barns rettigheter – Ny Barnevernslov

Delegert myndighet til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

29. september 2023 av advokatwulff

Delegasjon av myndighet, Barnevernsloven, Sentralenheten, Barnevernssystemet, Barne- og familiedepartementet, Nemndlokasjon, Fagkyndige medlemmer, Alminnelige medlemmer, Effektiv saksbehandling, Ressursfordeling, Barns rettigheter, Beskyttelse av barn, Barnevernsoppgaver, Lovens krav, Effektiv ressursbruk, Koordinering, Norsk barnevern, Sentralisert tilnærming, Nasjonal nivå, Barnevernsbeslutninger, Hensyn til barnets beste, Barnevernssystemets styrking, Delegert myndighet, Beslutningstaking, Barnevernssaker, Barnets velvære, Barnevernet i Norge, Myndighetsdelegering, Barnevernsfaglige oppgaver, Barnevernssystemets effektivitet

Barne- og familiedepartementets myndighet til å oppnevne utvalg av fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer etter barnevernsloven § 14-2, andre ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Sentralenheten får også ansvaret for å utarbeide vilkår for oppnevning av fagkyndige og fastsette godtgjøring og dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, talspersoner og sakkyndige i samtaleprosess innenfor eget budsjett.

Barne- og familiedepartementets myndighet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd enn den nemnda i det stedlige virkeområde som kommunen tilhører, jf. barnevernsloven § 14-1 tredje ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves departementets delegering av myndighet til Sentralenheten, slik det fremgår av vedtak datert 2. februar 2012, nummer 1490.

Bakgrunn for delegasjonen

Barnevernsloven, som er hjørnesteinen i det norske barnevernssystemet, gir myndighetene et bredt spekter av verktøy og ansvarsområder for å beskytte barns rettigheter og velvære. Blant disse myndighetene er Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Den nylige delegasjonen av myndighet fra Barne- og familiedepartementet til Sentralenheten er et resultat av en nøye vurdering av hvordan man kan forbedre effektiviteten og koordineringen av barnevernsoppgaver på nasjonalt nivå. Det er et skritt mot å sikre at beslutningene som tas, er i samsvar med lovens intensjoner og tar hensyn til barnets beste.

Hva innebærer delegasjonen?

Delegeringen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda omfatter to sentrale områder:

Oppnevning av medlemmer: Tidligere var det Barne- og familiedepartementet som hadde myndighet til å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til ulike nemnder innenfor barnevernsfeltet. Denne myndigheten er nå delegert til Sentralenheten. Dette gir Sentralenheten større ansvar for å sørge for at kompetente personer blir involvert i nemndenes arbeid.
Avgjørelse av nemndlokasjon: Barnevernsloven gir mulighet for at saker som involverer flere kommuner kan avgjøres av en annen nemnd enn den som hører til i kommunen der saken oppstår. Denne myndigheten er også delegert til Sentralenheten. Dette gir en mer sentralisert tilnærming til beslutninger om hvor saker skal behandles, noe som kan bidra til mer effektiv saksbehandling og ressursfordeling.

Hva betyr dette for barnevernssystemet?

Delegasjonen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda er en del av en bredere innsats for å styrke barnevernssystemet i Norge. Det er ment å sikre at beslutningene som tas, er faglig funderte og i tråd med lovens krav. Det gir også muligheten til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre koordinering av barnevernsoppgaver på nas

Hvem overvåker barnevernet?

27. september 2023 av advokatwulff

Barnevern, Barnevernstjeneste, Statsforvalteren, Klagerett, Barns rettigheter, Barnevernloven, Beskyttelse av barn, Fosterhjem, Barnevernssaker, Barnevernsinstitusjon, Barnevernets oppgaver, Hjelpetiltak, Barns velferd, Tilsyn med barnevernet, Barnevernets rolle, Barnevernsvirksomhet, Unges rettigheter, Klage på barnevern, Barnevernets avgjørelser, Integritet av barn, Rettigheter i barnevernet, Kommunens ansvar, Helse og utvikling av barn, Tvangsinngrep, Barneverns- og helsenemnda, Beskyttelse av unge, Hjelp og omsorg for barn, Barn og ungdoms klager, Barnevernets plikter, Kommunens barnevernstjeneste.

Barnevernets primære oppgave er å beskytte barn og unge som lever i forhold som kan true deres helse og utvikling. De skal sikre at nødvendig hjelp og omsorg blir tilrettelagt i rett tid, samtidig som de jobber for å skape trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge. Men hva skjer hvis du er misfornøyd med barnevernets handlinger? Hvem kan du henvende deg til?

Kommunens rolle

Enhver kommune er forpliktet til å ha en barnevernstjeneste som arbeider i samsvar med barnevernloven. Denne tjenesten er ansvarlig for daglige oppgaver knyttet til barns velferd. Dette inkluderer implementering av støttetiltak for barn og deres familier. Slike tiltak kan variere fra rådgivning til andre former for støtte, som for eksempel tilgang til barnehageplass eller en støttekontakt.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å gripe inn hvis tiltakene som er iverksatt i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. I slike tilfeller kan barnevernstjenesten midlertidig formidle plassering i fosterhjem, institusjon eller et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må dette avgjøres gjennom vedtak i barneverns- og helsenemnda.

Barn og unges klagerett

Barn og unge som har kontakt med barnevernet har rett til å klage. Du har muligheten til å uttrykke dine synspunkter angående barnevernets beslutninger for å bidra til forbedring. Denne rettigheten gjelder uansett om du bor hjemme, i et fosterhjem, eller på en barnevernsinstitusjon. Du kan klage på hva som helst du mener ikke er riktig eller tilfredsstillende med barnevernets handlinger. Statsforvalteren har som oppgave å føre tilsyn med at barnevernet opererer i tråd med gjeldende lover og regler. Derfor kan du sende dine klager til Statsforvalteren.

Statsforvalterens rolle

Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernets aktiviteter i kommunene. Dette innebærer vurdering av klager på barnevernstjenestens saksbehandling og avgjørelser. Statsforvalteren sikrer at barnevernet følger lovene og forvaltningsreglene.

Statsforvalteren fungerer også som en klageinstans for enkeltvedtak fattet av barnevernstjenesten i henhold til barnevernloven. Dette omfatter situasjoner der barn eller foreldre klager over mangelen på de hjelpetiltakene de søker.

Statsforvalterens tilsyn omfatter også barnevernsinstitusjoner. Statsforvalteren påser at barn som bor på disse institusjonene mottar forsvarlig omsorg og behandling, og at deres integritet blir ivaretatt.

Habilitet i barnevernssaker

20. september 2023 av advokatwulff

habilitet, sakkyndige, barnevernssaker, objektivitet, oppdrag, upartiskhet, tillit, forvaltningsloven, domstolen, habilitetsregler, inhabilitet, vurdering, partene, kommunen, selvstendig, oppnevnes, egenerklæring, CV, prinsipper, tillitskapende, barneverntjenesten, rettssak, objektiv, beslutning, legitimitet, tvil, barnefamilie, uavhengighet, tillitsfull, advokat

Når sakkyndige involveres i barnevernssaker, må det tas hensyn til prinsippene om habilitet. Habilitet betyr at den sakkyndige ikke har tilknytninger til saken eller partene som kan så tvil om vedkommendes objektivitet og upartiskhet. En grundig vurdering av habilitet er essensiell for å bevare tilliten til sakkyndiges arbeid og beslutningens legitimitet. Sakkyndige har en personlig plikt til å vurdere sin egen habilitet.

Når den kommunale barneverntjenesten engasjerer sakkyndige, gjelder habilitetskravene i forvaltningsloven §§ 6-10. I visse tilfeller kan sakkyndige automatisk være inhabil, for eksempel hvis de er part i saken eller nær beslektet med en av partene. Dette er absolutte inhabilitetsregler. Sakkyndige kan også være inhabile i henhold til forvaltningsloven § 6 andre ledd, hvis det er forhold som kan svekke tilliten til deres upartiskhet. Sakkyndige må selv vurdere sin habilitet og melde eventuell inhabilitet til oppdragsgiver.

Kravet om habilitet krever uavhengighet fra oppdragsgiveren. Dette innebærer at sakkyndige vanligvis ikke bør være ansatt i kommunen som behandler barnevernssaken. De skal heller ikke ha andre bindinger til saken eller partene, verken fra private forhold eller fra helsearbeid.

Sakkyndige kan ikke oppnevnes hvis de ville vært inhabile som dommere i saken, ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd. Habilitetsregler i domstolloven §§ 106 (unntatt § 106 nr. 8), 107 og 108 gjelder også for sakkyndige. For eksempel kan sakkyndige være inhabile hvis de har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng som er knyttet til saken. Habilitet vurderes også når sakkyndige har gitt støtte til en part under saksforberedende møter. Denne vurderingen inkluderer også om en part hevder inhabilitet.

I motsetning til dommere kan sakkyndige oppnevnes selv om de tidligere har vært involvert i saken. Dette kan være hensiktsmessig, men det må vurderes konkret av domstolen.

For å sikre uavhengighet og åpenhet bør sakkyndige levere en skriftlig egenerklæring til oppdragsgiver. Egenerklæringen skal inneholde opplysninger som kan påvirke habilitetsvurderingen, inkludert tidligere oppdrag og eventuelle interesser i saken. CVen til sakkyndige skal også følge egenerklæringen og inkludere relevant utdanning, erfaring og spesialisering.

Egenerklæringen og CVen skal være tilgjengelig for partene i saken og følge rapporten gjennom hele prosessen. Dette bidrar til å opprettholde tillit til sakkyndiges arbeid og beslutningsprosessen.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding

18. september 2023 av advokatwulff

barnevern, bekymringsmelding, barnets trivsel, barnevernstjenesten, undersøkelsesprosess, barnets situasjon, hjelpetiltak, familiestøtte, barns velvære, omsorgssituasjon, hjemmebesøk, barns sikkerhet, barnets beste, barnevernsprosessen, foreldreengasjement, barns trygghet, vurderingsfase, offentlige instanser, samarbeid med familien, barnets oppvekst, alvorlige tilfeller, familiehjelp, barnevernets rolle, beslutningsprosessen, trivsel og velvære, barns omsorg, barnets behov, barns rettigheter, barnevernets ansvar, barneperspektiv, familiedynamikk

Barnevernet opererer som en støttespiller for både barn og foreldre. Ofte er det familier som selv søker hjelp hos barnevernstjenesten når de føler behov for det. Likevel kan det også være andre aktører, som skoler eller naboer, som melder bekymringer om en barns omsorgssituasjon. Denne meldingen fungerer som startskuddet for en prosess som har til hensikt å sikre barns velvære og trygghet.

Den første avgjørelsen som tas er om det er nødvendig å utføre en nærmere undersøkelse av barnets situasjon. Dette er en kritisk fase der barnevernet vurderer om det er grunnlag for å gå videre. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet og foreldrene trenger assistanse fra barnevernet, vil de iverksette en undersøkelse. Her trer barnevernet inn for å avklare situasjonen ytterligere og identifisere eventuelle behov.

Undersøkelsesfasen har som mål å samle mer informasjon om barnets livssituasjon. Barnevernet vil bare undersøke det som er nødvendig for å få en bedre forståelse av barnets situasjon. Dette kan inkludere hjemmebesøk og samtaler med både barnet og foreldrene. I noen tilfeller vil barnevernstjenesten også samhandle med andre instanser, som skoler eller barnehager, for å danne et helhetlig bilde.

Konklusjonen av undersøkelsen vil variere. Noen ganger vil det konkluderes med at det ikke er grunn til bekymring, og saken avsluttes. Andre ganger kan det foreslås hjelpetiltak som kan gjennomføres hjemme. I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å iverksette tiltak som går ut på å flytte barnet fra hjemmet, dersom det anses som den beste løsningen for barnets sikkerhet og velferd.

Hvordan fungerer gjennomføringen av familierådet?

11. september 2023 av advokatwulff

familieråd, gjennomføring, struktur, deltakelse, barnets alder, kulturell tilpasning, meninger, møtelokasjon, felles måltid, fagpersoner, informasjonsdeling, relevans, skole, helsepersonell, familievern, initiativtaker, planlegging, tredeling, offentlige personer, koordinator, barnevern, planpresentasjon, enighet, praktisk implementering, familiebånd, beslutningsprosess, samarbeid, løsninger, deltakervariasjon, barnets behov

Når beslutningen om å arrangere et familieråd er tatt, går det vanligvis noen uker før selve møtet finner sted. Ved behov for rask handling kan familierådet organiseres innenfor få dager til en uke.

Familierådet følger en fastsatt struktur, men tilpasses samtidig etter deltakernes sammensetning, barnets alder, kulturell bakgrunn med mer. Hovedprinsippet er at alle har rett til å uttrykke sine meninger.

Møtet arrangeres på en passende lokasjon, og det er vanlig å inkludere et felles måltid som en del av familierådsmøtet.

Det faktiske familierådsmøtet kan deles inn i tre hoveddeler:

I den første delen er alle deltakerne til stede, og familien mottar informasjon fra relevante «fagpersoner». Denne informasjonen er allerede kjent for barna og de foresatte på forhånd. Eksempler på fagpersoner som ofte blir invitert inkluderer skoleansatte, helsepersonell, familievernspersonell eller andre som er kjent med barnet og familien.

I den andre delen diskuterer familien og nettverket alene uten tilstedeværelse av andre offentlige personer. Familierådskoordinator og initiativtaker fra barnevernet (eller annen relevant person) holder seg utenfor møtet, men kan kontaktes ved behov. Her utarbeides en plan.
I den tredje delen presenterer «sekretæren» familierådets plan. Hvis saken gjelder barnevern, vil barnevernet, i samsvar med sitt lovverk, evaluere om forslagene tilfredsstiller barnets behov.
Når enighet oppnås om planens innhold, iverksettes planen i praksis.

Hva er Samtaleprosess i Barnevern og helsenemnden?

8. september 2023 av advokatwulff

Samtaleprosess, barnevernloven, fylkesnemndene, frivillig behandling, konfliktløsning, rettslig rådgivning, barns rettigheter, juridisk representasjon, sakkyndig rolle, barnevernsaker, barns beste, fylkesnemndsprosedyrer, regler for samtaleprosess, rettssikkerhet, barnefordeling, barneadvokat, barnevernsadvokat, advokattjenester, barnevernssak, rettshjelp, fylkesnemndsmøter, juridisk veiledning, barns medvirkning, beskyttelse av barn, barneomsorg, barnevernspolitikk, advokatbistand, konflikthåndtering, familierett, barnets beste prinsipp.

Samtaleprosess, som et alternativ til tradisjonell saksbehandling, utgjør en frivillig tilnærming til behandling av saker i barnevern og helsenemnd. Hovedmålet med denne metoden er å nøye kartlegge de faktiske forholdene og eventuelle konfliktemner som oppstår i saker, samtidig som den søker å forbedre kommunikasjonen mellom involverte parter. Samtaleprosessen har som siktemål å legge til rette for midlertidige løsninger og, i noen tilfeller, en fullstendig eller delvis løsning av saken.

Regelverket som styrer Samtaleprosess

Samtaleprosessens regelverk er beskrevet i barnevernsloven, nærmere bestemt § 14-14. Dette gir fylkesnemndene rettslig forankring og retningslinjer for å kunne bruke samtaleprosess som en behandlingsmetode for saker innenfor sitt mandat.

Den sakkyndiges rolle i Samtaleprosess

Barnevern og helsenemnd har myndighet til å utnevne en sakkyndig for å bistå i gjennomføringen av samtaleprosessen. Den sakkyndige har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Vedkommende er til for å støtte nemndlederen under samtalemøtene og kan også få i oppgave å observere og gi veiledning til partene når midlertidige ordninger blir prøvd ut. Denne sakkyndige tilfører nemnda viktig barnefaglig kompetanse og bidrar dermed til å sikre en helhetlig forståelse av saken.

Sakkyndig samtale med barn og involverte parter

I tillegg til deltakelse i selve samtalemøtet, kan den sakkyndige også bli bedt om å ha samtaler med barnet og de involverte partene i forkant av møtet. Dette bidrar til å sikre at alle relevante aspekter blir grundig vurdert, og at barnets perspektiv blir inkludert i beslutningsprosessen.

Deltakerne i Samtaleprosessen

Samtalemøtet i Samtaleprosessen inkluderer flere parter. Dette omfatter nemndlederen, den sakkyndige, de involverte partene (inkludert barn med partsrettigheter) og deres juridiske representanter.

Hva skjer hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke klarer å oppnå enighet i løpet av samtaleprosessen, vil saken følge de vanlige saksbehandlingsreglene som er etablert for barnevern og helsenemnd. I slike tilfeller kan den sakkyndige bli bedt om å utarbeide et notat som redegjør for det arbeidet som er gjort utenfor møtet. Det er viktig å merke seg at dette notatet ikke utgjør en vanlig sakkyndig rapport og er derfor ikke gjenstand for vurdering av Barnesakkyndig kommisjon.

Samtaleprosess er en verdifull tilnærming for å håndtere saker i Barnevern og helsenemnden som krever en mer dialogorientert tilnærming. Den gir muligheten for grundig undersøkelse og vurdering av saker, samtidig som den søker å oppnå enighet og beskytte barns interesser på best mulig måte. Regelverket og den sakkyndiges rolle er avgjørende elementer som sikrer en rettferdig og effektiv prosess.

Gangen i behandlingen av saker etter barnevernloven

7. september 2023 av advokatwulff

barnevernloven, barneverntjenesten, fylkesnemndene, saksgang, rettslig overprøving, barnevernssaker, juridisk kompetanse, rettigheter for barn, barns beste, omsorgsovertakelse, nasjonale klagemidler, EMK, menneskerettighetskonvensjonen, fagkyndige utvalg, barnevernsadvokat, advokat for barnevern, barn og advokat, barnevernsrettsaker, juridisk beslutningsprosess, fylkesnemndas rolle, rettssikkerhet i barnevernssaker, beskyttelse av barn, barnevernsprosessen, hjelpetiltak for barn, lov om barnevern, barns rettigheter, fylkesnemndbehandling, adopsjon av barn, barnevernsmyndighet, EMK og barnevern.

Nemndsbehandling og dens rettslige dimensjon

Barneverns og helsenemnda, heretter omtalt som nemnda, spiller en avgjørende rolle i behandlingen av barnevernssaker. De er statlige, uavhengige forvaltningsorganer som, i likhet med domstoler, er gitt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av samfunnet. Sentralenheten for nemnda er bemyndiget av Barne- og familiedepartementet til å administrere og veilede nemndene på en måte som sikrer både juridisk og faglig kvalitet i deres avgjørelser. For å ivareta bred kompetanse i nemndsbehandlingen består hver nemnd normalt av en nemndleder med juridisk kompetanse tilsvarende en dommer, et medlem fra et alminnelig utvalg og et medlem fra et fagkyndig utvalg.

Retten til rettslig overprøving

Det er avgjørende for rettssikkerheten i barnevernssaker at det finnes muligheter for rettslig overprøving. Nemndas vedtak kan ankes til tingretten, og det er en begrenset adgang til å anke videre til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelse kan til slutt ankes til Høyesterett, som utgjør siste instans i nasjonal rett. Det er imidlertid viktig å merke seg at saker som involverer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har en ekstra dimensjon. Dersom nasjonale klagemidler er uttømt, kan slike saker bringes for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Denne saksgangen og bruk av sakkyndige er essensiell for å sikre barns beste i saker etter barnevernloven. Den gir en robust struktur som kombinerer fagkunnskap og juridisk kompetanse for å ta avgjørelser som kan forme livene til de mest sårbare i samfunnet vårt. Barnevernloven og systemet som omgir den, må kontinuerlig evalueres og forbedres for å sikre at den fortsetter å oppfylle sitt formål: å beskytte barn og unge mot skade og gi dem en trygg oppvekst.

Hjelpetiltak i hjemmet: en guide til barnevernets støtteordninger

6. september 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, hjemmestøtte, familiehjelp, råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, tilsyn i hjemmet, ICDP, foreldreveiledning, barnehage, SFO, AKS, atferdsvansker, psykososiale problemer, kommunal barnevernstjeneste, omsorgsrolle, samspill, struktur i hverdagen, oppfølging, foreldre og barn senter, jevnaldrende, rollemodeller, nettverk, anmeldte besøk, uanmeldte besøk, omsorgsgivere, utfordringer, aktivitetsskolen, individuell støtte

I en verden der familiens velferd og barnets beste står i fokus, er det viktig å forstå at hjelp ikke alltid betyr inngripen. Tvert imot, i mange tilfeller er det mest hensiktsmessige å tilby støtte der familien allerede er: i hjemmet. Dette er en prinsipiell tilnærming som tar hensyn til individuelle behov og forhold, og som kan tilpasses over tid.

La oss begynne med å utforske den dynamiske naturen av hjelpetiltak i hjemmet. Disse tiltakene er ikke statiske; de kan variere i varighet og intensitet, avhengig av hva som tjener familien best. Noen ganger kan en kort intervensjon være tilstrekkelig, mens andre situasjoner kan kreve en mer langvarig tilnærming.

Når det gjelder selve tiltakene, er det viktig å forstå at de kan være målrettet enten mot barnet, foreldrene eller begge deler. Dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å adressere en rekke utfordringer på en integrert måte. For eksempel kan råd og veiledning tilbys både til barn og foreldre, enten som et selvstendig tiltak eller i kombinasjon med andre metoder. Det er også verdt å merke seg at denne veiledningen ikke nødvendigvis må komme fra barnevernet; andre faginstanser kan også bidra.

I familier med begrenset sosialt nettverk kan besøkshjem og støttekontakter være særlig nyttige. Disse tiltakene gir barna mulighet til å oppleve nye miljøer og knytte bånd med andre rollemodeller, noe som kan være berikende på flere måter.

Tilsyn i hjemmet er et annet tiltak som kan være aktuelt. Her vil en fagperson komme på både anmeldte og uanmeldte besøk, noe som kan gi en mer nyansert forståelse av familiens situasjon og behov.

For foreldre kan det også være aktuelt med gruppebasert veiledning, som for eksempel gjennom ICDP-programmet. Dette programmet har som mål å styrke foreldrenes omsorgsrolle og fange opp de som møter spesielle utfordringer.

Institusjonelle tiltak som barnehage og skolefritidsordning kan også spille en rolle. Disse tiltakene kan bidra til å forbedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende, samt til å etablere en struktur i barnets hverdag.

Det finnes også spesifikke tiltak for barn og unge med atferdsvansker. Disse kan være av ulik art og intensitet, men felles for dem er målet om å forhindre eller begrense negativ atferdsutvikling.

Til slutt er det viktig å påpeke at det i noen tilfeller vil være et senter for foreldre og barn som står for koordineringen av disse tiltakene. Dette gir en mulighet for tett oppfølging og tilpasning av tiltakene etter hvert som behovene endrer seg.

For mer informasjon om hvilke hjelpetiltak som kan være aktuelle for din familie, er det beste rådet å ta kontakt med den kommunale barnevernstjenesten. De vil kunne gi en grundig vurdering og veiledning basert på deres spesifikke situasjon.

Koordinator – En verdifull hjelper i Familierådet

4. september 2023 av advokatwulff

familieråd koordinator, familiens hjelper, uavhengig rolle, effektiv gjennomføring, barnets deltakelse, nøytral posisjon, barnevern, støtteperson, møteorganisering, familiens perspektiv, familiestøtte, koordinatoroppgaver, barnets velvære, støtte i familieråd, deltakerinvitasjoner, ordstyrer rolle, sekretær rolle, møteledelse, barnets representasjon, familiens beslutninger, støtte etter møtet, koordinatoransvar, barnets beste, familiens samarbeid, koordineringseffektivitet, familieengasjement, koordinator betydning, møtestruktur, offentlige hjelpere, barnets deltakelse

I prosessen med å organisere og lede et familieråd, spiller koordinatoren en sentral rolle som familiens hjelper. Det er koordinatorens oppgave å sikre en jevn og produktiv gjennomføring av familierådet, samtidig som de opererer uavhengig av barnevernet og opprettholder en nøytral posisjon.

En av hovedoppgavene til koordinatoren er å samarbeide med barnet og foresatte for å bestemme hvem som bør delta i familierådet. Dette inkluderer å sende ut invitasjoner, samtale med deltakerne og sørge for at alle er grundig forberedt på møtet. Koordinatoren har også ansvar for å identifisere personer til rollene som ordstyrer, sekretær og barnets støtteperson under selve familierådsmøtet.

Barnets støtteperson er en essensiell del av familierådsprosessen. Avhengig av barnets alder, har barnet muligheten til å nominere en person fra sin familie eller nære nettverk som støtteperson. Støttepersonens rolle er å veilede og hjelpe barnet med å uttrykke sine meninger, sørge for at barnet får en stemme under møtet, og sikre at barnets komfort og velvære ivaretas gjennom hele prosessen. Støttepersonen spiller også en viktig rolle i oppfølgingen etter møtet, om nødvendig.

Gjennom en dedikert koordinator og den betrodde støttepersonen, får familierådet en stabil struktur som fremmer barnets deltakelse og sikrer en balansert dynamikk. Dette legger til rette for et effektivt og givende familieråd, der barnets perspektiv og velvære står i sentrum.

Familieråd: løsninger og samhold

1. september 2023 av advokatwulff

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Kostnader i Dialogprosesser

26. juni 2023 av advokatwulff

dialogprosess, kostnader i dialogprosess, barneverntjenesten, dekning av kostnader, bruk av tolk, advokatutgifter, løsningsorientert tilnærming, rettferdig prosess, tolkekostnader, juridisk rådgivning, salærforskriften, barns rettigheter, rettferdighet i barneverntjenesten, kommunikasjon i dialogprosess, støtte til familier, barnevernets arbeid, kostnadsdekning, tolk i barneverntjenesten, barneverntjenestens advokatkostnader, advokatbistand for barn, prosessforståelse, ressursbruk i dialogprosess, kostnadsstrukturen i barneverntjenesten, advokathonorar, rett til advokatbistand, prosesskostnader, barneverntjenestens forpliktelser, advokatkostnader i dialogprosess, telefontolk i barneverntjenesten.

Det kan være viktig å forstå hvordan disse kostnadene er strukturert, ikke bare for de som er direkte involvert i slike prosesser, men også for de som ønsker å få en bedre forståelse av barneverntjenestens arbeid. I dette innlegget vil vi dykke ned i dette temaet for å gi deg klarhet.

Dialogprosess: En Oversikt

Før vi begynner å diskutere kostnadene, la oss først forstå hva en dialogprosess innebærer. En dialogprosess er en løsningsorientert tilnærming som brukes av barneverntjenesten for å komme til enighet med barna og familiene de arbeider med. Prosessen er bygget på en grunnleggende tro på åpen kommunikasjon, felles forståelse og samarbeid.

Hvem Dekker Kostnadene?

I en dialogprosess dekker barneverntjenesten en rekke utgifter. Disse inkluderer bruk av tolk og advokatutgifter. Det er viktig å merke seg at disse kostnadene dekkes for å sikre en rettferdig prosess, og for å støtte familiene gjennom dette ofte utfordrende kapitlet.

Bruk av Tolk

Dersom det er nødvendig med en tolk i forkant av en dialogprosess, vil barneverntjenesten dekke kostnadene. Dette inkluderer opp til to timer med telefontolk. I tilfeller der en oppmøtetolk er nødvendig, kan disse utgiftene også bli dekket.

Advokatutgifter

Privat part får rett til å få dekket utgiftene for totalt fire timer med advokatbistand for juridisk rådgivning før og etter dialogprosessmøtet. Hvis privat part er et barn, gis det rett til å få dekket ytterligere to timer med advokatbistand. Dette er forutsatt at advokaten vurderer det som nødvendig for å skape trygghet for barnet eller for å etablere en relasjon til ungdommen for å forsvarlig kunne utøve sitt verv. I tillegg dekkes advokatens honorar etter salærforskriften under selve dialogprosessmøtet.

Konklusjon

Det er klart at det er satt betydelige ressurser til å sikre at dialogprosesser blir håndtert på en rettferdig og inkluderende måte. Kostnadsstrukturen er designet for å opprettholde denne tilnærmingen, noe som er en kritisk faktor for å sikre en effektiv og vellykket dialogprosess. Ved å sikre at alle parter har tilgang til nødvendige ressurser, er det mer sannsynlig at prosessen vil resultere i en løsning som fungerer for alle involverte.

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

6. september 20239. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Barnevernsloven § 5-2: Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20237. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 5-2, omsorgsovertakelse, vedtak, barnets beste, iverksetting, frist, nemndleder, bortføring, internasjonale konvensjoner, rettigheter, beskyttelse, foreldre, avveining, barnevernstjenesten, effektive tiltak, varighet, balansert, hensyn, barnets trivsel, nødvendighet, retningslinjer, kritisk, situasjoner, rask handling, familie, opprettholdelse, rettssikkerhet, tidssensitiv, rettighetsbeskyttelse, internasjonalt samarbeid

Først og fremst fastslår bestemmelsen at vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes så snart som mulig. Dette understreker viktigheten av å handle raskt når det gjelder barns omsorgssituasjon. Det er barnets beste som står i fokus, og enhver unødvendig forsinkelse kan påvirke barnets trivsel og trygghet negativt.

Videre presiserer § 5-2 at dersom vedtaket ikke blir satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller vedtaket bort. Denne tidsrammen er et klart signal om at det er viktig å være effektive når det gjelder å følge opp vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel åpner bestemmelsen for en viss fleksibilitet ved at nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Dette gir rom for hensyn til eventuelle uforutsette omstendigheter som kan oppstå.

En interessant problemstilling som kan oppstå er når et barn blir bortført fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. I slike tilfeller bestemmer § 5-2 at vedtaket består i ett år dersom visse vilkår er oppfylt. Dette vilkåret er blant annet at barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge i henhold til internasjonale konvensjoner. Denne bestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets rettigheter og sikre at vedtaket opprettholdes selv om barnet er ført ut av landet.

Vedtak om omsorgsovertakelse er resultatet av en nøye avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Bestemmelsen i § 5-2 tar hensyn til denne avveiningen ved å gi nemndlederen myndighet til å forlenge fristen for iverksetting når det er nødvendig. Samtidig understreker den viktigheten av å handle raskt når barnets beste står på spill.

§ 5-2. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Dersom et barn bortføres fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, består vedtaket i ett år dersom barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge til sentralmyndigheten for konvensjon av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det samme gjelder når det er sendt en anmodning om å få vedtaket anerkjent eller fullbyrdet til sentralmyndigheten for konvensjon av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Nemndleder kan forlenge fristen

Barnevernsloven § 5-1: Vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20236. februar 2023 av advokatwulff

Barnevern er en viktig del av samfunnet vårt, med lovgivning som sikrer barns rettigheter og trivsel. I dette innlegget skal vi utforske Barnevernsloven § 5-1, som omhandler vedtak om omsorgsovertakelse. Dette er en essensiell del av loven som bidrar til å beskytte barn som er i sårbare situasjoner. Vi vil bryte ned bestemmelsens viktigste elementer for å gi deg en bedre forståelse av dens betydning.

Formålet med vedtaket

Barneverns- og helsenemnda har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse når mindre inngripende tiltak ikke kan gi tilfredsstillende forhold for et barn. Dette er nødvendig når barnets situasjon krever det. Formålet med vedtaket er å sikre barnets rettssikkerhet, kvalitet i barnevernet og å bygge befolkningens tillit til systemet.

Omsorgsovertakelse i ulike tilfeller

Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes i ulike tilfeller, som beskrevet i bokstavene a til g i paragrafen. Blant de ulike tilfellene er alvorlige mangler ved omsorgen barnet mottar. Dette inkluderer både praktisk omsorg og den følelsesmessige tilknytningen mellom barnet og foreldrene. I tilfeller der barnet er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, er det også nødvendig at foreldrene sikrer at barnets behov for behandling og opplæring blir dekket.

Beskyttelse mot overgrep og skade

Videre tar bestemmelsen sikte på å beskytte barnet mot alvorlig mishandling og andre former for overgrep i hjemmet. Hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli skadet fordi foreldrene ikke kan ta tilstrekkelig ansvar, kan omsorgsovertakelse bli vurdert som en nødvendig handling. Selv situasjoner der barnet er akuttplassert som nyfødt, kan føre til omsorgsovertakelse dersom det er en reell risiko for manglende omsorg og beskyttelse.

Balansert vurdering

Ved å vurdere behovet for omsorgsovertakelse må det gjøres en balansert avveining mellom barnets behov for omsorg og beskyttelse, og foreldrenes rett til familieliv. Barnevernet må vurdere risikoen ved å la barnet bli i hjemmet, kontra belastningen det kan være for både barnet og foreldrene å bli separert. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst, og omsorgsovertakelse skal kun skje når det anses som den beste løsningen for barnets velferd.

§ 5-1. Vedtak om omsorgsovertakelse

Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn i ett eller flere av følgende tilfeller:

a.	det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet, sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling

b.	foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

c.	barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet

d.	det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

e.	det er overveiende sannsynlig at et barn som ble akuttplassert som nyfødt etter § 4-2, vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d

f.	det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som med foreldrenes samtykke bor utenfor hjemmet, vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c, eller d

g.	barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke, og barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet