Når nemnd eller domstol engasjerer sakkyndig

sakkyndige, fylkesnemndene, rettslig overprøving, barnevernloven, forvaltningsloven, barneverntjenesten, bevisførsel, rettssystemet, rettferdig avgjørelse, tvisteloven, barns velferd, rettssak, sakkyndigbevis, rettssakkyndige, juridisk prosess, advokat, barnevernssaker, fylkesnemnda, rettslig vurdering, barns omsorgssituasjon, sakkyndig vitne, bevis i retten, rettssikkerhet, tvistemål, fylkesnemndas ansvar, barnevernssakkyndige, rettslig praksis, rettssystemets rolle, barnevernprosessen, rettshåndhevelse, rettferdig rettssak.

Nemndas hovedmål er å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak. Dette prinsippet er hjemlet i forskjellige lover, inkludert barnevernloven og forvaltningsloven. I sin forberedelse av saker må nemndlederen vurdere om det er behov for ytterligere bevisførsel, inkludert bruk av sakkyndige utredninger, ut over det som er fremlagt av kommunen. Tvistemålslovens regler om sakkyndigbevis gjelder i denne sammenhengen så langt de er relevante.

Sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, blir behandlet som vitner når de gir sin innsikt og ekspertise i nemnda. Kostnadene for disse sakkyndige dekkes av barneverntjenesten.

Nemndas vedtak kan ankes til tingretten for rettslig overprøving, i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 36. Både private parter og kommunen har rett til å bringe saken inn for retten, hvor kommunen er en av partene.

Når en sak fra nemnda havner i retten, har retten et selvstendig ansvar for å sikre at bevisføringen er tilstrekkelig for å fatte en rettferdig avgjørelse, jf. tvisteloven § 21-3 annet ledd. I denne sammenhengen kan retten oppnevne en sakkyndig for å belyse saken ytterligere, i henhold til tvisteloven § 25-2. Retten bestemmer hva den sakkyndige skal utforske og gir nødvendige instruksjoner. Retten kan også pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for den sakkyndige, ifølge tvisteloven § 25-4. Det er retten som sørger for at den sakkyndige får tilgang til de nødvendige opplysningene og dekker den sakkyndiges honorar.

Det er også mulig å oppnevne en sakkyndig etter en parts begjæring, i tråd med tvisteloven § 25-2. Dette gir partene en mulighet til å inkludere sakkyndige for å støtte deres sak i retten.

Når barnevernet engasjerer sakkyndig

barnevernloven, barneverntjenesten, barns omsorgssituasjon, undersøkelsesfasen, sakkyndige, barnevernloven § 4-3, forvaltningsloven, mandat, beslutningsgrunnlag, omsorgsovertakelse, sakkyndige rapporter, Høyesterett, barnevernsundersøkelser, forsvarlig praksis, ressursdekning, fagetisk, etiske valg, etiske retningslinjer, psykologforeningen, fagetiske råd, etisk vurdering, klageprosedyre, klagebehandling, medlemskap, nordiske psykologer, etikk og psykologi, profesjonell rådgivning, klageordning, etiske standarder, advokat for fagetisk sak.

Barnevernloven er tydelig på at barneverntjenesten har et betydelig ansvar når det kommer til å håndtere saker som kan involvere barns omsorgssituasjon. Hvis det er rimelig grunn til å tro at det eksisterer forhold som kan gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernloven, må barneverntjenesten umiddelbart starte en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan initieres både som et resultat av en bekymringsmelding som barnevernet tidligere ikke har vært kjent med, og som følge av en ny melding i en pågående sak.

I denne undersøkelsesfasen har barneverntjenesten muligheten til å engasjere sakkyndige for å bistå i å skaffe et grundigere grunnlag for sine beslutninger. Dette er regulert i barnevernloven § 4-3 fjerde ledd. Den sakkyndiges utredning blir en integrert del av barneverntjenestens forberedelser til saken.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader de involverte, og den skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, som angitt i barnevernloven § 4-3 andre ledd. Barneverntjenesten har plikt til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og må sørge for at alle saker er godt opplyst før beslutninger blir truffet. Dette er i samsvar med forvaltningslovens § 17 første ledd.

Det er barneverntjenesten som bestemmer om det er nødvendig å engasjere sakkyndige og hva den sakkyndige skal utrede i henhold til barnevernloven § 4-3. Dermed har barneverntjenesten myndigheten til å fastsette mandatet for den sakkyndiges arbeid og de rammene som skal følges.

Foreldre eller den som barnet bor hos, kan ikke motsette seg en undersøkelse som innebærer et besøk i hjemmet, i henhold til barnevernloven. Sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, som fastsatt i § 4-3 femte ledd.

Sakkyndige rapporter og deres relevans har vært gjenstand for betydelig diskusjon og rettslig vurdering, spesielt med tanke på saker som berører omsorgsovertakelse. Høyesterett har avsagt betydningsfulle avgjørelser som har påvirket bruken av sakkyndige i barnevernssaker (HR-220-663-S). Høyesterett har klargjort at det ikke kan fastsettes en hovedregel om at uavhengige sakkyndige er påkrevd i alle omsorgsovertakelsessaker. Avgjørelsen avhenger av en individuell vurdering, der hovedspørsmålet er om saken kan avgjøres på en forsvarlig måte uten slik oppnevning.

Når barneverntjenesten er oppdragsgiver for sakkyndige, er det barneverntjenesten som har ansvar for å dekke den sakkyndiges honorar etter inngått avtale ved oppdragets start. Dette sikrer at de nødvendige ressursene er tilgjengelige for å sikre en grundig og rettferdig prosess.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon