Familielov – Ny Barnevernslov

Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.

Kartlegging av nettverket

Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.

Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.

Internasjonale hensyn

For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.

Konklusjon

Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.

Når en beslutning om adopsjon treffes i henhold til § 5-10, er det av avgjørende betydning å vurdere om det skal være mulig med besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter adopsjonens gjennomføring. Denne vurderingen blir nødvendig når en av partene krever det, og adopsjonssøkerne samtykker til en slik kontakt. Dette er en kompleks problemstilling som er sentrert rundt barnets beste, og det er barneverns- og helsenemnda som står for denne avgjørelsen. Samtidig fastsettes omfanget av besøkskontakten.

I denne sammenheng er det den aktuelle barnevernstjenesten i kommunen som har fremmet saken, som vil være ansvarlig for å hjelpe til med å gjennomføre besøkskontakten. Det kan imidlertid overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene kommer til enighet om dette.

Det er viktig å forstå at et vedtak om besøkskontakt kun kan revurderes dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det. Slike grunner kan inkludere situasjoner der barnet motsetter seg kontakt, eller der foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten har også rett til å ta initiativ til å bringe et vedtak om besøkskontakt til nemnda for en ny vurdering, som beskrevet i tredje ledd. Adoptivforeldre og barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter, kan også kreve at barnevernstjenesten legger saken frem for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt i henhold til første ledd kan bli brakt inn for tingretten, i samsvar med reglene i § 14-25, av kommunen, foreldrene eller barnet selv, så lenge det har partsrettigheter. Et nytt vedtak i tråd med tredje ledd kan også bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter.

Det er avgjørende å huske at besøkskontakt etter adopsjon skal alltid være i tråd med barnets beste, og alle parter involvert må samarbeide for å sikre en trygg og positiv opplevelse for barnet. Dette er en viktig del av den nødvendige omsorgen og oppfølgingen av barn som har blitt adoptert, og det er viktig at prosessen følger loven nøye for å ivareta barnets rettigheter og velvære.

§ 5-11. Besøkskontakt etter adopsjon

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 5-10, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført dersom noen av partene har krevd det og adopsjonssøkerne samtykker til slik kontakt. Nemnda skal treffe vedtak om besøkskontakt dersom det er til barnets beste. Nemnda skal samtidig fastsette omfanget av kontakten.

Barnevernstjenesten i den kommunen som har reist saken, skal bistå med å gjennomføre besøkskontakten. Dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene blir enige om det, kan ansvaret for å gjennomføre besøkskontakten overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

Et vedtak om besøkskontakt kan prøves på nytt bare dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten kan på eget initiativ bringe et vedtak om besøkskontakt inn for nemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barnevernstjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i § 14-25 av kommunen, foreldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter

Nettverkets potensial for å styrke samvær

Barnevernsloven § 5-11: Besøkskontakt etter Adopsjon