Barnevernets rolle ved barns utreise fra Norge

Barneverntjenesten barn utlandet, barneloven utreise barn, barnevernets rolle utlandsreise, beskyttelse av barn ved flytting, samtykke barn utenlandsflytting, tverrfaglig samarbeid barns sikkerhet, barnevernets bekymringsmelding internasjonalt, barns velferd ved utreise, juridiske aspekter barn flytting utlandet, Haagkonvensjonen barns rettigheter. Spørsmål besvart i innlegget: Hvordan bestemmer foreldre om deres barn skal reise eller flytte til utlandet? Hva er barneverntjenestens rolle når de er bekymret for et barn som forlater Norge? Hvordan håndteres saker der barn som har søkt asyl i Norge reiser ut av landet? Hva innebærer samtykke fra barn over 12 år i forbindelse med flytting til utlandet? Hvordan sikrer barneverntjenesten barnets sikkerhet og rettigheter ved utreise?

Når norske barn forlater landets grenser, enten for reise eller flytting, kan dette reise ulike spørsmål om deres velferd og sikkerhet. Spesielt relevant blir dette når barneverntjenesten har grunn til bekymring for barnets velbefinnende. Dette blogginnlegget vil utforske de juridiske og praktiske aspektene ved barnevernets involvering i saker hvor barn reiser ut av Norge.

I utgangspunktet er det foreldrene som har rett til å bestemme om deres barn skal reise eller flytte til utlandet, forutsatt at barnet ikke er under barnevernets omsorg. Dette er regulert i barneloven, som også fastsetter at barn over 12 år må gi sitt samtykke til å flytte til utlandet uten en forelder med foreldreansvar. Disse bestemmelsene vil ytterligere styrkes når Norge tiltrer Haagkonvensjonen 1996.

Når et barn forlater Norge og det oppstår bekymring for barnets velferd, står barneverntjenesten overfor en viktig oppgave. De kan velge å melde fra til barnevernmyndighetene i det landet barnet reiser til. Dette innebærer en anmodning om oppfølging av barnet og familien, noe som kan være avgjørende for barnets sikkerhet og velvære.

I slike tilfeller skal barneverntjenesten være forsiktig med hvilken informasjon som deles. Den første kontakten med utenlandske myndigheter bør inneholde en kortfattet forklaring av bekymringen og eventuelle tiltak som ble iverksatt før familien forlot Norge. Etterfølgende kommunikasjon kan utvides basert på dialogen med de utenlandske myndighetene.

I situasjoner der et barn som tidligere har søkt asyl i Norge er involvert, blir saken enda mer sensitiv. Barneverntjenesten må da koordinere med utlendingsmyndighetene før de kontakter utenlandske myndigheter. Dette skyldes at asylsøknad innebærer sensitiv informasjon, og hensynet til barnets behov for beskyttelse må vurderes nøye.

Barneverntjenestens rolle i disse tilfellene er ikke bare å beskytte barnet, men også å sikre at barnets rettigheter og integritet opprettholdes i denne prosessen. Ved å samarbeide med relevante myndigheter både i Norge og i utlandet, kan barneverntjenesten bidra til å skape et tryggere miljø for barnet, uavhengig av hvor de befinner seg.

Det er også viktig å merke seg at barneverntjenesten har mulighet til å be om assistanse fra Utenriksdepartementet eller en norsk utenriksstasjon hvis det er usikkerhet rundt hvordan man best kan håndtere slike saker. Dette understreker den tverrfaglige tilnærmingen som kreves i slike komplekse situasjoner.

Kilde: Q-2015-6


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon