beslutningsprosesser – Ny Barnevernslov

Fosterhjem i Barnevernsloven kapittel 9: regelverk og fosterforeldres rolle

19. oktober 2023 av advokatwulff

fosterhjem, barnevernsloven kapittel 9, fosterforeldre, omsorg i fosterhjem, regler om fosterhjem, barnets rettigheter, barnets utvikling, generelle krav, ansvarsområder, avtale med barnevernstjenesten, uttalerett for fosterforeldre, flytting av barn, klageadgang for fosterforeldre, barnets velferd, beslutningsprosesser, involvering av fosterforeldre, barnets livssituasjon, rett til trygghet, rettigheter i fosterhjem, plikter i fosterhjem, regulering av fosterhjem, ansvar i fosterhjem, fosterhjemsforskriften, beslutninger om flytting, barnets beste, omsorgsfullt miljø, fosterhjemsmiljø, samlet i kapittel 9, ny barnevernslov, barnevernstiltak, oppfølging av barn og foreldre

Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i barnevernet, og den nye loven har samlet reglene om fosterhjem i et eget, oversiktlig kapittel 9. Samtidig har enkelte bestemmelser fra fosterhjemsforskriften blitt integrert i selve loven, for å sikre en mer helhetlig og klar regulering.

Barnets rett til omsorg og trygghet i fosterhjemmet er en av hjørnesteinene i loven (§9-2). Dette reflekterer barnevernets overordnede mål om å sikre barnas velferd og utvikling, selv når de er plassert i fosterhjem. For å oppnå dette er det nå lovfestet generelle krav til fosterforeldrene (§9-3), som bidrar til å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

En annen vesentlig endring er innføringen av en formell avtale mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene (§9-7). Denne avtalen klargjør forventningene og ansvarsområdene til begge parter, og legger til rette for en gjensidig forståelse av hva som kreves i fosterhjemmet.

For å styrke fosterforeldres involvering og stemme i beslutningsprosesser knyttet til barna de tar vare på, har den nye loven lovfestet en uttalerett for fosterforeldre i saker som omhandler flytting av barnet (§ 9-8). Dette gir fosterforeldrene en mulighet til å bli hørt og ta del i avgjørelser som påvirker barnets liv og situasjon.

Videre har loven også gitt fosterforeldre klageadgang når det gjelder vedtak om flytting av barnet (§ 9-8). Dette er en viktig rettighet som sikrer at fosterforeldrene kan utfordre beslutninger de mener kan påvirke barnet negativt eller som de er uenige i. Dette bidrar til en mer rettferdig og gjennomsiktig prosess.

Den nye reguleringen i kapittel 9 styrker både barnets rettigheter og fosterforeldres rolle i barnevernet. Gjennom å samle reglene på en oversiktlig måte og klargjøre både plikter og rettigheter, legger loven et solid grunnlag for et trygt og omsorgsfullt fosterhjemsmiljø, der barnets beste alltid står i sentrum.

Barnevernsinstitusjoner: Omsorgsinstitusjon

9. oktober 2023 av advokatwulff

Barnevernsinstitusjoner er ofte siste utvei for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Men hva innebærer det egentlig å bo i en slik institusjon, og hvilke typer institusjoner finnes det?

Omsorgsinstitusjoner er den mest vanlige typen barnevernsinstitusjon. Disse institusjonene tar imot barn og unge hvor omsorgen hjemme ikke er tilstrekkelig. Dette kan skyldes en rekke faktorer, fra manglende omsorg til alvorlige adferdsvansker eller rusproblemer.

En omsorgsinstitusjon har det samme ansvaret som foreldre har for sine barn. Det betyr at institusjonen skal tilby trygge rammer, mat, klær, og hjelp med lekser, samt muligheter for fritidsaktiviteter. Institusjonen skal også sørge for at barnets helse blir ivaretatt, noe som kan inkludere samarbeid med ulike helsetjenester.

Selv om barnet bor i en institusjon, er det viktig at familien og det øvrige nettverket blir involvert i det som skjer. Dette kan være i form av besøk, deltakelse i aktiviteter, eller ved å bidra i beslutningsprosesser som angår barnet.

Institusjonens ansvar strekker seg også til å bygge et støttende nettverk rundt barnet. Dette kan inkludere alt fra nære familiemedlemmer til venner, lærere, og andre viktige personer i barnets liv.

Noen barn og unge som bor i omsorgsinstitusjoner kan ha spesielle helsebehov. Det er derfor viktig at institusjonen har et tett samarbeid med relevante helsetjenester. Dette kan inkludere alt fra fastlege og spesialisthelsetjeneste til psykolog og fysioterapeut.

Mens fysisk helse er viktig, er det også essensielt å ivareta barnets psykiske og emosjonelle velvære. Dette kan inkludere alt fra psykologisk støtte til tilrettelegging for fritidsaktiviteter som kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter.

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

5. mai 20235. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon