familiens situasjon – Ny Barnevernslov

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

12. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.

In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Oppfølging av barn og foreldre

12. oktober 2023 av advokatwulff

Når barnevernstiltak er satt i verk, kommer kapittel 8 i den nye barnevernsloven inn i bildet. Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter at tiltak er iverksatt.

En betydningsfull endring i den nye loven er innføringen av en konkret plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. Dette sikrer en strukturert tilnærming til oppfølging av akutte situasjoner, med klare mål og tiltak. (§ 8-2)

Videre har lovgiver innført en egen bestemmelse som tar for seg oppfølging og planer i sammenheng med ettervernstiltak. Dette er et viktig steg i retning av å sikre en jevn overgang fra tiltaksperioden til en fase der barn og familier kan håndtere utfordringene på egen hånd, med støtte der det er nødvendig. (§ 8-5)

En kjerneprinsipp i barnevernet er at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, med det overordnede målet om gjenforening. For å styrke dette prinsippet er det nå nedfelt i loven at barnevernstjenesten må ta på seg ansvaret for å systematisk og regelmessig evaluere om vedtak om omsorgsovertakelse fortsatt er nødvendig. Dette bidrar til en kontinuerlig vurdering av barnets situasjon og gir rom for rask handling hvis forholdene skulle endre seg. (§ 8-3)

Den nye kapittel 8 i barnevernsloven setter dermed fokus på en dynamisk oppfølging som tar hensyn til barnets og familiens utvikling, med klare retningslinjer for både akuttsituasjoner og ettervernstiltak. Dette skal bidra til en mer effektiv og målrettet oppfølging av de involverte parter og sørge for at barnets beste alltid står i sentrum for barnevernets arbeid.

Barnevernsloven § 5-7: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

11. oktober 202312. februar 2023 av advokatwulff

barnevern, omsorgsovertakelse, barnets beste, forsvarlig omsorg, tilbakeføring, familiens situasjon, tilknytning, flytting, biologisk hjem, veiledning, barnevernets arbeid, trygge forhold, kompleks vurdering, foreldrenes evne, endringer, stabilitet, forutsigbarhet, sperrefrister, beslutning, juridiske rammer, barnets behov, beskytte barn, skadelige forhold, helhetlig vurdering, belastende, sterke bånd, nøye vurdering, relevante forhold, inngående kunnskap, beslutningens konsekvenser

I barnevernets arbeid er det avgjørende å sikre barnets beste. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gripe inn og treffe tiltak for å beskytte barnet mot skadelige forhold i hjemmet. Men hva skjer når forholdene endrer seg, og det er mulig for barnet å returnere til sitt biologiske hjem?

Barnevernet har som hovedoppgave å støtte og veilede familier slik at barn kan vokse opp under trygge og gode forhold. I de tilfeller hvor omsorgsovertakelse har vært nødvendig, er det en prioritert oppgave å vurdere om og når barnet kan returnere til sitt opprinnelige hjem. Dette er en kompleks vurdering som tar hensyn til flere faktorer.

For det første må det vurderes om foreldrene er i stand til å gi barnet en forsvarlig omsorg. Dette innebærer en helhetlig vurdering av familiens situasjon, foreldrenes evne til å ivareta barnets behov, og eventuelle endringer som har skjedd siden omsorgsovertakelsen. Det er viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig at forholdene har blitt noe bedre; de må ha endret seg i en slik grad at det er overveiende sannsynlig at barnet vil få den omsorgen det har krav på.

Samtidig må det tas hensyn til barnets tilknytning til det stedet det bor nå. Barn knytter seg til mennesker og miljø, og en flytting kan være svært belastende. Dersom barnet har bodd lenge på et sted og har etablert sterke bånd der, kan en flytting tilbake til det biologiske hjemmet være til større skade enn nytte.

Det er også viktig å merke seg at det er begrensninger for hvor ofte slike saker kan bringes opp til vurdering. Dette er for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for barnet. Det er derfor lagt inn sperrefrister for når en sak om oppheving av omsorgsovertakelse kan behandles på nytt.

I praksis innebærer dette at barnevernet må foreta en nøye vurdering av alle relevante forhold før en beslutning om tilbakeføring treffes. Dette er en krevende oppgave som krever inngående kunnskap om barnets behov, familiens situasjon, og de juridiske rammene for arbeidet. Det er avgjørende at beslutningen som treffes er til barnets beste.

Barnevernsloven § 5-7.Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. Er et krav om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse ikke blitt tatt til følge etter første ledd annet punktum, må det foreligge opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon for at sakens parter kan kreve at en ny sak behandles