familiens integritet – Ny Barnevernslov

I vårt forrige blogginnlegg utforsket vi Forskrift om sentre for foreldre og barn og de ulike aspektene ved tilsyn og regulering av disse sentrene. I denne artikkelen skal vi dypere inn i rollen til tilsynsmyndigheten og deres ansvar i å sikre kvalitet og samsvar med loven.

Informasjon om Tilsynsmyndigheten

§ 20 i forskriften fastslår at Statsforvalteren har en sentral rolle når det gjelder å gi informasjon til familiene om tilsynsmyndighetenes oppgaver. Dette inkluderer å formidle hvordan familiene kan komme i kontakt med Statsforvalteren hvis de har spørsmål, bekymringer eller behov for å rapportere hendelser knyttet til sentrene.

Dette trinnet er avgjørende for å opprettholde åpen kommunikasjon og trygghet for familiene som benytter seg av disse sentrene. Statsforvalteren er der for å støtte og sikre at familiene får de tjenestene de har krav på i henhold til loven.

Klagebehandling

Når det oppstår problemer eller uklarheter, gir § 21 i forskriften en klar vei for familiene å følge. Statsforvalteren har en forpliktelse til å behandle både muntlige og skriftlige henvendelser grundig. Dette innebærer å sikre at alle relevante fakta er grundig undersøkt og dokumentert.

Det er ingen tidsfrist for å komme med slike henvendelser, og det skal føres en spesiell protokoll over dem. Familiene har rett til å bli informert om resultatene av klagebehandlingen, og Statsforvalteren er ansvarlig for å sikre at utfallet blir nøye kommunisert.

Årsrapport

For å opprettholde åpenhet og ansvarlighet i tilsynsprosessen, krever § 22 i forskriften at Statsforvalteren utarbeider en årsrapport om tilsynsvirksomheten ved utgangen av hvert år.

Denne årsrapporten inkluderer en oversikt over alle tilsynsaktiviteter som ble gjennomført i løpet av året og eventuelle brudd på regelverket som ble identifisert. I tillegg gir rapporten en bredere vurdering av tilstanden innen tilsynsområdet og kan inkludere forslag til generelle forbedringstiltak.

Årsrapporten er en viktig del av tilsynsprosessen, da den gir både innsyn og retningslinjer for videre handlinger.

I lys av barnevernets hovedmål om å sikre barnets beste, har Barneverns- og helsenemnda fått ansvaret for å vurdere gjenoppretting av foreldreansvaret når visse kriterier er oppfylt. Dette er et sentralt skritt i retning av å styrke barnets rettigheter og familiens integritet.

Når det gjelder gjenoppretting av foreldreansvar, er det avgjørende at Barneverns- og helsenemnda vurderer om de spesielle grunnene som førte til fratakelsen av foreldreansvaret, ikke lenger er til stede. Dette betyr at dersom forholdene som førte til fratakelsen har endret seg til det bedre, og det er i barnets interesse, bør foreldreansvaret gjenopprettes.

Det er imidlertid viktig å merke seg at det er en beskyttelsesperiode på tolv måneder etter at et endelig eller rettskraftig vedtak er truffet av nemnda eller domstolen. Dette er for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for barnet. Denne perioden er satt for å unngå hyppige endringer i barnets livssituasjon, som kan være skadelig for barnets psykiske helse og velvære.

Denne bestemmelsen er en viktig tilføyelse til barnevernsloven, da den gir en klar retning for hvordan og når foreldreansvaret kan gjenopprettes. Den understreker viktigheten av å vurdere barnets beste i alle avgjørelser og gir familiene en mulighet til å gjenopprette sin rett til å ta vare på sitt barn, forutsatt at forholdene har endret seg til det bedre.

Det er viktig å forstå at denne bestemmelsen ikke er ment å underminere barnevernets rolle, men snarere å gi en balansert tilnærming som tar hensyn til både barnets og familiens rettigheter. Gjenoppretting av foreldreansvar er en alvorlig beslutning, og det er avgjørende at den treffes med barnets beste i tankene.

§ 5-9. Oppheving av vedtak om fratakelse av foreldreansvar

Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om fratakelse av foreldreansvar dersom det ikke lenger foreligger særlige grunner som tilsier at vedtaket er nødvendig for å ivareta barnet.

Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving av et vedtak om fratakelse av foreldreansvar de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken