Den nye barnevernloven § 2-2: Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Den nye barnevernloven § 2-2: Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder etter at fristen på én uke i § 2-1 første ledd er utløpt. Dette gir barnevernstjenesten en rimelig tidsramme til å undersøke saken grundig. I spesielle tilfeller kan undersøkelsestiden utvides til inntil seks måneder totalt, dersom det er nødvendig.

Formålet med undersøkelsen er å få en helhetlig forståelse av barnets omsorgssituasjon og behov. Barnevernstjenesten skal gjennomføre undersøkelsen systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Dette innebærer at undersøkelsen skal være tilstrekkelig omfattende for å få en klar innsikt i barnets situasjon. Samtidig skal undersøkelsen gjennomføres på en skånsom måte for å begrense eventuelle negative virkninger den kan ha for barnet og familien.

I planleggingen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten utarbeide en plan. Denne planen fungerer som et verktøy for å sikre at relevante opplysninger blir samlet inn og vurdert på en systematisk måte. Barnevernstjenesten kan også engasjere sakkyndige for å bistå i undersøkelsen, og de kan benytte seg av tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år.

Foreldrene eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, selv om foreldrene motsetter seg det. Dette gjelder spesielt når det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep. I slike tilfeller kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Den nye barnevernloven § 2-2 inneholder viktige bestemmelser som regulerer barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser. Formålet med disse undersøkelsene er å skaffe til veie tilstrekkelig informasjon for

å vurdere barnets omsorgssituasjon og behov på en grundig og systematisk måte. Undersøkelsen skal gjennomføres innen en rimelig tidsramme, normalt innen tre måneder etter at fristen på én uke fra § 2-1 første ledd er utløpt. I spesielle tilfeller kan denne tidsrammen utvides til inntil seks måneder, dersom det er nødvendig for en fullstendig vurdering av saken.

Under undersøkelsen skal barnevernstjenesten samle inn relevante opplysninger og vurdere disse på en grundig og systematisk måte. Formålet er å få en helhetlig forståelse av barnets omsorgssituasjon, herunder vurdere om det er behov for å iverksette tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen skal være tilstrekkelig omfattende for å få en klar innsikt i barnets situasjon, samtidig som den skal gjennomføres på en skånsom måte for å begrense eventuelle negative virkninger for barnet og familien.

I planleggingen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten utarbeide en plan som sikrer at relevante opplysninger blir samlet inn og vurdert systematisk. Det kan også være aktuelt å engasjere sakkyndige for å bistå i undersøkelsen, samt benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0 til 6 år.

Foreldrene eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, selv om foreldrene motsetter seg dette. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep. I slike tilfeller kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for en kortvarig medisinsk undersøkelse.

Den nye barnevernloven § 2-2 er viktig for å sikre at barnevernstjenesten har klare rettigheter og plikter når det gjelder å gjennomføre undersøkelser. Dette bidrar til å ivareta barnets beste og sikre en grundig vurdering av barnets omsorgssituasjon og behov for eventuelle tiltak.


§ 2-2. Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt.

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.

Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Bestemmelsene i femte ledd første og annet punktum gjelder også for utredning etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon