Hvordan fungerer gjennomføringen av familierådet?

familieråd, gjennomføring, struktur, deltakelse, barnets alder, kulturell tilpasning, meninger, møtelokasjon, felles måltid, fagpersoner, informasjonsdeling, relevans, skole, helsepersonell, familievern, initiativtaker, planlegging, tredeling, offentlige personer, koordinator, barnevern, planpresentasjon, enighet, praktisk implementering, familiebånd, beslutningsprosess, samarbeid, løsninger, deltakervariasjon, barnets behov

Når beslutningen om å arrangere et familieråd er tatt, går det vanligvis noen uker før selve møtet finner sted. Ved behov for rask handling kan familierådet organiseres innenfor få dager til en uke.

Familierådet følger en fastsatt struktur, men tilpasses samtidig etter deltakernes sammensetning, barnets alder, kulturell bakgrunn med mer. Hovedprinsippet er at alle har rett til å uttrykke sine meninger.

Møtet arrangeres på en passende lokasjon, og det er vanlig å inkludere et felles måltid som en del av familierådsmøtet.

Det faktiske familierådsmøtet kan deles inn i tre hoveddeler:

I den første delen er alle deltakerne til stede, og familien mottar informasjon fra relevante «fagpersoner». Denne informasjonen er allerede kjent for barna og de foresatte på forhånd. Eksempler på fagpersoner som ofte blir invitert inkluderer skoleansatte, helsepersonell, familievernspersonell eller andre som er kjent med barnet og familien.

I den andre delen diskuterer familien og nettverket alene uten tilstedeværelse av andre offentlige personer. Familierådskoordinator og initiativtaker fra barnevernet (eller annen relevant person) holder seg utenfor møtet, men kan kontaktes ved behov. Her utarbeides en plan.
I den tredje delen presenterer «sekretæren» familierådets plan. Hvis saken gjelder barnevern, vil barnevernet, i samsvar med sitt lovverk, evaluere om forslagene tilfredsstiller barnets behov.
Når enighet oppnås om planens innhold, iverksettes planen i praksis.

Barnevernsloven § 4-3: Vedtak om midlertidig flytteforbud

barnevernsloven, § 4-3, midlertidig flytteforbud, barnevernstjenesten, vedtak, barnets velferd, skade for barnet, beskyttelse, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse, barn utenfor hjemmet, barnevern, bestemmelse, rettigheter, barneverns- og helsenemnda, trivsel, trygghet, barnets beste, stabil miljø, beslutningsprosess, situasjoner, velferdssaker, barneperspektiv, rettferdig behandling, ansvar, belastning, flytting, konsekvenser, barnets utvikling, foreldrenes syn, kontinuitet

Ifølge § 4-3 i barnevernsloven har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om midlertidig flytteforbud. Dette vedtaket kan gjøres når det er sannsynlig at en planlagt flytting vil føre til skade for barnet. Denne bestemmelsen tar sikte på å hindre situasjoner der en flytting kan ha negative konsekvenser for barnets velferd og utvikling.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen omfatter tilfeller der barnet bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Dette betyr at vedtaket kan gjelde for barn som er under omsorg av andre, men hvor foreldrene fortsatt har en form for ansvar og samtykke til barnets situasjon.

Vedtak om midlertidig flytteforbud kan vare i opptil tre måneder. I løpet av denne perioden har barnevernstjenesten en forpliktelse til å legge til rette for at en eventuell flytting kan gjennomføres med minst mulig belastning for barnet. Dette understreker hensynet til barnets beste og tar hensyn til behovet for stabilitet og trygghet i barnets liv.

Dersom barnevernstjenesten kommer til den konklusjonen at barnet ikke bør flyttes, har de ansvar for å handle raskt. Innen seks uker må barnevernstjenesten sende en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen kan involvere forespørsel om omsorgsovertakelse eller andre tiltak som anses nødvendige for barnets beste.

Vedtaket om midlertidig flytteforbud opprettholdes fram til saken er behandlet og avgjort av barneverns- og helsenemnda. Dette sikrer en nødvendig kontinuitet i beslutningsprosessen og gir både barnet og foreldrene en rimelig tidsramme for å forstå situasjonen og presentere sitt syn på saken.


Barnevernsloven § 4-3.Vedtak om midlertidig flytteforbud

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan treffe vedtak om at et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, ikke skal flyttes, dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet.

Vedtak kan treffes for inntil tre måneder. Barnevernstjenesten skal i løpet av denne perioden legge forholdene til rette for at flyttingen kan gjennomføres med minst mulig ulempe for barnet.

Dersom barnevernstjenesten vurderer det slik at barnet ikke kan flyttes, skal barnevernstjenesten i løpet av seks uker sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Vedtaket om flytteforbud består til saken er avgjort av nemnda.

§ 3-7. Vedtak om barns medisinske undersøkelse og behandling: En essensiell beslutning

barnevern, helsenemnda, barns helse, barnevernstjenesten, medisinsk undersøkelse, livstruende sykdom, alvorlig skade, foreldreplikt, barneomsorg, barnevelferd, barneomsorg, barnevernssak, helsevurdering, barns rettigheter, medisinsk behandling, barnevernloven, beslutningsprosess, barnets beste, nødvendig hjelp, trygg oppfølging, barnevernssak, barnevernsavgjørelse, helsepersonell, helsetilstand, tverrfaglig samarbeid, omsorgsfull behandling, legeinstruksjoner, barnevernsarbeid, barns selvbestemmelse, barnevernsressurser.

I møte med situasjoner hvor man har rimelig grunn til å tro at et barn lider av en potensielt livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og der foreldrene ikke oppfyller sin plikt til å sørge for at barnet får nødvendige medisinske undersøkelser eller behandling, kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak om barnets velferd. Dette kan innebære at barnet, med bistand fra barnevernstjenesten, blir henvist til legeundersøkelse eller ført til sykehus for nærmere medisinsk vurdering. Videre har nemnda kompetanse til å vedta at et barn med en slik identifisert sykdom eller skade skal motta nødvendig behandling, enten på sykehuset eller i hjemmemiljøet, i henhold til legeinstruksjoner.

Formålet med slike vedtak er å sikre barnets helse og trygghet i tilfeller der foreldrene av ulike grunner ikke har evnen eller viljen til å ta nødvendige grep. Barneverns- og helsenemnda spiller en sentral rolle i disse avgjørelsene og tar hensyn til barnets beste i tråd med gjeldende lovverk.

Det er verdt å understreke at slike vedtak kun blir fattet når det er reelle bekymringer for barnets ve og vel. Nemnda foretar en grundig vurdering av situasjonen basert på fakta og relevant medisinsk informasjon før de treffer en avgjørelse. Foreldrenes rettigheter og plikter blir også respektert, og de blir involvert i prosessen i den grad det er mulig og hensiktsmessig.

Det er et tydelig ansvar hos barnevernstjenesten for å bistå barnet i denne prosessen. De skal sørge for at barnet får tilgang til nødvendig medisinsk hjelp og oppfølging, og at det blir ivaretatt på en trygg og omsorgsfull måte. Hensynet til barnets integritet og selvbestemmelse blir vektlagt gjennom hele prosessen, og det er viktig at barnet blir lyttet til og tatt på alvor.

Når det blir vedtatt at barnet skal få medisinsk undersøkelse eller behandling, må det tas hensyn til de konkrete omstendighetene og barnets behov. Dette kan innebære tiltak som er nødvendige for å sikre barnets liv og helse, og det er viktig at slike avgjørelser treffes med omhu og omtanke.

I tilfeller der behandling er nødvendig, skal den utføres i henhold til medisinske retningslinjer og anvisninger fra lege. Barnevernstjenesten skal ha et tett samarbeid med helsepersonell for å sikre en helhetlig og adekvat oppfølging av barnets helsetilstand.

Det er viktig å forstå at vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling er en alvorlig og kompleks prosess. Det krever grundig utredning, gode faglige vurderinger og et sterkt engasjement for å sikre barnets beste. Barneverns- og helsenemnda er pålagt å følge strenge retningslinjer og rettigheter, og de skal alltid arbeide for å sikre at barnet får den hjelpen det trenger for å kunne leve et trygt og sunt liv.


Barnevernsloven § 3-7. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling

Dersom det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet med bistand fra barnevernstjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Nemnda kan også vedta at et barn med en slik sykdom eller skade skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon