Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.
Kartlegging av nettverket
Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.
Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.
Internasjonale hensyn
For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.
Konklusjon
Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.
