familieterapi – Ny Barnevernslov

Familiebehandling for ungdom med atferdsvansker

20. mai 2024 av advokatwulff

Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hva er evalueringens rolle i MST-behandlingen, Hva er varigheten av MST-behandlingen, Hvem er målgruppen for MST, Hvordan gjennomføres kartleggingsarbeidet i MST, Hva er formålet med kartleggingen i MST, Hvilke teorier ligger til grunn for MST, Hva er empiriske årsaksmodeller, Hvilke tjenester tilbyr Bufetat, Hvordan rekrutteres foreldre til MST-behandlingen, Hva er kriteriene for å bli MST-terapeut, Hvordan skjer henvisningsprosessen til MST, Hvilke eksklusjonskriterier gjelder for MST, Hva er forskjellen mellom strategisk og systemisk terapi, Hvilken rolle spiller individuell tilpasning i MST, Hvordan håndteres evaluering av behandlingen i MST, Hva er effekten av MST-behandlingen, Hvordan er samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern, Hva er teoretisk forankring i MST, Hva er forskjellen mellom individ- og familiefokusert behandling, Hva er målet med MST-behandlingen, Hvordan kan MST bidra til forebygging av ungdoms kriminalitet, Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorer i MST, Hvordan styrkes familiens ressurser gjennom MST, Hva er formålet med familieorientert terapi, Hvordan påvirker MST ungdommens utvikling, Hvilken rolle spiller individets sosiale nettverk i MST, Hvordan kan MST tilpasses ulike kulturelle kontekster, Hvilke tilleggskvalifikasjoner kreves for MST-terapeuter, Hvordan kan MST bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hva er MSTs rolle i forebygging av rusmisbruk blant ungdom, Hva er MSTs rolle i å styrke foreldre-ungdom-relasjoner, Hvordan kan MST bidra til bedre samarbeid mellom skole og familie, Hva er forskjellen mellom MST og andre behandlingsformer for ungdoms atferdsvansker.

Multisystemisk Terapi (MST) er et behandlingstilbud rettet mot familier med ungdom i alderen 12-18 år som sliter med alvorlige norm-/regelbrytende atferd. Dette kan inkludere konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rusmisbruk eller kriminalitet.

MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak som starter opp etter en henvisning fra det kommunale barnevernet. Før behandlingen igangsettes, gjennomføres grundige kartlegginger i familien, inkludert nøkkelpersoner utenfor familien som lærere og utvidet familie.

Den pragmatiske og individuelt tilpassede tilnærmingen i MST gjør at behandlingen rettes spesifikt mot de faktorene i ungdommens sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden. Evalueringer av behandlingen gjennomføres løpende, med mulighet for nødvendige tilpasninger underveis.

MST er en intensiv behandlingsform med opptil flere møter i uken, og varer vanligvis fra 3 til 5 måneder.

For å ta i bruk programmet er det visse forutsetninger og eksklusjonskriterier. Eksempler på eksklusjonskriterier inkluderer ungdom uten primær omsorgssituasjon, aktivt suicidale eller psykotiske ungdommer, og ungdommer med alvorlige psykiske helseproblemer.

Teoretisk er MST forankret i flere ulike tilnærminger, inkludert sosial læringsteori, Bronfenbrenners økologiske teori, systemisk familieteori/-terapi, strategisk familieteori/-terapi, og empiriske årsaksmodeller for vold og omsorgssvikt i familier.

Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og krever en henvisning fra det kommunale barnevernet.

For å bli MST-terapeut kreves det formell utdanning og erfaring innen relevante helse- og sosialfag, samt ansettelse i barnevernet/Bufetat. Personlig egnethet vektlegges ved ansettelse.

Barnevernsarbeidere som håndterer foreldres konflikter

11. desember 2023 av advokatwulff

barnevernsarbeidere, foreldres konflikter, barns beste, omsorgsrett, barnevernstjeneste, grensearbeid, familiekonflikter, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, barnevernssaker, barnets velferd, konfliktløsning, barnevernspraksis, barnevernspersonell, foreldrekonflikter, barns trygghet, juridiske retningslinjer, barnevernsarbeid, profesjonell praksis, barnevernets rolle, barnebeskyttelse, konflikthåndtering, familieterapi, barnevernsarbeidets utfordringer, barnevernssystemet, barnets behov, risikovurdering, barnevernspolicy, barnets rettigheter, grensearbeid i barnevernet, barnevernstjenestens ansvar

Hvordan takler fagfolk innen barnevernet tilfeller der bekymringen for barnet er knyttet til konflikter om omsorgsrett mellom foreldre i ulike husholdninger? Å ha foreldre i konflikt kan være en sårbar situasjon for barn. Imidlertid er det utfordrende for fagfolk i barnevernet å bistå disse familiene. Dette komplekse og følsomme feltet krever grundige analyser og strategiske tilnærminger fra barnevernsarbeidere.

Forståelsen av problematikken knyttet til foreldres konflikter er avgjørende. Barnevernsarbeidere må kunne identifisere og vurdere hvordan konfliktene påvirker barnets velferd. Konflikter som involverer omsorgsrett kan føre til en rekke ugunstige utfall for barn, og det er derfor nødvendig å se nøye på situasjonen. Det er ikke alltid at konfliktene i seg selv representerer en fare for barnet, men deres innvirkning på barnets psykiske og fysiske helse bør vurderes grundig.

Barnevernsarbeidere har en utfordrende oppgave når det gjelder å definere problemets omfang og art. De må navigere gjennom en labyrint av juridiske retningslinjer og profesjonelle etiske standarder for å finne den mest hensiktsmessige tilnærmingen. Dette innebærer å avdekke om konfliktene faktisk utgjør en risiko for barnet og om det er behov for å gripe inn.

Å assistere familier i slike situasjoner krever en balansegang mellom støtte og tilsyn. Barnevernsarbeidere må vurdere om familiene trenger kompenserende tiltak som kan lindre den umiddelbare situasjonen, eller om det er behov for mer dyptgripende, omsorgsendrende tiltak som kan skape varige endringer i familiens liv. Ofte kreves en kombinasjon av begge for å oppnå de beste resultatene.

Grensearbeid er et nøkkelbegrep som kan hjelpe oss med å forstå hvordan barnevernsarbeidere navigerer i dette komplekse landskapet. Det handler om hvordan de skaper mening og definerer sitt profesjonelle arbeid i en grensesone mellom forskjellige perspektiver, både juridiske og etiske. Barnevernsarbeidere står i spennet mellom å ivareta barnets beste interesse og foreldrenes rettigheter, og dette krever en nøye avveining.

Saker som involverer konflikter om omsorgsrett kan være utfordrende og kan føre til endringer i barnevernsarbeidernes profesjonelle forståelse, prioriteringer og etablerte praksiser. Det er derfor viktig å kontinuerlig evaluere og forbedre tilnærmingene som brukes i slike saker for å sikre at barnets beste alltid er i fokus.

Håndtering av foreldrekonflikter

6. oktober 2023 av advokatwulff

foreldrekonflikt, høykonflikt mellom foreldre, barnets trivsel, konfliktløsning, samlivsbrudd, barns velvære, konfliktmekanismer, konfliktårsaker, foreldresamarbeid, konflikthåndtering, barnets behov, psykiske lidelser, foreldrepsykologi, barnepsykologi, familieterapi, kommunikasjonsmønster, barns rettigheter, foreldrerett, konfliktforebygging, foreldreinvolvering, barnets perspektiv, konfliktintervensjon, foreldreveiledning, barnefordeling, foreldrekonflikters påvirkning, foreldreomsorg, barnets mentale helse, barnets emosjonelle velvære, foreldreutdanning, skilsmissebarn, familieliv, konfliktfølger.

Har du noen gang lurt på hva som skjer når foreldre går inn i en høykonflikt-situasjon etter et samlivsbrudd? Konflikter mellom foreldre kan være skadelige, spesielt når de involverer barn. I denne artikkelen skal vi utforske kjennetegnene ved høykonflikt mellom foreldre, hva som forårsaker dem, og hvordan de påvirker både voksne og barn.

Høykonflikt vs. vanlig konflikt

Vanligvis klarer foreldre å løse problemer på en fornuftig måte, men høykonflikt-situasjoner er annerledes. I disse tilfellene er målet ofte å såre eller ødelegge den andre forelderen, og ønsket om å vinne kampen overskygger barnets trivsel og utvikling.

Effekten på foreldrene

Høykonflikt kan tømme foreldrene for energi, redusere deres evne til å ta vare på barnet, og øke risikoen for psykiske lidelser. Kommunikasjonen blir destruktiv, preget av høy stemmeføring, utskjelling, og mangel på forståelse for den andres perspektiv.

Effekten på barnet

Barn som er vitne til foreldre i høykonflikt kan føle seg utrygge og engstelige. Konflikten kan påvirke deres mentale og emosjonelle velvære på lang sikt. Foreldre i høykonflikt har også vanskelig for å skille sine egne behov fra barnas, og dette kan ytterligere forverre situasjonen.

Kilder til konflikt

Flere faktorer kan føre til konflikt mellom foreldre etter et samlivsbrudd. Dette inkluderer manglende aksept av bruddet, bekymring for omsorgssvikt, økonomiske utfordringer, uenigheter om barnas fremtid, og påvirkning fra eksterne kilder.

Å forstå mekanismene bak høykonflikt mellom foreldre er viktig for å kunne håndtere situasjonen og minimere skadevirkningene på barna. Konfliktløsning, samarbeid, og profesjonell hjelp kan alle være nyttige verktøy i å takle foreldrekonflikter på en konstruktiv måte.