beskyttelse av barn – Ny Barnevernslov

Delegert myndighet til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

29. september 2023 av advokatwulff

Delegasjon av myndighet, Barnevernsloven, Sentralenheten, Barnevernssystemet, Barne- og familiedepartementet, Nemndlokasjon, Fagkyndige medlemmer, Alminnelige medlemmer, Effektiv saksbehandling, Ressursfordeling, Barns rettigheter, Beskyttelse av barn, Barnevernsoppgaver, Lovens krav, Effektiv ressursbruk, Koordinering, Norsk barnevern, Sentralisert tilnærming, Nasjonal nivå, Barnevernsbeslutninger, Hensyn til barnets beste, Barnevernssystemets styrking, Delegert myndighet, Beslutningstaking, Barnevernssaker, Barnets velvære, Barnevernet i Norge, Myndighetsdelegering, Barnevernsfaglige oppgaver, Barnevernssystemets effektivitet

Barne- og familiedepartementets myndighet til å oppnevne utvalg av fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer etter barnevernsloven § 14-2, andre ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Sentralenheten får også ansvaret for å utarbeide vilkår for oppnevning av fagkyndige og fastsette godtgjøring og dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, talspersoner og sakkyndige i samtaleprosess innenfor eget budsjett.

Barne- og familiedepartementets myndighet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd enn den nemnda i det stedlige virkeområde som kommunen tilhører, jf. barnevernsloven § 14-1 tredje ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves departementets delegering av myndighet til Sentralenheten, slik det fremgår av vedtak datert 2. februar 2012, nummer 1490.

Bakgrunn for delegasjonen

Barnevernsloven, som er hjørnesteinen i det norske barnevernssystemet, gir myndighetene et bredt spekter av verktøy og ansvarsområder for å beskytte barns rettigheter og velvære. Blant disse myndighetene er Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Den nylige delegasjonen av myndighet fra Barne- og familiedepartementet til Sentralenheten er et resultat av en nøye vurdering av hvordan man kan forbedre effektiviteten og koordineringen av barnevernsoppgaver på nasjonalt nivå. Det er et skritt mot å sikre at beslutningene som tas, er i samsvar med lovens intensjoner og tar hensyn til barnets beste.

Hva innebærer delegasjonen?

Delegeringen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda omfatter to sentrale områder:

Oppnevning av medlemmer: Tidligere var det Barne- og familiedepartementet som hadde myndighet til å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til ulike nemnder innenfor barnevernsfeltet. Denne myndigheten er nå delegert til Sentralenheten. Dette gir Sentralenheten større ansvar for å sørge for at kompetente personer blir involvert i nemndenes arbeid.
Avgjørelse av nemndlokasjon: Barnevernsloven gir mulighet for at saker som involverer flere kommuner kan avgjøres av en annen nemnd enn den som hører til i kommunen der saken oppstår. Denne myndigheten er også delegert til Sentralenheten. Dette gir en mer sentralisert tilnærming til beslutninger om hvor saker skal behandles, noe som kan bidra til mer effektiv saksbehandling og ressursfordeling.

Hva betyr dette for barnevernssystemet?

Delegasjonen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda er en del av en bredere innsats for å styrke barnevernssystemet i Norge. Det er ment å sikre at beslutningene som tas, er faglig funderte og i tråd med lovens krav. Det gir også muligheten til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre koordinering av barnevernsoppgaver på nas

Hvem overvåker barnevernet?

27. september 2023 av advokatwulff

Barnevern, Barnevernstjeneste, Statsforvalteren, Klagerett, Barns rettigheter, Barnevernloven, Beskyttelse av barn, Fosterhjem, Barnevernssaker, Barnevernsinstitusjon, Barnevernets oppgaver, Hjelpetiltak, Barns velferd, Tilsyn med barnevernet, Barnevernets rolle, Barnevernsvirksomhet, Unges rettigheter, Klage på barnevern, Barnevernets avgjørelser, Integritet av barn, Rettigheter i barnevernet, Kommunens ansvar, Helse og utvikling av barn, Tvangsinngrep, Barneverns- og helsenemnda, Beskyttelse av unge, Hjelp og omsorg for barn, Barn og ungdoms klager, Barnevernets plikter, Kommunens barnevernstjeneste.

Barnevernets primære oppgave er å beskytte barn og unge som lever i forhold som kan true deres helse og utvikling. De skal sikre at nødvendig hjelp og omsorg blir tilrettelagt i rett tid, samtidig som de jobber for å skape trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge. Men hva skjer hvis du er misfornøyd med barnevernets handlinger? Hvem kan du henvende deg til?

Kommunens rolle

Enhver kommune er forpliktet til å ha en barnevernstjeneste som arbeider i samsvar med barnevernloven. Denne tjenesten er ansvarlig for daglige oppgaver knyttet til barns velferd. Dette inkluderer implementering av støttetiltak for barn og deres familier. Slike tiltak kan variere fra rådgivning til andre former for støtte, som for eksempel tilgang til barnehageplass eller en støttekontakt.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å gripe inn hvis tiltakene som er iverksatt i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. I slike tilfeller kan barnevernstjenesten midlertidig formidle plassering i fosterhjem, institusjon eller et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må dette avgjøres gjennom vedtak i barneverns- og helsenemnda.

Barn og unges klagerett

Barn og unge som har kontakt med barnevernet har rett til å klage. Du har muligheten til å uttrykke dine synspunkter angående barnevernets beslutninger for å bidra til forbedring. Denne rettigheten gjelder uansett om du bor hjemme, i et fosterhjem, eller på en barnevernsinstitusjon. Du kan klage på hva som helst du mener ikke er riktig eller tilfredsstillende med barnevernets handlinger. Statsforvalteren har som oppgave å føre tilsyn med at barnevernet opererer i tråd med gjeldende lover og regler. Derfor kan du sende dine klager til Statsforvalteren.

Statsforvalterens rolle

Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernets aktiviteter i kommunene. Dette innebærer vurdering av klager på barnevernstjenestens saksbehandling og avgjørelser. Statsforvalteren sikrer at barnevernet følger lovene og forvaltningsreglene.

Statsforvalteren fungerer også som en klageinstans for enkeltvedtak fattet av barnevernstjenesten i henhold til barnevernloven. Dette omfatter situasjoner der barn eller foreldre klager over mangelen på de hjelpetiltakene de søker.

Statsforvalterens tilsyn omfatter også barnevernsinstitusjoner. Statsforvalteren påser at barn som bor på disse institusjonene mottar forsvarlig omsorg og behandling, og at deres integritet blir ivaretatt.

Når privat part engasjerer sakkyndig

17. september 2023 av advokatwulff

sakkyndige, private parter, rettsprosess, barnevernsspørsmål, vitne, sakkyndig utreder, barnevernsloven, tvisteloven, mandat, informasjonstilgang, barns interesser, rettferdig behandling, advokat, rettssystem, juridiske prosesser, barns velferd, rettssak, barnevernssaker, observasjon, informasjonskontroll, rettssystemets rolle, rettigheter, barneverntjenesten, rettssikkerhet, rettslige retningslinjer, beskyttelse av barn, privat initiativ, barneverntiltak, rettssakkyndige, rettslig prosess.

Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer.

I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til å engasjere en sakkyndig utreder i saker som involverer barnevernsspørsmål. Den sakkyndige som blir engasjert på denne måten blir vanligvis ført som vitne under rettssaken. I slike tilfeller er det den private parten, eller deres advokat, som har ansvaret for å formulere den sakkyndiges mandat.

En viktig del av den private partens rolle er å definere mandatet for den sakkyndige. Dette inkluderer å bestemme hvilken informasjon den sakkyndige skal ha tilgang til. Dette betyr å avgjøre hvilke personer den sakkyndige skal intervjue og hvilke dokumenter som skal legges frem for den sakkyndige. Dette gir den private parten betydelig innflytelse over retning og omfang av den sakkyndiges arbeid.

Det er viktig å merke seg at i tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, må barneverntjenesten gi sitt samtykke før den sakkyndige, som er oppnevnt av den private parten, kan observere barnet. Dette sikrer en viss grad av balanse og beskyttelse av barnets interesser, selv i situasjoner hvor private parter engasjerer sakkyndige utredere.

Denne dynamikken viser hvordan private parter kan spille en aktiv rolle i rettsprosessen ved å engasjere sakkyndige for å styrke sitt perspektiv. Samtidig er det viktig å forstå at denne prosessen er underlagt regler og retningslinjer for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saker som berører barns velferd.

Hva er Samtaleprosess i Barnevern og helsenemnden?

8. september 2023 av advokatwulff

Samtaleprosess, barnevernloven, fylkesnemndene, frivillig behandling, konfliktløsning, rettslig rådgivning, barns rettigheter, juridisk representasjon, sakkyndig rolle, barnevernsaker, barns beste, fylkesnemndsprosedyrer, regler for samtaleprosess, rettssikkerhet, barnefordeling, barneadvokat, barnevernsadvokat, advokattjenester, barnevernssak, rettshjelp, fylkesnemndsmøter, juridisk veiledning, barns medvirkning, beskyttelse av barn, barneomsorg, barnevernspolitikk, advokatbistand, konflikthåndtering, familierett, barnets beste prinsipp.

Samtaleprosess, som et alternativ til tradisjonell saksbehandling, utgjør en frivillig tilnærming til behandling av saker i barnevern og helsenemnd. Hovedmålet med denne metoden er å nøye kartlegge de faktiske forholdene og eventuelle konfliktemner som oppstår i saker, samtidig som den søker å forbedre kommunikasjonen mellom involverte parter. Samtaleprosessen har som siktemål å legge til rette for midlertidige løsninger og, i noen tilfeller, en fullstendig eller delvis løsning av saken.

Regelverket som styrer Samtaleprosess

Samtaleprosessens regelverk er beskrevet i barnevernsloven, nærmere bestemt § 14-14. Dette gir fylkesnemndene rettslig forankring og retningslinjer for å kunne bruke samtaleprosess som en behandlingsmetode for saker innenfor sitt mandat.

Den sakkyndiges rolle i Samtaleprosess

Barnevern og helsenemnd har myndighet til å utnevne en sakkyndig for å bistå i gjennomføringen av samtaleprosessen. Den sakkyndige har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Vedkommende er til for å støtte nemndlederen under samtalemøtene og kan også få i oppgave å observere og gi veiledning til partene når midlertidige ordninger blir prøvd ut. Denne sakkyndige tilfører nemnda viktig barnefaglig kompetanse og bidrar dermed til å sikre en helhetlig forståelse av saken.

Sakkyndig samtale med barn og involverte parter

I tillegg til deltakelse i selve samtalemøtet, kan den sakkyndige også bli bedt om å ha samtaler med barnet og de involverte partene i forkant av møtet. Dette bidrar til å sikre at alle relevante aspekter blir grundig vurdert, og at barnets perspektiv blir inkludert i beslutningsprosessen.

Deltakerne i Samtaleprosessen

Samtalemøtet i Samtaleprosessen inkluderer flere parter. Dette omfatter nemndlederen, den sakkyndige, de involverte partene (inkludert barn med partsrettigheter) og deres juridiske representanter.

Hva skjer hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke klarer å oppnå enighet i løpet av samtaleprosessen, vil saken følge de vanlige saksbehandlingsreglene som er etablert for barnevern og helsenemnd. I slike tilfeller kan den sakkyndige bli bedt om å utarbeide et notat som redegjør for det arbeidet som er gjort utenfor møtet. Det er viktig å merke seg at dette notatet ikke utgjør en vanlig sakkyndig rapport og er derfor ikke gjenstand for vurdering av Barnesakkyndig kommisjon.

Samtaleprosess er en verdifull tilnærming for å håndtere saker i Barnevern og helsenemnden som krever en mer dialogorientert tilnærming. Den gir muligheten for grundig undersøkelse og vurdering av saker, samtidig som den søker å oppnå enighet og beskytte barns interesser på best mulig måte. Regelverket og den sakkyndiges rolle er avgjørende elementer som sikrer en rettferdig og effektiv prosess.

Gangen i behandlingen av saker etter barnevernloven

7. september 2023 av advokatwulff

barnevernloven, barneverntjenesten, fylkesnemndene, saksgang, rettslig overprøving, barnevernssaker, juridisk kompetanse, rettigheter for barn, barns beste, omsorgsovertakelse, nasjonale klagemidler, EMK, menneskerettighetskonvensjonen, fagkyndige utvalg, barnevernsadvokat, advokat for barnevern, barn og advokat, barnevernsrettsaker, juridisk beslutningsprosess, fylkesnemndas rolle, rettssikkerhet i barnevernssaker, beskyttelse av barn, barnevernsprosessen, hjelpetiltak for barn, lov om barnevern, barns rettigheter, fylkesnemndbehandling, adopsjon av barn, barnevernsmyndighet, EMK og barnevern.

Nemndsbehandling og dens rettslige dimensjon

Barneverns og helsenemnda, heretter omtalt som nemnda, spiller en avgjørende rolle i behandlingen av barnevernssaker. De er statlige, uavhengige forvaltningsorganer som, i likhet med domstoler, er gitt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av samfunnet. Sentralenheten for nemnda er bemyndiget av Barne- og familiedepartementet til å administrere og veilede nemndene på en måte som sikrer både juridisk og faglig kvalitet i deres avgjørelser. For å ivareta bred kompetanse i nemndsbehandlingen består hver nemnd normalt av en nemndleder med juridisk kompetanse tilsvarende en dommer, et medlem fra et alminnelig utvalg og et medlem fra et fagkyndig utvalg.

Retten til rettslig overprøving

Det er avgjørende for rettssikkerheten i barnevernssaker at det finnes muligheter for rettslig overprøving. Nemndas vedtak kan ankes til tingretten, og det er en begrenset adgang til å anke videre til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelse kan til slutt ankes til Høyesterett, som utgjør siste instans i nasjonal rett. Det er imidlertid viktig å merke seg at saker som involverer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har en ekstra dimensjon. Dersom nasjonale klagemidler er uttømt, kan slike saker bringes for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Denne saksgangen og bruk av sakkyndige er essensiell for å sikre barns beste i saker etter barnevernloven. Den gir en robust struktur som kombinerer fagkunnskap og juridisk kompetanse for å ta avgjørelser som kan forme livene til de mest sårbare i samfunnet vårt. Barnevernloven og systemet som omgir den, må kontinuerlig evalueres og forbedres for å sikre at den fortsetter å oppfylle sitt formål: å beskytte barn og unge mot skade og gi dem en trygg oppvekst.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Begrensninger i å ta barnet ut av Norge i henhold til Barnevernsloven §5-6

6. september 202311. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 5-6, omsorgsovertakelse, samtykke, barnevernstjenesten, Norge, barnets beste, juridiske konsekvenser, begrensninger, barnevern, vedtak, §§ 4-2, 4-3, 4-4, 4-5, 5-1, 6-2, 6-3, begjæring, samtykkeprosedyrer, beskyttelse av barn, lovgivning, omsorgssituasjon, trivsel, barnets interesser, barnevernstiltak, juridiske bestemmelser, barnets rettigheter, norske lover, barneverns- og helsenemnda, omsorgsansvar, lovhjemmel, barnelov, omsorgsretten

1. Vedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5

Dersom det foreligger vedtak etter noen av disse paragrafene og det er iverksatt, er det ulovlig å ta med barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten. Dette sikrer at beslutninger som påvirker barnets omsorgssituasjon og plassering blir respektert og opprettholdt.

2. Vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3, eller begjæring om slike tiltak

Barnevernsloven gir også tydelige retningslinjer for situasjoner der vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3 er truffet, eller der det er sendt inn en begjæring om slike tiltak til barneverns- og helsenemnda. I slike tilfeller er det også nødvendig med samtykke fra barnevernstjenesten før barnet kan tas med ut av Norge.

Disse begrensningene er på plass for å beskytte barnets interesser og sørge for at beslutninger som er truffet i henhold til barnevernsloven, blir implementert på en måte som tjener barnets beste. Å ta med et barn ut av Norge i strid med disse bestemmelsene kan få alvorlige juridiske konsekvenser.

Det er viktig å merke seg at disse restriksjonene er utformet med tanke på å ivareta barnets ve og vel. De er en integrert del av barnevernslovens struktur, og de er der for å sikre barnets trygghet og omsorgssituasjon. Derfor er det viktig å være klar over disse bestemmelsene og søke nødvendig samtykke fra barnevernstjenesten i samsvar med loven når det er aktuelt å ta med et barn ut av Norge i slike situasjoner.

Barnevernsloven § 5-6. Forbud mot å ta med barnet ut av Norge

Det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5 er iverksatt. Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 5-1, 6-2 og 6-3 er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda

Barnevernstjenestens beføyelser angående barnets flytting etter omsorgsovertakelse

6. september 202310. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, barnevernstjenesten, flytting av barn, nødvendig flytting, barnets beste, barnevernsvedtak, kontinuitet for barn, stabilitet etter omsorgsovertakelse, beslutning om flytting, nødvendighet og endrede forhold, barnevernets ansvar, barnets velvære, forebygging av flytting, vurdering av barns behov, oppfølging av fosterfamilier, medbestemmelse for fosterforeldre, klageadgang i barnevernssaker, beslutningsprosesser i barnevernet, omsorgsansvar, beskyttelse av barn, barnevernstiltak, lovgivning om barnevern, barnevernssystemet, barnets rettigheter, juridiske aspekter ved omsorgsovertakelse, barnets trygghet, barn i fosterhjem, barnevern og klagesaker, adgang til å flytte barn, barns deltakelse i barnevernsprosessen. Advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med barnevernssaker i nordland

I sentrum av barnevernsloven, nærmere bestemt § 5-5, ligger en bestemmelse som belyser barnevernstjenestens adgang til å beslutte å flytte et barn. Denne beføyelsen er imidlertid betinget av nødvendighet på grunn av endrede forhold eller det barnets eget beste.

Bakgrunn og Kontinuitet

Det er en grunnleggende forståelse som ligger bak barnevernstjenestens handlinger i denne sammenhengen at kontinuitet og stabilitet er avgjørende for et barns velvære. Flytting er en omveltning som kan være følelsesmessig belastende for barnet. Derfor er det strenge retningslinjer som regulerer adgangen til å flytte et barn etter at omsorgsovertakelse er vedtatt.

Forebyggende tilnærming

Barnevernstjenesten har en forpliktelse til å arbeide aktivt for å unngå situasjoner der barnet må flytte etter omsorgsovertakelse. Dette krever nøye vurdering av barnets behov før plasseringen og en tett oppfølging av fosterfamilien etter plasseringen. Forebygging er nøkkelen, og planlegging er avgjørende.

Medbestemmelse og klageadgang

I denne prosessen gis fosterforeldre også en stemme. De har rett til å uttale seg i saker om flytting i henhold til § 9-8, første ledd. Dette gir dem muligheten til å dele sine perspektiver og bekymringer angående flyttingen. I tillegg kan vedtak om flytting påklages til barneverns- og helsenemnda av de involverte partene. Fosterforeldre, etter en individuell vurdering, kan også gis klagerett i henhold til § 9-8, andre ledd.

Barnevernsloven § 5-5. Barnevernstjenestens adgang til å flytte barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenesten kan vedta at barnet skal flytte bare dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller dersom det er til barnets beste. Barnevernstjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til barneverns- og helsenemnda

Barnevernsloven § 5-1: Vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20236. februar 2023 av advokatwulff

Barnevern er en viktig del av samfunnet vårt, med lovgivning som sikrer barns rettigheter og trivsel. I dette innlegget skal vi utforske Barnevernsloven § 5-1, som omhandler vedtak om omsorgsovertakelse. Dette er en essensiell del av loven som bidrar til å beskytte barn som er i sårbare situasjoner. Vi vil bryte ned bestemmelsens viktigste elementer for å gi deg en bedre forståelse av dens betydning.

Formålet med vedtaket

Barneverns- og helsenemnda har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse når mindre inngripende tiltak ikke kan gi tilfredsstillende forhold for et barn. Dette er nødvendig når barnets situasjon krever det. Formålet med vedtaket er å sikre barnets rettssikkerhet, kvalitet i barnevernet og å bygge befolkningens tillit til systemet.

Omsorgsovertakelse i ulike tilfeller

Vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes i ulike tilfeller, som beskrevet i bokstavene a til g i paragrafen. Blant de ulike tilfellene er alvorlige mangler ved omsorgen barnet mottar. Dette inkluderer både praktisk omsorg og den følelsesmessige tilknytningen mellom barnet og foreldrene. I tilfeller der barnet er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, er det også nødvendig at foreldrene sikrer at barnets behov for behandling og opplæring blir dekket.

Beskyttelse mot overgrep og skade

Videre tar bestemmelsen sikte på å beskytte barnet mot alvorlig mishandling og andre former for overgrep i hjemmet. Hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli skadet fordi foreldrene ikke kan ta tilstrekkelig ansvar, kan omsorgsovertakelse bli vurdert som en nødvendig handling. Selv situasjoner der barnet er akuttplassert som nyfødt, kan føre til omsorgsovertakelse dersom det er en reell risiko for manglende omsorg og beskyttelse.

Balansert vurdering

Ved å vurdere behovet for omsorgsovertakelse må det gjøres en balansert avveining mellom barnets behov for omsorg og beskyttelse, og foreldrenes rett til familieliv. Barnevernet må vurdere risikoen ved å la barnet bli i hjemmet, kontra belastningen det kan være for både barnet og foreldrene å bli separert. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst, og omsorgsovertakelse skal kun skje når det anses som den beste løsningen for barnets velferd.

§ 5-1. Vedtak om omsorgsovertakelse

Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn i ett eller flere av følgende tilfeller:

a.	det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet, sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling

b.	foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

c.	barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet

d.	det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

e.	det er overveiende sannsynlig at et barn som ble akuttplassert som nyfødt etter § 4-2, vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d

f.	det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som med foreldrenes samtykke bor utenfor hjemmet, vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c, eller d

g.	barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke, og barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

24. august 20235. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.

Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende

Barnevernsloven § 3-8: Avgjørelser om behandling og opplæring for barn med særlige behov

4. august 202331. januar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, særlige behandlingsbehov, barneverns- og helsenemnda, barns velferd, behandling og opplæring, nedsatt funksjonsevne, spesielle hjelpebehov, barnevernstjenesten, individuelle behov, barnevernsavgjørelser, beskyttelse av barn, barnets rettigheter, omsorg og støtte, foreldreplikt, barnevernstjenesten, avgjørelser om barns ve og vel, barnevernssak, helsetjenester, terapier, spesialundervisning, læringsmiljøtilrettelegging, helsepersonell, utdanningsinstitusjoner, rettigheter for barn, nødvendig medisinsk behandling, barnets fysiske, mentale og følelsesmessige utvikling, individuell tilpasning, oppfølging av barn og familie, beslutningstaking, barnevernsressurser, barns fulle potensiale.

I situasjoner hvor foreldre ikke er i stand til å ivareta barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov, er barneverns- og helsenemnda innkalt for å gjøre avgjørelser om barnets ve og vel. Disse vedtakene har som formål å sikre at barnet får nødvendig behandling og opplæring som er tilpasset deres individuelle behov.

Barneverns- og helsenemnda er en myndighetsorganisasjon som har ansvar for å beskytte og ivareta barnets rettigheter, spesielt i situasjoner der foreldre ikke kan tilby nødvendig omsorg og støtte. Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov, er det av avgjørende betydning å sikre at deres unike behov blir møtt.

I disse tilfellene kan nemnda, i samarbeid med barnevernstjenesten, fatte vedtak om nødvendig behandling eller opplæring. Formålet er å sikre at barnet får dekket sine særlige behov på en måte som fremmer deres fysiske, mentale og følelsesmessige utvikling.

Det er viktig å merke seg at slike vedtak ikke tas lett, og at de kun blir gjort når det er klare indikasjoner på at barnets velferd er truet. Nemnda gjennomfører en grundig undersøkelse og evaluering av barnets situasjon før de treffer en avgjørelse. Foreldrenes synspunkter og meninger blir også tatt med i betraktningen så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Målet med behandling og opplæring er å gi barnet den best mulige støtten for å utvikle seg og oppnå sin fulle potensiale. Dette kan innebære individuelt tilpassede terapier, spesialundervisning, tilrettelegging av læringsmiljøet og tilgang til nødvendig medisinsk behandling.

Barnevernstjenesten spiller en aktiv rolle i å bistå barnet og familien gjennom hele prosessen. De jobber tett sammen med helsepersonell og utdanningsinstitusjoner for å sikre at barnet får den beste oppfølgingen og støtten som er tilgjengelig.

Vedtak om behandling og opplæring for barn med særlige behov er en kompleks og viktig oppgave som krever nøye vurdering og beslutningstaking. Barneverns- og helsenemnda er forpliktet til å arbeide for barnets beste, og deres avgjørelser er i tråd med gjeldende lovverk og rettigheter.

Det er vår kollektive plikt å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov får den støtten og omsorgen de trenger for å trives, utvikle seg og oppnå sin fulle potensiale. Barneverns- og helsenemnda spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, og deres vedtak har en betydelig innvirkning på livene til barn og deres familier.

§ 3-8. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov

Dersom foreldrene ikke sørger for at et barn som har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet med bistand fra barnevernstjenesten skal behandles eller få opplæring

Den nye barnevernsloven § 3-4. Pålegg om hjelpetiltak

9. mai 202321. januar 2023 av advokatwulff

Barnevernet er en viktig instans som har som hovedoppgave å sikre barnets beste og beskytte barn mot omsorgssvikt. For å oppnå dette formålet er det nødvendig med verktøy som kan brukes når det er behov for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Den nye barnevernsloven § 3-4 introduserer bestemmelser om pålegg om hjelpetiltak, som gir barneverns- og helsenemnda mulighet til å vedta visse tiltak uten samtykke fra private parter.

Hva innebærer pålegg om hjelpetiltak?
§ 3-4 i den nye barnevernsloven gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å pålegge ulike hjelpetiltak uten samtykke fra private parter. Når vilkårene i § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan nemnda fatte vedtak om følgende hjelpetiltak:

a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet
b. Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak
c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale

Hjelpetiltakene etter bokstav a skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Styrking av barnets omsorg og beskyttelse:
Pålegg om hjelpetiltak er et viktig verktøy for å styrke barnets omsorg og beskyttelse i situasjoner der det er nødvendig, men samtykke fra private parter ikke er oppnåelig. Ved å pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet kan barnevernet bidra til å styrke foreldrenes omsorgsevner og forbedre omsorgssituasjonen for barnet. Dette kan omfatte tiltak som veiledning, opplæring eller annen støtte for å hjelpe foreldrene til å gi en trygg og god omsorg.

Videre kan barnevernet pålegge ulike kompenserende tiltak, som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller lignende tiltak. Disse tiltakene har som formål å gi barnet et godt miljø og muligheten til å utvikle seg sosialt, faglig og følelsesmessig.

I tillegg kan barnevernet pålegge tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale. Dette er kontrolltiltak som kan være nødvendige i situasjoner der det er bekymring for barnets sikkerhet og velvære. Ved å pålegge slike tiltak kan barnevernet ha bedre oversikt og kontroll over situasjonen og sørge for at barnet ikke utsettes for skadelige forhold.

Det er viktig å merke seg at hjelpetiltakene som kan pålegges etter § 3-4 må bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr at tiltakene skal være basert på solid forskning og faglig kompetanse for å sikre at de er effektive og tilpasset barnets behov.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med og foreldre som har samvær med barnet. Dette gjenspeiler viktigheten av å sikre barnets omsorg og beskyttelse uavhengig av bo- og samværsordninger. Det er nødvendig å vurdere situasjonen til hvert enkelt barn og fatte beslutninger som er til barnets beste.

Varigheten av vedtakene om pålegg om hjelpetiltak kan variere. Pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder, mens øvrige hjelpetiltak kan vedtas for inntil ett år. Disse tidsrammene gir barnevernet mulighet til å vurdere effekten av tiltakene og foreta nødvendige justeringer etter behov.

§ 3-4. Pålegg om hjelpetiltak

Når vilkårene etter § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan barneverns- og helsenemnda vedta følgende hjelpetiltak uten at de private partene har samtykket til det:

a.	omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet

b.	opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak

c.	tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.

Hjelpetiltak etter bokstav a skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i alderen 0 til 6 år uten at de private partene har samtykket. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.

Pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år