barns trivsel – Ny Barnevernslov

Implementering av ICDP (International Child Development Programme)

22. mars 2024 av advokatwulff

Hva er ICDP? Hvilken rolle spiller implementering i ICDP-programmet? Hvordan kan implementering av ICDP-programmet påvirke barns utvikling? Hvorfor er opplæring viktig i implementeringsprosessen? Hvordan kan foreldreveiledning bidra til barns trivsel? Hva er de viktigste prinsippene for implementering av ICDP? Hvilken støtte er nødvendig fra ledelsen for vellykket implementering? Hva er betydningen av å ha tid og økonomisk støtte for programmet? Hvordan kan rekruttering av deltakere forbedre implementeringen av ICDP? Hva er en framdriftsplan, og hvorfor er den viktig i implementeringsprosessen? Hvordan påvirker kvalitet og intensitet av gjennomføringen suksessen til ICDP-programmet? Hva innebærer planen for oppfølging og selvevaluering i implementeringen av ICDP? Hvilken rolle spiller iboende motivasjon i langvarig implementering? Hvordan kan ledelsen støtte implementeringen av ICDP-programmet? Hvilke utfordringer kan oppstå under opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hva er de potensielle fordelene ved å involvere foreldre i implementeringsprosessen? Hvordan kan implementeringsstruktur bidra til suksess for ICDP-programmet? Hvilken betydning har kontinuerlig opplæring og oppfølging for veiledere og trenere? Hva er hovedmålet med implementeringen av ICDP? Hvilke strategier kan brukes for å sikre bærekraftig implementering av ICDP? Hvordan kan implementeringsprosessen tilpasses ulike samfunn og kulturer? Hva er de vanligste utfordringene ved implementering av ICDP? Hvorfor er det viktig å evaluere suksessen til implementeringen av ICDP-programmet? Hvordan kan barrierer mot implementering av ICDP overvinnes? Hvilke ressurser er tilgjengelige for støtte under implementeringsprosessen? Hvordan kan foreldre bli involvert i beslutningsprosesser knyttet til implementering av ICDP? Hva er de langsiktige effektene av vellykket implementering av ICDP? Hvordan kan ICDP-programmet tilpasses forskjellige aldersgrupper og utviklingsstadier? Hva er de viktigste trinnene i implementeringen av ICDP? Hvordan kan lokale og nasjonale myndigheter bidra til vellykket implementering av ICDP? Hvilke evalueringsmetoder kan brukes for å måle effektiviteten av ICDP-implementeringen? Hva er de vanligste barrierene mot vellykket implementering av ICDP-programmet? Hvordan kan foreldre støttes under implementeringsprosessen? Hva er de primære målene med opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hvilke tiltak kan gjøres for å sikre jevn fremdrift i implementeringsprosessen? Hvordan kan samarbeid mellom ulike interessenter styrke implementeringen av ICDP? Hvordan kan man måle suksessen til implementeringen av ICDP? Hva er de vanligste utfordringene knyttet til opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hvordan kan kontinuerlig støtte og veiledning bidra til vellykket implementering av ICDP? Hva er de mest effektive strategiene for å engasjere foreldre i ICDP-implementeringen? Hvordan kan ICDP-programmet tilpasses ulike sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunner?

Implementering av programmer som ICDP (International Child Development Programme) er en avgjørende fase som krever omfattende planlegging, engasjement og ressurser. Forståelsen av implementeringsprosessen kan være nøkkelen til vellykket gjennomføring og langvarig effekt.

Initieringsfasen markerer begynnelsen på implementeringsprosessen. Det er her programmet blir introdusert og diskutert, og hvor beslutningstakere og nøkkelinteressenter blir mobilisert. Initieringen krever ofte ledelsesstøtte, klare mål og en tydelig visjon for implementeringen.

Etter initiering følger selve implementeringsfasen. Dette er den mest utfordrende delen av prosessen, der programmet skal integreres i eksisterende praksis og strukturer. Implementeringen kan møte motstand og utfordringer, og det er viktig å ha en plan for å håndtere disse.

Videreføringsfasen kommer etter at programmet er implementert og i bruk. Her handler det om å opprettholde og forbedre programmet over tid. Kontinuerlig opplæring, evaluering og tilpasning er nødvendig for å sikre langvarig suksess.

ICDP har vært vellykket både nasjonalt og internasjonalt, med tusenvis av veiledere og trenere som er blitt sertifisert gjennom årene. Organisasjoner som ICDP Norge og offentlige institusjoner som Bufetat og SKM Foreldrestøtte spiller en viktig rolle i å fremme og støtte implementeringen av programmet.

Seks prinsipper for implementering har blitt fremmet av ICDP for å veilede denne prosessen:

Støtte fra ledelse: Tydelig støtte fra organisatorisk ledelse er avgjørende for å skape et miljø som er positivt innstilt til programmet.
Rom for programmet: Tilgang til tilstrekkelige ressurser, inkludert tid, økonomi og institusjonell støtte, er nødvendig for vellykket implementering.
Rekruttering av deltakere: Å velge deltakere med høy motivasjon og engasjement er viktig for å sikre at programmet blir godt mottatt og brukt.
Framdriftsplan: En klar plan for implementeringen, med definerte milepæler og tidsfrister, bidrar til å holde prosessen på sporet.
Kvalitet og intensitet: Gjennomføringen av programmet må være av høy kvalitet og tilstrekkelig intens for å oppnå ønskede resultater.
Plan for oppfølging: Kontinuerlig evaluering, selvevaluering og iboende motivasjon er nødvendig for å opprettholde og forbedre implementeringen over tid.

Implementering av ICDP er en kompleks, men avgjørende prosess for å fremme positiv utvikling hos barn og deres familier. Med riktig støtte, ressurser og engasjement kan programmet bidra til å skape varige endringer og bedre livskvalitet for alle involverte.

Kilde: Hva er ICDP? – ICDP Norge

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon §1: Institusjonens omsorgsansvar

1. februar 2024 av advokatwulff

Når det kommer til barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er det ingen tvil om at deres rettigheter og velferd må være i sentrum av all omsorg og behandling. Forskriftene som regulerer dette området, er utformet for å sikre at barn som befinner seg i barnevernsinstitusjoner, får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp i trygghet og trivsel.

Forsvarlig omsorg:

Institusjonen har et avgjørende ansvar når det gjelder å gi forsvarlig omsorg til barna som er plassert der. Dette innebærer en rekke viktige elementer som må være på plass for å oppfylle kravet om forsvarlig omsorg. Blant de sentrale punktene er:

Vern og beskyttelse: Barna skal være trygge og beskyttet i institusjonen. Dette innebærer beskyttelse mot fysisk, psykisk eller annen form for skade.
Tydelige rammer: Institusjonen skal sørge for klare retningslinjer og regler som gir barna en forutsigbar hverdag og trygghet.
Oppfølging av skole og opplæring: Barna har rett til utdanning og opplæring. Institusjonen må sørge for at dette tilbys på en måte som fremmer deres utvikling.
Stabil voksenkontakt: Barna trenger stabile voksne som de kan stole på og som kan gi dem den omsorgen de trenger.
Opplevelse av mestring: Det er viktig at barna opplever mestring og suksess i ulike aktiviteter for å bygge selvtillit og tro på seg selv.
Å bli sett og hørt: Hvert barn skal oppleve å bli sett og hørt av de voksne i institusjonen. Dette bidrar til å styrke deres selvfølelse og velvære.
Læring av respekt og toleranse: Institusjonen har også en oppgave med å lære barna grunnleggende verdier som respekt og toleranse for andre mennesker.

Individuell tilpasning:

Det som utgjør forsvarlig omsorg kan variere fra barn til barn, avhengig av deres alder, modenhet og formålet med oppholdet i institusjonen. Det er derfor ingen enkel oppskrift på hvordan omsorgen skal se ut, men heller et krav om at den tilpasses den enkelte barns behov.

Barnets beste som grunnleggende hensyn:

Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal prinsippet om barnets beste være det overordnede hensynet. Dette prinsippet legger vekt på å sikre barnets velferd, trygghet og utvikling i alle situasjoner. Det betyr også at barnet skal ha tilgang til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, samt retten til å gi uttrykk for sine meninger.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hva er omfanget av barnets rett til deltakelse?

3. januar 2024 av advokatwulff

barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, barns deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosesser, barnets perspektiv, barnets beste, barnets autonomi, barnevernsaker, medvirkningsprosess, samtaleprosess, barn og loven, barns involvering, barns stemme, barnevernsmyndigheter, barn og helsenemnda, barns psykiske helse, rett til informasjon, barnefamilier, barns trivsel, balanse, foreldrekonflikter, barns ønsker, barnevernstiltak, barnefaglig vurdering, barn og samfunnet, barnets utvikling, barnets rettighetsvern, barnets ve og vel.

I den foregående bloggposten diskuterte vi formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet og viktigheten av å finne balansen mellom å styrke barnets stemme samtidig som vi beskytter deres interesser og velvære. Nå er det på tide å se nærmere på virkeområdet til denne forskriften, og hvordan den påvirker saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda.

§ 2 i forskriften fastslår klart at forskriften gir utfyllende regler om barnets rett til medvirkning i saker etter barnevernsloven. Dette betyr at forskriften er spesifikt utviklet for å sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i de prosessene som omhandler deres velferd og rettigheter.

Men hva med virkeområdet? Hvem er forpliktet til å følge forskriften, og når gjelder den?

Forskriften gjelder for barneverns- og helsenemnda. Dette innebærer at de instansene som har ansvar for å behandle saker knyttet til barnevern, er bundet av forskriftens bestemmelser. Dette er en viktig steg i riktig retning for å sikre konsistens og standardisering i hvordan barns medvirkning blir håndtert.

Likevel er det en viktig merknad: bestemmelsene i kapittel 2 gjelder så langt de passer. Dette innebærer at forskriften ikke kan anvendes ukritisk i alle tilfeller. Det er nødvendig å vurdere hver sak individuelt og avgjøre i hvilken grad bestemmelsene i forskriften er relevante og hensiktsmessige for den spesifikke situasjonen.

Videre, når en sak behandles i samtaleprosess, kommer samtaleprosessforskriften inn i bildet. Dette betyr at det er spesifikke regler og bestemmelser om medvirkning som skal følges når en sak behandles i en samtaleprosess. Dette er viktig for å sikre en adekvat og hensiktsmessig tilnærming til medvirkning i denne konteksten.

Så, hva kan vi konkludere med når det gjelder omfanget av barnets rett til deltakelse i barneverns- og helsesaker? Forskriften gir klare retningslinjer og forpliktelser for barneverns- og helsenemnda, men det er viktig å huske på at hver sak er unik. Det kreves skjønn, omsorg og en nøye vurdering av hva som er i barnets beste interesse i den konkrete situasjonen.

Forskriften legger grunnlaget, men det er opp til de som jobber innenfor barnevernet og helsesektoren å sørge for at barnets medvirkning blir en realitet som styrker deres rettigheter og velvære. Det er en utfordrende oppgave, men en som er avgjørende for å sikre en rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i barnevernet.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hvor langt strekker seg barnets rett til deltakelse?

2. januar 2024 av advokatwulff

barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosess, barnets perspektiv, barnets beste, modenhet, barns interesser, barns ønsker, barnevernsaker, medvirkningsprosess, balanse, barnefaglig vurdering, barnevernstiltak, barns stemme, barneombudet, foreldrekonflikter, barnets involvering, barn og loven, barns deltakelsesrett, rett til informasjon, barns autonomi, barnevernsmyndigheter, barns psykiske helse, barns trivsel, barnevernstjenesten, barnefamilier.

Barnets medvirkning og innflytelse i barnevernet er en avgjørende faktor for å sikre deres rettigheter og velvære. Forskriften som er innført med det formålet å styrke barnets stemme i kontakt med barnevernet, bringer opp spørsmål om hvor langt denne medvirkningen faktisk kan gå.

Formålet med forskriften er klart og tydelig formulert: å styrke barnets medvirkning og innflytelse. Dette skal skje gjennom hele prosessen, fra første kontakt med barnevernet til eventuelle avgjørelser som blir tatt. På overflaten ser dette ut som et stort skritt mot å ivareta barnets rettigheter og sikre at deres perspektiv blir hørt og vurdert grundig.

Men hvor går grensen for barnets medvirkning? Er det mulig å overdrive dette og potensielt sette barnet i en posisjon der de må ta avgjørelser som de ikke er modne nok til å forstå? Det er viktig å balansere barnets rett til deltakelse med behovet for beskyttelse og veiledning.

Medvirkning i barnevernet skal styrke barnets rettssikkerhet, men det kan også føre til utfordringer. Hvordan sikrer vi at barnet ikke blir brukt som en brikke i en konflikt mellom voksne? Hvordan sørger vi for at barnets interesser alltid er i forkant av alt annet?

En viktig faktor å vurdere er barnets alder og modenhet. Det er klart at eldre barn i stand til å forstå konsekvensene av beslutninger i større grad bør inkluderes i prosessen. Men hva med de yngre barna? Hvordan skal vi involvere dem på en måte som er meningsfull for dem, samtidig som det ikke legger unødig press på dem?

Det er også viktig å ta hensyn til at barn kan ha ulike ønsker og behov. Noen barn kan være mer selvsikre og uttrykksfulle, mens andre kan være mer tilbakeholdne. Det er derfor nødvendig med en skreddersydd tilnærming som tar hensyn til hvert barns individuelle behov.

I tillegg må vi sørge for at barnets medvirkning ikke bare er symbolsk. Det er ikke nok å gi dem en stemme hvis den stemmen ikke blir hørt eller tatt på alvor. Barnevernet må legge til rette for en aktiv og meningsfull deltakelse der barnets perspektiv blir grundig vurdert og integrert i beslutningsprosessen.

Så, hvor langt strekker seg barnets rett til medvirkning i barnevernet? Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt, og det er ingen universell oppskrift. Det krever nøye avveining, skjønn, og en individuell tilnærming til hvert enkelt barn og sak.

Det viktigste er at vi aldri glemmer at formålet med forskriften er å beskytte barnets beste. Barnets medvirkning skal være et verktøy for å oppnå dette målet, og det bør alltid være vårt overordnede fokus når vi vurderer hvor langt barnets rett til deltakelse skal strekke seg i barnevernet.

Barnevernsloven kapittel 17: Statlig tilsyn – Styrking av rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet

14. desember 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barns rettigheter, barnevernet, barns beste, beskyttelse mot vold, omsorgssvikt, kommunens ansvar, barnevernstjenestens ansvar, forebygging av atferdsproblemer, samordning av tjenestetilbud, endringer i barnevernsloven, rettferdig barnevern, effektivt barnevern, barnevernshistorie, barnevernssystemet, juridisk rammeverk, barns trivsel, trygghet for barn, samfunnsmessige endringer, rettssikkerhet i barnevernet, omsorgsovertakelse, institusjonsplassering, barnevernsprinsipper, barnets velferd, barnevernsreform, beskyttelse mot overgrep, ansvar og oppgaver i barnevernet, barn og familier, barnevern i samfunnet, barnevern i praksis.

I kapittel 17 av barnevernsloven finner vi bestemmelser som regulerer det statlige tilsynet med både kommunalt og statlig barnevern. Dette tilsynet spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samtidig som det bidrar til å styrke tilliten i befolkningen til denne viktige sektoren.

En ny bestemmelse introduseres i dette kapitlet, som tydelig beskriver formålet med det statlige tilsynet (§ 17-1). Formålet formuleres på en måte som understreker to sentrale aspekter: styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samt styrking av tilliten fra befolkningen.

Rettssikkerheten til de involverte, enten det er barn, foreldre eller andre berørte parter, er av største viktighet. Det statlige tilsynet har som mål å sikre at de rettslige rammene og prosedyrene følges, og at alle involverte parters rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte. Dette er særlig viktig når det kommer til beslutninger som kan påvirke barnas liv og fremtid.

Samtidig er kvaliteten i barnevernet av essensiell betydning. Ved å gjennomføre systematiske tilsyn og evalueringer, kan man identifisere områder der det er behov for forbedringer, og dermed sikre at barn og familier mottar den hjelpen og støtten de trenger på en adekvat måte. Dette bidrar til å heve standarden for tjenestene som tilbys innen barnevernet.

Å styrke tilliten i befolkningen er også en vesentlig del av formålet med det statlige tilsynet. Når samfunnet har tillit til at barnevernet opererer på en rettferdig og profesjonell måte, blir det enklere å engasjere seg og samarbeide for å fremme det overordnede målet: å sikre barns trygghet, trivsel og velferd.

Hva er formålet med forskrift om sentre for foreldre og barn?

6. desember 2023 av advokatwulff

Forskrift om sentre for foreldre og barn, Formål med forskriften, Sentre for foreldre og barn, Faglig kvalitet, Likeverdige tjenester, Familiestøtte, Tjenester for familier, Juridiske standarder, Rettigheter for familier, Barns utvikling, Tidlig inngripen, Støtte til familier, Nasjonale standarder, Beste praksis, Tjenesteveiledning, Geografisk tilgjengelighet, Økonomisk situasjon, Samfunnsansvar, God start på livet, Familiehjelp, Oppfølging og evaluering, Kvalitetssikring, Tilsyn og kontroll, Samfunnsstøtte, Foreldreveiledning, Ressursfordeling, Familiestøtteprogram, Barns trivsel, Foreldreomsorg, Tjenesteoppfyllelse.

Forskrift om Sentre for Foreldre og Barn er et viktig juridisk dokument som setter standarder og retningslinjer for sentrene som gir støtte og hjelp til familier. Men hva er egentlig formålet med denne forskriften, og hvorfor er den så viktig?

Formålet med denne forskriften kan oppsummeres i ett viktig spørsmål: Hvordan sikrer vi at sentrene for foreldre og barn leverer tjenester av høy faglig kvalitet, og at alle familier får et likeverdig tilbud uansett hvilket senter de benytter?

Familier som søker støtte og veiledning ved sentrene, skal være trygge på at de mottar tjenester av god kvalitet. Dette betyr at sentrene må oppfylle visse standarder og krav som er fastsatt i forskriften. Formålet er å forhindre at det oppstår store forskjeller i tjenestekvaliteten fra senter til senter.

Likeverdighet er et nøkkelord her. Uansett hvor en familie befinner seg, enten det er i en stor by eller en liten bygd, skal de ha tilgang til en faglig forsvarlig tjeneste. Dette er viktig for å sikre at barn og familier får den støtten de trenger, uavhengig av deres geografiske plassering eller økonomiske situasjon.

Forskningen viser at tidlig inngripen og støtte for familier kan ha en positiv innvirkning på barns utvikling og trivsel. Derfor er det avgjørende at sentrene for foreldre og barn leverer tjenester som er i tråd med beste praksis og som følger nasjonale standarder.

For å oppfylle formålet med forskriften må sentrene ha klare retningslinjer for hvordan de skal tilby tjenester, og det må være et system for oppfølging og evaluering av deres ytelse. Det er også viktig med tilsyn og kontroll for å sikre at sentrene overholder forskriften og opprettholder kvaliteten på tjenestene de leverer.

Hvordan påvirker samvær barnets hverdag?

15. november 2023 av advokatwulff

barnets hverdagsliv, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barns trivsel, samvær og skole, familieforbindelser, samvær og venner, fritidsaktiviteter og samvær, barns kulturelle identitet, samvær i ferier, samvær og barns ønsker, samvær og helse, barns daglige rutiner, samvær og nettverk, samvær og vennskap, barns utvikling, samvær og kulturaktiviteter, barns velvære, samvær og livssyn, samvær og ferieopplevelse, balanse i samvær, barns interesser, samvær og familieliv, samvær og skolegang, tilrettelegging av samvær, samvær og fritidsaktiviteter, samvær og barns behov, barnets deltakelse, barnevern, samvær og trivsel, barnets relasjon til foreldre

Barnets hverdagsliv er fundamentalt for deres trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å vurdere hvordan samvær med foreldre og andre kan tilpasses barnets daglige rutiner og aktiviteter. Denne vurderingen er nødvendig for å sikre at barnets interesser og velvære blir ivaretatt på best mulig måte. Men hvordan påvirker egentlig samvær barnets hverdagsliv?

Når vi snakker om barnets hverdagsliv, inkluderer dette ulike aspekter som kan ha en betydelig innvirkning på barnets trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten må være oppmerksom på barnets kapasitet og hensynet til barnets egne meninger når de tar beslutninger om samvær. Her er noen viktige forhold i barnets hverdagsliv som bør vurderes:

Omgang med Familie og Nettverk: Å opprettholde nære bånd til familie og nettverk er ofte avgjørende for barnets følelse av tilhørighet og identitet. Samvær med foreldre og andre familiemedlemmer kan ha stor betydning for barnet.
Omgang med Venner: Venner spiller en viktig rolle i barns liv, og deres sosiale interaksjoner bidrar til barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets evne til å opprettholde vennskap.
Skolegang eller Barnehage: Barn tilbringer mye tid på skolen eller i barnehagen, og deres deltakelse i samvær bør ikke forstyrre deres utdanning eller daglige rutiner.
Fritidsaktiviteter: Aktiviteter som sport, kunst eller musikk er ofte en viktig del av barns liv. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets deltakelse i disse aktivitetene.
Livssyns- og Kulturaktiviteter: Barn har ofte ulike kulturelle og religiøse tilknytninger som er en del av deres identitet. Samvær må tilpasses slik at barnet har muligheten til å delta i relevante kulturelle og religiøse aktiviteter.
Ferier: Ferier er spesielle tider for barn, og det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets ferieopplevelse og familieforbindelser.

I vurderingen av disse aspektene må barnevernstjenesten sørge for at barnets behov og ønsker blir hørt og respektert. Samværsordninger bør utformes på en måte som ikke bare oppfyller juridiske krav, men også tar hensyn til barnets hverdagsliv og velvære.

Samvær er en kompleks problemstilling, og å finne balansen mellom å opprettholde familiære bånd og sikre barnets trivsel kan være utfordrende. Barnevernstjenesten har et ansvar for å kartlegge og evaluere barnets hverdagsliv grundig, slik at beslutninger om samvær kan tas med barnets beste i tankene. Det er en oppgave som krever både empati og faglig ekspertise for å sikre at barnets hverdagsliv blir best mulig ivaretatt.

Alternativt barnevernstiltak etter konklusjon av barnevernstjenesten

7. oktober 2023 av advokatwulff

barnevernstjeneste, barnevern, barnets beste, hjelpetiltak, omsorgsovertakelse, akuttvedtak, barnevernloven, barnevernssak, foreldrekonflikt, familievernkontor, konfliktråd, omsorgsplikt, beskyttelse av barn, barnevernsmyndighet, barnevernsansvar, barnevernsvedtak, barnevernsprosessen, barnets rettigheter, rettigheter i barnevern, barnevernsråd, barnevernstiltak, rettssikkerhet for barn, barnevernsutfordringer, barnevernets rolle, barnevernets ansvar, barnevernsbeslutning, foreldresamarbeid, barns trivsel, barns velferd, familievern, foreldreveiledning

Når barnevernstjenesten har kommet til en konklusjon om nødvendige tiltak, åpner det seg en rekke alternativer avhengig av sakens natur og alvorlighetsgrad. Ofte benyttes hjelpetiltak i henhold til barnevernslovens kapittel 3, som inkluderer rådgivning og veiledning, spesielt i saker som involverer foreldrenes konflikter. Barnevernstjenesten kan også anbefale foreldrene å oppsøke familievernkontoret, konfliktrådet eller andre støttetjenester som kan hjelpe dem med aspekter som faller utenfor barnevernstjenestens myndighet. For å finne det mest hensiktsmessige hjelpetiltaket for den enkelte familie, er skjønn og kreativitet avgjørende (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 29).

En mer inngripende tiltaksmulighet i henhold til barnevernsloven er midlertidig akuttvedtak. Barnevernstjenestens leder kan fatte beslutning om å plassere barnet utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 32). En annen mulighet er omsorgsovertakelse. Hvis barnet ikke får tilstrekkelig omsorg i sitt faste hjem, kan barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til barnevernsloven §5-1 er oppfylt. Omsorgsovertakelse er et såpass alvorlig tiltak at det kun kan gjennomføres etter at mindre inngripende alternativer har blitt forsøkt først, i samsvar med barnevernsloven §5-1.

Slik håndterer barnevernstjenesten saker med hensyn til barnets beste og tar i bruk ulike tiltak basert på saksspesifikke vurderinger og alvorlighetsgraden av situasjonen. Det er essensielt å forstå at alle beslutninger tas med tanke på å sikre barnets ve og vel, samtidig som foreldrenes behov og situasjon blir nøye vurdert. Barnevernstjenesten jobber kontinuerlig med å finne balansen mellom å tilby støtte og beskyttelse for barna og å opprettholde familiens integritet og enhet.

Barns Rettigheter: En undersøkelse av FNs Barnekonvensjon

4. oktober 2023 av advokatwulff

Barns rettigheter, FNs Barnekonvensjon, Barnekonvensjonen i Norge, barns rettssikkerhet, barns beste, integritet for barn, familieliv for barn, beskyttelse av barn, Barnekonvensjonens betydning, rettigheter for barn, barns stemme, rettssikkerhet for barn, inkorporering av Barnekonvensjonen, rettigheter for biologiske foreldre, prinsipielle saker om barns rettigheter, barns menneskeverd, beskyttelse av privatliv for barn, barns trivsel, moralsk ansvar for barns velferd, menneskerettigheter for barn, likeverd for barn, barnevern og Barnekonvensjonen, norsk lovgivning og Barnekonvensjonen, barn og menneskerettigheter, juridiske forpliktelser for barns rettigheter, barns integritet, global betydning av Barnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og nasjonale forpliktelser, Barnekonvensjonen i praksis, rettigheter for kommende generasjoner, nasjonalt ansvar for barns rettigheter.

FNs Barnekonvensjon, som ble innført i Norge den 7. februar 1991 og senere inkorporert i menneskerettighetsloven i 2003, har en dypgripende betydning for beskyttelsen og fremme av barns rettigheter. Konvensjonen har vært banebrytende når det gjelder å styrke barns rettssikkerhet og sikre deres stemme i ulike beslutningsprosesser (Smith, 2012, s. 27; Haugli, 2012, s. 29).

Kjernen i barns rettigheter og trivsel ligger i deres evne til å utvikle seg med integritet, empati og selvstendighet. Sentrale artikler i Barnekonvensjonen, som artikkel 7 nr. 1, artikkel 16 og artikkel 9, gir barn rettigheter knyttet til deres familie- og familieliv. Dette inkluderer retten til å kjenne og motta omsorg fra sine biologiske foreldre, samt beskyttelse mot inngrep i deres familie- og privatliv. Rettigheten til omsorg fra ens foreldre er ansett som en grunnleggende rettighet for alle barn (Stang, 2012, s. 157).

Artikkel 3 i Barnekonvensjonen fokuserer på hensynet til barnets beste. Den fastslår at barnets beste skal være det overordnede hensynet i alle beslutninger og handlinger som vedrører barn. Selv om tolkningen av denne artikkelen kan variere avhengig av kontekst og kultur, er en grunnleggende prinsipp å ha respekt for barnets iboende verdighet og integritet (Haugli, 2012, s. 52).

Barnekonvensjonen har vært en milepæl i arbeidet for å sikre at barns rettigheter blir anerkjent og respektert på en global skala. Den tjener som en påminnelse om vårt kollektive ansvar for å beskytte og fremme barns velferd, og den gir en rettesnor for praksis som er i samsvar med prinsippene om menneskerettigheter og likeverdighet.

Som samfunn og nasjon må vi kontinuerlig arbeide for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Barnekonvensjonen og sikre at barns beste alltid blir satt først i våre beslutninger og handlinger. Dette er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ som vil forme fremtiden for kommende generasjoner.

Hvilke konsekvenser opplever barn og ungdom i foreldrekonflikter?

1. oktober 2023 av advokatwulff

Foreldrekonflikter er en ubehagelig realitet i mange familiesituasjoner, og dessverre er barna ofte de som rammes hardest av denne uheldige dynamikken. Denne artikkelen tar en nærmere titt på de komplekse konsekvensene som barn og unge kan oppleve når de lever i familier preget av konflikt mellom foreldrene.

Emosjonelle reaksjoner

Det er ingen hemmelighet at barn reagerer sterkt på samlivsbrudd, og når konfliktnivået er høyt mellom foreldrene, forsterkes ofte disse emosjonelle reaksjonene. Barn kan uttrykke sorg, sinne og fortvilelse på ulike måter. Noen ganger blir disse reaksjonene så intense og langvarige at de kan resultere i alvorlige psykiske problemer senere i livet (Nilsen et al., 2012).

Negativ påvirkning på psykisk helse

Studier utført av Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012) har avdekket at barn som er vitne til foreldrekonflikt, har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som depresjon, angst og aggresjon. Disse barna opplever også lavere selvtillit. Foreldrekonflikt kan skape en usikker og uforutsigbar oppvekst, som igjen påvirker barnas psykiske helse negativt.

Påvirkning på emosjonsregulering og oppdragelse

Foreldrekonflikt kan påvirke barnas evne til å regulere sine egne følelser, og de kan bli mer sårbare for stress. Konflikten påvirker også foreldrenes oppdragelsesstil. Foreldre i konflikt blir ofte mindre tilgjengelige, mer aggressive og har en mer fiendtlig oppdragelsesstil. Dette kan skape en følelse av utrygghet og forvirring hos barna (Nilsen et al., 2012).

Effekten av ulike faktorer

Det er viktig å merke seg at effekten av foreldrekonflikt varierer avhengig av ulike faktorer. Hyppigheten, varigheten, intensiteten og hvordan konfliktene løses, spiller alle en rolle i hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Videre avhenger effekten av barnas alder, kjønn, mestringsevner og foreldrenes psykiske helse (Nilsen et al., 2012).

Barn som mellommenn

En trist realitet er at noen foreldre bruker barna som et middel for å såre den andre parten. Dette kan skape en uholdbar situasjon der barna føler seg fanget mellom foreldrene og blir budbringere for konfliktene. Noen barn opplever til og med parentifisering, der de må ta vare på foreldrene i stedet for å være barn. Dette gir barna en byrde som de ikke er klare for og kan føre til alvorlige belastninger (Barneombudet, 2020).

Saksbehandleres perspektiv

En studie utført av Sudland og Neumann (2020) indikerer at saksbehandlere i barnevernstjenesten vurderer barn som er vitne til langvarige og intense foreldrekonflikter som sårbare for emosjonell omsorgssvikt. Dette kan påvirke barnas tilknytning og deres evne til å oppleve glede, trygghet og trivsel.

Ikke alle barn rammes like hardt

Det er viktig å påpeke at ikke alle barn som lever i familier preget av foreldrekonflikt, opplever de samme negative konsekvensene. Mestring, støtte fra andre familiemedlemmer og profesjonell hjelp kan bidra til å redusere de negative påvirkningene.

Avslutningsvis, er det essensielt å anerkjenne og adressere de alvorlige konsekvensene som barn og unge kan oppleve når de lever med foreldrekonflikt. Gjennom støtte, tidlig intervensjon og fokus på barnas behov, kan samfunnet bidra til å minimere skadene og gi disse barna en sjanse til å trives og utvikle seg til sunne voksne.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Barnevernsloven § 5-11: Besøkskontakt etter Adopsjon

24. oktober 202316. februar 2023 av advokatwulff

Besøkskontakt etter adopsjon, Adopsjonssøknad, Barnevernets rolle, Barnets beste, Adoptivforeldre, Helsenemnda, Besøksordning, Partssamarbeid, Barnevernstjenesten, Rettslig vurdering, Adopsjonsprosess, Barnets rettigheter, Revurdering av besøkskontakt, Samarbeid mellom kommuner, Særlige grunner, Besøksavtale, Rettslig prosess, Foreldrekontakt, Besøksrettigheter, Adopsjonsvedtak, Barnevernssaker, Partsrettigheter, Besøksordning etter adopsjon, Adopsjonsomsorg, Familielov, Barns trivsel, Juridiske prosesser, Besøksordninger for adopsjonsbarn, Lovverket om besøkskontakt, Adopsjon og kontaktrettigheter, Rettssaker om besøkskontakt.

Når en beslutning om adopsjon treffes i henhold til § 5-10, er det av avgjørende betydning å vurdere om det skal være mulig med besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter adopsjonens gjennomføring. Denne vurderingen blir nødvendig når en av partene krever det, og adopsjonssøkerne samtykker til en slik kontakt. Dette er en kompleks problemstilling som er sentrert rundt barnets beste, og det er barneverns- og helsenemnda som står for denne avgjørelsen. Samtidig fastsettes omfanget av besøkskontakten.

I denne sammenheng er det den aktuelle barnevernstjenesten i kommunen som har fremmet saken, som vil være ansvarlig for å hjelpe til med å gjennomføre besøkskontakten. Det kan imidlertid overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene kommer til enighet om dette.

Det er viktig å forstå at et vedtak om besøkskontakt kun kan revurderes dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det. Slike grunner kan inkludere situasjoner der barnet motsetter seg kontakt, eller der foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten har også rett til å ta initiativ til å bringe et vedtak om besøkskontakt til nemnda for en ny vurdering, som beskrevet i tredje ledd. Adoptivforeldre og barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter, kan også kreve at barnevernstjenesten legger saken frem for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt i henhold til første ledd kan bli brakt inn for tingretten, i samsvar med reglene i § 14-25, av kommunen, foreldrene eller barnet selv, så lenge det har partsrettigheter. Et nytt vedtak i tråd med tredje ledd kan også bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter.

Det er avgjørende å huske at besøkskontakt etter adopsjon skal alltid være i tråd med barnets beste, og alle parter involvert må samarbeide for å sikre en trygg og positiv opplevelse for barnet. Dette er en viktig del av den nødvendige omsorgen og oppfølgingen av barn som har blitt adoptert, og det er viktig at prosessen følger loven nøye for å ivareta barnets rettigheter og velvære.

§ 5-11. Besøkskontakt etter adopsjon

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 5-10, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført dersom noen av partene har krevd det og adopsjonssøkerne samtykker til slik kontakt. Nemnda skal treffe vedtak om besøkskontakt dersom det er til barnets beste. Nemnda skal samtidig fastsette omfanget av kontakten.

Barnevernstjenesten i den kommunen som har reist saken, skal bistå med å gjennomføre besøkskontakten. Dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene blir enige om det, kan ansvaret for å gjennomføre besøkskontakten overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

Et vedtak om besøkskontakt kan prøves på nytt bare dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten kan på eget initiativ bringe et vedtak om besøkskontakt inn for nemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barnevernstjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i § 14-25 av kommunen, foreldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

6. september 20239. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Barnevernsloven § 5-1: Vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20236. februar 2023 av advokatwulff

Barnevern er en viktig del av samfunnet vårt, med lovgivning som sikrer barns rettigheter og trivsel. I dette innlegget skal vi utforske Barnevernsloven § 5-1, som omhandler vedtak om omsorgsovertakelse. Dette er en essensiell del av loven som bidrar til å beskytte barn som er i sårbare situasjoner. Vi vil bryte ned bestemmelsens viktigste elementer for å gi deg en bedre forståelse av dens betydning.

Formålet med vedtaket

Barneverns- og helsenemnda har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse når mindre inngripende tiltak ikke kan gi tilfredsstillende forhold for et barn. Dette er nødvendig når barnets situasjon krever det. Formålet med vedtaket er å sikre barnets rettssikkerhet, kvalitet i barnevernet og å bygge befolkningens tillit til systemet.

Omsorgsovertakelse i ulike tilfeller

Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes i ulike tilfeller, som beskrevet i bokstavene a til g i paragrafen. Blant de ulike tilfellene er alvorlige mangler ved omsorgen barnet mottar. Dette inkluderer både praktisk omsorg og den følelsesmessige tilknytningen mellom barnet og foreldrene. I tilfeller der barnet er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, er det også nødvendig at foreldrene sikrer at barnets behov for behandling og opplæring blir dekket.

Beskyttelse mot overgrep og skade

Videre tar bestemmelsen sikte på å beskytte barnet mot alvorlig mishandling og andre former for overgrep i hjemmet. Hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli skadet fordi foreldrene ikke kan ta tilstrekkelig ansvar, kan omsorgsovertakelse bli vurdert som en nødvendig handling. Selv situasjoner der barnet er akuttplassert som nyfødt, kan føre til omsorgsovertakelse dersom det er en reell risiko for manglende omsorg og beskyttelse.

Balansert vurdering

Ved å vurdere behovet for omsorgsovertakelse må det gjøres en balansert avveining mellom barnets behov for omsorg og beskyttelse, og foreldrenes rett til familieliv. Barnevernet må vurdere risikoen ved å la barnet bli i hjemmet, kontra belastningen det kan være for både barnet og foreldrene å bli separert. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst, og omsorgsovertakelse skal kun skje når det anses som den beste løsningen for barnets velferd.

§ 5-1. Vedtak om omsorgsovertakelse

Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn i ett eller flere av følgende tilfeller:

a.	det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet, sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling

b.	foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

c.	barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet

d.	det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

e.	det er overveiende sannsynlig at et barn som ble akuttplassert som nyfødt etter § 4-2, vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d

f.	det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som med foreldrenes samtykke bor utenfor hjemmet, vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c, eller d

g.	barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke, og barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet