effektivitet – Ny Barnevernslov

I den konteksten av barnevern og helsenemndas virksomhet er beslutningen om igangsetting av en samtaleprosess en avgjørende fase i saksbehandlingen. Ifølge forskriften om samtaleprosess, § 5, kan en samtaleprosess kun besluttes igangsatt dersom nemndlederen finner at saken egner seg for det, og at det vil være til barnets beste.

Når beslutningen om å igangsette en samtaleprosess er fattet, skal et samtalemøte avholdes så raskt som mulig etterpå. Dette for å sikre en effektiv og rettidig behandling av saken.

Det er også viktig å merke seg at samtaleprosess kan igangsettes på ethvert stadium av saksbehandlingen, noe som gir fleksibilitet i tilnærmingen til å løse utfordringer som måtte oppstå underveis.

Beslutningen om igangsetting av en samtaleprosess i barnevern og helsenemnda er dermed en nøye vurdert prosess, hvor hensynet til barnets beste står sentralt. Gjennom å sikre en grundig vurdering av sakens egnethet og en rask oppfølging med et samtalemøte, legges grunnlaget for en forsvarlig og rettferdig behandling av saker innen dette sensitive rettsområdet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Sosioøkonomisk status spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom barn og barnevernet, og det er viktig å forstå hvordan disse faktorene samvirker for å gi innsikt i rettferdigheten og effektiviteten i vårt barnevernssystem. Denne analysen tar for seg funn fra forskning, spesielt basert på NOU 2023: 7, og kaster lys over den komplekse dynamikken som er knyttet til foreldres bakgrunn og barnevernet.

Forskning, som referert i NOU 2023: 7, har klart vist at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er betydelig overrepresenterte i barnevernet. Dette avspeiles i tallene som viser at barn av mødre uten fullført videregående opplæring har en betydelig høyere sannsynlighet for å motta tiltak fra barnevernet sammenlignet med barn av mødre med høyere utdanning. Videre er det en sterk sammenheng mellom økonomisk stønad og barnevernstiltak. Barn i familier der en eller begge foreldre mottar økonomisk stønad, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har en langt større sannsynlighet for å være involvert i barnevernet.

Det er også en sammenheng mellom kriminell bakgrunn og barnevernet. Forskning viser at barn av foreldre som minst én gang er dømt for en kriminell handling, har en betydelig høyere sannsynlighet for å bli gjenstand for et tiltak fra barnevernet sammenlignet med andre barn. Dette indikerer at sosioøkonomisk status og kriminalitet kan samvirke og påvirke barns involvering med barnevernet.

Videre viser forskningen at sosioøkonomisk status også har betydning for hvilke typer tiltak familier mottar fra barnevernet. Familiehjelpstiltak utgjør den største andelen av tiltakene for familier med lav og middels sosioøkonomisk status, mens tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjonsplasseringer, er mer vanlig for familier med høy sosioøkonomisk status. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan tiltakene tilpasses familiens behov og om sosioøkonomisk status kan påvirke valget av tiltak.

En interessant observasjon er at foreldre med høy sosioøkonomisk status synes å ha større evne til å forhandle med barnevernet når det gjelder plassering av barn. Dette kan indikere at det er ulike forhandlingsdynamikker som spiller inn avhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.

Kilde: NOU 2023: 7 (regjeringen.no)

Samtaleprosess i Barnevern og Helsenemnda: Beslutning og igangsetting

Sosioøkonomisk status og barnevernet