ettervernstiltak

Fosterhjemsgodtgjørelse

av
Hvor mye godtgjørelse får fosterforeldre? Hva er inkludert i utgiftsdekningen for fosterhjem? Hvordan påvirker barnets behov godtgjørelsen for fosterforeldre? Hvilke rettigheter har fosterforeldre når det gjelder permisjon og ferie? Hvilke krav må oppfylles for å motta barnetrygd som fosterforeldre? Hva er frikjøp for fosterforeldre, og hvordan fungerer det? Hva er ettervern for fosterbarn, og hvilke muligheter er tilgjengelige? Hvordan kan fosterforeldre klage på avgjørelser fra barnevernstjenesten? Hvordan påvirker fosterforeldres status som oppdragstakere deres rettigheter? Hvordan påvirker alderen til fosterbarnet godtgjørelsen til fosterforeldre? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hva skjer hvis et fosterbarn blir sykt? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet godtgjørelsen? Hva er de vanligste utgiftene som dekkes av fosterhjemsgodtgjørelsen? Hvilke tilleggsgoder kan fosterforeldre motta for spesielle behov hos barnet? Hvordan sikrer barnevernstjenesten at fosterforeldre får tilstrekkelig støtte? Hvor lenge kan fosterbarnet bo i fosterhjemmet etter at de har blitt myndige? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet godtgjørelsen? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig pensjonssparing? Hvordan påvirker sykdom hos fosterforeldre deres inntekt? Hvordan kan fosterforeldre balansere arbeid og omsorgsoppgaver? Hvordan fungerer avtalen mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten? Hvilke rettigheter har fosterforeldre når det gjelder ferie? Hvordan kan fosterforeldre søke om økt godtgjørelse for spesielle behov hos barnet? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg rettferdig behandling fra barnevernstjenesten? Hvordan påvirker ferie og permisjon fosterforeldres inntekt? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg økonomisk stabilitet? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske utfordringer knyttet til omsorgsoppgavene? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig forsikringsdekning? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske bekymringer knyttet til omsorgsoppgavene? Hvordan kan fosterforeldre søke om tilleggsytelser for spesielle behov hos barnet? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet fosterforeldres inntekt? Hvordan fungerer klageprosessen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg økonomisk støtte fra barnevernstjenesten? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig støtte fra samfunnet? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig støtte fra samfunnet? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske utfordringer knyttet til omsorgsoppgavene?

Som fosterforelder bærer du ansvaret for å gi omsorg på vegne av barnevernet, og som kompensasjon for dette mottar du en godtgjørelse.

Beløpet fosterforeldrene mottar, både i grunnstøtte og til dekning av utgifter knyttet til barnet, er vanligvis basert på satsene fastsatt av KS i juli hvert år. Disse satsene er veiledende, og den faktiske godtgjørelsen varierer avhengig av barnets individuelle behov og avtalen inngått med barnevernet i din kommune.

Godtgjørelsen består av to hoveddeler:

Grunnstøtte:
Dette er kompensasjonen for oppgavene knyttet til fosterhjemsoppdraget og utbetales så lenge barnet bor i fosterhjemmet. Grunnstøtten tilsvarer årlig grunnbeløpet i folketrygden (1G), som for øyeblikket er rundt 110 000 kroner. Denne delen av godtgjørelsen er skattepliktig og gir rettigheter i folketrygden.

Utgiftsdekning:
Fosterhjemmet skal også få dekket utgiftene til barnet, inkludert mat, klær, hygieneartikler, husartikler, bo- og strømutgifter, møbler, fritidsaktiviteter, reisekostnader, feriereiser, telefon og andre medieutgifter. Denne delen av godtgjørelsen er skattefri.

Det er viktig å merke seg at tilpasninger og ekstra godtgjørelse kan være nødvendig i enkelte tilfeller, for eksempel hvis barnet har spesielle behov som medfører ekstra utgifter eller belastninger for fosterfamilien. Slike tilpasninger må avtales med barnevernet i kommunen.

Barnetrygd og kontantstøtte:
Fosterforeldre kan motta barnetrygd hvis de har søkt om det for barnet. Dette beløpet utgjør et supplement til utgiftsdekningen og kan brukes til nødvendige utgifter for barnet.

Det blir imidlertid ikke utbetalt kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem.

Frikjøp:
Når et barn flytter inn i fosterhjemmet, blir vanligvis en av fosterforeldrene fritatt fra sitt ordinære arbeid for en periode. Dette frikjøpet bidrar til å etablere en trygg relasjon mellom barnet og fosterforeldrene, samt å legge grunnlaget for en stabil hverdag. Fosterforelderen får kompensert sin tapte inntekt med en veiledende grense på inntil 6G.

Det er viktig å forstå at fosterforeldre betraktes som oppdragstakere eller frilansere etter folketrygdloven, og ikke som ansatte. Dette påvirker deres rettigheter i henhold til lovverket.

Pensjon:
Grunnstøtten for fosterforeldre er pensjonsgivende inntekt, noe som betyr at det bidrar til opptjening av alderspensjon i folketrygden. Fosterforeldre har imidlertid ikke rett til tjenestepensjon (OTP), og det anbefales å undersøke alternative pensjonsordninger.

Sykepenger:
Hvis fosterforeldre blir syke og dermed må avslutte fosterhjemsoppdraget, har de rett på sykepenger etter folketrygdloven, men først etter 17 dager. Det er derfor viktig å vurdere behovet for tilleggsforsikring for å dekke de første dagene av sykdommen.

Ferie og permisjon:
Fosterforeldre har rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med overtakelse av omsorg for et barn under 15 år. De har også rett til å være hjemme med et sykt barn i inntil 10 dager per kalenderår.

Etter barnet har fylt 18 år:
Barnevernet skal diskutere med barnet om det ønsker ettervern etter fylte 18 år. Dersom barnet og fosterforeldrene ønsker det, kan barnet fortsette å bo i fosterhjemmet som en del av ettervernstiltaket.

Klageadgang:
Fosterforeldre har mulighet til å klage på barnevernets beslutninger om økonomisk godtgjørelse og oppfølging. Klagen sendes først til barnevernet, og hvis de opprettholder beslutningen, sendes den videre til Statsforvalteren.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

av
ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Overføring av ungdom fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret

av
overgang fra barnevern til NAV, ungdoms selvbestemmelse, ettervernstiltak, ungdoms rettigheter, samarbeid mellom barnevern og NAV, støtte til ungdom, hjelpebehov vurdering, overgang til voksenlivet, sømløs overføring, informasjon til ungdom, motivasjon for oppfølging, angrerett ettervernstiltak, overføring av ansvar, samarbeidsrutiner, individuell vurdering, oppfølging av ungdom, NAV-ytelser, støtte til selvstendighet, ungdoms behov, overføring av tjenester, samordnet tjenestetilbud, helhetlig oppfølging, overgangsstøtte, beslutning om overføring, overføring av ansvar, opprettholde kontakt, barnevernstjenestens rolle, NAV-kontorets tjenester, overgangsfasen, støtte til voksenlivet, ungdoms selvbestemmelse, støtte til overgang, ungdoms behovsvurdering

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg nærmer seg myndighetsalderen, reiser det seg spørsmål om hvilken instans som skal ivareta deres behov for støtte og oppfølging i overgangen til voksenlivet. Dette kan være en kompleks prosess som involverer både barnevernstjenesten og NAV-kontoret. Hvilke faktorer spiller inn når det vurderes om ungdommen skal overføres fra barnevernet til NAV, og hvordan kan denne overgangen best ivaretas?

Selvbestemmelse og informasjon

En viktig grunn til at ungdom kan bli overført til NAV-kontoret, er deres egne ønsker om å avslutte tiltakene eller kontakten med barnevernet. Det er essensielt at barnevernstjenesten motiverer og støtter ungdommen i å opprettholde kontakt med barnevernet, selv om de takker nei til ettervernstiltak. Informasjon om NAV-kontorets tjenester og rettigheter knyttet til NAV-ytelser er også avgjørende. Dette gir ungdommen et solid grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å avslutte barnevernstiltakene.

Angrerett og oppfølging

Selv om en ungdom har blitt overført til NAV-kontoret, har de fortsatt angrerett når det gjelder ettervernstiltak etter barnevernsloven. Det er derfor viktig at NAV-kontoret er klar over denne retten og veileder ungdommen om den. Barnevernstjenesten bør også opprettholde kontakt med ungdom som har sagt nei til ettervernstiltak, og ta initiativ til samtaler ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om ungdommen ønsker bistand fra barnevernet.

Vurdering av behov

En annen faktor som spiller inn i overføringen fra barnevernet til NAV, er vurderingen av ungdommens behov. Dersom barnevernstjenesten mener at ungdommen ikke lenger har behov for hjelp eller støtte fra barnevernet, kan overføring til NAV være aktuelt. Imidlertid må hjelpebehovet vurderes grundig, da det kan være andre årsaker til behov for støtte og oppfølging. Det er viktig å forsikre at hjelpen ungdommen trenger, enten det er fra barnevernet eller andre hjelpeinstanser, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Samarbeid for en sømløs overgang

Dersom beslutningen er at tiltakene etter barnevernsloven ikke skal opprettholdes når ungdommen fyller 18 år, må samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være godt koordinert. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret i god tid før tiltakene avsluttes for å planlegge en sømløs overføring. De bør også bistå ungdommen i å etablere kontakt med NAV-kontoret og finne egnede tiltak. Det er avgjørende å unngå at ungdommen står uten nødvendig støtte og ytelser når overgangen fra barnevernet til NAV skjer.

Overføringen av ungdom fra barnevernet til NAV-kontoret er et viktig skritt i deres vei mot selvstendighet. For å sikre at denne overgangen skjer på en hensiktsmessig måte, må det tas hensyn til ungdommens ønsker, behov og rettigheter. Gjennom samarbeid mellom tjenestene og grundig planlegging kan vi bidra til at ungdommen får den støtten de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

av
Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

  1. Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
  2. Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
  3. Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

av
ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Oppfølging av barn og foreldre

av
barnevernsloven kapittel 8, oppfølging av barn og foreldre, barnevernstiltak, akuttvedtak, oppfølgingsplaner, ettervernstiltak, ny barnevernslov, barnevernstjenestens ansvar, gjenforening, omsorgsovertakelse, dynamisk oppfølging, barnets beste, akuttsituasjoner, målrettet oppfølging, barn og familier, barnevernets arbeid, barnevernslovgiver, midlertidige tiltak, ettervernsfase, barnets utvikling, familiens situasjon, oppfølgingsansvar, lovmessige retningslinjer, barn og foreldre, barnevernssystemet, omsorgssituasjon, samlet i kapittel 8, ettervernsfasen, opphevelse av vedtak, plikt til evaluering.

Når barnevernstiltak er satt i verk, kommer kapittel 8 i den nye barnevernsloven inn i bildet. Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter at tiltak er iverksatt.

En betydningsfull endring i den nye loven er innføringen av en konkret plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. Dette sikrer en strukturert tilnærming til oppfølging av akutte situasjoner, med klare mål og tiltak. (§ 8-2)

Videre har lovgiver innført en egen bestemmelse som tar for seg oppfølging og planer i sammenheng med ettervernstiltak. Dette er et viktig steg i retning av å sikre en jevn overgang fra tiltaksperioden til en fase der barn og familier kan håndtere utfordringene på egen hånd, med støtte der det er nødvendig. (§ 8-5)

En kjerneprinsipp i barnevernet er at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, med det overordnede målet om gjenforening. For å styrke dette prinsippet er det nå nedfelt i loven at barnevernstjenesten må ta på seg ansvaret for å systematisk og regelmessig evaluere om vedtak om omsorgsovertakelse fortsatt er nødvendig. Dette bidrar til en kontinuerlig vurdering av barnets situasjon og gir rom for rask handling hvis forholdene skulle endre seg. (§ 8-3)

Den nye kapittel 8 i barnevernsloven setter dermed fokus på en dynamisk oppfølging som tar hensyn til barnets og familiens utvikling, med klare retningslinjer for både akuttsituasjoner og ettervernstiltak. Dette skal bidra til en mer effektiv og målrettet oppfølging av de involverte parter og sørge for at barnets beste alltid står i sentrum for barnevernets arbeid.

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

av
overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon