Statlig barnevernsmyndighet: En oversikt over kapittel 16 i Barnevernsloven

Barnevernsloven kapittel 16, Statlige barnevernsmyndigheters ansvar, Bufetats rolle og forpliktelser, Velferd og beskyttelse for barn og familier, Forutsigbarhet i Bufetats tjenester, Differensiert tiltaksapparat, Bistandsplikt i barnevernet, Samarbeid mellom Bufetat og kommunene, Saksbehandling i Bufetat, Effektiv kommunikasjon i barnevernet, Rammene for betalingsansvar, Barneverns- og helsenemnda, Økonomiske forhold i barnevernet, Smidig samhandling i barnevernet, Krav til Bufetat om praksisstudenter, Kompetansebygging i barnevernet, Erfaringsdeling i barnevernet, Neste generasjon fagfolk i barnevernet, Forberedelse på barnevernsfeltets utfordringer, Barnevernets lovfestede ansvar, Statens bidrag til barnevernet, Lovens betydning for barn og familier, Bufetats rolle i velferdsbeskyttelse, Lovens presiseringer om Bufetats tjenester, Tiltaksapparat i barnevernet, Forskriftshjemmel i barnevernet, Samarbeid mellom Bufetat og kommuner, Rettferdige prosedyrer i barnevernet, Smidig samhandling i barnevernet, Praksisstudenter i Bufetat, Kompetansebygging i barnevernet, Erfaringsoverføring i barnevernet, Forberedelse på barnevernsarbeid.

Barnevernsloven kapittel 16 bringer fokus til statlige barnevernsmyndigheters ansvar og oppgaver. Dette kapittelet legger rammeverket for Bufetats rolle og forpliktelser, og gir et viktig innblikk i hvordan staten bidrar til å sikre velferd og beskyttelse for barn og familier.

Den nye loven gir presiseringer som fremmer økt forutsigbarhet når det gjelder Bufetats tjenester og tiltak. Det er tydelig lovfestet at Bufetat skal ha et tilgjengelig og godt differensiert tiltaksapparat, noe som er avgjørende for å oppfylle bistandsplikten (§ 16-3). Dette styrker Bufetats evne til å møte en rekke ulike behov blant barn og familier.

En vesentlig ny bestemmelse gir departementet forskriftshjemmel til å utforme retningslinjer for saksbehandlingen i Bufetat, spesielt med vekt på samarbeidet mellom Bufetat og kommunene (§ 16-3). Dette viser viktigheten av effektiv kommunikasjon og samhandling mellom ulike nivåer av barnevernssystemet.

Loven klargjør rammene for Bufetats betalingsansvar når saker behandles i barneverns- og helsenemnda (§ 16-5). Dette gir nødvendig klarhet i økonomiske forhold og sikrer at rettferdige prosedyrer følges. Denne bestemmelsen legger til rette for en smidig samhandling mellom Bufetat og nemnda.

Det er også stilt krav til Bufetat om å ta imot praksisstudenter (§ 16-3). Dette er en positiv utvikling som fremmer kompetansebygging og overføring av erfaringer til neste generasjon fagfolk innen barnevernsfeltet. Det sikrer at kommende ansatte er godt forberedt på utfordringene som møter dem.

Når kan barnevernet dele informasjon?

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Er et beredskapshjem et fulltidsoppdrag i 5 år?

beredskapshjem, fulltidsoppdrag, fem år, oppdragsavtale, Bufetat, arbeidsgodtgjørelse, pensjonsrettigheter, dedikasjon, omsorg, barn i nød, utgiftsdekning, avlastning, ferie, familiedynamikk, barnas beste, trygge omgivelser, stabil omsorg, traumatiske erfaringer, sensitiv omsorg, støtte, utfordrende oppgave, balansert familiemiljø, tålmodighet, kjærlighet, meningsfull oppgave, omsorgsoppgaver, barn i krise, positive innvirkning, barnas liv, familieforpliktelser.

Når man vurderer å bli et beredskapshjem, er det viktig å forstå hva dette engasjementet innebærer. Å være et beredskapshjem er ikke bare en midlertidig løsning; det er et fulltidsoppdrag som strekker seg over en periode på fem år. Dette oppdraget krever engasjement, dedikasjon og et sterkt ønske om å gi barn i krise en trygg og stabil omsorgsplass.

Oppdragsavtale med Bufetat

Når du blir et beredskapshjem, inngår du en oppdragsavtale med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Denne avtalen er juridisk bindende og fastsetter betingelsene for din rolle som beredskapshjem. Avtalen varer i fem år, og du forplikter deg til å gi omsorg til barn i nød i løpet av denne perioden.

Arbeidsgodtgjørelse og pensjonsrettigheter

Som et beredskapshjem på fulltid mottar du en månedlig arbeidsgodtgjørelse fra Bufetat. Dette er en kompensasjon for din innsats og dedikasjon til å gi omsorg til barn i krise. Godtgjørelsen beregnes individuelt, avhengig av din ansiennitet som beredskapshjem. Det viktigste er at godtgjørelsen alltid vil utgjøre minst 4,3 G, som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden.

En annen fordel ved å være et beredskapshjem er at du har rett til utgiftsdekning, avlastning og ferie. Dette bidrar til å sikre at du har nødvendige ressurser og tid til å kunne gi barna den omsorgen de trenger.

I tillegg til godtgjørelse og omsorgsoppgaver, får du som beredskapshjem også pensjonsrettigheter på lik linje med andre arbeidstakere i staten. Dette er en viktig sikkerhet for din fremtidige økonomi.

Dedikasjon og omsorg

Det å være et beredskapshjem på fulltid er en ansvarsfull oppgave. Barna som kommer til beredskapshjemmet har ofte med seg traumatiske erfaringer og vanskelige situasjoner. Det er derfor nødvendig med sensitiv omsorg, forståelse og støtte.

Din dedikasjon og evne til å gi trygge omgivelser og stabil omsorg vil ha stor innvirkning på barnas liv. Beredskapshjemmet må være forberedt på å møte barna der de er og gi dem den støtten de trenger for å komme gjennom en vanskelig tid.

Familiedynamikk og krav

Selv om det er to voksne som må være til stede i et beredskapshjem, kan det være barn i familien fra før. Det er viktig at disse barna er modne nok til å forstå og akseptere at familien skal være et beredskapshjem. I praksis vil det ofte bety at barna bør være over 8 år, men dette vurderes fra familie til familie. Det er viktig å opprettholde en balansert familiemiljø til tross for utfordringene som kan oppstå når man tar imot barn i nød.

Barnets beste

Til syvende og sist handler alt om barnets beste. Som et beredskapshjem forplikter du deg til å legge barnas behov først og gi dem den omsorgen de trenger. Dette kan være en utfordrende oppgave, men den kan også være svært givende når man ser den positive innvirkningen man har på barnas liv.

Å være et beredskapshjem på fulltid i fem år er ikke bare en oppgave, det er en mulighet til å gi barn i krise en sjanse til å vokse og utvikle seg i trygge omgivelser. Det er et oppdrag som krever dedikasjon, tålmodighet og kjærlighet, men det kan også være en av de mest meningsfulle oppgavene du noensinne vil utføre.

Hvordan institusjonens leder håndterer anmeldelser i barnevernet?

anmeldelse, barnevern, institusjonens leder, regionsdirektør, straffbare forhold, påtalebegjæring, beslutningsgrunnlag, formuesgoder, straffeloven, offentlig påtale, leders ansvar, leders stedfortreder, Bufetat, Barne- og likestillingsdepartementet, tilsyn, kompetanse, effektiv håndtering, etaten, allmenne hensyn, fornærmet, verdier, interesser, forvaltning, brev, delegert myndighet, orientering, kopi, behandling, saken, utkast til anmeldelse

Institusjonens leder har en sentral rolle i å håndtere spørsmål om anmeldelser av straffbare forhold. Dette er en oppgave som krever både juridisk innsikt og etisk overveielse. Det er institusjonens leder, eller vedkommendes stedfortreder, som har ansvaret for å inngi opplysninger om straffbare forhold eller anmeldelser. Dette er en del av en overordnet strategi for å sikre en enhetlig og effektiv prosess i hele etaten.

Når det gjelder saker som involverer formuesgoder, som for eksempel tyveri eller skadeverk, er det regionsdirektøren som har kompetanse til å begjære påtale. Dette er i tråd med delegert myndighet fra Barne- og likestillingsdepartementet. Regionsdirektøren har dermed en spesiell rolle i å vurdere saker som berører etatens verdier eller interesser.

Men før en slik vurdering kan finne sted, må institusjonens leder forberede saken. Dette innebærer å utarbeide et beslutningsgrunnlag og et utkast til anmeldelse. Dette materialet sendes deretter til regionsdirektøren for vurdering. Regionsdirektøren tar stilling til om det skal begjæres påtale, og returnerer deretter anmeldelsen, eventuelt med påtegning om påtalebegjæring, til institusjonens leder for videre oppfølging.

Det er også viktig å merke seg at regionsdirektøren skal holdes informert om institusjonens behandling av saken. Dette skjer ved at institusjonens leder sender en kopi av beslutningsgrunnlaget og anmeldelsen til regionsdirektøren. Dette er en del av en transparent og ansvarlig prosess, som sikrer at alle nivåer i organisasjonen er informert og involvert i viktige beslutninger.

I denne konteksten er det avgjørende at institusjonens leder har en klar forståelse av både juridiske og etiske aspekter ved anmeldelse av straffbare forhold. Det er en balansegang mellom å beskytte institusjonens og etatens interesser, og samtidig ivareta individets rettigheter og velferd. Det er derfor institusjonens leder, i samarbeid med regionsdirektøren, som må foreta denne delikate vurderingen.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den “nye” barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.

Plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger og institusjoner med hjem

barnevernlovgivning, fosterhjem, institusjoner med hjem, plassering i barnevernet, § 6-3, Barne-, Ungdoms- og Familieetaten, Barneverns- og Helsenemnda, alternative plasseringer, barns rettigheter, tilsyn i fosterhjem, kvalitetskrav i institusjoner, barnevern i Norge, vedtak om plassering, barnevernsarbeid, plassering i barne- og ungdomsinstitusjoner, fosterhjem med særlige forutsetninger, institusjoner med hjem i barnevernet, barnets beste, rettigheter i barnevern, bruk av tvang, lov om barneverntjenester, hjelpetiltak for barn, lovendringer i barnevernet, Bufetat, institusjonsbehandling, barnevernstjenesten, unge i barnevernet, fosterhjemsomsorg, plassering av barn, beslutninger i barnevernet.

Barnevernlovgivningen i Norge er grundig og omfattende, og den inneholder bestemmelser som tar sikte på å sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. En viktig del av denne lovgivningen er § 6-3, som omhandler plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger og institusjoner med hjem. I dette innlegget skal vi utforske denne bestemmelsen og forstå dens betydning i barnevernet.

Plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger:

    § 6-3 gir mulighet for å fatte vedtak om plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger som et alternativ til institusjon. Disse fosterhjemmene er utpekt av Barne-, Ungdoms- og Familieetaten. Det er viktig å merke seg at selv om disse fosterhjemmene kan brukes som et alternativ til institusjon, er de likevel underlagt tilsyn, og de betraktes som institusjoner med hensyn til tilsyn.

    Fosterhjemmene er imidlertid ikke underlagt de samme reglene som institusjoner når det gjelder rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav og godkjenning. Det er Barneverns- og Helsenemnda som har myndighet til å beslutte den konkrete plasseringen i slike fosterhjem.

    Plassering i institusjoner med hjem:

      I tillegg til fosterhjem med særlige forutsetninger gir § 6-3 også muligheten for plassering i institusjoner med hjem i henhold til § 10-22. Dette tiltaket følger reglene som gjelder for institusjoner i henhold til kapittel 10 av loven. Det betyr at det er strenge krav til kvalitet og godkjenning av institusjoner med hjem, og regler om rettigheter og bruk av tvang kommer til anvendelse.

      § 6-3 i barnevernloven gir myndighetene muligheten til å plassere barn og unge i fosterhjem med særlige forutsetninger eller institusjoner med hjem som et alternativ til institusjonsplassering. Dette gir fleksibilitet i barnevernsarbeidet for å sikre at barn og unges behov blir ivaretatt på best mulig måte. Samtidig er det viktig å understreke at selv om disse alternativene er tilgjengelige, er de underlagt nødvendig tilsyn og må oppfylle visse kvalitetskrav for å sikre barnas beste. Barnevernet har ansvar for å fatte beslutninger om plassering i samsvar med loven og barnets beste.


      Barnevernsloven § 6-3. Plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger eller i institusjoner med hjem

      Vedtak etter §§ 6-1 og 6-2 kan også gjelde plassering i fosterhjem med særlige forutsetninger. Fosterhjemmet skal være utpekt av barne-, ungdoms- og familieetaten.

      Vedtak etter §§ 6-1 og 6-2 kan også gjelde plassering i institusjoner med hjem, jf. § 10-22

      Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

      Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

      I § 2-3 gir loven hjemmel for barnevernstjenesten og helsenemnda til å vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt.

      Dette betyr at dersom det er behov for å undersøke nærmere om det foreligger grunnlag for å ta over omsorgen for et barn i alderen 0 til 6 år, kan barnevernstjenesten vedta at barnets omsorgssituasjon skal utredes i et senter for foreldre og barn. En slik utredning kan vare i inntil tre måneder, og den krever lovhjemmel selv om samtykke fra partene foreligger.

      Det første leddet av bestemmelsen gjelder når det foreligger samtykke til utredning av barnets omsorgssituasjon gjennom døgnopphold i senter for foreldre og barn. Det er Bufetat som kan tilby slik utredning til barnevernstjenesten, i henhold til § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Det er derfor Bufetat som avgjør om utredningstilbudet skal gis. Barnevernstjenesten må fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn, og det må foreligge samtykke fra de aktuelle foreldrene. Det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra foreldre som ikke skal omfattes av utredningen. For at utredningen skal kunne gjennomføres, må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Det innebærer at det må være en reell tvil om hvorvidt disse vilkårene er til stede. Barnevernstjenesten bør derfor avvente med å fatte vedtak om utredning inntil Bufetat har bekreftet at døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn er tilgjengelig i den aktuelle saken.

      Det andre leddet av bestemmelsen gir hjemmel til å pålegge utredning i senter for foreldre og barn uten samtykke fra foreldrene. Også i slike tilfeller må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Å pålegge foreldrene en døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn mot deres vilje er et mer inngripende tiltak enn når samtykke foreligger. Dette må tas hensyn til i vurderingen av nødvendigheten av tiltaket. Prinsippet om forholdsmessighet innebærer at kun nødvendige og hensiktsmessige tiltak skal settes i verk, og det må vurderes om det finnes mindre inngripende alternativer. En grundig vurdering av den konkrete situasjonen må derfor gjennomføres før det blir besluttet å pålegge utredning i senter for foreldre og barn.

      Når det gjelder saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda, vises det til §§ 14-3 og 14-16 i barnevernloven. Disse paragrafene gir nærmere regler om hvordan nemndas behandling av saken skal foregå. Det er viktig at barnevernstjenesten har avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn før nemnda tar endelig avgjørelse i saken. Dette sikrer at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for familien dersom utredningen blir pålagt.

      Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen setter en begrensning på tre måneders varighet for pålegget om utredning i senter for foreldre og barn. Varigheten av utredningen kan imidlertid være kortere dersom det er hensiktsmessig i den konkrete situasjonen. Det er viktig å ta hensyn til hvordan Bufetats tilbud er formulert og tilpasses til barnets behov og utvikling.

      Den nye barnevernloven § 2-3 om utredning i senter for foreldre og barn gir barnevernstjenesten og helsenemnda nødvendig hjemmel til å gjennomføre grundige utredninger av barnets omsorgssituasjon. Enten det er ved samtykke fra partene eller ved pålegg uten samtykke, må det foreligge nødvendighet for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Prinsippet om forholdsmessighet og grundig vurdering av alternative tiltak må veie tungt i beslutningsprosessen. Gjennom en balansert anvendelse av denne bestemmelsen kan man bidra til å sikre barnets beste og trygge omsorgssituasjoner som fremmer barnets trivsel og utvikling.


      § 2-3. Utredning i senter for foreldre og barn

      Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, og samtykke foreligger, kan barnevernstjenesten vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn.

      Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, kan barneverns- og helsenemnda vedta utredning i senter for foreldre og barn uten at partene har samtykket til det. Slikt pålegg kan vedtas for inntil tre måneder

      Phone icon
      75175800
      Ring Advokat
      WhatsApp icon