etterverntiltak – Ny Barnevernslov

Hva skjer med ungdommer som har vokst opp under barnevernets omsorg når de fyller 18 år? Hvordan sikrer samfunnet at de får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de trer inn i voksenlivet?

Formålet med å tilby etterverntiltak for personer mellom 18 og 25 (barnevernsloven §1-2) år er å sikre at unge voksne får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de går fra å være under barnevernets omsorg til å leve selvstendige liv som voksne. Dette er en sårbar overgangsfase der mange unge voksne trenger veiledning og støtte for å kunne mestre utfordringene som voksenlivet bringer med seg.

Dersom barneverntjenesten velger å ikke tilby ettervern til en ungdom, skal de gi en begrunnelse for dette. Dette understreker viktigheten av å vurdere hver sak individuelt.

Barneverntjenesten har også en plikt til å utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med ungdommen i god tid før han eller hun fyller 18 år. Dersom ungdommen takker nei til etterverntiltak, bør barneverntjenesten følge opp og spørre om det har skjedd endringer i ungdommens situasjon i løpet av det første året som voksen.

Det er også viktig å være klar over at ungdommen har rett til å klage til Statsforvalteren dersom de ikke får den hjelpen de ønsker eller mener de har krav på. Kommunene har plikt til å informere ungdommen om denne klageretten, spesielt hvis det blir gitt avslag på en søknad om tiltak.

Det er verd å merke seg at opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, regnes som enkeltvedtak, og de skal begrunnes med hensyn til barnets beste, som er et sentralt prinsipp i barnevernloven.

Endringene i loven har som mål å tydeliggjøre at hovedregelen og utgangspunktet er at tiltak skal videreføres etter at ungdom fyller 18 år. Dette skal sikre at det alltid gjøres en grundig vurdering av om en ungdom skal ha ettervern, og hva dette ettervernet skal innebære.

Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter barnevernloven kan opprettholdes som ettervern, inkludert plasseringer utenfor hjemmet. Samtidig kan det også innføres nye tiltak dersom det er nødvendig for å ivareta den unge voksne sin velferd og utvikling.

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og “tjenester” når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet “tjenester” er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet “barnevernstiltak” som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.

Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Tiltak i barnevernet for ungdom over 18 år

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak