Når det kommer til barns deltakelse i barnevernssaker og helsesaker, er det avgjørende å vurdere hvordan barnets rett til medvirkning kan ivaretas på best mulig måte. En viktig aspekt av denne vurderingen er bruken av videooverføring under høringer i nemnda. Dette blogginnlegget dykker ned i forskriftens § 14, som omhandler høring ved videooverføring, og utforsker hvordan dette påvirker barnets deltakelse.
I spesielle tilfeller kan nemndleder avgjøre at et barn skal få uttale seg til nemnda ved hjelp av videooverføring. Dette kan være aktuelt når det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å delta i nemndas høringer. Videre er det viktig at bruken av videooverføring er forsvarlig og tar hensyn til sakens karakter og partenes rettssikkerhet.
Bruken av videooverføring kan være en verdifull ressurs for å inkludere barn som av ulike grunner ikke kan være til stede fysisk i nemnda. Dette kan inkludere geografiske begrensninger, helsehensyn eller andre personlige omstendigheter som gjør det vanskelig for barnet å delta på annen måte. Videooverføring gir barnet muligheten til å uttrykke seg og bli hørt, uavhengig av fysiske hindringer.
Det er imidlertid viktig å merke seg at bruken av videooverføring bør være nøye vurdert og kun brukes når det er nødvendig og forsvarlig. Barnets beste interesse skal alltid være i fokus, og vurderingen av bruken av videooverføring bør gjenspeile dette. Det er også nødvendig å ta hensyn til sakens kompleksitet og de ulike partenes rettssikkerhet.
I konklusjonen kan det fastslås at bruk av videooverføring i nemnda kan være en verdifull ressurs for å sikre barnets medvirkning, spesielt i tilfeller der fysiske begrensninger eller andre utfordringer hindrer barnets deltakelse på annen måte. Det er en praksis som bør brukes med omhu og med barnets beste interesse som høyeste prioritet.
