Statens helsetilsyn og Statsforvalteren

Statens helsetilsyn, Statsforvalteren, barnevern, tilsyn, barnevernstjenesten, barnevernsloven, faglig veiledning, klageinstans, kvalitetssikring, barns rettigheter, kommunenes barnevernstjeneste, barnevernsinstitusjoner, statlige tjenester, tilsynspraksis

Statens helsetilsyn og Statsforvalteren er begge sentrale aktører i det norske barnevernssystemet, men med ulike roller og ansvarsområder. Disse institusjonene arbeider sammen for å sikre at tjenestene innenfor barnevernet holder høy kvalitet og følger gjeldende lovverk, men de gjør dette fra hvert sitt ståsted og med ulike verktøy.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet som Statsforvalteren utfører på barnevernsområdet. Dette innebærer at Statens helsetilsyn utvikler retningslinjer og standarder for hvordan tilsyn skal gjennomføres, og sikrer at disse følges på et nasjonalt nivå. Helsetilsynets rolle er derfor å bidra til en enhetlig forståelse og praksis for tilsynsarbeidet, samt å være en faglig støtte for Statsforvalteren.

Statsforvalteren har en mer direkte rolle i tilsynet med barnevernstjenesten i kommunene. Statsforvalterens oppgave er å overvåke at kommunene utfører sine oppgaver etter barnevernsloven og å sørge for at de mottar nødvendig råd og veiledning. Dette inkluderer tilsyn med barnevernsinstitusjoner og andre statlige tjenester og tiltak innenfor barnevernsfeltet. Statsforvalteren fungerer også som klageinstans for enkeltvedtak gjort av barnevernstjenesten, noe som gir en ekstra sikkerhet for rettighetene til barn og unge som mottar tjenester fra barnevernet.

Gjennom tilsynsarbeidet sikrer Statsforvalteren at tjenestene som tilbys er i tråd med lovverket og at barns rettigheter ivaretas. Samtidig bidrar Statens helsetilsyn til en overordnet kvalitetssikring og faglig utvikling av tilsynspraksisen. Dette samspillet mellom Statens helsetilsyn og Statsforvalteren er avgjørende for å opprettholde et barnevern av høy kvalitet, som er til barnets beste.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Fosterfamiliens veiledning og støtte: Er oppfølgingen adekvat?»

Oppfølging av fosterfamilien, Fosterhjem veiledning, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset støtte, Fosterfamilienes behov, Økonomisk støtte, Praktisk hjelp, Faglig veiledning, Råd til fosterforeldre, Fosterbarnets trivsel, Trygg oppvekst, Samarbeid med fosterforeldre, Fleksibel oppfølgingsplan, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Ansvar i fosteromsorg, Oppfølging av fosterfamilier, Ressurser for fosterforeldre, Fosteromsorg og veiledning, Barnevernsloven § 9-6, Familieetaten og omsorgskommunen, Barns rettigheter i fosterhjem, Effektiv oppfølging, Fosteromsorgens utfordringer, Barnevernets støtte, Veiledning og trivsel, Sammen for fosterbarn, Fosterfamilier og omsorg, Støtte i fosterhjem, Helhetlig støtte til barn.

I arbeidet med å gi barn i fosterhjem den beste omsorgen og støtten de trenger, er oppfølgingen av fosterfamilien en kritisk komponent. Hvordan sikrer man at fosterforeldre får den veiledningen og støtten de trenger for å lykkes, og hva er det som kreves for å sikre at oppfølgingen er tilstrekkelig?

§ 9 i forskriften om fosterhjem adresserer nettopp dette spørsmålet. Ifølge forskriften har Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, som beskrevet i barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Dette er en oppgave som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

Oppfølgingen av fosterfamilien må ta hensyn til deres individuelle behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomisk, praktisk, og faglig støtte og virkemidler. Denne vurderingen er essensiell for å sikre at fosterforeldre har ressursene de trenger for å gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst.

En sentral del av oppfølgingen er å gi nødvendig råd, veiledning, og støtte til fosterforeldrene og deres egne barn. Dette kan inkludere alt fra praktiske råd om omsorg til mer komplekse spørsmål knyttet til barnets utvikling og trivsel. Fosterforeldrene trenger denne veiledningen for å kunne takle utfordringene som kan oppstå i fosteromsorgen.

Barnevernstjenesten er også ansvarlig for å utarbeide en plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne planen skal være fleksibel og kunne endres ved behov, og samarbeidet med fosterforeldrene er avgjørende for å sikre at planen er effektiv og hensiktsmessig.

For noen fosterfamilier har Barne-, ungdoms- og familieetaten spesielt ansvar, som beskrevet i barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, i tillegg til ansvar etter barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Samarbeidet mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten og omsorgskommunen er viktig for å sikre at både fosterfamilien og barnet får den oppfølgingen de trenger.

I sum er oppfølgingen av fosterfamilien en avgjørende del av fosteromsorgen. Den er utformet for å gi veiledning og støtte til fosterforeldre, slik at de kan gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst. Med en helhetlig og tilpasset tilnærming kan oppfølgingen være en positiv kraft som bidrar til trivsel og velvære for alle involverte. Men spørsmålet forblir: Er oppfølgingen alltid adekvat?


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan sikres kvalitet og kompetanse ved sentre for foreldre og barn?

Kvalitetskrav, Kompetansekrav, Bemanning i barnevernet, Barnevernsloven § 10-21, Bemanning og kompetanse, Faglig veiledning, Opplæring i barnevernet, Personalsammensetning, Tjenestekvalitet, Barneomsorg, Foreldre- og barnesentre, Tilsyn i barnevernet, Kvalitetssikringstiltak, Lovpålagte krav, Profesjonell bemanning, Barnevernsretningslinjer, Faglig kompetanse, Veiledning av ansatte, Opplæringsprogrammer, Tjenestekrav i barnevernet, Personalkompetanse, Målgruppen for sentrene, Forskrift om sentre for foreldre og barn, Kvalitetssikring i barnevernet, Forsvarlige tjenester, Krav til ansattes kompetanse, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsforskrifter, Bemanning i omsorgssektoren, Kompetanseutvikling, Opplæring i barneomsorg.

I barnevernslovgivningen er det fastsatt tydelige krav for å sikre kvaliteten på tjenestene som tilbys ved sentre for foreldre og barn. Kravene til bemanning og kompetanse er nøkkelen til å oppnå dette målet, som fastsatt i § 9 i forskriften om sentre for foreldre og barn. Dette innlegget vil utforske hvordan forskriften legger til rette for å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse ved disse sentrene.

Krav i henhold til barnevernsloven

Først og fremst må hvert senter for foreldre og barn oppfylle kravene som er fastsatt i barnevernsloven § 10-21. Dette er en fundamental forutsetning for å oppnå godkjenning og operativ drift. Barnevernslovens krav setter standarden for bemanning og kompetanse som må være på plass for å kunne gi en forsvarlig tjeneste i tråd med lovens målsetting.

Faglig veiledning og opplæring

For å sikre at de ansatte ved sentrene har nødvendig kompetanse og ferdigheter, skal senteret sørge for at de ansatte får tilstrekkelig faglig veiledning og opplæring. Dette bidrar til å styrke personalets evne til å håndtere de komplekse behovene til målgruppen, som ofte består av barn og familier i sårbare situasjoner. Faglig veiledning og opplæring er derfor en integrert del av kvalitetssikringen ved sentrene.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon