barns rettigheter i fosterhjem

I arbeidet med å gi barn i fosterhjem den beste omsorgen og støtten de trenger, er oppfølgingen av fosterfamilien en kritisk komponent. Hvordan sikrer man at fosterforeldre får den veiledningen og støtten de trenger for å lykkes, og hva er det som kreves for å sikre at oppfølgingen er tilstrekkelig?

§ 9 i forskriften om fosterhjem adresserer nettopp dette spørsmålet. Ifølge forskriften har Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, som beskrevet i barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Dette er en oppgave som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

Oppfølgingen av fosterfamilien må ta hensyn til deres individuelle behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomisk, praktisk, og faglig støtte og virkemidler. Denne vurderingen er essensiell for å sikre at fosterforeldre har ressursene de trenger for å gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst.

En sentral del av oppfølgingen er å gi nødvendig råd, veiledning, og støtte til fosterforeldrene og deres egne barn. Dette kan inkludere alt fra praktiske råd om omsorg til mer komplekse spørsmål knyttet til barnets utvikling og trivsel. Fosterforeldrene trenger denne veiledningen for å kunne takle utfordringene som kan oppstå i fosteromsorgen.

Barnevernstjenesten er også ansvarlig for å utarbeide en plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne planen skal være fleksibel og kunne endres ved behov, og samarbeidet med fosterforeldrene er avgjørende for å sikre at planen er effektiv og hensiktsmessig.

For noen fosterfamilier har Barne-, ungdoms- og familieetaten spesielt ansvar, som beskrevet i barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, i tillegg til ansvar etter barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Samarbeidet mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten og omsorgskommunen er viktig for å sikre at både fosterfamilien og barnet får den oppfølgingen de trenger.

I sum er oppfølgingen av fosterfamilien en avgjørende del av fosteromsorgen. Den er utformet for å gi veiledning og støtte til fosterforeldre, slik at de kan gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst. Med en helhetlig og tilpasset tilnærming kan oppfølgingen være en positiv kraft som bidrar til trivsel og velvære for alle involverte. Men spørsmålet forblir: Er oppfølgingen alltid adekvat?

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Det er ingen tvil om at barnets ve og vel er av aller høyeste betydning. Derfor er det essensielt at det finnes klare retningslinjer og reguleringer som sikrer at barn som plasseres i fosterhjem får den omsorgen og oppfølgingen de fortjener. Formålet med forskriften om fosterhjem, som nedfelt i § 1, er å besvare dette kritiske spørsmålet: Hvordan kan vi sikre at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, samtidig som deres integritet blir respektert?

Først og fremst har forskriften som mål å gi barn i fosterhjem den tryggheten de trenger. Dette inkluderer ikke bare fysisk trygghet, men også den emosjonelle og psykiske stabiliteten som er avgjørende for deres utvikling. Barnet skal oppleve at det er ønsket og elsket i sitt fosterhjem, og at det kan utforske sin identitet og personlighet uten frykt.

Videre legger forskriften stor vekt på at barnet skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Dette betyr at barnets egen stemme skal høres og respekteres i alle beslutninger som angår dem. Det skal ikke tas beslutninger over hodet på barnet, med mindre det er til barnets klare beste.

I tillegg er hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke sentrale elementer i forskriften. Dette innebærer at alle beslutninger som tas angående barnet skal være basert på hva som er til det beste for barnet. Samtidig skal barnet, i tråd med sin alder og modenhet, ha muligheten til å delta i beslutningsprosesser som angår deres eget liv.

Det er også viktig å fremheve at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Dette er for å sikre at barnet kan opprettholde sitt kulturelle og identitetsmessige tilhørighet selv når det er plassert i et fosterhjem med en annen bakgrunn.

For samiske barn er det spesielle rettigheter som skal ivaretas i henhold til forskriften. Samiske barn har en unik kulturell og språklig arv som må respekteres og verdsettes.

Til slutt, men ikke minst, skal forskriften også bidra til at fosterforeldrene er rustet til å utøve sitt omsorgsansvar på en forsvarlig måte. Dette innebærer at de må gis nødvendig opplæring, veiledning og støtte for å kunne gi barnet den beste omsorgen og oppfølgingen.

Fosterfamiliens veiledning og støtte: Er oppfølgingen adekvat?»

Forskrift om fosterhjem – Hva er formålet?