Barnevernstjenesten står overfor en kompleks oppgave når de skal vurdere samværsordninger mellom barn og foreldre. Et viktig aspekt som må tas i betraktning i denne vurderingen er barnets alder og utviklingsstatus. Hvordan påvirker barnets alder og utvikling samværsordningen, og hvilke hensyn må barnevernstjenesten ta?
Barnets alder spiller en betydelig rolle i fastsettelsen av samvær. De aller minste barna har spesielle behov og kapasiteter som må tas på alvor. Barnevernstjenesten må være ekstra oppmerksom på disse behovene for å sikre barnets trivsel og utvikling.
I denne vurderingen må barnevernstjenesten se nærmere på flere faktorer. For det første er det viktig å høre barnets egne meninger og ønsker. Selv de minste barna har en stemme som bør bli hørt på en passende måte. Samtidig må barnevernstjenesten ta hensyn til plasseringens varighet og eventuelle planer for gjenforening.
Relasjonen og tilknytningen til foreldre, søsken og andre nære omsorgspersoner spiller også en vesentlig rolle. Barnevernstjenesten må vurdere barnets kapasitet til å opprettholde eller utvikle disse forholdene, samtidig som de skal etablere en ny tilknytning til eventuelle nye omsorgspersoner.
Videre må barnevernstjenesten ta hensyn til barnets behov for kontinuitet i daglige rutiner, samt hvordan omfanget av samvær kan påvirke barnets generelle utvikling og trivsel. Det er også viktig å vurdere hvordan barnet kan utvikle sin språklige, kulturelle og religiøse tilhørighet.
En sammenhengende livshistorie og kontinuitet i relasjoner er avgjørende for barnets utvikling. Barnevernstjenesten må derfor vurdere barnets sosio-emosjonelle fungering, kognitiv utvikling, fysisk utvikling, språkferdigheter og identitetsutvikling. Dette inkluderer hensyn til barnets kulturelle bakgrunn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Når barnevernstjenesten evaluerer barnets utvikling, må de se både på barnets nåværende situasjon og dets potensial for utvikling på kort og lang sikt. Det er essensielt at barnevernstjenesten nøye dokumenterer sine vurderinger og gir klare begrunnelser for sine beslutninger.
Sammenfattet krever vurdering av barnets alder og utvikling i forhold til samværsordninger en grundig og helhetlig tilnærming. Det er avgjørende at barnets interesser og behov blir ivaretatt på en måte som fremmer deres trivsel og utvikling på best mulig måte.