Møteboken til samtaleprosessen

Hvordan dokumenteres samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hva innebærer møteboken i denne prosessen? Hvilken hjemmel har møteboken ifølge forskriften? Hva skal nedtegnes i møteboken ifølge §11? Hvordan sikrer møteboken rettferdighet og transparens? Hva gjør møteboken etter samtykke fra partene? Hva er formålet med møteboken? Hvordan blir møteboken gjort kjent for partene? Hvilken rolle spiller møteboken ved påfølgende behandling av saken? Hvordan bidrar møteboken til å bevare rettssikkerheten? Hvordan vurderes habiliteten til nemndleder og den sakkyndige? Hvilke konkrete opplysninger skal fremgå av møteboken? Hva skjer hvis saken går over til ordinær behandling? Hva er forskjellen på forenklet behandling og ordinær behandling? Hva er formålet med å dokumentere samtaleprosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å løse uenigheter mellom partene? Hva gjøres dersom partene ikke samtykker til møtet? Hvordan sikrer møteboken kontinuitet og helhetlig forståelse av saken? Hva er de viktigste elementene i en møtebok? Hvordan påvirker møteboken den videre fremdriften av saken? Hvordan kan partene kontrollere at møteboken er korrekt utfylt? Hvilken informasjon må være tilgjengelig for partene i møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å skape tillit mellom partene? Hvordan blir møteboken brukt i senere rettslige prosesser? Hvilken betydning har møteboken for barnets beste? Hvordan kan møteboken være til hjelp for barnevernstjenesten i fremtidige saker? Hvordan påvirker møteboken rettsikkerheten for alle involverte parter? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for evaluering og læring? Hvordan kan møteboken bidra til å forebygge konflikter i fremtidige saker? Hvordan sikrer møteboken at alle nødvendige opplysninger er dokumentert? Hvordan påvirker møteboken effektiviteten og rettferdigheten i behandlingen av saken? Hvordan sikrer møteboken en nøytral og objektiv fremstilling av prosessen? Hvordan kan møteboken være til hjelp for juridiske eksperter og rådgivere? Hvordan kan partene bidra til å forbedre kvaliteten på møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å identifisere eventuelle svakheter i prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å evaluere nemndlederens og den sakkyndiges arbeid? Hvordan sikrer møteboken at alle beslutninger er basert på korrekt informasjon? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at alle parter blir hørt og forstått? Hvordan sikrer møteboken at barnets perspektiv blir ivaretatt? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å forbedre prosessen i fremtidige saker? Hvordan kan møteboken bidra til å bygge tillit mellom partene og instansene involvert i prosessen? Hvordan sikrer møteboken at rettferdigheten opprettholdes gjennom hele prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og familiene? Hvordan påvirker møteboken kvaliteten på beslutningene som tas i prosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at barnevernet tar riktige og velinformerte avgjørelser?

I gjennomføringen av samtaleprosessen i henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er det en nødvendighet med grundig dokumentasjon av alle vesentlige trinn. Sentralt i denne dokumentasjonsprosessen står møteboken, som utgjør et nøkternt, men avgjørende verktøy for å sikre rettferdighet og transparens i behandlingen av saken.

I henhold til §11 i forskriften skal møteboken nedtegne først og fremst at partene har samtykket til møtet, samt at habiliteten til både nemndleder og den sakkyndige er nøye vurdert. Dette skaper en klar forståelse av de juridiske rammene og sikrer integriteten til prosessen.

Videre skal møteboken reflektere hva partene har blitt enige om i samtalemøtet, inkludert eventuelle avtaler om midlertidige ordninger eller frivillige tiltak etter barnevernsloven. Denne delen av møteboken gir et konkret bilde av konklusjonene som er nådd i løpet av prosessen.

Møteboken skal også tydelig indikere hvordan saken vil bli behandlet videre: om den går over til ordinær behandling, om den avgjøres ved forenklet behandling, eller om den blir trukket. Denne informasjonen er avgjørende for å opprettholde klarhet og struktur i behandlingen av saken.

Etter møtet blir møteboken gjort kjent for partene så snart som mulig, slik at de har tilgang til nødvendig informasjon om videre fremgang i saken.

Videre utgjør møtebøkene fra samtaleprosessen en viktig del av dokumentasjonen ved påfølgende ordinær behandling av saken. Disse, sammen med skriftlige oppsummeringer av observasjoner og samtaler utført av den sakkyndige, samt andre relevante dokumenter fremlagt i løpet av prosessen, sikrer en kontinuitet og helhetlig forståelse av saken.

Gjennom en grundig dokumentasjon av hver fase i prosessen, fra start til slutt, sikres både partenes rettigheter og barnets beste, samtidig som rettssikkerheten opprettholdes på en måte som er åpen, ærlig og transparent.

Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Hvordan involverer barnevernet barnet i saker? Hva er tillitspersonens rolle? Hvilke oppgaver har tillitspersonen? Hva innebærer taushetsplikten til tillitspersonen? Hvordan sikrer barnevernet barnets rettigheter? Hva er barnevernets ansvar når det gjelder tillitspersonen? Hvorfor er det viktig med taushetserklæring? Hvordan dokumenterer barnevernet barnets medvirkning? Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for kommunikasjon? Hvordan sikrer barnevernet konfidensialitet i saker? Hva gjør barnevernet for å oppfylle barnets rettigheter? Hvordan samarbeider barnevernet med tillitspersonen? Hva er tillitspersonens plikter i møte med barnevernet? Hvilke opplysninger kan barnevernet gi tillitspersonen? Hva er barnets adgang til å ha en tillitsperson? Hvorfor skal tillitspersonen undertegne taushetserklæring? Hvordan beskytter barnevernet barnets opplysninger? Hva innebærer tillitspersonens taushetsplikt? Hvordan vet barnet om retten til å ha en tillitsperson? Hva skjer hvis tillitspersonen bryter taushetsplikten? Hvilke retningslinjer følger barnevernet for å sikre konfidensialitet? Hva gjør barnevernet for å sikre barnets beste? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen er egnet? Hvorfor er tillitspersonens taushetsplikt viktig? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for oppfølging? Hva er tillitspersonens rolle i barnevernssaker? Hvordan foregår samarbeidet mellom barnevernet og tillitspersonen? Hva gjør barnevernet for å opprettholde konfidensialitet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen har nødvendig informasjon? Hvordan dokumenterer tillitspersonen barnets uttalelser? Hvordan sikrer barnevernet tillitspersonens kompetanse? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen har underskrevet taushetserklæring? Hvordan påvirker tillitspersonens rolle barnets medvirkning? Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets perspektiv? Hvordan evaluerer barnevernet tillitspersonens arbeid? Hvordan kan barnevernet bistå tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd? Hvordan forklarer barnevernet konfidensialitetsprinsippet til barnet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er egnet? Hvordan vet barnet om muligheten til å ha en tillitsperson? Hvordan forklarer barnevernet viktigheten av taushetsplikt til tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd fra tillitspersonen? Hvordan ivaretar barnevernet tillitspersonens rettigheter? Hvordan kommuniserer barnevernet med tillitspersonen?

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, fastsettes barnevernets adgang til å gi opplysninger til tillitspersonen og tillitspersonens taushetsplikt.

Barnevernet har bemyndigelse til å gi tillitspersonen nødvendige opplysninger uten å være bundet av taushetsplikt. Dette skjer for å sikre at tillitspersonen kan utføre sin rolle og oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Tillitspersonen forpliktes til å signere en taushetserklæring, og denne erklæringen er bindende. Enhver informasjon som tillitspersonen får kjennskap til i kraft av sin rolle, er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven. Tillitspersonen har en forpliktelse til å bevare konfidensialiteten rundt opplysningene og hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Dette gjelder også etter avslutningen av arbeidet som tillitsperson.

Det er barnevernstjenestens ansvar å sikre at tillitspersonen underskriver taushetserklæringen og fremskaffer en politiattest i henhold til gjeldende forskrifter om politiattest etter barnevernsloven.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Dokumentasjon av barnets medvirkning

Hvordan ivaretar barnevernet barnets medvirkning i saksbehandlingen, Hva er barnevernets ansvar når det gjelder barnets rettigheter, Hvordan dokumenterer barnevernet barnets mening og medvirkning, Hvilke retningslinjer følger barnevernet i forhold til barns deltakelse, Hva innebærer barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker, Hvordan tilrettelegger barnevernet for barnets medvirkning i beslutningsprosessen, Hvilken rolle spiller barnevernsloven i å sikre barns rettigheter, Hvordan sikrer barnevernet at barnets perspektiv blir hørt, Hva gjøres for å informere barnet om barnevernets avgjørelser, Hvordan evaluerer barnevernet barnets mening opp mot andre hensyn, Hva er barnevernets praksis når det gjelder dokumentasjon av barns deltakelse, Hvordan ivaretar barnevernet barnets beste i saksbehandlingen, Hvilke tiltak gjennomfører barnevernet for å inkludere barnets stemme, Hva gjøres hvis barnet ikke ønsker å medvirke i saken, Hvordan begrunner barnevernet unntak fra barnets medvirkningsrett, Hvordan kommuniserer barnevernet med barn for å forklare prosessen, Hvordan håndterer barnevernet situasjoner der barnet har vansker med å uttrykke seg, Hvilke konkrete tiltak settes inn for å sikre barnets rett til å bli hørt, Hvordan oppfordrer barnevernet til barnets deltakelse i saker som angår dem, Hva gjøres for å sikre barnets forståelse av informasjonen som gis, Hvordan dokumenterer barnevernet barnets meninger og synspunkter, Hvordan tas barnets synspunkter hensyn til i beslutningsprosessen, Hvordan sikrer barnevernet at barnet føler seg trygg og ivaretatt i samtaler, Hvilke metoder bruker barnevernet for å sikre barnets rett til å uttrykke seg fritt, Hvordan tilpasser barnevernet kommunikasjonen til barnets alder og modenhet, Hva gjøres for å sikre barnets deltakelse i samtaler med barnevernet, Hvordan vurderer barnevernet barnets ønske om å medvirke i saken, Hvordan oppmuntrer barnevernet til aktiv involvering av barnet, Hva gjøres for å sikre at barnets stemme blir hørt og respektert, Hvordan sikrer barnevernet at barnets interesser blir tatt på alvor, Hvilke strategier bruker barnevernet for å fremme barnets deltakelse, Hvordan håndterer barnevernet situasjoner der barnet er usikker på hva det vil, Hva gjøres for å sikre at barnet har tilstrekkelig informasjon for å medvirke, Hvordan sikrer barnevernet at barnets mening er i tråd med deres beste interesse, Hvordan tilpasser barnevernet kommunikasjonen til barnets språklige forståelse, Hvilke krav stiller barnevernet til å inkludere barnet i saksbehandlingen, Hvordan sikrer barnevernet at barnet har autonomi i medvirkningsprosessen, Hvordan informerer barnevernet om muligheten for barnets medvirkning, Hvordan støtter barnevernet barnet i å uttrykke seg fritt og åpent, Hvordan evaluerer barnevernet kvaliteten på barnets medvirkning, Hvordan følger barnevernet opp etter at barnet har gitt sin mening, Hvordan sikrer barnevernet at barnet føler seg trygg og respektert i samtaler, Hva gjøres for å inkludere barnets kulturelle og språklige bakgrunn, Hvordan tilrettelegger barnevernet samtaler for å fremme barnets deltakelse, Hvordan vurderer barnevernet barnets ønske om å være involvert i saken, Hvordan sikrer barnevernet at barnets mening blir tatt på alvor i avgjørelser, Hvordan dokumenterer barnevernet barnets synspunkter og meninger i saksdokumenter, Hvordan tilpasser barnevernet informasjonen til barnets individuelle behov og forståelse

I samsvar med barnevernsloven har barnevernet et betydelig ansvar for å sikre barns deltakelse og medvirkning i saksbehandlingen. Dette inkluderer også nøye dokumentasjon av hvordan barnets stemme og perspektiv er integrert i prosessen. Dokumentasjonen av barnets medvirkning er av avgjørende betydning for å sikre at barnets interesser blir riktig forstått og vurdert i beslutningsprosessen.

Når barnevernet dokumenterer barnets medvirkning, innebærer det en grundig gjennomgang av hvilken informasjon barnet har mottatt i løpet av saksbehandlingen. Dette kan omfatte alt fra informasjon om sakens utvikling til forklaring av barnets rettigheter og muligheter til å delta i prosessen.

Videre skal dokumentasjonen inneholde en oppsummering av hva barnet har blitt hørt om. Dette kan inkludere temaer som barnets ønsker, bekymringer eller synspunkter på ulike aspekter av saken. Det er viktig at barnevernet nøye registrerer og gjengir barnets meninger på en nøytral og objektiv måte.

I tillegg til det barnet har sagt direkte, skal barnevernet også ta hensyn til eventuelle ikke-verbale uttrykk eller andre former for kommunikasjon barnet benytter seg av. Dette kan bidra til å fange opp viktige signaler og nyanser i barnets opplevelse og perspektiv.

Når dokumentasjonen er fullført, må barnevernet vurdere om barnet har godkjent gjengivelsen av sine meninger og synspunkter. Dette innebærer en dialog med barnet for å sikre at det er enighet om hvordan barnets perspektiv er blitt representert.

Til slutt skal dokumentasjonen reflektere den vekten som er gitt til barnets meninger i forhold til andre hensyn og faktorer i saken. Dette kan bidra til å gi innsikt i hvordan barnets stemme er blitt vurdert og veid opp mot andre relevante hensyn.

I tilfeller der barnet av ulike grunner ikke har hatt mulighet til å delta eller har valgt å ikke delta, er det likevel viktig å dokumentere dette grundig. Dette kan omfatte en begrunnelse for hvorfor barnet ikke har deltatt, eller en gjengivelse av barnets begrunnelse for å avstå fra medvirkning.

Dokumentasjonen av barnets medvirkning er dermed en sentral del av barnevernets praksis og bidrar til å sikre at barnets rettigheter og interesser blir tatt på alvor i beslutningsprosessen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Nemndleder bestemmer hvilken høringsform

Hvordan sikres barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndleders rolle i høringsprosessen for barn uten partsrettigheter?, Hvilke ulike former for høring kan barn benytte seg av i nemndas behandling av saken?, Hva innebærer direkte høring til nemnda for barnet?, Hvordan organiserer nemndleder samtalen når barnet skal uttale seg direkte til nemnda?, Hva er formålet med å benytte videooverføring i høringsprosessen for barnet?, Hvordan sikres barnets ønske om å uttale seg til nemnda gjennom videooverføring?, Hva er viktig å vurdere før beslutningen om å benytte videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å gi barnet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets interesser og perspektiv?, Hva skal tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til taushetsplikten?, Hvem har ansvaret for å sikre at tillitspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sin oppgave?, Hvordan sikres barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvilken rolle spiller barnets mening om høringsformen i beslutningsprosessen?, Hva må gjøres hvis barnet ikke er enig i valget av høringsform?, Hvordan bidrar direkte høring til nemnda til å sikre barnets rettigheter?, Hva bør nemndleder vurdere før avgjørelsen om videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å dokumentere barnets ønske om å bli hørt og valg av høringsform?, Hva er hovedformålet med å høre barnet direkte til nemnda?, Hvilke hensyn skal nemndleder ta når samtalen skal organiseres?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hva kan gjøres for å sikre barnets rett til å bli informert om sakens utfall i nemnda?, Hvilke konkrete oppgaver har tillitspersonen i barnevernssaker?, Hvem har ansvar for å sørge for at taushetserklæringen undertegnes av tillitspersonen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og være en trygghet for barnet i saksbehandlingen?, Hva kan gjøres for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kunnskap og informasjon for å utføre sin rolle?, Hva er hensikten med å gi barnet muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets interesser og perspektiv i saksbehandlingen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på når det gjelder taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvem har ansvaret for å gi tillitspersonen nødvendig informasjon om oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i saksbehandlingen?, Hva er viktig å huske på når det gjelder barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets behov på best mulig måte?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i barnevernssaker?, Hvordan kan nemndleder sikre at barnets mening om høringsformen blir vektlagt i beslutningsprosessen?, Hva er hovedformålet med å gi barnet muligheten til å uttale seg direkte til nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre at barnets ønske om å bli hørt blir ivaretatt i nemndas behandling av saken?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig informasjon om høringsprosessen og valg av høringsform?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og veilede barnet gjennom hele prosessen?, Hva bør tillegges stor vekt når det gjelder barnets mening om høringsformen i høringsprosessen?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rett til å bli informert om utfallet av saken blir ivaretatt?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets behov og interesser blir ivaretatt i barnevernssaker?

I samsvar med forskriften om barns medvirkning i barnevernet, er det essensielt å forstå betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt i saker som angår deres velferd og fremtid. Kapittel 12 i denne forskriften, spesielt §§ 12-14, legger til rette for ulike former for høring av barn i barneverns- og helsenemnda, og gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Nemndleder spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn blir hørt på en rettferdig og forsvarlig måte. I § 12 fastslås det at det er nemndleder som bestemmer hvilken høringsform som skal benyttes for barn uten partsrettigheter. Dette kan inkludere direkte høring til nemnda, hjelp av en talsperson eller en sakkyndig. Barnets mening om høringsformen skal veie tungt i denne beslutningsprosessen, og hvis barnet ikke er enig i valget, må det gis en grundig begrunnelse, og barnet må tilbys alternativer.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, som angitt i § 13, må nemndleder organisere tidspunkt, sted og deltakere for samtalen. Dette bør i utgangspunktet skje gjennom en fysisk møte for å legge til rette for en grundig dialog og sikre at barnets beste og partenes interesser blir ivaretatt.

Videre, i spesielle tilfeller der det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å uttale seg til nemnda, kan nemndleder avgjøre å benytte videooverføring, i henhold til § 14. Dette valget må imidlertid gjøres forsvarlig og med tanke på sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Gjennom disse bestemmelsene sikres det at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i barnevernssaker. Det legges vekt på barnets rett til å delta aktivt i saksbehandlingen, samtidig som det tas hensyn til barnets alder, modenhet og individuelle behov. Dette fremmer en rettferdig og inkluderende prosess som tar hensyn til barnets beste og velferd.

Det er også viktig å understreke betydningen av å gi barnet informasjon om utfallet av saken i nemnda. Dette sikrer at barnet er oppdatert og involvert gjennom hele prosessen, og bidrar til å styrke tilliten mellom barnet og barnevernstjenesten.

Samlet sett gir forskriften om barns medvirkning i barnevernet klare retningslinjer for hvordan barn skal høres og involveres i saker som angår dem. Det er avgjørende at disse retningslinjene følges nøye for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en grundig og ansvarlig måte.

Videre er det viktig å understreke at barnets medvirkning ikke bare handler om å bli hørt, men også om å bli tatt på alvor og få sin mening og opplevelse av situasjonen vektlagt. Dette krever at voksne lytter til barnet på en empatisk og respektfull måte, og tar handling basert på barnets beste interesse.

I tillegg til å sikre at barnets stemme blir hørt i barnevernssaker, er det også viktig å legge til rette for at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen. Dette kan inkludere tilbud om rådgivning, psykologisk støtte og juridisk bistand for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

I lys av dette er det avgjørende at både barnevernet og andre aktører som er involvert i barns liv, arbeider aktivt for å fremme barns medvirkning og sikre at deres rettigheter blir respektert og oppfylt. Dette krever et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der barnets beste alltid står i sentrum.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Foreldrenes betydning for samværsordningen

barnevern, samvær, foreldre, barnets beste, omsorg, vurdering, foreldrerolle, relasjon, ønsker, ressurser, utfordringer, livssituasjon, kultur, religion, språk, barnets rettigheter, samværsordning, kartlegging, dokumentasjon, barnevernstjenesten, oppdatert informasjon, barnets fremtid, observasjon, kommunikasjon, tilknytning, sosiale forhold, kompleks oppgave, rettferdig vurdering, ansvar, foreldrenes rolle

I barnevernsaker er det avgjørende å vurdere samværsordningen med tanke på barnets beste. Dette inkluderer å se nøye på foreldrenes rolle, ønsker, og deres evne til å bidra positivt til barnets liv. Barnevernstjenesten må nøye kartlegge og dokumentere ulike forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen. Dette inkluderer:

  1. Foreldrenes ønsker og meninger om samvær: Barnevernstjenesten må innhente og vurdere foreldrenes synspunkter på samværet. Dette inkluderer å forstå deres holdninger, bekymringer og ønsker for barnets fremtid.
  2. Relasjonen mellom foreldrene og barnet: Det er viktig å analysere og dokumentere hvordan foreldrene samhandler med barnet. Dette kan inkludere observasjoner av følelsesmessig tilknytning og kommunikasjon.
  3. Foreldrenes ressurser og utfordringer: Barnevernstjenesten må vurdere foreldrenes evne til å møte barnets behov. Dette kan inkludere økonomiske ressurser, boligforhold, og eventuelle utfordringer som kan påvirke deres omsorgsevne.
  4. Foreldrenes livssituasjon: Barnevernstjenesten må ta hensyn til foreldrenes nåværende livssituasjon, inkludert arbeidssituasjon, helse, og sosiale forhold.
  5. Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn: Barnets bakgrunn og kulturelle identitet er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer å forstå foreldrenes språk, kultur, og eventuelle religiøse overbevisninger som kan påvirke barnets oppvekst.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten må innhente synspunkter fra begge foreldre, selv om de ikke bor sammen. Dette gjelder også hvis en av foreldrene oppholder seg i et annet land. Vurderingene må baseres på oppdatert informasjon, og barnevernstjenesten må samarbeide med relevante instanser og personer som kan bidra med nødvendig informasjon og kompetanse.

Å vurdere foreldrenes rolle og bidrag til barnets liv er en kompleks oppgave, men det er avgjørende for å sikre at samværsordningen er til barnets beste. Barnevernstjenesten har et stort ansvar for å utføre denne vurderingen grundig og rettferdig, med barnets beste som høyeste prioritet.

Hvordan sikrer sentre for foreldre og barn kvalitet gjennom internkontroll?

Internkontroll, Kvalitetssikring, Tjenestekvalitet, Barnevernsloven, Forskrifter, Ressursstyring, Dokumentasjon, Kvalitetskontroll, Regelverk, Tilsynsmyndigheter, Ansvaret for kvalitet, Lovpålagte krav, Organisert aktivitet, Risikovurdering, Samsvar, Senterets størrelse, Opplæring av ansatte, Kunnskap om lover, Samarbeidspartnere, Barn og foreldre, Forbedringsprosesser, Overvåking, Prosedyrer, Tiltak, Effektiv internkontroll, Dokumentert etterlevelse, Transparens, Sporbarhet, Barnevernsystem, Barneomsorgstjenester.

I forskriften om sentre for foreldre og barn er § 11 viet temaet internkontroll. Dette er en viktig del av å sikre at sentrene leverer tjenester av høy kvalitet og overholder alle relevante lover og forskrifter. Dette innlegget vil utforske betydningen av internkontroll ved sentre for foreldre og barn og hvordan det bidrar til å sikre kvalitet i tjenestene.

Systematisk kvalitetssikring

Internkontroll refererer til systematiske tiltak som sentrene for foreldre og barn må gjennomføre for å sikre at deres aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i barnevernsloven og tilhørende forskrifter. Dette betyr at internkontroll er et verktøy for å opprettholde høy kvalitet i tjenestene som tilbys til barn og familier.

Skreddersydd for hvert senter

Forskriften fastslår at internkontrollen skal tilpasses hvert senter’s størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dette betyr at sentrene har fleksibilitet til å utvikle sitt eget interne kontrollsystem som er tilpasset deres spesifikke behov. Dette gir muligheten til å fokusere på de områdene som er mest kritiske for deres operasjon og mål.

Viktige elementer i internkontrollen

Internkontrollen omfatter flere viktige elementer, inkludert organisasjonsstruktur, ansvarsfordeling, opplæring av ansatte, kunnskap om lover og forskrifter, samarbeidspartnere og involvering av barn og foreldre i forbedringsprosesser. Videre skal sentrene overvåke områder der det er risiko for svikt eller manglende oppfyllelse av krav, og utvikle, implementere og evaluere prosedyrer og tiltak for å rette opp eventuelle brudd på barnevernlovgivningen.

Viktig dokumentasjon

Til slutt, internkontrollen krever nøye dokumentasjon som skal være oppdatert og tilgjengelig til enhver tid. Dette sikrer sporbarhet og gjennomsiktighet i sentrenes arbeid og gjør det mulig for tilsynsmyndigheter å vurdere etterlevelse av kravene.

Opprettholde kvalitet i tjenestene

Gjennom nøye planlegging, tilsyn, og dokumentasjon, hjelper internkontroll sentrene for foreldre og barn med å opprettholde høy kvalitet i tjenestene de tilbyr. Dette sikrer at barn og familier i sårbare situasjoner får den omsorgen og støtten de trenger, samtidig som lovpålagte krav oppfylles. Internkontroll er derfor en hjørnestein for å opprettholde et effektivt og pålitelig barnevernsystem.

Hvordan påvirker foreldrenes helse samværsordningen?

foreldrenes helse, samværsordning, barnets beste, Barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, kartlegging, dokumentasjon, omsorgsovertakelse, mentale helseproblemer, kroniske sykdommer, medikamentbruk, helsemessige forhold, støtte, hjelpetiltak, risiko, trivsel, sikkerhet, velferd, foreldrerettigheter, trygghet, balanse, grundig vurdering, midlertidige kriser, livsutfordringer, sensitivitet, foreldreoppfatning, forbigående reaksjoner, barnets trivsel, foreldres vurdering

Når Barnevernstjenesten vurderer samværsordningen, er det flere faktorer som spiller en avgjørende rolle. En av de viktige aspektene som må tas i betraktning, er foreldrenes helse. Hvordan påvirker foreldrenes fysiske og psykiske helse barnets samvær med dem? Dette er et spørsmål som krever grundig kartlegging og dokumentasjon.

Foreldrenes helse er en sentral faktor som kan ha betydelig innvirkning på samværsordningen. Barnevernstjenesten har et ansvar for å vurdere om foreldrenes helseforhold kan påvirke barnets trivsel og utvikling under samvær. Dette inkluderer både den fysiske og psykiske helsen til foreldrene.

Kartleggingen av foreldrenes helse bør være omfattende og grundig. Det er viktig å ta hensyn til alle relevante aspekter, inkludert eventuelle kroniske sykdommer, mentale helseproblemer, medikamentbruk, og andre helsemessige forhold som kan ha betydning. I tillegg må Barnevernstjenesten også vurdere hvordan foreldrene selv opplever sin helse.

Det er også viktig å merke seg at foreldrene kan oppleve midlertidige kriser eller belastninger som følge av omsorgsovertakelsen eller andre livsutfordringer. Dette kan påvirke deres evne til å delta i samvær på en positiv måte. Derfor må Barnevernstjenesten være sensitiv for slike forbigående reaksjoner og vurdere om det er behov for støtte eller hjelpetiltak for foreldrene i denne perioden.

Samværsordningen bør alltid ta barnets beste i betraktning. Dersom foreldrenes helseforhold utgjør en risiko for barnets trivsel eller sikkerhet, må det vurderes om samværet kan tilpasses eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre barnets velferd.

Foreldrenes helse er derfor en viktig faktor som ikke kan overses når man planlegger samværsordninger. Det krever grundig kartlegging, dokumentasjon og nøye vurdering for å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt. Barnevernstjenesten har et ansvar for å balansere foreldrenes rettigheter med barnets behov for trygghet og trivsel under samværet.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.


Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon