NAV’s oppfølging av ungdom: Skreddersydd støtte for en lovende fremtid

ungdomsstøtte, NAV oppfølging, sosiale tjenester, arbeidsrettet hjelp, individuell plan, økonomisk støtte, ungdomsbehov, NAV-tjenester, ungdomsveiledning, overgang til voksenlivet, helhetlig bistand, individuelle behov, unge mennesker, NAV-kontor, ungdomshjelp, veiledningsplikt, oppsøkende virksomhet, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidstrening, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, Kvalifiseringsprogram, opplysning og råd, økonomisk rådgivning, individuell planlegging, kommunale tjenester, rusoppfølging, boligtjenester, booppfølging, prioriterte mål, lovende fremtid

Ungdomstiden er en sårbar og kritisk fase i livet, der unge mennesker står overfor utfordringer og valg som kan påvirke deres fremtid betydelig. For mange unge kan NAV-kontoret være en viktig støttespiller på vei mot en selvstendig voksenliv. Men hva slags hjelp og oppfølging tilbys egentlig til ungdom av NAV? Og hvordan tilpasses denne støtten for å imøtekomme deres unike behov?

Grundig kartlegging og forståelse av den enkelte ungdoms unike behov er avgjørende for NAVs oppfølging. Det er den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlaget for hvilken hjelp som tilbys. NAV har en veiledningsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og dette inkluderer oppsøkende virksomhet når det er behov for det. For eksempel kan ungdom som ikke selv søker hjelp eller unndrar seg bistand, bli aktivt oppsøkt og motivert av NAV.

Ungdom har ofte forskjellige behov enn voksne, og NAVs tjenester og ytelser tilpasses deres situasjon. Noen av de viktigste tjenestene inkluderer:

  1. Arbeidsrettet oppfølging og ytelser: Ungdom som ønsker eller trenger hjelp med å komme i arbeid har rett til en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlaget for den hjelpen som tilbys, for eksempel arbeidstrening, jobbklubber eller ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
  2. Tjenester etter sosialtjenesteloven: Dette kan inkludere opplysning, råd og veiledning, som er spesielt relevant for unge som har avbrutt videregående opplæring eller står i fare for å gjøre det. NAV styrker den enkeltes evne til å håndtere ulike livsområder, som økonomi, helse, og nettverksbygging.
  3. Økonomisk støtte: NAV kan også tilby økonomisk støtte, for eksempel for boutgifter eller andre livsoppholdskostnader, i henhold til §§ 18 og 19 i sosialtjenesteloven.
  4. Individuell plan: Ungdommer som trenger langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. § 28.

I noen kommuner er rusoppfølging, boligtjenester og booppfølging inkludert som en del av NAVs tjenestetilbud for ungdom. Dette varierer imidlertid fra kommune til kommune, og det er viktig å sjekke hva som tilbys lokalt.

Ungdom er en viktig prioritet for NAV, og mange NAV-kontorer har spesialteam eller kontaktpersoner dedikert til oppfølging av ungdom. Målet er å hjelpe unge tilbake til utdanning hvis de ikke har fullført videregående skole, eller bistå dem med arbeidsrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Atferdstiltak og varsling i barnevernsloven

barnevernsloven, kapittel 6, atferdstiltak, varsling, alvorlige lovbrudd, plassering i institusjon, barn under 15 år, nye regler, beskyttelse, tvangsplassering, aldersgrense, samarbeid, unge voksne, varslingsregler, etterlatte, fornærmede, informasjon, institusjonens leder, fravær, beskyttelsesrammer, åpenhet, sikkerhet, ansvarlig håndtering, balansert rammeverk, barnevernsinstitusjon, plassering i atferdsinstitusjon, regulerende vilkår, behovsvurdering, omsorgstiltak

I Barnevernsloven kapittel 6 finner vi bestemmelsene som omhandler atferdstiltak og varsling i tilknytning til barn som begår alvorlige lovbrudd. Dette kapittelet tar for seg viktige aspekter ved plassering i atferdsinstitusjon, samt nye regler om varsling i situasjoner der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon.

Kapittel 6 innledes med en videreføring av eksisterende vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd. Vilkårene som regulerer når det er nødvendig å plassere et barn i atferdsinstitusjon for å gi adekvat hjelp og beskyttelse, forblir uendret. Dette inkluderer en grundig vurdering av barnets behov og om det foreligger en reell fare for barnets trivsel og utvikling.

En viktig nyhet i den nye loven er at det ikke lenger er adgang til tvangsplassering etter barnets 18-årsdag. Dette markerer et skifte i fokus, der myndige individer ikke lenger kan tvangsplasseres, og det legges større vekt på alternative løsninger og samarbeid med den unge voksne.

Kapittel 6 inkluderer også en nyskapning i form av varsling. Spesielt når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon, er det innført regler om hvem som skal informeres om plasseringen. Barneverns- og helsenemnda kan nå fatte vedtak om at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, og institusjonens leder har også muligheten til å gi varsel ved visse typer fravær fra institusjonen.

Det nye kapittelet 6 i Barnevernsloven representerer en styrking av beskyttelsesrammene rundt barn som begår alvorlige lovbrudd, samtidig som det introduserer nødvendig åpenhet gjennom varsling. Samlet sett gir dette kapittelet et mer balansert rammeverk som ivaretar både barnets behov og samfunnets krav til sikkerhet og ansvarlig håndtering av situasjoner der barn utviser alvorlig atferd.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon