beslutningsprosesser – Ny Barnevernslov

Bruk av statlige barneverntiltak

23. mai 2024 av advokatwulff

Hva er formålet med samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hvordan påvirker barnevernsloven behandlingen av saker? Hvilken rolle har Barne-, ungdoms- og familieetaten i prosessen? Hvordan ledes samtaleprosessen av nemndlederen? Hva er de statlige barneverntiltakene? Hvordan fordeles ansvar mellom kommunen og andre instanser? Hvordan gis informasjon om tiltakene i samtalemøtene? Hvordan sikres ivaretakelse av barnets behov i prosessen? Hvilke avtaler kan inngås i samtaleprosessen? Hvordan behandles saker bak lukkede dører? Hvilke møter er omfattet av konfidensialitetsreglene? Hvordan ivaretas personvernet i prosessen? Hvordan vurderes barnets beste i beslutningsprosesser? Hvilke juridiske retningslinjer følges i behandlingen av saker? Hvordan sikres rettssikkerheten for alle parter? Hvilken betydning har barnefordelingen i samtaleprosessen? Hvordan håndteres kommunikasjonen mellom involverte parter? Hvordan fremmer samarbeidet effektive løsninger? Hva er de vanligste barnevernstiltakene som vurderes? Hvordan fordeles det juridiske ansvaret for barnevernssaker? Hvordan håndteres klageprosessene innenfor rammen av samtaleprosessen? Hvilke rettigheter har barna i denne prosessen? Hvordan påvirker offentlige tiltak beslutningsprosessen? Hvordan sikres et konstruktivt foreldresamarbeid? Hvordan påvirker statlige tiltak barnets velferd? Hvordan behandles klagesaker om barnefordeling? Hvilken betydning har tillit mellom parter i samtaleprosessen? Hvordan påvirker personvernreglene beslutningsprosessene? Hvordan sikres rettssikkerheten for barna i prosessen? Hvordan kan foreldre involveres aktivt i beslutningsprosessen? Hvordan håndteres sensitive opplysninger i prosessen? Hvordan kan konflikter løses effektivt under samtaleprosessen? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i beslutningsprosessene? Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barnets beste? Hvordan påvirker foreldrenes samarbeid utfallet av saken? Hvordan behandles saker som omhandler barnets omsorgssituasjon? Hvordan ivaretas barnas rettigheter i klageprosessene? Hvordan kan klageadgangen påvirke utfallet av saken? Hvordan behandles klager på barnevernstiltak? Hvordan sikres barnas medvirkning i prosessen? Hvordan påvirker klagesaker kommunens arbeid med barnevern? Hvordan håndteres spesielle behov og utfordringer i samtaleprosessen? Hvordan sikres en helhetlig vurdering av barnets situasjon? Hvordan behandles saker som involverer flere juridiske instanser? Hvordan påvirker kommunens ressurser behandlingen av saker?

I følge forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 13, er det viktig å forstå at denne prosessen ikke medfører noen endringer i den alminnelige ansvarsdelingen som loven fastsetter mellom kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten og nemnda. Dette innebærer at hver instans opprettholder sine respektive ansvarsområder, og at samtaleprosessen ikke endrer dette.

Nemndlederen har imidlertid muligheten til å be Barne-, ungdoms- og familieetaten om å gi informasjon i samtalemøtet om hvorfor et tilbudt tiltak anses egnet til å ivareta barnets behov. Dette bidrar til en grundig vurdering av de ulike tiltakene som kan være aktuelle i den konkrete saken.

Det er viktig å merke seg at det ikke kan inngås avtaler som krever bruk av statlige tiltak før det er avklart med Barne-, ungdoms- og familieetaten at tiltakene kan tilbys og iverksettes innen rimelig tid. Det er også verdt å nevne at Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke har noen plikt til å tilby flere tiltak samtidig, noe som understreker viktigheten av en grundig og gjennomtenkt tilnærming til valg av tiltak.

Når det gjelder lukkede dører under samtaleprosessen, gjelder bestemmelsene i barnevernsloven § 14-17 om møter for lukkede dører også her. Dette innebærer at det kan forekomme situasjoner der deler av samtalemøtene må avholdes bak lukkede dører av hensyn til barnets beste og personvern.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Formålet med forskrift om barns medvirkning i barnevernet

16. mars 2024 av advokatwulff

Hvordan styrker forskriften barnets medvirkning?, Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hvilken betydning har medvirkning for barnets rettssikkerhet?, Hvilke regler gir forskriften om barns medvirkning?, Hvem omfattes av forskriftens virkeområde?, Hvilke saker omfattes av forskriften om barns medvirkning?, Hva er hensikten med å styrke barnets medvirkning?, Hvorfor er barnets perspektiv viktig i barnevernet?, Hvordan kan medvirkning bidra til riktige avgjørelser for barnet?, Hva innebærer barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvilke organer omfattes av forskriften om barns medvirkning?, Hvordan skal barneverns- og helsenemnda tilrettelegge for barns medvirkning?, Hvilke bestemmelser gjelder når en sak behandles i samtaleprosess?, Hva er formålet med samtaleprosessforskriften?, Hvorfor er det viktig å gi barn en stemme i barnevernssaker?, Hvordan sikres barns innflytelse gjennom forskriften?, Hvilken rolle spiller rettssikkerhet for barn i barnevernet?, Hvordan ivaretas barnets beste gjennom forskriften om medvirkning?, Hva innebærer barns rett til medvirkning i praksis?, Hvordan bidrar medvirkningsprosesser til å beskytte sårbare barn?, Hvilke faktorer tas hensyn til for å sikre barnets trivsel?, Hvordan sikres barn en rettferdig behandling i barnevernssaker?, Hvilke typer barnevernsforskrifter er relevante for barns medvirkning?, Hva er formålet med å involvere barn i barnevernsprosesser?, Hvilke tiltak kan bidra til å sikre barns rett til medvirkning?, Hvordan påvirker barns medvirkning beslutningsprosesser i barnevernet?, Hva er barnets beste interesse i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barnevernsforskrifter barns rettssikkerhet?, Hva er de juridiske prosessene for barns medvirkning i barnevernet?, Hvordan kan barnet delta i avgjørelser om egne forhold?, Hvilke rettigheter har barn i barnevernssaker?, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til barnets stemme i barnevernet?, Hvordan kan barnets deltakelse bidra til bedre løsninger i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barns medvirkning samfunnets rettferdighet?, Hva er hovedformålet med å styrke barns rettigheter i barnevernet?, Hvorfor er det viktig å implementere regler om barns medvirkning i barnevernet?, Hvordan kan barns medvirkning bidra til å avdekke og løse utfordringer i barnevernssaker?, Hva er konsekvensene av å overse barns medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan kan barnets perspektiv bidra til bedre forståelse av situasjoner i barnevernet?, Hva er de viktigste prinsippene for barns medvirkning i barnevernet?, Hvilke rettigheter har barn etter barnevernsloven når det gjelder medvirkning?, Hvordan sikres barns deltagelse i avgjørelser om deres fremtid i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barns medvirkning barnevernets beslutningsprosesser?, Hvilke muligheter har barn til å påvirke utfallet av barnevernssaker?, Hvordan ivaretar barnevernet barns rettigheter i medvirkningsprosesser?, Hvilken rolle spiller forskrifter og regelverk for barns medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan bidrar medvirkning til å sikre barns rettigheter og velferd i barnevernet?, Hvilken betydning har barns medvirkning for barnevernets arbeid med å skape trygge og gode oppvekstvilkår?, Hvordan kan barns medvirkning bidra til å forbedre barnevernets tjenester og praksis?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet er et viktig skritt mot å sikre barnets rettigheter og involvering i barnevernssaker. Formålet med denne forskriften er å styrke barnets rolle og innflytelse i enhver interaksjon med barnevernet. Ved å legge til rette for en effektiv medvirkningsprosess, sikrer forskriften at barnets perspektiv blir ivaretatt gjennom hele sakens gang. Dette er avgjørende for å sikre barnets rettssikkerhet og å fatte beslutninger som er til barnets beste.

Når det gjelder virkeområdet, gir forskriften klare retningslinjer for barns rett til medvirkning i samsvar med barnevernsloven. Den gjelder for både barneverns- og helsenemnda, selv om bestemmelsene i kapittel 2 anvendes så langt de er relevante. Det er viktig å merke seg at under samtaleprosesser vil spesifikke bestemmelser om medvirkning, som er fastsatt i samtaleprosessforskriften, også gjelde.

Denne forskriften er et nødvendig skritt for å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i barnevernssaker. Ved å tydeliggjøre barnets rettigheter og sikre en systematisk tilnærming til medvirkning, legger forskriften grunnlaget for en mer rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i sårbare situasjoner. Det er essensielt for både barnets trivsel og samfunnets rettferdighet at barnets medvirkning blir tatt på alvor i alle barnevernssaker.

Barnets rettsikkerhet og informasjonsbehov i barnevernssaker

11. januar 2024 av advokatwulff

barnets rettigheter, barnevernssaker, informasjonsbehov, barnevernets plikt, medvirkning, barns deltakelse, rettsikkerhet, tilpasset informasjon, barnets rett til å bli hørt, barnevernssakenes utvikling, beslutningsprosesser, barnevernets rolle, barnets autonomi, informasjonstilpassning, barnevernets kommunikasjon, tolkens rolle, barnets rettighetsvern, barnets rett til informasjon, barnets rett til å uttrykke seg, barnevernets ansvar, barnets modenhet, individuelle forutsetninger, konkrete situasjoner, saksbehandlingsprosessen, rettslig beslutning, barnets velvære, sensitiv kommunikasjon, barns stemme, barnets fremtid, barnevernsprosess, barnevernets informasjonsplikt.

Når vi utforsker Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, må vi rette oppmerksomheten mot § 4, som omhandler barnevernets forpliktelse til å gi barnet nødvendig og tilpasset informasjon. Dette er en essensiell del av å sikre barnets mulighet til å uttrykke sine meninger og delta aktivt i saksbehandlingen.

For å sette et barn i stand til å uttrykke seg på en meningsfull måte, må barnevernet sørge for at barnet har tilstrekkelig informasjon om de forholdene som angår saken og deres rett til å medvirke. Det er viktig å merke seg at denne informasjonen skal være tilpasset barnets alder, modenhet, individuelle forutsetninger og den konkrete situasjonen.

Dette betyr at barnevernet må tilpasse sin kommunikasjon og informasjonsformidling slik at den er forståelig og tilgjengelig for barnet. Det er en balansegang mellom å gi tilstrekkelig informasjon og ikke overvelde barnet med unødvendige detaljer.

Videre skal barnevernet kontinuerlig oppdatere barnet om sakens utvikling. Dette inkluderer informasjon om beslutninger og vedtak som kan ha betydning for barnet. Det er avgjørende at barnet får innsikt i hvordan deres meninger blir vurdert opp mot andre hensyn i saken. Dette gir barnet muligheten til å forstå konsekvensene av sine uttalelser og bidra aktivt til prosessen.

Når barnevernet planlegger å høre barnet før de tar beslutninger eller vedtak i saken, må de gi barnet detaljert informasjon om formålet med samtalene. Barnet skal også få klarhet i hva medvirkning innebærer, hvorfor det er viktig, at det er frivillig, og hva betydningen er av å uttale seg i de spesifikke spørsmålene som blir diskutert. Barnevernet må forsikre seg om at barnet har forstått den gitte informasjonen, og dette innebærer å avklare eventuelle spørsmål eller usikkerhet som barnet måtte ha.

I tilfeller der tolk er involvert i samtalene med barnet, er det barnevernets ansvar å sikre at barnet forstår tolkens rolle og funksjon. Dette er viktig for å sikre en effektiv kommunikasjon og forståelse mellom barnet og de som er involvert i saksbehandlingen.

Så, informasjon spiller en avgjørende rolle i å styrke barnets medvirkning i barnevernssaker. Barnevernet har et ansvar for å tilpasse sin kommunikasjon til barnets behov og sørge for at barnet er godt informert om saken og deres rettigheter. Dette er en viktig del av å sikre barnets rettsikkerhet og å gi dem muligheten til å ta del i beslutningsprosessen som angår deres egen fremtid.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hva er omfanget av barnets rett til deltakelse?

3. januar 2024 av advokatwulff

barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, barns deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosesser, barnets perspektiv, barnets beste, barnets autonomi, barnevernsaker, medvirkningsprosess, samtaleprosess, barn og loven, barns involvering, barns stemme, barnevernsmyndigheter, barn og helsenemnda, barns psykiske helse, rett til informasjon, barnefamilier, barns trivsel, balanse, foreldrekonflikter, barns ønsker, barnevernstiltak, barnefaglig vurdering, barn og samfunnet, barnets utvikling, barnets rettighetsvern, barnets ve og vel.

I den foregående bloggposten diskuterte vi formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet og viktigheten av å finne balansen mellom å styrke barnets stemme samtidig som vi beskytter deres interesser og velvære. Nå er det på tide å se nærmere på virkeområdet til denne forskriften, og hvordan den påvirker saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda.

§ 2 i forskriften fastslår klart at forskriften gir utfyllende regler om barnets rett til medvirkning i saker etter barnevernsloven. Dette betyr at forskriften er spesifikt utviklet for å sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i de prosessene som omhandler deres velferd og rettigheter.

Men hva med virkeområdet? Hvem er forpliktet til å følge forskriften, og når gjelder den?

Forskriften gjelder for barneverns- og helsenemnda. Dette innebærer at de instansene som har ansvar for å behandle saker knyttet til barnevern, er bundet av forskriftens bestemmelser. Dette er en viktig steg i riktig retning for å sikre konsistens og standardisering i hvordan barns medvirkning blir håndtert.

Likevel er det en viktig merknad: bestemmelsene i kapittel 2 gjelder så langt de passer. Dette innebærer at forskriften ikke kan anvendes ukritisk i alle tilfeller. Det er nødvendig å vurdere hver sak individuelt og avgjøre i hvilken grad bestemmelsene i forskriften er relevante og hensiktsmessige for den spesifikke situasjonen.

Videre, når en sak behandles i samtaleprosess, kommer samtaleprosessforskriften inn i bildet. Dette betyr at det er spesifikke regler og bestemmelser om medvirkning som skal følges når en sak behandles i en samtaleprosess. Dette er viktig for å sikre en adekvat og hensiktsmessig tilnærming til medvirkning i denne konteksten.

Så, hva kan vi konkludere med når det gjelder omfanget av barnets rett til deltakelse i barneverns- og helsesaker? Forskriften gir klare retningslinjer og forpliktelser for barneverns- og helsenemnda, men det er viktig å huske på at hver sak er unik. Det kreves skjønn, omsorg og en nøye vurdering av hva som er i barnets beste interesse i den konkrete situasjonen.

Forskriften legger grunnlaget, men det er opp til de som jobber innenfor barnevernet og helsesektoren å sørge for at barnets medvirkning blir en realitet som styrker deres rettigheter og velvære. Det er en utfordrende oppgave, men en som er avgjørende for å sikre en rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i barnevernet.

Demokratisk innflytelse for fremtidens generasjoner

23. desember 2023 av advokatwulff

Deltakelse, Innflytelse, Barn og unge, Lokalmiljø, Medvirkning, Beslutningsprosesser, Kommuneloven, Ungdomspanel, Politiske prosesser, Inkludering, Barne- og familiedepartementet, Bærekraftig samfunn, Demokrati, Ungdomsengasjement, Samfunnsutvikling, Fremtidens generasjoner, Medbestemmelse, Ungdomsråd, Politisk deltakelse, Ungdomsdeltakelse, Lokalpolitikk, Ungdomsmedvirkning, Kommunal planlegging, Reell innflytelse, Medvirkningsordninger, Offentlig deltakelse, Barnekonvensjonen, Ungdomspolitikk, Lokalsamfunn, Demokratisk prosess

Barn og unge er fundamentale aktører i samfunnet, og deres deltakelse og innflytelse er nøkkelen til å forme en bærekraftig fremtid. Spørsmålet som presser seg på oss er: Hvordan kan vi best sikre deres stemme i planleggings- og beslutningsprosesser?

I dagens samfunn er det i kommunene at barn og ungdom har den nærmeste muligheten til å forme sine omgivelser og påvirke sin fremtid. Dette krever imidlertid en helhetlig tilnærming og en tydelig innsats fra alle involverte parter.

For å sikre reell deltakelse og innflytelse for barn og unge, er det flere faktorer som må være på plass. Først og fremst trenger vi klare retningslinjer og mandater som gir disse gruppene en tydelig stemme. Administrasjonen og politikerne i kommunen spiller en avgjørende rolle ved å oppmuntre, støtte og gi plass til barn og ungdom i beslutningsprosessene.

Å sikre nødvendige ressurser er også viktig for å skape gode betingelser for deltakelse. Disse ressursene bør være tilgjengelige og lett tilgjengelige. I tillegg må barn og unge ha reell innflytelse i enkelte saker, og det må etableres klare rutiner for tilbakemeldinger slik at deres stemmer blir hørt og tatt på alvor.

Kontakt med andre ungdomsmiljøer er avgjørende for å skape et bredere engasjement. Dette skaper muligheter for utveksling av ideer, styrker samarbeidet og gir en felles plattform for å fremme saker som er viktige for barn og unge.

Informasjon spiller en nøkkelrolle i å engasjere barn og unge. Den må være tilgjengelig på en måte som er tilpasset deres behov og forståelsesnivå. Ungdomsinformasjonssider og kommunens hjemmesider er velegnede kanaler for å formidle relevant informasjon.

For å sikre en systematisk tilnærming til deltakelse og innflytelse, har kommuneloven fastsatt generelle bestemmelser om medvirkningsordninger for eldre, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne. Nærmere regler for gjennomføringen av disse ordningene er fastsatt i forskrifter.

Ungdomspanel er en effektiv mekanisme for å involvere unge mennesker i beslutningsprosesser. Dette er en måte å gi barn og unge en formell stemme på, og det gir dem muligheten til å påvirke politikk og beslutninger som angår dem direkte. Barne- og familiedepartementet har utviklet retningslinjer for opprettelsen og rekrutteringen til ungdomspanel, og dette konseptet har vist seg å være svært verdifullt.

I 2020 opprettet Barne- og familiedepartementet et ungdomspanel som en del av arbeidet med Samarbeidsstrategi for barn i lavinntektsfamilier. Dette er et godt eksempel på hvordan myndighetene tar skritt for å involvere barn og unge i viktige politiske prosesser.

Fosterhjem i Barnevernsloven kapittel 9: regelverk og fosterforeldres rolle

19. oktober 2023 av advokatwulff

fosterhjem, barnevernsloven kapittel 9, fosterforeldre, omsorg i fosterhjem, regler om fosterhjem, barnets rettigheter, barnets utvikling, generelle krav, ansvarsområder, avtale med barnevernstjenesten, uttalerett for fosterforeldre, flytting av barn, klageadgang for fosterforeldre, barnets velferd, beslutningsprosesser, involvering av fosterforeldre, barnets livssituasjon, rett til trygghet, rettigheter i fosterhjem, plikter i fosterhjem, regulering av fosterhjem, ansvar i fosterhjem, fosterhjemsforskriften, beslutninger om flytting, barnets beste, omsorgsfullt miljø, fosterhjemsmiljø, samlet i kapittel 9, ny barnevernslov, barnevernstiltak, oppfølging av barn og foreldre

Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i barnevernet, og den nye loven har samlet reglene om fosterhjem i et eget, oversiktlig kapittel 9. Samtidig har enkelte bestemmelser fra fosterhjemsforskriften blitt integrert i selve loven, for å sikre en mer helhetlig og klar regulering.

Barnets rett til omsorg og trygghet i fosterhjemmet er en av hjørnesteinene i loven (§9-2). Dette reflekterer barnevernets overordnede mål om å sikre barnas velferd og utvikling, selv når de er plassert i fosterhjem. For å oppnå dette er det nå lovfestet generelle krav til fosterforeldrene (§9-3), som bidrar til å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

En annen vesentlig endring er innføringen av en formell avtale mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene (§9-7). Denne avtalen klargjør forventningene og ansvarsområdene til begge parter, og legger til rette for en gjensidig forståelse av hva som kreves i fosterhjemmet.

For å styrke fosterforeldres involvering og stemme i beslutningsprosesser knyttet til barna de tar vare på, har den nye loven lovfestet en uttalerett for fosterforeldre i saker som omhandler flytting av barnet (§ 9-8). Dette gir fosterforeldrene en mulighet til å bli hørt og ta del i avgjørelser som påvirker barnets liv og situasjon.

Videre har loven også gitt fosterforeldre klageadgang når det gjelder vedtak om flytting av barnet (§ 9-8). Dette er en viktig rettighet som sikrer at fosterforeldrene kan utfordre beslutninger de mener kan påvirke barnet negativt eller som de er uenige i. Dette bidrar til en mer rettferdig og gjennomsiktig prosess.

Den nye reguleringen i kapittel 9 styrker både barnets rettigheter og fosterforeldres rolle i barnevernet. Gjennom å samle reglene på en oversiktlig måte og klargjøre både plikter og rettigheter, legger loven et solid grunnlag for et trygt og omsorgsfullt fosterhjemsmiljø, der barnets beste alltid står i sentrum.

Barnevernsinstitusjoner: Omsorgsinstitusjon

9. oktober 2023 av advokatwulff

Barnevernsinstitusjoner er ofte siste utvei for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Men hva innebærer det egentlig å bo i en slik institusjon, og hvilke typer institusjoner finnes det?

Omsorgsinstitusjoner er den mest vanlige typen barnevernsinstitusjon. Disse institusjonene tar imot barn og unge hvor omsorgen hjemme ikke er tilstrekkelig. Dette kan skyldes en rekke faktorer, fra manglende omsorg til alvorlige adferdsvansker eller rusproblemer.

En omsorgsinstitusjon har det samme ansvaret som foreldre har for sine barn. Det betyr at institusjonen skal tilby trygge rammer, mat, klær, og hjelp med lekser, samt muligheter for fritidsaktiviteter. Institusjonen skal også sørge for at barnets helse blir ivaretatt, noe som kan inkludere samarbeid med ulike helsetjenester.

Selv om barnet bor i en institusjon, er det viktig at familien og det øvrige nettverket blir involvert i det som skjer. Dette kan være i form av besøk, deltakelse i aktiviteter, eller ved å bidra i beslutningsprosesser som angår barnet.

Institusjonens ansvar strekker seg også til å bygge et støttende nettverk rundt barnet. Dette kan inkludere alt fra nære familiemedlemmer til venner, lærere, og andre viktige personer i barnets liv.

Noen barn og unge som bor i omsorgsinstitusjoner kan ha spesielle helsebehov. Det er derfor viktig at institusjonen har et tett samarbeid med relevante helsetjenester. Dette kan inkludere alt fra fastlege og spesialisthelsetjeneste til psykolog og fysioterapeut.

Mens fysisk helse er viktig, er det også essensielt å ivareta barnets psykiske og emosjonelle velvære. Dette kan inkludere alt fra psykologisk støtte til tilrettelegging for fritidsaktiviteter som kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter.

NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

20. desember 20233. mai 2023 av advokatwulff

barnevernet, rettssikkerhet, barn, foreldre, NOU 2023: 7, barnevernsutvalget, beslutningsprosesser, rettigheter, beslutningstaking, barndom, ettervern, fosterhjem, institusjon, barnets beste, rettferdighet, myndighetsutøvelse, barnevernsprosessen, omsorg, mandat, samfunnsoppdrag, trygghet, kvalitet, sårbarhet, beslutninger, foreldrerettigheter

I et samfunn som verdsetter de mest sårbare medlemmene, er det vår plikt å sikre at barnets ve og vel er trygget, uavhengig av hvilken vei deres skjebne tar. Barnevernet, som en institusjon som er satt til å beskytte barnets rettigheter og velferd, står i sentrum av dette samfunnsoppdraget. I dette blogginnlegget skal vi utforske NOU 2023: 7, en dyptgående utredning som tar for seg rettssikkerheten for både barn og foreldre i barnevernet.

Bakgrunn:

Barnevernsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2021, med en klar og omfattende oppgave foran seg. Mandatet deres ble ytterligere definert den 9. desember 2021, og utvalget fikk i oppgave å evaluere og foreslå tiltak som kunne styrke rettssikkerheten i alle aspekter av barnevernets arbeid. Dette innebar en nøye vurdering av beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, og en grundig granskning av de ulike aktørene som opererer innenfor barnevernsfeltet.

Utvalgets Innsats:

Resultatet av dette omfattende arbeidet er NOU 2023: 7, en utredning som inneholder over 120 tiltak som er utformet for å forbedre både rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernets tjenester. Disse tiltakene strekker seg fra barnets første møte med barnevernet, gjennom ettervernsfasen og utover. Hovedmålet er å sikre at alle beslutninger som tas i barnevernet er velbegrunnede, etterprøvbare, og at de tjener barnets beste.

Nøkkeltiltakene inkluderer:

Styrking av barnets posisjon: Utredningen legger vekt på å gi barn en tydeligere stemme og mer innflytelse i barnevernsprosessen, slik at deres behov og ønsker blir tatt hensyn til på en mer effektiv måte.
Forbedring av beslutningsprosesser: Gjennom nøye gjennomgang av de ulike fasene i en barnevernssak, har utvalget identifisert måter å forbedre beslutningsprosessene for å sikre riktig myndighetsutøvelse.
Økt forutsigbarhet og kontinuitet: Tiltakene tar sikte på å gi barn og foreldre større forutsigbarhet når det gjelder fosterhjemsplasseringer og institusjonsopphold, samt å opprettholde kontinuitet i omsorgen for barnet.

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

5. mai 20235. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon