Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Nettverkets potensial for å styrke samvær

nettverk, samværsordning, barnevernstjenesten, foreldre, ressurser, risiko, barn, Haagkonvensjonen, internasjonale hensyn, nettverkskartlegging, samværets kompleksitet, beste interesse for barnet, samværsplanlegging, familie, vurdering, involverte parter, barns rettigheter, barnets beste, juridiske hensyn, samværskonflikter, ansvar, samværsavtale, internasjonale aspekter, foreldreansvar, samværskomplikasjoner, samværsprosesser, nettverkets påvirkning, barnefordeling, familielov, samværsspørsmål

Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.

Kartlegging av nettverket

Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.

Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.

Internasjonale hensyn

For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.

Konklusjon

Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.


In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Familieråd: løsninger og samhold

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Barnevernsloven § 5-2: Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

barnevernsloven, § 5-2, omsorgsovertakelse, vedtak, barnets beste, iverksetting, frist, nemndleder, bortføring, internasjonale konvensjoner, rettigheter, beskyttelse, foreldre, avveining, barnevernstjenesten, effektive tiltak, varighet, balansert, hensyn, barnets trivsel, nødvendighet, retningslinjer, kritisk, situasjoner, rask handling, familie, opprettholdelse, rettssikkerhet, tidssensitiv, rettighetsbeskyttelse, internasjonalt samarbeid

Først og fremst fastslår bestemmelsen at vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes så snart som mulig. Dette understreker viktigheten av å handle raskt når det gjelder barns omsorgssituasjon. Det er barnets beste som står i fokus, og enhver unødvendig forsinkelse kan påvirke barnets trivsel og trygghet negativt.

Videre presiserer § 5-2 at dersom vedtaket ikke blir satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller vedtaket bort. Denne tidsrammen er et klart signal om at det er viktig å være effektive når det gjelder å følge opp vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel åpner bestemmelsen for en viss fleksibilitet ved at nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Dette gir rom for hensyn til eventuelle uforutsette omstendigheter som kan oppstå.

En interessant problemstilling som kan oppstå er når et barn blir bortført fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. I slike tilfeller bestemmer § 5-2 at vedtaket består i ett år dersom visse vilkår er oppfylt. Dette vilkåret er blant annet at barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge i henhold til internasjonale konvensjoner. Denne bestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets rettigheter og sikre at vedtaket opprettholdes selv om barnet er ført ut av landet.

Vedtak om omsorgsovertakelse er resultatet av en nøye avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Bestemmelsen i § 5-2 tar hensyn til denne avveiningen ved å gi nemndlederen myndighet til å forlenge fristen for iverksetting når det er nødvendig. Samtidig understreker den viktigheten av å handle raskt når barnets beste står på spill.


§ 5-2. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Dersom et barn bortføres fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, består vedtaket i ett år dersom barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge til sentralmyndigheten for konvensjon av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det samme gjelder når det er sendt en anmodning om å få vedtaket anerkjent eller fullbyrdet til sentralmyndigheten for konvensjon av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Nemndleder kan forlenge fristen


Barnevernsloven § 3-5: Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke

barnevernsloven, § 3-5, foreldrestøttende hjelpetiltak, barnets samtykke, atferdsvansker, institusjonsopphold, veiledning, støtte, familie, trygge oppvekstvilkår, barnets beste.

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på barnevernsloven § 3-5, som omhandler foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke. Denne bestemmelsen gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke når barnet viser alvorlige atferdsvansker i henhold til § 6-2, eller er i ferd med å utvikle slik atferd. Disse tiltakene har som formål å forebygge eller redusere den problematiske atferden.

Det er viktig å merke seg at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke også kan gjennomføres som en del av avslutningen av et institusjonsopphold etter § 6-2. Dette betyr at når barnet forlater institusjonen, kan det være behov for tiltak som støtter og veileder foreldrene i å håndtere barnets utfordringer og sikre en trygg overgang tilbake til familielivet.

Det er imidlertid viktig å være klar over at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke ikke kan opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemndas vedtak ble fattet. Dette sikrer en tidsbegrensning og nødvendig oppfølging av tiltakene.

Formålet med denne bestemmelsen er å gi nødvendig støtte og veiledning til foreldrene for å håndtere barnets atferdsvansker på en hensiktsmessig måte. Ved å tilby foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, kan man bidra til å skape en bedre situasjon for både barnet og familien.

Det er viktig å merke seg at dette er en kritisk bestemmelse som tar hensyn til barnets beste og behovet for å sikre trygge oppvekstvilkår. Ved å involvere foreldrene og gi dem nødvendig støtte, kan man arbeide mot å redusere atferdsvanskene og skape et bedre samspill i familien.

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven i Norge har flere bestemmelser som er ment å ivareta barns interesser og rettigheter. En av disse bestemmelsene er § 1-9 som handler om samarbeid med barn, familie og nettverk. Barnevernet skal etter denne bestemmelsen legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk. Dette er viktig fordi familie og nettverk kan være en stor ressurs for barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 1-7 som omhandler samarbeid med både barn og foreldre og at barnevernet skal behandle dem med respekt. Dette er viktige prinsipper som skal følges i alle faser av en barnevernssak. Det nye i § 1-9 er at barnevernet nå også skal legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk.

Det er viktig å presisere at bestemmelsen ikke pålegger barnevernet å involvere familie og nettverk, men at det skal legge til rette for det. Det er opp til barnevernet å vurdere om det er hensiktsmessig å involvere familie og nettverk i den enkelte sak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med omfattende involvering, for eksempel ved bruk av metoder som familieråd.

Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til hvordan involveringen av familie og nettverk skal skje, og dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Det er også viktig å være oppmerksom på at barnets familie inkluderer både nære familiemedlemmer og utvidet slektskap. Dette kan ha spesiell betydning i samiske samfunn, hvor storfamilie og utvidet slektskap står sterkt. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet som kan ha en aktiv rolle i barnets liv. Derfor må det også vurderes konkret hvem som omfattes av barnets familie og nettverk i den enkelte sak.

Alt i alt er § 1-9 en viktig bestemmelse som skal sikre at barnets familie og nettverk blir involvert der det er hensiktsmessig og til barnets beste. Barnevernet har en viktig rolle i å legge til rette for dette samarbeidet og i å vurdere hvilken involvering som er nødvendig og hensiktsmessig i den enkelte sak.


Den nye barnevernloven § 1-9. Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt.

Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon