gjelder også personer som barnet har en nært tilknytning til, for eksempel besteforeldre eller steforeldre, under visse betingelser.

Vilkår for samvær: For at andre enn foreldrene skal kunne kreve samvær med barnet, må visse vilkår være oppfylt. Dette inkluderer situasjoner der en eller begge foreldrene er avdøde, eller der det er fastsatt at barnet ikke skal ha samvær med foreldrene, eller at samværet skal være svært begrenset. Disse betingelsene er avgjørende for å sikre barnets trivsel og trygghet, samtidig som de tar hensyn til barnets beste.

Formål og betydning: Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at barnet opprettholder viktige relasjoner og bånd til personer som har vært betydningsfulle omsorgspersoner før omsorgsovertakelsen. Dette kan bidra til å gi barnet en trygg og stabil oppvekst, selv i en situasjon der foreldrene ikke kan ivareta omsorgen.

Barnevernsloven § 7-3. Vedtak om samvær og kontakt med andre enn foreldre

Andre som har ivaretatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, kan kreve at barneverns- og helsenemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være.

Andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at nemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

a.en av eller begge foreldrene er døde
b.det er fastsatt at barn og foreldre ikke skal ha samvær eller svært begrenset samvær
Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon