dialog med barn – Ny Barnevernslov

I en verden der kommunikasjon ofte blir redusert til det vi kan uttrykke gjennom ord, er det viktig å huske at barnas kommunikasjonsform strekker seg langt utover det verbale. Å forstå og verdsette barnets stemme krever en innsikt i både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Dette er særlig viktig fordi barn, avhengig av deres alder og utviklingsnivå, kan ha begrenset evne til å formidle sine tanker og følelser gjennom ord.

For å virkelig høre hva barn har å si, må voksne lære seg å tolke og forstå kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gestikulering og andre former for ikke-verbal kommunikasjon. Det kan være alt fra et blikk, et smil, en rynke på nesen, til hvordan de posisjonerer seg i rommet eller den fysiske avstanden de holder. Hver bevegelse eller mangel på slik kan gi verdifulle ledetråder om barnets indre liv og følelsesmessige tilstand.

Samtidig er det essensielt at voksne reflekterer over egen kommunikasjon og hvordan de kan skape et miljø som fremmer tillit. For noen barn kan formelle settinger som samtaler i et kontor virke skremmende eller fremmed. Derfor kan det være nødvendig å finne alternative måter å engasjere barnet på, som å involvere dem i aktiviteter som tegning, lesing, eller utendørs lek. Disse aktivitetene må tilpasses barnets interesser og modenhetsnivå, og kan spille en nøkkelrolle i å bygge en bro av forståelse og tillit mellom barnet og den voksne.

Forberedelser til samtaler med barn er avgjørende for et vellykket utfall. Dette inkluderer å sikre at barnet forstår temaene som skal diskuteres, har mulighet til å ha med seg en tillitsperson, og er informert om hvordan informasjonen de deler vil bli brukt. Bruk av et kjønns- og legningsnøytralt språk, inntil barnet uttrykker egne preferanser, er også viktig for å skape en inkluderende og trygg samtaleatmosfære.

Når det gjelder selve samtalen, er det viktig å legge til rette for en dialog preget av åpenhet og interesse for barnets perspektiv. Spørsmål bør være åpne og invitere til refleksjon, og barnet bør oppmuntres til å stille egne spørsmål. Emner som kropp, kjønn, seksualitet, og personlige grenser kan være sensitive, men er viktige å adressere på en måte som respekterer barnets perspektiv og bidrar til positiv selvoppfatning og selvfølelse.

Tilbakemelding og informasjon om videre prosesser er også en nødvendig del av kommunikasjonen med barnet. Det er viktig at barnet føler at deres meninger og synspunkter er tatt på alvor og reflektert i beslutninger som angår dem.

Begrunnelsen for denne tilnærmingen ligger i det juridiske rammeverket som beskytter barns rettigheter, som barnevernsloven og pasient- og brukerrettighetsloven i Norge. Disse lovene understreker barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i beslutninger som påvirker deres liv, noe som krever en sensitiv og tilpasset kommunikasjonsform fra voksne.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Å fastsette samværsordninger i barnevernssaker er en kompleks prosess som involverer mange faktorer, og en av de mest betydningsfulle er barnets medvirkning. Barnets rett til å bli hørt og delta i beslutningsprosessen er en fundamental rettighet som er nedfelt både nasjonalt og internasjonalt. I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av barnets medvirkning når samvær fastsettes.

For at barnet skal kunne medvirke på en meningsfull måte, er det avgjørende at det får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Barnevernstjenesten har ansvaret for å gi barnet klare og forståelige opplysninger om hva samvær innebærer, hva rettighetene deres er, og hvordan deres mening vil bli tatt i betraktning. Dette er spesielt viktig når barnet må ta stilling til spørsmål om samværsordningen.

Barnets rett til medvirkning er uavhengig av alder, men må tilpasses barnets alder og modenhet. Dette betyr at en eldre ungdom kanskje kan gi mer detaljerte synspunkter og preferanser, mens et yngre barn trenger enklere og mer tilrettelagt kommunikasjon. Uansett alder må barnets mening vurderes og veies opp mot barnets totale livssituasjon.

En annen viktig aspekt av barnets medvirkning er dialogen med foreldrene. Barnevernstjenesten må aktivt involvere foreldrene og invitere til en åpen og ærlig samtale om samværsordningen. Dette inkluderer å lytte til foreldrenes perspektiv og bekymringer, samtidig som barnets behov og rettigheter blir ivaretatt.

I noen tilfeller kan det være nødvendig med særlig tilrettelegging for at barnet skal kunne uttrykke sin mening. Dette gjelder spesielt for barn som ikke har norsk som morsmål, sped- og småbarn, eller barn med lærevansker eller andre funksjonsnedsettelser. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere behovet for tolk eller spesialkompetanse for å sikre at barnets mening blir forstått og hørt.

Når samværsordningen vurderes, er det avgjørende at barnevernstjenesten dokumenterer hvordan barnet har medvirket. Dette inkluderer barnets ønsker og synspunkter på konkrete spørsmål i samværsordningen. Videre må det dokumenteres hvordan barnets mening har blitt vektlagt, sammen med hvordan barnets beste er vurdert. Dette skaper en tydelig og objektiv prosess.

Ved vurdering av hva som kan være en god samværsordning, skal barnets mening være utgangspunktet. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet. Selv om barnets ønsker ikke alltid kan oppfylles, er det viktig at barnevernstjenesten forklarer og dokumenterer hvorfor det er til barnets beste å følge eller avvike fra barnets mening.

Beslutningen om samvær er ikke en endelig avslutning, men en løpende prosess. Barnevernstjenesten har ansvar for å gi barnet løpende mulighet til å uttrykke sin mening om samværsordningen. Dette sikrer at barnets rettigheter blir ivaretatt over tid.

Barnets stemme

Barnets medvirkning når samvær fastsettes