Familieråd: løsninger og samhold

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Barnevernsloven § 5-2: Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

barnevernsloven, § 5-2, omsorgsovertakelse, vedtak, barnets beste, iverksetting, frist, nemndleder, bortføring, internasjonale konvensjoner, rettigheter, beskyttelse, foreldre, avveining, barnevernstjenesten, effektive tiltak, varighet, balansert, hensyn, barnets trivsel, nødvendighet, retningslinjer, kritisk, situasjoner, rask handling, familie, opprettholdelse, rettssikkerhet, tidssensitiv, rettighetsbeskyttelse, internasjonalt samarbeid

Først og fremst fastslår bestemmelsen at vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes så snart som mulig. Dette understreker viktigheten av å handle raskt når det gjelder barns omsorgssituasjon. Det er barnets beste som står i fokus, og enhver unødvendig forsinkelse kan påvirke barnets trivsel og trygghet negativt.

Videre presiserer § 5-2 at dersom vedtaket ikke blir satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller vedtaket bort. Denne tidsrammen er et klart signal om at det er viktig å være effektive når det gjelder å følge opp vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel åpner bestemmelsen for en viss fleksibilitet ved at nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Dette gir rom for hensyn til eventuelle uforutsette omstendigheter som kan oppstå.

En interessant problemstilling som kan oppstå er når et barn blir bortført fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. I slike tilfeller bestemmer § 5-2 at vedtaket består i ett år dersom visse vilkår er oppfylt. Dette vilkåret er blant annet at barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge i henhold til internasjonale konvensjoner. Denne bestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets rettigheter og sikre at vedtaket opprettholdes selv om barnet er ført ut av landet.

Vedtak om omsorgsovertakelse er resultatet av en nøye avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Bestemmelsen i § 5-2 tar hensyn til denne avveiningen ved å gi nemndlederen myndighet til å forlenge fristen for iverksetting når det er nødvendig. Samtidig understreker den viktigheten av å handle raskt når barnets beste står på spill.


§ 5-2. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Dersom et barn bortføres fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, består vedtaket i ett år dersom barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge til sentralmyndigheten for konvensjon av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det samme gjelder når det er sendt en anmodning om å få vedtaket anerkjent eller fullbyrdet til sentralmyndigheten for konvensjon av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Nemndleder kan forlenge fristen


Barnevernsloven § 3-5: Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke

barnevernsloven, § 3-5, foreldrestøttende hjelpetiltak, barnets samtykke, atferdsvansker, institusjonsopphold, veiledning, støtte, familie, trygge oppvekstvilkår, barnets beste.

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på barnevernsloven § 3-5, som omhandler foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke. Denne bestemmelsen gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke når barnet viser alvorlige atferdsvansker i henhold til § 6-2, eller er i ferd med å utvikle slik atferd. Disse tiltakene har som formål å forebygge eller redusere den problematiske atferden.

Det er viktig å merke seg at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke også kan gjennomføres som en del av avslutningen av et institusjonsopphold etter § 6-2. Dette betyr at når barnet forlater institusjonen, kan det være behov for tiltak som støtter og veileder foreldrene i å håndtere barnets utfordringer og sikre en trygg overgang tilbake til familielivet.

Det er imidlertid viktig å være klar over at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke ikke kan opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemndas vedtak ble fattet. Dette sikrer en tidsbegrensning og nødvendig oppfølging av tiltakene.

Formålet med denne bestemmelsen er å gi nødvendig støtte og veiledning til foreldrene for å håndtere barnets atferdsvansker på en hensiktsmessig måte. Ved å tilby foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, kan man bidra til å skape en bedre situasjon for både barnet og familien.

Det er viktig å merke seg at dette er en kritisk bestemmelse som tar hensyn til barnets beste og behovet for å sikre trygge oppvekstvilkår. Ved å involvere foreldrene og gi dem nødvendig støtte, kan man arbeide mot å redusere atferdsvanskene og skape et bedre samspill i familien.

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven i Norge har flere bestemmelser som er ment å ivareta barns interesser og rettigheter. En av disse bestemmelsene er § 1-9 som handler om samarbeid med barn, familie og nettverk. Barnevernet skal etter denne bestemmelsen legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk. Dette er viktig fordi familie og nettverk kan være en stor ressurs for barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 1-7 som omhandler samarbeid med både barn og foreldre og at barnevernet skal behandle dem med respekt. Dette er viktige prinsipper som skal følges i alle faser av en barnevernssak. Det nye i § 1-9 er at barnevernet nå også skal legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk.

Det er viktig å presisere at bestemmelsen ikke pålegger barnevernet å involvere familie og nettverk, men at det skal legge til rette for det. Det er opp til barnevernet å vurdere om det er hensiktsmessig å involvere familie og nettverk i den enkelte sak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med omfattende involvering, for eksempel ved bruk av metoder som familieråd.

Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til hvordan involveringen av familie og nettverk skal skje, og dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Det er også viktig å være oppmerksom på at barnets familie inkluderer både nære familiemedlemmer og utvidet slektskap. Dette kan ha spesiell betydning i samiske samfunn, hvor storfamilie og utvidet slektskap står sterkt. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet som kan ha en aktiv rolle i barnets liv. Derfor må det også vurderes konkret hvem som omfattes av barnets familie og nettverk i den enkelte sak.

Alt i alt er § 1-9 en viktig bestemmelse som skal sikre at barnets familie og nettverk blir involvert der det er hensiktsmessig og til barnets beste. Barnevernet har en viktig rolle i å legge til rette for dette samarbeidet og i å vurdere hvilken involvering som er nødvendig og hensiktsmessig i den enkelte sak.


Den nye barnevernloven § 1-9. Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt.

Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon