MST: Kostnader og Finansiering

Hvordan skjer opplæringen av MST-team, Hva er rollen til Bufetat i MST, Hvem tilbyr opplæringen ved NABE, Hvordan reguleres kompensasjonen for tilgjengelighet, Hvem dekker kostnadene for materiellutvikling i MST, Hva er ansvarlig for driften av MST-teamene, Hva er egenandelen for kommunene, Hvor lang er grunnopplæringen i MST, Hva er formålet med kvartalsvise utviklingsseminarer, Hvordan finansieres MST-behandlingen, Hva er MST-konsulenter, Hvilke opplæringskostnader dekkes av Bufetat, Hvordan kan kommunene få tilgang til MST-behandlingen, Hva er arbeidstidsavtalen for MST-terapeuter, Hva er NABE og hva gjør de, Hvilke kostnader dekker NUBU for MST, Hvordan er kommunal egenandel beregnet, Hva er tiltakseier og hvilken rolle har de, Hvordan er lisensen for MST i Norge, Hva er finansieringsmodellen for MST, Hvilken rolle spiller materiellutvikling i MST-behandlingen, Hvordan påvirker kommunal egenandel tilgjengeligheten til MST-behandlingen, Hvem har ansvaret for opplæring av MST-terapeuter, Hva er formålet med Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge, Hvordan kan kommunene søke om MST-behandlingen, Hva er kompensasjonen for tilgjengelighet i MST, Hva er NUBUs rolle i MST, Hvordan regnes kommunal egenandel ut, Hva er Bufetats rolle i MST-behandlingen, Hvordan kan MST-teamene bli finansiert, Hva er forskjellen mellom grunnopplæring og utviklingsseminarer i MST, Hva er MST-team og hva gjør de, Hvordan kan kommunene redusere kostnadene for MST-behandlingen, Hvordan påvirker kostnadene til materiellutvikling MST-behandlingen, Hva er den totale kostnaden for MST-behandlingen, Hvordan bidrar NABE til MST-behandlingen, Hva er MST-teamenes oppgaver og ansvar, Hva er forskjellen mellom NABE og NUBU, Hvordan kan kommunene finansiere MST-behandlingen, Hva er betydningen av kommunal egenandel i MST, Hvordan kan Bufetat bidra til MST-behandlingen, Hva er formålet med opplæringen av MST-terapeuter, Hva er MST-konsulentenes oppgaver, Hvordan kan kommunene forhandle om kostnadene for MST-behandlingen, Hvilke kostnader dekker Bufetat for MST-behandlingen.

Opplæringen av MST-team skjer gjennom ansatte i MST-teamene, som drives av Bufetats regioner. Opplæringen tilbys av MST-konsulenter ved Nasjonal Enhet for Behandling ungdom (NABE) ved Bufetat Region Midt. Den fem dagers grunnopplæringen og kvartalsvise utviklingsseminarene er gratis, med reise- og oppholdsutgifter dekket av Bufetat regionen.

Kompensasjonen for tilgjengelighet 24 timer i døgnet, syv dager i uken, for veiledere og terapeuter, reguleres gjennom en arbeidstidsavtale mellom partene. Kostnadene knyttet til materiellutvikling i MST dekkes av Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU), som er tiltakseier og innehar lisensen for MST i Norge. Bufetat har ansvaret for driften av MST-teamene.

Kommunene må betale en egenandel på omtrent 15 500 kroner per måned per familie for å ta i bruk MST-behandlingen.

Kilde: Multisystemisk Terapi (MST) | Bufdir

Familiebehandling for ungdom med atferdsvansker

Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hva er evalueringens rolle i MST-behandlingen, Hva er varigheten av MST-behandlingen, Hvem er målgruppen for MST, Hvordan gjennomføres kartleggingsarbeidet i MST, Hva er formålet med kartleggingen i MST, Hvilke teorier ligger til grunn for MST, Hva er empiriske årsaksmodeller, Hvilke tjenester tilbyr Bufetat, Hvordan rekrutteres foreldre til MST-behandlingen, Hva er kriteriene for å bli MST-terapeut, Hvordan skjer henvisningsprosessen til MST, Hvilke eksklusjonskriterier gjelder for MST, Hva er forskjellen mellom strategisk og systemisk terapi, Hvilken rolle spiller individuell tilpasning i MST, Hvordan håndteres evaluering av behandlingen i MST, Hva er effekten av MST-behandlingen, Hvordan er samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern, Hva er teoretisk forankring i MST, Hva er forskjellen mellom individ- og familiefokusert behandling, Hva er målet med MST-behandlingen, Hvordan kan MST bidra til forebygging av ungdoms kriminalitet, Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorer i MST, Hvordan styrkes familiens ressurser gjennom MST, Hva er formålet med familieorientert terapi, Hvordan påvirker MST ungdommens utvikling, Hvilken rolle spiller individets sosiale nettverk i MST, Hvordan kan MST tilpasses ulike kulturelle kontekster, Hvilke tilleggskvalifikasjoner kreves for MST-terapeuter, Hvordan kan MST bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hva er MSTs rolle i forebygging av rusmisbruk blant ungdom, Hva er MSTs rolle i å styrke foreldre-ungdom-relasjoner, Hvordan kan MST bidra til bedre samarbeid mellom skole og familie, Hva er forskjellen mellom MST og andre behandlingsformer for ungdoms atferdsvansker.

Multisystemisk Terapi (MST) er et behandlingstilbud rettet mot familier med ungdom i alderen 12-18 år som sliter med alvorlige norm-/regelbrytende atferd. Dette kan inkludere konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rusmisbruk eller kriminalitet.

MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak som starter opp etter en henvisning fra det kommunale barnevernet. Før behandlingen igangsettes, gjennomføres grundige kartlegginger i familien, inkludert nøkkelpersoner utenfor familien som lærere og utvidet familie.

Den pragmatiske og individuelt tilpassede tilnærmingen i MST gjør at behandlingen rettes spesifikt mot de faktorene i ungdommens sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden. Evalueringer av behandlingen gjennomføres løpende, med mulighet for nødvendige tilpasninger underveis.

MST er en intensiv behandlingsform med opptil flere møter i uken, og varer vanligvis fra 3 til 5 måneder.

For å ta i bruk programmet er det visse forutsetninger og eksklusjonskriterier. Eksempler på eksklusjonskriterier inkluderer ungdom uten primær omsorgssituasjon, aktivt suicidale eller psykotiske ungdommer, og ungdommer med alvorlige psykiske helseproblemer.

Teoretisk er MST forankret i flere ulike tilnærminger, inkludert sosial læringsteori, Bronfenbrenners økologiske teori, systemisk familieteori/-terapi, strategisk familieteori/-terapi, og empiriske årsaksmodeller for vold og omsorgssvikt i familier.

Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og krever en henvisning fra det kommunale barnevernet.

For å bli MST-terapeut kreves det formell utdanning og erfaring innen relevante helse- og sosialfag, samt ansettelse i barnevernet/Bufetat. Personlig egnethet vektlegges ved ansettelse.

Familieambulatoriet: Støtte og tidlig innsats

Hvordan kan Familieambulatoriet hjelpe gravide rusmiddelbrukere? Hva er formålet med Familieambulatoriet? Hva slags tjenester tilbyr Familieambulatoriet? Hvorfor er tidlig innsats viktig for sårbare familier? Hvem jobber på Familieambulatoriet? Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid på Familieambulatoriet? Hva er målet med forebyggende tiltak på Familieambulatoriet? Hvor lenge kan en familie følges opp av Familieambulatoriet? Hvordan kan andre hjelpeinstanser samarbeide med Familieambulatoriet? Hva er betydningen av lavterskeltilbud for sårbare familier? Hvorfor er det viktig med individuelt tilpassede tjenester? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets omsorgssituasjon? Hvilken rolle spiller jordmor på Familieambulatoriet? Hva er fordelene med gratis tjenester fra Familieambulatoriet? Hvordan kan foreldre få tilgang til Familieambulatoriets tjenester? Hva innebærer en "følgjesvenn" fra Familieambulatoriet? Hvorfor er det viktig å styrke foreldrenes omsorgskompetanse? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å avdekke skjevutvikling hos barn? Hva er det spesifikke fokuset til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet samarbeide med kommunale tjenester? Hvorfor er tilgjengelighet viktig for sårbare familier? Hva slags ressurser tilbyr Familieambulatoriet? Hva er den sentrale oppgaven til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet støtte småbarnsfamilier? Hvorfor er det viktig å følge opp familier over lengre tid? Hva slags informasjon kan foreldre få fra Familieambulatoriet? Hvilken betydning har psykologen på Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å forberede foreldre til fødsel og foreldreskap? Hva er de vanligste årsakene til at familier oppsøker Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å skape et trygt miljø for barna? Hva slags tilpasninger kan Familieambulatoriet gjøre for den enkelte familie? Hvorfor er det viktig å tilby gratis tjenester hos Familieambulatoriet? Hva slags hjelp kan Familieambulatoriet tilby gravide? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å støtte barna gjennom deres unike reise? Hva slags tiltak kan Familieambulatoriet sette i gang raskt? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets utviklingsmuligheter? Hvilken rolle spiller pedagogen på Familieambulatoriet? Hva er de vanligste spørsmålene om Familieambulatoriet?

Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud dedikert til å forebygge og adressere disse utfordringene gjennom en helhetlig tilnærming som legger vekt på å styrke familiens omsorgskompetanse og avdekke eventuelle skjevheter i barnas utvikling, alt fra svangerskap til skolestart.

Tilpasset støtte gjennom fleksible tjenester

Familieambulatoriet sin oppgave er ikke bare å behandle, men å støtte og veilede familier gjennom deres unike reise. Familieambulatoriet tilbyr en rekke tjenester som er skreddersydd for å møte individuelle behov, inkludert forsterket svangerskapsomsorg, individuell oppfølging etter fødsel, veiledning om barnets utvikling, og bistand i møte med andre hjelpeinstanser. Familieambulatoriet sitt tverrfaglige team av jordmor, pedagog, sykepleier, barnelege og psykolog gir dem den nødvendige kompetansen til å håndtere komplekse situasjoner med empati og ekspertise.

Samarbeid for styrket omsorg

Familieambulatoriet tror på samarbeid som en nøkkel til suksess. Familieambulatoriet samarbeider tett med andre hjelpeinstanser for å sikre at hver familie får den omfattende støtten de trenger. Gjennom en grundig kartlegging av ressurser og behov, samt rådgivning og veiledning til kommunale tjenester, sørger de for at familier får tilgang til et helhetlig nettverk av støtte.

Enkel tilgang til hjelp

Ved Familieambulatoriet er tilgangen til hjelp enkel og umiddelbar. Både foreldre og andre hjelpeinstanser kan henvende seg direkte til dem, enten via vanlige tilvisningsrutiner eller direkte kontakt via telefon eller e-post. Familieambulatoriet vurderer tilvisninger fortløpende og sikrer at oppfølging kommer raskt i gang. Familieambulatoriet sitt tilbud er frivillig og gratis, og de streber etter å gjøre prosessen så enkel og tilgjengelig som mulig for deres brukere.

Individuelle og gruppebaserte tiltak i regi av barnevernet

Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å styrke familiens samhørighet, Hva er formålet med besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av råd og veiledning fra barnevernstjenesten, Hvilke tiltak finnes for barn med atferdsvansker, Hva innebærer tilsyn i hjemmet, Hvilke ressurser finnes for å styrke foreldrekompetansen, Hva er målet med gruppeveiledning for foreldre, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning støtte barn og familier, Hvilke utfordringer kan hjelpetiltak i hjemmet adressere, Hvordan tilpasses hjemmehjelpen til familiens individuelle behov, Hva er hensikten med rådgivning og veiledning i barnevernet, Hvilke ressurser finnes for å håndtere familieutfordringer, Hvordan kan besøkshjem og støttekontakt bidra til å utvide barnets nettverk, Hva er formålet med tilsynsbesøk i hjemmet, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge, Hvordan kan hjemmehjelp fremme barnets trivsel, Hva er fordelene ved å tilby hjemmetilsyn, Hvilke tiltak finnes for å styrke samspillet mellom barn og voksne, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning, Hvilke typer støtte kan familier få fra barnevernet, Hva er de vanligste årsakene til at familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses barnets behov, Hva er de potensielle utfordringene ved å implementere hjelpetiltak i hjemmet, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv foreldreatferd, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av rådgivning og veiledning, Hvilke tiltak finnes for å styrke familiens struktur og samhørighet, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning bidra til barns trivsel, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby gruppeveiledning, Hvilke ressurser finnes for å støtte foreldre i deres omsorgsrolle, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses ulike familiers behov, Hva er de vanligste årsakene til at barn og familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan tilsyn i hjemmet bidra til å styrke familien, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby barnehage og skolefritidsordning, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning i omsorgsrollen, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker og deres familier, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv samhandling i familien, Hvilke tiltak finnes for å styrke foreldrekompetansen og familiens velvære

Når utfordringer oppstår i en familie, kan hjelpetiltak i hjemmet være den nødvendige støtten som trengs for å gjenopprette balanse og trivsel. Mangfoldet av disse tiltakene speiler det komplekse landskapet av familielivets behov og utfordringer. Fra rådgivning til praktisk assistanse, tilpasses disse tiltakene individuelt for å møte de unike omstendighetene til hver familie.

Innføringen av hjemmehjelpetiltak krever en grundig vurdering av familiens behov og situasjon. Hver familie er forskjellig, og det finnes ikke en standard løsning som passer for alle. Derfor involverer prosessen med å etablere disse tiltakene en grundig analyse av de spesifikke utfordringene og styrkene til hver familie.

Tilnærmingen til hjemmehjelp er skreddersydd, og tar hensyn til både barnets og familiens behov. Dette inkluderer ikke bare de umiddelbare problemene som kan være til stede, men også de underliggende faktorene som kan bidra til disse utfordringene.

Individuelle hjelpetiltak

Hjemmehjelpen kan variere fra individuelle tiltak rettet mot barnet, til tiltak som er designet for å støtte foreldrene i deres omsorgsrolle. Disse tiltakene kan inkludere alt fra rådgivning og veiledning til praktisk støtte og tilsyn.

Rådgivning og Veiledning: En sentral del av hjemmehjelpen er å tilby råd og veiledning til både barn og foreldre. Dette kan omfatte emner som familieliv, kommunikasjon, og konflikthåndtering. Rådgivningen er tilpasset familiens behov og utfordringer, og kan utføres av ulike fagpersoner avhengig av situasjonen.

Støttekontakt og Besøkshjem: For familier som mangler et sterkt sosialt nettverk eller der barnet trenger ekstra opplevelser og rollemodeller, kan støttekontakt og besøkshjem være en verdifull ressurs. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet og etablere positive relasjoner utenfor familien.

Tilsyn i Hjemmet: Noen ganger kan det være nødvendig med tilsyn i hjemmet for å sikre barnets sikkerhet og trivsel. Dette kan omfatte planlagte eller uanmeldte besøk av fagpersoner som kan gi støtte og veiledning til familien.

Gruppebaserte tiltak

I tillegg til individuelle tiltak, kan hjemmehjelpen også omfatte gruppebaserte tiltak rettet mot foreldre eller barn. Disse tiltakene gir muligheten til å lære og dele erfaringer med andre i lignende situasjoner, og kan være en verdifull støtte for familier som føler seg isolert eller overveldet.

Veiledning til Foreldre i Grupper: Gruppebasert veiledning, som International Child Development Program (ICDP), fokuserer på å styrke foreldres omsorgsevner og forebygge psykososiale problemer hos barn og unge. Disse programmene gir foreldre verktøy og ressurser for å håndtere utfordrende situasjoner og fremme et positivt foreldreskap.

Barnehage og skolefritidsordning (SFO/AKS)

For noen familier kan barnehage og skolefritidsordning være en nyttig ressurs som en del av hjemmehjelpen. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i strukturerte aktiviteter og samhandle med jevnaldrende, samtidig som de gir foreldrene nødvendig avlastning og støtte.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den “nye” barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon