ettervernstiltak – Ny Barnevernslov

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

2. desember 2023 av advokatwulff

ansvarsfordeling, samarbeid, ungdom, ettervernstiltak, barnevernstjenesten, NAV-kontoret, individuell vurdering, kommunens organisering, samarbeidsavtaler, sosialtjenesteloven, ungdomsarbeid, koordinerte tjenester, overgang til voksenlivet, individuell plan, ansvarsfordeling, samordningsplikt, økonomisk stønad, helhetlig tilbud, utfordringer, tjenestetilbud, arbeidsrettet oppfølging, økonomisk veiledning, kommunal tjeneste, sosialt nettverk, samarbeidsrutiner, forebygge omsorgssvikt, samarbeidstrukturer, ungdommers behov, selvstendig voksen, veiledning, oppfølging.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

25. november 2023 av advokatwulff

ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Oppfølging av barn og foreldre

12. oktober 2023 av advokatwulff

Når barnevernstiltak er satt i verk, kommer kapittel 8 i den nye barnevernsloven inn i bildet. Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter at tiltak er iverksatt.

En betydningsfull endring i den nye loven er innføringen av en konkret plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. Dette sikrer en strukturert tilnærming til oppfølging av akutte situasjoner, med klare mål og tiltak. (§ 8-2)

Videre har lovgiver innført en egen bestemmelse som tar for seg oppfølging og planer i sammenheng med ettervernstiltak. Dette er et viktig steg i retning av å sikre en jevn overgang fra tiltaksperioden til en fase der barn og familier kan håndtere utfordringene på egen hånd, med støtte der det er nødvendig. (§ 8-5)

En kjerneprinsipp i barnevernet er at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, med det overordnede målet om gjenforening. For å styrke dette prinsippet er det nå nedfelt i loven at barnevernstjenesten må ta på seg ansvaret for å systematisk og regelmessig evaluere om vedtak om omsorgsovertakelse fortsatt er nødvendig. Dette bidrar til en kontinuerlig vurdering av barnets situasjon og gir rom for rask handling hvis forholdene skulle endre seg. (§ 8-3)

Den nye kapittel 8 i barnevernsloven setter dermed fokus på en dynamisk oppfølging som tar hensyn til barnets og familiens utvikling, med klare retningslinjer for både akuttsituasjoner og ettervernstiltak. Dette skal bidra til en mer effektiv og målrettet oppfølging av de involverte parter og sørge for at barnets beste alltid står i sentrum for barnevernets arbeid.

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

4. august 202329. januar 2023 av advokatwulff

overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.