Familieråd

Hvordan fungerer familieråd i barnevernet, Når bør man vurdere å bruke familieråd, Hvem kan foreslå familieråd for barn og unge, Hva er formålet med familieråd, Hvilke løsninger kan man komme fram til i et familieråd, Hvordan involveres barnet i familierådet, Hva er rollen til en familierådskoordinator, Hvem deltar vanligvis i et familieråd, Hva gjør en støtteperson i et familieråd, Hvordan foregår et typisk familierådsmøte, Hva skjer i første del av et familierådsmøte, Hvordan utarbeides en plan i et familieråd, Hvordan vurderes planen i et familieråd, Hva er oppfølgingen etter et familieråd, Hvor ofte gjennomføres oppfølgende familieråd, Hvordan evalueres planen etter et familieråd, Hva er målet med oppfølgingsmøter etter familieråd, Hvilke instanser samarbeider under et familieråd, Hvilken rolle spiller offentlige hjelpere i familieråd, Hvordan legges til rette for inkludering i familieråd, Hva er den generelle oppfattelsen av familieråd blant deltakerne, Hvilken betydning har barnets beste i familieråd, Hvordan sikres kommunikasjonen under familieråd, Hvilke utfordringer kan oppstå under et familierådsmøte, Hva er formålet med måltidet under et familierådsmøte, Hvordan sikres barnets deltakelse og medvirkning i familieråd, Hvilken rolle spiller koordinatoren i oppfølgingsmøter, Hvordan følges planen opp i praksis etter et familieråd, Hva er suksesskriteriene for et vellykket familieråd, Hvordan tilpasses familieråd til ulike kulturelle bakgrunner, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvordan balanseres barnets rettigheter og foreldrenes ønsker i et familieråd, Hvordan påvirker familieråd barnets opplevelse av medbestemmelse, Hva gjøres for å sikre at familierådsmøtene er inkluderende og trygge, Hvordan kan man bedre kommunikasjonen mellom deltakerne i familieråd, Hva er de vanligste utfordringene man møter under oppfølgingen etter et familieråd, Hvordan kan man sikre at beslutningene som tas i familieråd er i tråd med barnets beste, Hvordan involveres barnets nettverk i familieråd, Hvilken rolle spiller barnets ønsker og behov i familieråd, Hvordan kan man sikre at familieråd er tilgjengelige og relevante for alle, Hvordan ivaretas barnets rettigheter og behov gjennom familierådene.

Hva er Familieråd?

Familieråd er et møtested hvor deltakere samles for å dele synspunkter, drøfte utfordringer og samarbeide om å utvikle løsninger. Dette initiativet blir ofte benyttet innen barnevernet og retter seg mot barn og unge mellom 0-24 år. Selv om det primært er et tilbud i barnevernet, blir det også gradvis implementert i andre tjenester, selv om det for tiden kun er tilgjengelig i utvalgte kommuner.

Når benyttes Familieråd?

Enhver situasjon hvor det er behov for støtte og assistanse kan være egnet for et familieråd. Det kan være foreslått av ungdom selv, foresatte eller offentlige tjenestemenn, som for eksempel ansatte i barnevernet. Familierådet er frivillig og bygger på en samarbeidsorientert tilnærming.

Hva kan Familieråd oppnå?

Målet med et familieråd er å frembringe en plan eller konkrete forslag som vil forbedre barnets og familiens situasjon. Dette kan omfatte praktiske løsninger, gjenoppretting av kontakter eller endringer i omsorgsordninger. Familierådet gir også en plattform for å informere om tilgjengelige hjelpetilbud.

Hvem er involvert i Familieråd?

Deltakere inkluderer familie, slektninger, venner og andre som er relevante for barnet og dets situasjon. Barnet er den sentrale personen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiv og stemme. En koordinator, uavhengig av barnevernet, styrer prosessen og sikrer at alle er forberedt og inkludert. I tillegg har barnet en støtteperson, valgt av dem selv, som hjelper dem gjennom prosessen.

Hvordan fungerer Familierådet?

Familierådet følger en strukturert, men tilpasningsdyktig tilnærming. Møtet er vanligvis delt inn i tre deler:

  1. Informasjonsdel: Alle deltakere er til stede, og relevant informasjon deles av fagpersoner. Dette danner grunnlaget for diskusjonen.
  2. Diskusjonsdel: Familie og nettverk samles uten offentlige tjenestemenn for å diskutere og utarbeide en plan. Koordinator og kontaktperson i barnevernet er tilgjengelige ved behov.
  3. Presentasjon og godkjenning av planen: Planen presenteres, og eventuelle tilpasninger diskuteres. Barnevernet vurderer planen ut fra barnets behov før den implementeres.

Hvordan følges opp Familierådets plan?

Etter at en plan er utviklet, evalueres den vanligvis gjennom oppfølgende familieråd. Dette sikrer kontinuitet og justeringer etter behov. Koordinatoren bistår vanligvis også under disse oppfølgingene.

Familieråd representerer et skritt mot samarbeid, inkludering og effektiv problemløsning. Ved å sette familien i sentrum og fremme åpen kommunikasjon, styrker det ikke bare båndene innad i familien, men også samarbeidet med offentlige tjenestemenn for å sikre barnets beste.

Fagpersoners rolle i familieråd

Hva er formålet med et familieråd, Hvem kan ta initiativ til et familieråd, Hvilke fagpersoner deltar vanligvis i et familieråd, Hvorfor er det viktig å ha fagpersoner til stede i et familieråd, Hvordan forbereder fagpersoner seg til deltakelse i et familieråd, Hva er fagpersoners ansvar under et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å finne løsninger i et familieråd, Hvilke tips finnes for fagpersoner som deltar i et familieråd, Hva er koordinatorens rolle i et familieråd, Hvordan kan koordinatoren hjelpe familien med å gjennomføre et vellykket familieråd, Hva er de vanligste utfordringene i et familieråd, Hva er målene med å inkludere barnet i et familieråd, Hva er hovedfokuset i et familieråd, Hvordan sikres barnets beste i et familieråd, Hvilken betydning har samarbeidet mellom fagpersoner og familie i et familieråd, Hvordan kan kommunikasjonen forbedres under et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme trivsel i et familieråd, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvor lang tid tar det vanligvis å arrangere et familieråd, Hvordan påvirker koordinatoren gjennomføringen av et familieråd, Hvilken rolle spiller foreldreinvolvering i et familieråd, Hva slags informasjon bør være tilgjengelig for deltakerne før et familieråd, Hvordan kan utfordringer i familielivet adresseres gjennom et familieråd, Hvilke strategier kan brukes for å sikre en konstruktiv dialog i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner tilpasses sitt språk og sin kommunikasjon til barns forståelsesnivå i et familieråd, Hva er betydningen av ressurspersoner i et familieråd, Hvordan kan koordinator bidra til å skape trygghet og tillit blant deltakerne i et familieråd, Hva er hensikten med å involvere barnevern i et familieråd, Hva slags støtte kan familier få fra sosialtjenesten i et familieråd, Hvordan kan pedagogikk og psykologi bidra til å løse utfordringer i et familieråd, Hvilken rolle spiller helsepersonell i et familieråd, Hvilken betydning har familiesamarbeid i et familieråd, Hva er de vanligste metodene for å veilede familier gjennom et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets deltakelse i et familieråd, Hva er fordelene ved å ha en koordinator i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å skape et positivt miljø i et familieråd, Hvordan kan familielivet bli bedre gjennom et familieråd, Hvordan kan familieråd hjelpe til med å løse konflikter i familien, Hvilke metoder kan brukes for å skape samarbeid og enighet i et familieråd, Hva slags veiledning kan fagpersoner tilby familier i et familieråd.

I møtet med utfordringer og vanskelige situasjoner i familielivet, spiller fagpersoner en uunnværlig rolle i å finne veier mot løsninger og bedre forståelse. Gjennom deltagelse i familieråd, bringer disse ekspertene med seg innsikt, kunnskap og et etisk kompass som leder diskusjoner og tiltak i retning av barnets beste.

Før vi dykker inn i fagpersoners deltakelse, la oss først forstå hva et familieråd egentlig er. Et familieråd representerer et samlingspunkt der familie, slekt og venner samles for å takle og løse utfordrende situasjoner. Barnet er i sentrum for dette møtet, og formålet er å finne veier som fremmer barnets trivsel og utvikling.

Fagpersoners rolle:

Når det kommer til sammensetningen av et familieråd, er tilstedeværelsen av fagpersoner av stor betydning. Disse kan inkludere ansatte fra barnehager, skoler, helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, familievern, sosialtjenester og andre relevante områder. Deres tilstedeværelse skyldes deres innsikt og informasjon som kan være avgjørende for å forstå situasjonen på best mulig måte.

Fagpersoners ansvar og bidrag:

Under familierådet er det fagpersonenes oppgave å belyse barnets situasjon på en klar, ærlig og forståelig måte. Det er viktig at informasjonen de presenterer er tilpasset barnets og familiens forståelsesnivå, og at det legges vekt på det som er positivt og konstruktivt. Fagpersoner må være bevisste på barnets tilstedeværelse og tilpasse kommunikasjonen deretter.

For fagpersoner som deltar i familieråd, er det viktig å være godt forberedt og å presentere et kort og saklig innlegg. Kommunikasjonen må være enkel, tydelig og fri for unødvendig fagspråk. Det er også viktig at informasjonen som deles på familierådet, er kjent for barnet og familien på forhånd, slik at de føler seg trygge og inkluderte i prosessen.

Koordinatorens rolle:

I planleggingen og gjennomføringen av familierådet spiller koordinatoren en sentral rolle. Koordinatoren bistår familien med å planlegge og gjennomføre møtet, og er ofte den som tar kontakt med fagpersoner på forhånd. Dersom det oppstår spørsmål rundt det praktiske i gjennomføringen av familierådet, er det koordinatoren man bør henvende seg til.

Kilde: Familierad_fagpersoner_Brosjyre_2016.pdf (bufdir.no)


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Hvordan fungerer gjennomføringen av familierådet?

familieråd, gjennomføring, struktur, deltakelse, barnets alder, kulturell tilpasning, meninger, møtelokasjon, felles måltid, fagpersoner, informasjonsdeling, relevans, skole, helsepersonell, familievern, initiativtaker, planlegging, tredeling, offentlige personer, koordinator, barnevern, planpresentasjon, enighet, praktisk implementering, familiebånd, beslutningsprosess, samarbeid, løsninger, deltakervariasjon, barnets behov

Når beslutningen om å arrangere et familieråd er tatt, går det vanligvis noen uker før selve møtet finner sted. Ved behov for rask handling kan familierådet organiseres innenfor få dager til en uke.

Familierådet følger en fastsatt struktur, men tilpasses samtidig etter deltakernes sammensetning, barnets alder, kulturell bakgrunn med mer. Hovedprinsippet er at alle har rett til å uttrykke sine meninger.

Møtet arrangeres på en passende lokasjon, og det er vanlig å inkludere et felles måltid som en del av familierådsmøtet.

Det faktiske familierådsmøtet kan deles inn i tre hoveddeler:

I den første delen er alle deltakerne til stede, og familien mottar informasjon fra relevante “fagpersoner”. Denne informasjonen er allerede kjent for barna og de foresatte på forhånd. Eksempler på fagpersoner som ofte blir invitert inkluderer skoleansatte, helsepersonell, familievernspersonell eller andre som er kjent med barnet og familien.

I den andre delen diskuterer familien og nettverket alene uten tilstedeværelse av andre offentlige personer. Familierådskoordinator og initiativtaker fra barnevernet (eller annen relevant person) holder seg utenfor møtet, men kan kontaktes ved behov. Her utarbeides en plan.
I den tredje delen presenterer “sekretæren” familierådets plan. Hvis saken gjelder barnevern, vil barnevernet, i samsvar med sitt lovverk, evaluere om forslagene tilfredsstiller barnets behov.
Når enighet oppnås om planens innhold, iverksettes planen i praksis.

Familieråd: løsninger og samhold

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Hvordan gjennomføres familieråd i regi av kommunal barnevernstjeneste?

familieråd, gjennomføring av familieråd, kommunal barnevernstjeneste, planleggingsfasen familieråd, barn i familieråd, deltakende roller i familieråd, familieråd prosess, motivasjon for familieråd, informasjon om familieråd, samtykke for familieråd, barns deltakelse i familieråd, forberedelser til familieråd, familieråd og støttenettverk, barnets beste i familieråd, effektivt familieråd, familieråd og beslutningsprosesser, samarbeidsavtale familieråd, organisering av familieråd, viktige steg i familieråd, involvering i familieråd, barnevernstjenestens rolle, barnevernsadvokat, advokat og familieråd, rettigheter i familieråd, juridisk støtte i familieråd, samtykkeprosess familieråd, informasjon til familiemedlemmer, barnets deltakelse i beslutninger, støttenettverkets betydning, familieråd og juridisk veiledningAdvokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Gjennomføringen av familieråd i kommunal barnevernstjeneste er en grundig planlagt prosess som involverer flere viktige steg. For å sikre at familierådets mål oppnås på en best mulig måte, er det avgjørende å forstå hvert trinn i gjennomføringen.

Planleggingsfasen:
Før selve familierådet holdes, er det en omfattende planleggingsfase som må gjennomføres. Dette innebærer å organisere ulike elementer som aktiviteter, deltakende roller og ansvarsfordeling. Det er også nødvendig å forberede barnet på møtet da de ofte gruer seg mer enn voksne er klar over. En god forberedelse fra de voksne kan skape en trygg atmosfære for barnet. Planleggingsfasen har også en tidsdimensjon, hvor det normalt tar mellom fire til åtte uker fra det første vedtaket om familieråd tas til selve møtet finner sted. I akutte situasjoner kan prosessen gå raskere.

Forberedelser og Samtaler:
Familieråd innebærer å samle familien og deres støttenettverk for å diskutere utfordringer og finne løsninger. Før møtet er det viktig å motivere og informere familien om prosessen. Noen familier kan være motvillige til å åpne opp om problemene sine, derfor kan det være behov for tid og informasjon før de forplikter seg. Materiell og filmer kan være nyttige verktøy for å informere familien. Forskning viser at de aller fleste som har deltatt i familieråd anbefaler det til andre, selv de som var skeptiske i starten.

Innhente Samtykke:
Før familierådet kan gjennomføres, er det nødvendig å innhente samtykke fra både foreldre og barn som er 15 år eller eldre. Dette innebærer samtaler med alle parter, der saksansvarlig gir grundig informasjon om prosessen og hva den innebærer. Samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og det er viktig at samtykket er basert på tilstrekkelig informasjon. Samtykket er en forutsetning for å kunne gå videre med familierådet.

Å gjennomføre et familieråd krever en strukturert tilnærming og involvering av ulike parter. Ved å følge en grundig planleggingsprosess, sørge for forberedelser og riktig informasjon, samt innhente nødvendig samtykke, kan man legge til rette for en vellykket familierådsprosess som bidrar til konstruktive løsninger for familier i behov.

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven i Norge har flere bestemmelser som er ment å ivareta barns interesser og rettigheter. En av disse bestemmelsene er § 1-9 som handler om samarbeid med barn, familie og nettverk. Barnevernet skal etter denne bestemmelsen legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk. Dette er viktig fordi familie og nettverk kan være en stor ressurs for barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 1-7 som omhandler samarbeid med både barn og foreldre og at barnevernet skal behandle dem med respekt. Dette er viktige prinsipper som skal følges i alle faser av en barnevernssak. Det nye i § 1-9 er at barnevernet nå også skal legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk.

Det er viktig å presisere at bestemmelsen ikke pålegger barnevernet å involvere familie og nettverk, men at det skal legge til rette for det. Det er opp til barnevernet å vurdere om det er hensiktsmessig å involvere familie og nettverk i den enkelte sak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med omfattende involvering, for eksempel ved bruk av metoder som familieråd.

Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til hvordan involveringen av familie og nettverk skal skje, og dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Det er også viktig å være oppmerksom på at barnets familie inkluderer både nære familiemedlemmer og utvidet slektskap. Dette kan ha spesiell betydning i samiske samfunn, hvor storfamilie og utvidet slektskap står sterkt. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet som kan ha en aktiv rolle i barnets liv. Derfor må det også vurderes konkret hvem som omfattes av barnets familie og nettverk i den enkelte sak.

Alt i alt er § 1-9 en viktig bestemmelse som skal sikre at barnets familie og nettverk blir involvert der det er hensiktsmessig og til barnets beste. Barnevernet har en viktig rolle i å legge til rette for dette samarbeidet og i å vurdere hvilken involvering som er nødvendig og hensiktsmessig i den enkelte sak.


Den nye barnevernloven § 1-9. Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt.

Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon