Det er ingen tvil om at barnets ve og vel er av aller høyeste betydning. Derfor er det essensielt at det finnes klare retningslinjer og reguleringer som sikrer at barn som plasseres i fosterhjem får den omsorgen og oppfølgingen de fortjener. Formålet med forskriften om fosterhjem, som nedfelt i § 1, er å besvare dette kritiske spørsmålet: Hvordan kan vi sikre at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, samtidig som deres integritet blir respektert?
Først og fremst har forskriften som mål å gi barn i fosterhjem den tryggheten de trenger. Dette inkluderer ikke bare fysisk trygghet, men også den emosjonelle og psykiske stabiliteten som er avgjørende for deres utvikling. Barnet skal oppleve at det er ønsket og elsket i sitt fosterhjem, og at det kan utforske sin identitet og personlighet uten frykt.
Videre legger forskriften stor vekt på at barnet skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Dette betyr at barnets egen stemme skal høres og respekteres i alle beslutninger som angår dem. Det skal ikke tas beslutninger over hodet på barnet, med mindre det er til barnets klare beste.
I tillegg er hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke sentrale elementer i forskriften. Dette innebærer at alle beslutninger som tas angående barnet skal være basert på hva som er til det beste for barnet. Samtidig skal barnet, i tråd med sin alder og modenhet, ha muligheten til å delta i beslutningsprosesser som angår deres eget liv.
Det er også viktig å fremheve at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Dette er for å sikre at barnet kan opprettholde sitt kulturelle og identitetsmessige tilhørighet selv når det er plassert i et fosterhjem med en annen bakgrunn.
For samiske barn er det spesielle rettigheter som skal ivaretas i henhold til forskriften. Samiske barn har en unik kulturell og språklig arv som må respekteres og verdsettes.
Til slutt, men ikke minst, skal forskriften også bidra til at fosterforeldrene er rustet til å utøve sitt omsorgsansvar på en forsvarlig måte. Dette innebærer at de må gis nødvendig opplæring, veiledning og støtte for å kunne gi barnet den beste omsorgen og oppfølgingen.
