Hvordan sikrer barnevernsinstitusjoner medisinsk tilsyn og behandling for barn?

barnevernsinstitusjon, medisinsk tilsyn, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, akuttplassering, helsetilstand, medisinsk behandling, barns helse, institusjonsrutiner, legeundersøkelse, barnevernsplassering, helsevurdering, barnas trivsel, akutt omsorg, medisinske behov, barnets beste, medisinsk oppfølging, barns helsevern, rutineprosedyrer, forsvarlig medisinsk omsorg, akuttmedisin, akuttpleie, barnevernsloven, akuttopphold, barns velvære, medisinsk ansvar, helsekontroll, akutt helsevurdering, barns helsesikkerhet, helsetjenester i barnevernet, barn i krisehjelp.

Når det kommer til barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er det viktig å sørge for at deres medisinske behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette er essensielt for barnas helse, trygghet og trivsel. Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, § 5, fastsetter klare retningslinjer for hvordan medisinsk tilsyn og behandling skal håndteres innenfor institusjonene.

Når et barn akuttplasseres i en barnevernsinstitusjon, må institusjonen ta grep for å sikre barnets helse umiddelbart. Dette inkluderer å sørge for at barnet blir undersøkt av en lege før inntak, eller så snart som mulig etter inntak. Dette er avgjørende for å identifisere eventuelle medisinske behov barnet måtte ha.

Det stopper imidlertid ikke der. Barnevernsinstitusjonene må ha etablerte rutiner som legger til rette for kontinuerlig medisinsk tilsyn og behandling for barna som bor der. Dette innebærer å sørge for at barna får tilgang til legebesøk når det er nødvendig, og at eventuell pågående medisinsk behandling blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Ved å ha klare retningslinjer og rutiner på plass, kan barnevernsinstitusjonene sikre at barnas helsetilstand alltid prioriteres. Dette er i tråd med prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barnet.

Når et barn akuttplasseres, kan det være en ekstra utfordring å sikre medisinsk tilsyn på kort varsel. Likevel er dette av avgjørende betydning for barnets helse. Ved å ha klare prosedyrer for medisinsk vurdering og oppfølging i forbindelse med akuttplassering, kan institusjonen sørge for at barnets behov blir ivaretatt fra dag én.

Oppsummering

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, § 5, fastsetter klare krav til medisinsk tilsyn og behandling for barn som bor i institusjoner. Ved å ha gode rutiner og et sterkt fokus på barnets helse, kan barnevernsinstitusjoner sikre at barna får den medisinske omsorgen de fortjener.

Hvordan sikrer forskriften om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon økonomiske midler for barn?

barnevernsinstitusjon, barns rettigheter, økonomisk oppbevaring, barnevern, forsvarlig oppbevaring, barns verdier, oppbevaring av eiendeler, barns eiendeler, barnevernsforskrift, barnevernsloven, barns trygghet, barns velvære, barnevernstjenester, oppbevaring av penger, barns økonomi, forsvarlig forvaltning, barns beskyttelse, barnevernsansvar, barnevernsinstitusjoner, barnets beste, barnas rettigheter, oppbevaring av midler, barnevernstilsynet, barns trygge oppbevaring, økonomisk beskyttelse, rettigheter i institusjon, barnevernsbehandling, oppbevaring i barnevern, barnevernspraksis, barnevernsregler

I dagens blogginnlegg skal vi ta en nærmere titt på Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 4, som omhandler oppbevaring av økonomiske midler. Dette er en viktig del av forskriften som sikrer at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, har trygge og forsvarlige forhold for oppbevaring av sine eiendeler og penger.

Ansvar for forsvarlig oppbevaring

Forskriften slår tydelig fast at det er institusjonens ansvar å sørge for at barn har muligheten til å oppbevare sine private eiendeler og penger på en forsvarlig måte. Dette aspektet av forskriften er spesielt viktig for å beskytte barnas verdier og gi dem en følelse av sikkerhet og trygghet.

Hensyn til barnets alder og evner

Det er også viktig å merke seg at dersom et barn av ulike grunner, som for eksempel alder, ikke kan ta vare på sine eiendeler og penger selv, har institusjonen plikt til å stå i forvaltningen av disse midlene på vegne av barnet. Dette er et nødvendig skritt for å sikre at barnets verdier ikke går tapt eller blir mishandlet.

Oversikt og transparens

Institusjonen har også en klar forpliktelse til å føre en detaljert oversikt over penger og private eiendeler som mottas til oppbevaring fra barnet. Denne oversikten skal være grundig og nøyaktig, og den gir både barnet og institusjonen en tydelig oversikt over midlene som er under administrasjon.

Viktig for barnas velvære

Oppbevaring av økonomiske midler er ikke bare en praktisk bekymring, det er også en viktig del av å sikre barnas generelle trivsel og velvære. Ved å gi barna et trygt sted å oppbevare sine eiendeler og penger, hjelper institusjonen til med å skape en følelse av normalitet og stabilitet i barnas liv.

Barnevernets forpliktelse til å formidle relevant informasjon til barnet

Hva er barnevernets plikt til å gi tilpasset informasjon til barnet?, Hvorfor er barnets medvirkning viktig i barnevernssaker?, Hvordan skal barnevernet tilrettelegge for barnets deltakelse?, Hva innebærer barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan skal barnevernet gi informasjon til barnet om sakens utvikling?, Hva er betydningen av å gi barnet tilstrekkelig informasjon om beslutninger i saken?, Hvilken rolle har barnets stemme i beslutningsprosessen?, Hvordan sikrer barnevernet at informasjonen til barnet er tilpasset barnets alder og modenhet?, Hva gjør barnevernet for å sikre barnets forståelse av informasjonen?, Hvilke rettigheter har barnet i henhold til barnevernsloven?, Hvilke spørsmål bør barnevernet avklare med barnet før beslutninger tas?, Hvordan involverer barnevernet barnet i prosessen med tolkning?, Hva gjør barnevernet for å ivareta barnets rettssikkerhet?, Hva er formålet med å gi barnet informasjon om medvirkning?, Hvordan kan barnevernet sikre at barnet får uttale seg fritt?, Hva er betydningen av å ivareta barnets rett til å bli hørt?, Hvordan tilpasser barnevernet informasjonen til barnets individuelle forutsetninger?, Hva gjør barnevernet når barnet har vansker med å uttrykke seg?, Hvorfor er det viktig at barnet får tilstrekkelig informasjon om bakgrunnen for samtaler?, Hvordan kan barnevernet sikre at barnet forstår betydningen av medvirkning?, Hvilken rolle spiller barnevernets retningslinjer for barnets medvirkning?, Hvordan påvirker barnets alder og modenhet barnevernets tilnærming til medvirkning?, Hva er barnevernets ansvar når det gjelder barns velvære i saker?, Hvilke praksiser har barnevernet for å sikre rettferdig behandling av barnet?, Hva gjør barnevernet for å veilede barnet gjennom prosessen?, Hvordan oppfyller barnevernet barnets behov for informasjon?, Hvilke rutiner følger barnevernet for å sikre barnets deltakelse?, Hvordan tar barnevernet hensyn til barnets etniske og kulturelle bakgrunn i medvirkningsprosessen?, Hva er barnevernets veiledning til barnet angående tolkens rolle?, Hvordan sørger barnevernet for at barnet har en rettferdig sjanse til å uttrykke sine meninger?, Hvilke konkrete tiltak gjør barnevernet for å fremme barnets deltakelse i beslutningsprosessen?, Hvordan tilpasser barnevernet informasjonen til barnets språklige forståelse?, Hva gjør barnevernet når barnet ønsker å delta i samtalene?, Hvordan sikrer barnevernet at barnet får nødvendig informasjon om betydningen av medvirkning?, Hvilke verktøy benytter barnevernet for å styrke barnets rett til å bli hørt?, Hvordan tar barnevernet hensyn til barnets religiøse bakgrunn i medvirkningsprosessen?, Hva gjør barnevernet når barnet velger ikke å delta i samtalene?, Hvilke tiltak har barnevernet for å sikre barnets forståelse av beslutningene som tas?, Hvordan sikrer barnevernet at barnet får informasjon om de ulike alternativene i saken?, Hva gjør barnevernet for å støtte barnet i å uttrykke sine meninger på en trygg måte?, Hvilken betydning har barnets medvirkning for barnevernets avgjørelser?, Hvordan tilrettelegger barnevernet samtaler for å sikre barnets deltakelse?, Hva gjør barnevernet når det oppstår uenighet mellom barnet og foreldrene i saken?, Hvordan opprettholder barnevernet barnets konfidensialitet under medvirkningsprosessen?, Hvilke ressurser tilbyr barnevernet for å hjelpe barnet med å forstå informasjonen bedre?, Hva gjør barnevernet når barnet ønsker å trekke tilbake sine meninger i etterkant av samtaler?

Barnevernets forpliktelse til å formidle relevant informasjon til barnet er avgjørende for å sikre barnets deltakelse og rettigheter i barnevernssaker. Informasjonsutvekslingen bør tilpasses barnets alder, modenhet og individuelle behov, og den må gjøres på en måte som er forståelig og tilgjengelig.

I enhver sak som angår barnet, er det barnevernets ansvar å holde barnet oppdatert om utviklingen i saken. Dette inkluderer å informere barnet om beslutninger og vedtak som kan påvirke deres situasjon. Å sikre at barnets synspunkter blir vurdert og respektert i samsvar med andre hensyn i saken, er også en sentral del av denne prosessen.

Når barnet skal delta i samtaler knyttet til saken, må barnevernet forsikre seg om at barnet forstår hensikten med samtalen og betydningen av deres deltakelse. Det innebærer å gi klar informasjon om hvorfor samtalen finner sted, hva medvirkning innebærer, og hvorfor det er viktig for beslutningsprosessen. Barnevernet skal også avklare barnets forståelse av den mottatte informasjonen.

Dersom det er behov for tolk under samtalen, må barnevernet sørge for at barnet forstår tolkens rolle og funksjon. Dette er avgjørende for å sikre at barnet får mulighet til å uttrykke seg på en tydelig og forståelig måte.

Gjennom en bevisst og tilpasset informasjonspraksis bidrar barnevernet til å styrke barnets deltakelse, rettssikkerhet og velvære i barnevernssaker. Det skaper en plattform for at barnets stemme kan bli hørt og vurdert på en meningsfull måte, og det legger grunnlaget for en rettferdig og forsvarlig saksbehandling.

Kroppsvisitasjon og undersøkelser i barnevernsinstitusjoner: Sikring av barns integritet

barnevern, barns rettigheter, barnevernsinstitusjoner, kroppsvisitasjon, undersøkelser, barns integritet, barnevernsforskrift, barns beskyttelse, barnevernsloven, barnevernstiltak, barns velvære, omsorg for barn, barnevernsansatte, barns privatliv, barns rom, barnevernsprosedyrer, respekt for barn, barnevernsregler, barns rettigheter i institusjoner, barns brev og pakker, barnevernsinngrep, barns personlige interesser, barnevernsopplæring, barnevernshelse, barnevernsvelferd, barnevernsmedisinsk tilsyn, akuttplassering, barns rettssikkerhet, barnevernsrutiner, barns integritetsbeskyttelse.

Når det kommer til barnevern, er det avgjørende å balansere omsorg for barnets velvære med beskyttelse av deres rettigheter og integritet. En viktig del av dette er hvordan kroppsvisitasjon og undersøkelser av barnets rom, eiendeler, brev og pakker gjennomføres i barnevernsinstitusjoner. § 6 i forskriften om barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner gir retningslinjer for denne viktige prosessen.

Kroppsvisitasjon med respekt for privatliv

Kroppsvisitasjon er en sensitiv handling som kan oppleves som invaderende for barnet. Derfor krever forskriften at det gjennomføres med respekt for barnets integritet. To ansatte skal alltid være til stede, med mindre barnet av særlige grunner ikke ønsker det. Dette er viktig for å beskytte både barnet og de ansatte.

Videre skal kroppsvisitasjonen utføres av en person av samme kjønn som barnet, med mindre barnet selv ønsker noe annet. Dette prinsippet tar hensyn til barnets personlige preferanser og bidrar til å skape en tryggere opplevelse.

Undersøkelser av rom, eiendeler, brev og pakker

Undersøkelser av rom og eiendeler skal normalt utføres mens barnet er til stede. Dette er viktig for å opprettholde åpenhet og respektere barnets rett til å være involvert i prosessen. Unntak kan gjøres når det er uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre undersøkelser på grunn av barnets fravær eller manglende ønske om å være til stede.

Når det gjelder brev og pakker, er det en klar prosedyre som skal følges. Disse skal åpnes av institusjonens leder eller noen som lederen har gitt fullmakt til, og alltid i nærvær av enten mottakeren eller avsenderen. Dette sikrer at privat korrespondanse behandles med forsiktighet og i tråd med loven.

Skånsom og respektfull gjennomføring

Uansett hvilken type undersøkelse som gjennomføres, understreker forskriften behovet for å gjøre dette så skånsomt som mulig. Dette betyr at barnets integritet alltid skal respekteres, og det skal ikke påføres unødig ubehag eller stress.

I tillegg til selve gjennomføringen av disse undersøkelsene, må barnevernsinstitusjoner også sørge for at de ansatte er grundig opplært i å håndtere slike situasjoner på en sensitiv og profesjonell måte.

Samlet sett er hensikten med § 6 i forskriften å beskytte barns rettigheter og integritet mens man samtidig opprettholder en trygg og omsorgsfull miljø i barnevernsinstitusjoner.

Hvordan påvirker samvær barnets hverdag?

barnets hverdagsliv, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barns trivsel, samvær og skole, familieforbindelser, samvær og venner, fritidsaktiviteter og samvær, barns kulturelle identitet, samvær i ferier, samvær og barns ønsker, samvær og helse, barns daglige rutiner, samvær og nettverk, samvær og vennskap, barns utvikling, samvær og kulturaktiviteter, barns velvære, samvær og livssyn, samvær og ferieopplevelse, balanse i samvær, barns interesser, samvær og familieliv, samvær og skolegang, tilrettelegging av samvær, samvær og fritidsaktiviteter, samvær og barns behov, barnets deltakelse, barnevern, samvær og trivsel, barnets relasjon til foreldre

Barnets hverdagsliv er fundamentalt for deres trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å vurdere hvordan samvær med foreldre og andre kan tilpasses barnets daglige rutiner og aktiviteter. Denne vurderingen er nødvendig for å sikre at barnets interesser og velvære blir ivaretatt på best mulig måte. Men hvordan påvirker egentlig samvær barnets hverdagsliv?

Når vi snakker om barnets hverdagsliv, inkluderer dette ulike aspekter som kan ha en betydelig innvirkning på barnets trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten må være oppmerksom på barnets kapasitet og hensynet til barnets egne meninger når de tar beslutninger om samvær. Her er noen viktige forhold i barnets hverdagsliv som bør vurderes:

  1. Omgang med Familie og Nettverk: Å opprettholde nære bånd til familie og nettverk er ofte avgjørende for barnets følelse av tilhørighet og identitet. Samvær med foreldre og andre familiemedlemmer kan ha stor betydning for barnet.
  2. Omgang med Venner: Venner spiller en viktig rolle i barns liv, og deres sosiale interaksjoner bidrar til barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets evne til å opprettholde vennskap.
  3. Skolegang eller Barnehage: Barn tilbringer mye tid på skolen eller i barnehagen, og deres deltakelse i samvær bør ikke forstyrre deres utdanning eller daglige rutiner.
  4. Fritidsaktiviteter: Aktiviteter som sport, kunst eller musikk er ofte en viktig del av barns liv. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets deltakelse i disse aktivitetene.
  5. Livssyns- og Kulturaktiviteter: Barn har ofte ulike kulturelle og religiøse tilknytninger som er en del av deres identitet. Samvær må tilpasses slik at barnet har muligheten til å delta i relevante kulturelle og religiøse aktiviteter.
  6. Ferier: Ferier er spesielle tider for barn, og det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets ferieopplevelse og familieforbindelser.

I vurderingen av disse aspektene må barnevernstjenesten sørge for at barnets behov og ønsker blir hørt og respektert. Samværsordninger bør utformes på en måte som ikke bare oppfyller juridiske krav, men også tar hensyn til barnets hverdagsliv og velvære.

Samvær er en kompleks problemstilling, og å finne balansen mellom å opprettholde familiære bånd og sikre barnets trivsel kan være utfordrende. Barnevernstjenesten har et ansvar for å kartlegge og evaluere barnets hverdagsliv grundig, slik at beslutninger om samvær kan tas med barnets beste i tankene. Det er en oppgave som krever både empati og faglig ekspertise for å sikre at barnets hverdagsliv blir best mulig ivaretatt.

Håndtering av foreldrekonflikter

foreldrekonflikt, høykonflikt mellom foreldre, barnets trivsel, konfliktløsning, samlivsbrudd, barns velvære, konfliktmekanismer, konfliktårsaker, foreldresamarbeid, konflikthåndtering, barnets behov, psykiske lidelser, foreldrepsykologi, barnepsykologi, familieterapi, kommunikasjonsmønster, barns rettigheter, foreldrerett, konfliktforebygging, foreldreinvolvering, barnets perspektiv, konfliktintervensjon, foreldreveiledning, barnefordeling, foreldrekonflikters påvirkning, foreldreomsorg, barnets mentale helse, barnets emosjonelle velvære, foreldreutdanning, skilsmissebarn, familieliv, konfliktfølger.

Har du noen gang lurt på hva som skjer når foreldre går inn i en høykonflikt-situasjon etter et samlivsbrudd? Konflikter mellom foreldre kan være skadelige, spesielt når de involverer barn. I denne artikkelen skal vi utforske kjennetegnene ved høykonflikt mellom foreldre, hva som forårsaker dem, og hvordan de påvirker både voksne og barn.

Høykonflikt vs. vanlig konflikt

Vanligvis klarer foreldre å løse problemer på en fornuftig måte, men høykonflikt-situasjoner er annerledes. I disse tilfellene er målet ofte å såre eller ødelegge den andre forelderen, og ønsket om å vinne kampen overskygger barnets trivsel og utvikling.

Effekten på foreldrene

Høykonflikt kan tømme foreldrene for energi, redusere deres evne til å ta vare på barnet, og øke risikoen for psykiske lidelser. Kommunikasjonen blir destruktiv, preget av høy stemmeføring, utskjelling, og mangel på forståelse for den andres perspektiv.

Effekten på barnet

Barn som er vitne til foreldre i høykonflikt kan føle seg utrygge og engstelige. Konflikten kan påvirke deres mentale og emosjonelle velvære på lang sikt. Foreldre i høykonflikt har også vanskelig for å skille sine egne behov fra barnas, og dette kan ytterligere forverre situasjonen.

Kilder til konflikt

Flere faktorer kan føre til konflikt mellom foreldre etter et samlivsbrudd. Dette inkluderer manglende aksept av bruddet, bekymring for omsorgssvikt, økonomiske utfordringer, uenigheter om barnas fremtid, og påvirkning fra eksterne kilder.

Å forstå mekanismene bak høykonflikt mellom foreldre er viktig for å kunne håndtere situasjonen og minimere skadevirkningene på barna. Konfliktløsning, samarbeid, og profesjonell hjelp kan alle være nyttige verktøy i å takle foreldrekonflikter på en konstruktiv måte.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding

barnevern, bekymringsmelding, barnets trivsel, barnevernstjenesten, undersøkelsesprosess, barnets situasjon, hjelpetiltak, familiestøtte, barns velvære, omsorgssituasjon, hjemmebesøk, barns sikkerhet, barnets beste, barnevernsprosessen, foreldreengasjement, barns trygghet, vurderingsfase, offentlige instanser, samarbeid med familien, barnets oppvekst, alvorlige tilfeller, familiehjelp, barnevernets rolle, beslutningsprosessen, trivsel og velvære, barns omsorg, barnets behov, barns rettigheter, barnevernets ansvar, barneperspektiv, familiedynamikk

Barnevernet opererer som en støttespiller for både barn og foreldre. Ofte er det familier som selv søker hjelp hos barnevernstjenesten når de føler behov for det. Likevel kan det også være andre aktører, som skoler eller naboer, som melder bekymringer om en barns omsorgssituasjon. Denne meldingen fungerer som startskuddet for en prosess som har til hensikt å sikre barns velvære og trygghet.

Den første avgjørelsen som tas er om det er nødvendig å utføre en nærmere undersøkelse av barnets situasjon. Dette er en kritisk fase der barnevernet vurderer om det er grunnlag for å gå videre. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet og foreldrene trenger assistanse fra barnevernet, vil de iverksette en undersøkelse. Her trer barnevernet inn for å avklare situasjonen ytterligere og identifisere eventuelle behov.

Undersøkelsesfasen har som mål å samle mer informasjon om barnets livssituasjon. Barnevernet vil bare undersøke det som er nødvendig for å få en bedre forståelse av barnets situasjon. Dette kan inkludere hjemmebesøk og samtaler med både barnet og foreldrene. I noen tilfeller vil barnevernstjenesten også samhandle med andre instanser, som skoler eller barnehager, for å danne et helhetlig bilde.

Konklusjonen av undersøkelsen vil variere. Noen ganger vil det konkluderes med at det ikke er grunn til bekymring, og saken avsluttes. Andre ganger kan det foreslås hjelpetiltak som kan gjennomføres hjemme. I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å iverksette tiltak som går ut på å flytte barnet fra hjemmet, dersom det anses som den beste løsningen for barnets sikkerhet og velferd.

Barnevernsloven § 7-5: Betydningen av samvær og kontakt med søsken og andre nærstående i barnevernsloven

Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med søsken, Hvilke rettigheter har barnet i samværssaker med nærstående, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær og kontakt med familie, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker, Hvordan påvirker familieforbindelser samværssaker, Hvordan håndterer barnevernet samværssaker, Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk for samvær, Hvordan vurderes barnets trivsel i samværssaker, Hva er betydningen av samvær og kontakt med nær familie, Hvordan fastsettes samværsordninger i barnevernssaker, Hvordan påvirker søskenkontakt barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet ved samvær med søsken, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse samvær med nærstående, Hvordan kan barnevernstiltak påvirke samværssaker, Hvordan ivaretas barnets velvære i samværssaker, Hvilke juridiske rammer gjelder for samvær og kontakt i barnevern, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker, Hvordan håndteres samværssaker etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan vurderes barnets beste i barnevernssaker, Hva er barnevernshensyn ved samvær, Hvordan kan samvær og kontakt bidra til barnets utvikling, Hvilke rettigheter har barnet ved kontakt med familie, Hvordan påvirker barnevernsloven familielivet i samværssaker, Hvordan ivaretas barn og søskens samvær, Hvordan påvirker samvær og tilknytning barnets trivsel og utvikling, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværssaker, Hvordan fastsettes samvær og kontakt med søsken, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær med familie, Hva sier loven om samvær etter omsorgsovertakelse, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker med nær familie, Hvordan håndteres samværssaker med familiemedlemmer etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan samvær og kontakt styrke barnets tilknytning til familien.

Barnevernsloven § 7-5 tar for seg en essensiell aspekt av barnevernet, nemlig hvordan samvær og kontakt med søsken og andre nære familiemedlemmer skal håndteres. Denne bestemmelsen har som formål å sikre at barnet opprettholder og styrker sine bånd til disse viktige relasjonene, samtidig som hensynet til barnets beste ivaretas. Vi skal dykke nærmere inn i denne lovgivningen og dens betydning.

Barnevernstjenestens ansvar: I henhold til § 7-5 er det barnevernstjenestens plikt å sikre at barnet har mulighet til å opprettholde og styrke forbindelsene til både søsken og andre nære familiemedlemmer gjennom samvær og kontakt. Dette understreker viktigheten av at barnet har muligheten til å opprettholde disse nære relasjonene, som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Kriterier for samvær: For at søsken eller andre nærstående skal ha rett til samvær og kontakt med barnet, må to kriterier være oppfylt. Først og fremst må de ha hatt et etablert familieliv med barnet. Dette innebærer blant annet å ha bodd sammen med barnet og å ha en betydelig tilknytning til det over tid. Videre må det også eksistere nære personlige bånd mellom barnet og den aktuelle personen.

Samvær til barnets beste: Det er et gjennomgående prinsipp i barnevernsloven at samvær skal være til barnets beste. Dette betyr at all praksis og beslutninger rundt samvær skal ta hensyn til barnets behov, trivsel og utvikling. Samvær som fastsettes i henhold til § 7-5 skal derfor integreres i barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt, som ytterligere sikrer at barnets interesser blir ivaretatt.


Barnevernsloven § 7-5. Samvær og kontakt med søsken og andre nærstående

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon