beslutningsmyndighet – Ny Barnevernslov

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i beskyttelsen av barns velferd og utvikling. I den norske barnevernloven, nærmere bestemt i § 4-4, finner vi retningslinjene for hvordan akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon skal håndteres. Denne bestemmelsen gir myndighetene muligheten til å gripe inn når et barn står overfor alvorlige atferdsvansker som kan true deres egen trivsel og trygghet.

Formålet med akuttvedtak
Hensikten med akuttvedtaket er å sikre barnets umiddelbare trygghet og velferd. Dersom det er nødvendig med ytterligere tiltak, pålegger loven barnevernstjenesten å følge opp akuttvedtaket med en formell begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen skal be om plassering i barnevernsinstitusjon i tråd med bestemmelsen i § 6-2. Det er viktig å merke seg at hvis en slik begjæring ikke er fremsatt innen to uker etter at akuttvedtaket ble fattet, vil selve akuttvedtaket opphøre.

Hvem kan fatte akuttvedtak?
I henhold til § 4-4 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om å plassere et barn i en barnevernsinstitusjon. Dette kan kun skje dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som er beskrevet i § 6-2. Men det er et viktig forbehold: Slike vedtak kan kun treffes hvis det er en reell fare for at barnet ellers vil lide vesentlig skade.

Paralleller til internasjonale avtaler
I tillegg til § 4-4s bestemmelser er det relevant å nevne tredje ledd, som påpeker at § 4-2 fjerde ledd, som omhandler vedtak for barn med vanlig bosted i en annen stat, også gjelder her. Dette viser hvordan det norske rettssystemet søker å holde seg i tråd med internasjonale avtaler og forpliktelser når det gjelder beskyttelse av barns rettigheter på tvers av landegrenser.

Endringer i loven
En viktig endring fra tidligere er at § 4-4 erstatter § 4-25 annet ledd i den tidligere barnevernloven. Selv om innholdet stort sett er det samme, er det gjort noen språklige og strukturelle justeringer for å gjøre bestemmelsen tydeligere og mer presis.

I et bredere perspektiv understreker § 4-4 barnevernets engasjement for å sikre barn en trygg oppvekst og beskyttelse mot alvorlige atferdsvansker. Dette gir myndighetene den nødvendige bemyndigelsen til å gripe inn når situasjoner krever øyeblikkelig handling, samtidig som det fastsetter klare grenser for når slike akuttvedtak kan iverksettes og hva som må til for at de skal opprettholdes.

§ 4-4. Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i barnevernsinstitusjon dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som nevnt i § 6-2. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-2. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 4-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

Barnevernsloven § 4-4: Håndtering av akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon