I barneverns- og helsesaker er det av avgjørende betydning at barnets rett til medvirkning blir respektert og ivaretatt på en effektiv og sensitiv måte. Et viktig spørsmål som reiser seg er: Hvordan bør direkte høring av barn i nemnda organiseres og gjennomføres? Dette blogginnlegget utforsker forskriftens § 13, som gir retningslinjer for denne viktige delen av prosessen.
Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, er det nemndlederen som tar avgjørelser om når og hvor denne samtalen skal finne sted, samt hvem som skal være til stede. Dette er en nøye vurdering som tar hensyn til barnets alder, modenhet og behov. Som hovedregel bør samtalen skje i form av et fysisk møte mellom barnet og nemnda, før nemnda tar fatt på selve saksbehandlingen.
Nemndlederen har et stort ansvar i å sørge for at denne prosessen ivaretar både hensynet til barnets beste og interessene til sakens parter. Dette innebærer at nemndlederen må være i stand til å skape en trygg og støttende atmosfære der barnet føler seg komfortabelt og i stand til å uttrykke sine tanker og følelser.
Det er viktig å merke seg at nemnda ikke er en formell rettssal, men heller et forum der barnets stemme blir hørt og respektert. Dette gir barnet en unik mulighet til å påvirke beslutningsprosessen og sikre at deres perspektiver blir vurdert grundig.
I avslutningen av denne prosessen blir det tydelig at hvordan direkte høring av barn blir organisert og gjennomført, spiller en vesentlig rolle i å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt og at beslutningene som tas, reflekterer deres beste interesse. Det er et viktig skritt mot en mer rettferdig og inkluderende barneverns- og helsesakprosess.
