Foreldrekonflikter er en ubehagelig realitet i mange familiesituasjoner, og dessverre er barna ofte de som rammes hardest av denne uheldige dynamikken. Denne artikkelen tar en nærmere titt på de komplekse konsekvensene som barn og unge kan oppleve når de lever i familier preget av konflikt mellom foreldrene.
Emosjonelle reaksjoner
Det er ingen hemmelighet at barn reagerer sterkt på samlivsbrudd, og når konfliktnivået er høyt mellom foreldrene, forsterkes ofte disse emosjonelle reaksjonene. Barn kan uttrykke sorg, sinne og fortvilelse på ulike måter. Noen ganger blir disse reaksjonene så intense og langvarige at de kan resultere i alvorlige psykiske problemer senere i livet (Nilsen et al., 2012).
Negativ påvirkning på psykisk helse
Studier utført av Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012) har avdekket at barn som er vitne til foreldrekonflikt, har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som depresjon, angst og aggresjon. Disse barna opplever også lavere selvtillit. Foreldrekonflikt kan skape en usikker og uforutsigbar oppvekst, som igjen påvirker barnas psykiske helse negativt.
Påvirkning på emosjonsregulering og oppdragelse
Foreldrekonflikt kan påvirke barnas evne til å regulere sine egne følelser, og de kan bli mer sårbare for stress. Konflikten påvirker også foreldrenes oppdragelsesstil. Foreldre i konflikt blir ofte mindre tilgjengelige, mer aggressive og har en mer fiendtlig oppdragelsesstil. Dette kan skape en følelse av utrygghet og forvirring hos barna (Nilsen et al., 2012).
Effekten av ulike faktorer
Det er viktig å merke seg at effekten av foreldrekonflikt varierer avhengig av ulike faktorer. Hyppigheten, varigheten, intensiteten og hvordan konfliktene løses, spiller alle en rolle i hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Videre avhenger effekten av barnas alder, kjønn, mestringsevner og foreldrenes psykiske helse (Nilsen et al., 2012).
Barn som mellommenn
En trist realitet er at noen foreldre bruker barna som et middel for å såre den andre parten. Dette kan skape en uholdbar situasjon der barna føler seg fanget mellom foreldrene og blir budbringere for konfliktene. Noen barn opplever til og med parentifisering, der de må ta vare på foreldrene i stedet for å være barn. Dette gir barna en byrde som de ikke er klare for og kan føre til alvorlige belastninger (Barneombudet, 2020).
Saksbehandleres perspektiv
En studie utført av Sudland og Neumann (2020) indikerer at saksbehandlere i barnevernstjenesten vurderer barn som er vitne til langvarige og intense foreldrekonflikter som sårbare for emosjonell omsorgssvikt. Dette kan påvirke barnas tilknytning og deres evne til å oppleve glede, trygghet og trivsel.
Ikke alle barn rammes like hardt
Det er viktig å påpeke at ikke alle barn som lever i familier preget av foreldrekonflikt, opplever de samme negative konsekvensene. Mestring, støtte fra andre familiemedlemmer og profesjonell hjelp kan bidra til å redusere de negative påvirkningene.
Avslutningsvis, er det essensielt å anerkjenne og adressere de alvorlige konsekvensene som barn og unge kan oppleve når de lever med foreldrekonflikt. Gjennom støtte, tidlig intervensjon og fokus på barnas behov, kan samfunnet bidra til å minimere skadene og gi disse barna en sjanse til å trives og utvikle seg til sunne voksne.
