foreldreinvolvering – Ny Barnevernslov

Implementering av ICDP (International Child Development Programme)

22. mars 2024 av advokatwulff

Hva er ICDP? Hvilken rolle spiller implementering i ICDP-programmet? Hvordan kan implementering av ICDP-programmet påvirke barns utvikling? Hvorfor er opplæring viktig i implementeringsprosessen? Hvordan kan foreldreveiledning bidra til barns trivsel? Hva er de viktigste prinsippene for implementering av ICDP? Hvilken støtte er nødvendig fra ledelsen for vellykket implementering? Hva er betydningen av å ha tid og økonomisk støtte for programmet? Hvordan kan rekruttering av deltakere forbedre implementeringen av ICDP? Hva er en framdriftsplan, og hvorfor er den viktig i implementeringsprosessen? Hvordan påvirker kvalitet og intensitet av gjennomføringen suksessen til ICDP-programmet? Hva innebærer planen for oppfølging og selvevaluering i implementeringen av ICDP? Hvilken rolle spiller iboende motivasjon i langvarig implementering? Hvordan kan ledelsen støtte implementeringen av ICDP-programmet? Hvilke utfordringer kan oppstå under opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hva er de potensielle fordelene ved å involvere foreldre i implementeringsprosessen? Hvordan kan implementeringsstruktur bidra til suksess for ICDP-programmet? Hvilken betydning har kontinuerlig opplæring og oppfølging for veiledere og trenere? Hva er hovedmålet med implementeringen av ICDP? Hvilke strategier kan brukes for å sikre bærekraftig implementering av ICDP? Hvordan kan implementeringsprosessen tilpasses ulike samfunn og kulturer? Hva er de vanligste utfordringene ved implementering av ICDP? Hvorfor er det viktig å evaluere suksessen til implementeringen av ICDP-programmet? Hvordan kan barrierer mot implementering av ICDP overvinnes? Hvilke ressurser er tilgjengelige for støtte under implementeringsprosessen? Hvordan kan foreldre bli involvert i beslutningsprosesser knyttet til implementering av ICDP? Hva er de langsiktige effektene av vellykket implementering av ICDP? Hvordan kan ICDP-programmet tilpasses forskjellige aldersgrupper og utviklingsstadier? Hva er de viktigste trinnene i implementeringen av ICDP? Hvordan kan lokale og nasjonale myndigheter bidra til vellykket implementering av ICDP? Hvilke evalueringsmetoder kan brukes for å måle effektiviteten av ICDP-implementeringen? Hva er de vanligste barrierene mot vellykket implementering av ICDP-programmet? Hvordan kan foreldre støttes under implementeringsprosessen? Hva er de primære målene med opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hvilke tiltak kan gjøres for å sikre jevn fremdrift i implementeringsprosessen? Hvordan kan samarbeid mellom ulike interessenter styrke implementeringen av ICDP? Hvordan kan man måle suksessen til implementeringen av ICDP? Hva er de vanligste utfordringene knyttet til opplæringen av veiledere og trenere i ICDP? Hvordan kan kontinuerlig støtte og veiledning bidra til vellykket implementering av ICDP? Hva er de mest effektive strategiene for å engasjere foreldre i ICDP-implementeringen? Hvordan kan ICDP-programmet tilpasses ulike sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunner?

Implementering av programmer som ICDP (International Child Development Programme) er en avgjørende fase som krever omfattende planlegging, engasjement og ressurser. Forståelsen av implementeringsprosessen kan være nøkkelen til vellykket gjennomføring og langvarig effekt.

Initieringsfasen markerer begynnelsen på implementeringsprosessen. Det er her programmet blir introdusert og diskutert, og hvor beslutningstakere og nøkkelinteressenter blir mobilisert. Initieringen krever ofte ledelsesstøtte, klare mål og en tydelig visjon for implementeringen.

Etter initiering følger selve implementeringsfasen. Dette er den mest utfordrende delen av prosessen, der programmet skal integreres i eksisterende praksis og strukturer. Implementeringen kan møte motstand og utfordringer, og det er viktig å ha en plan for å håndtere disse.

Videreføringsfasen kommer etter at programmet er implementert og i bruk. Her handler det om å opprettholde og forbedre programmet over tid. Kontinuerlig opplæring, evaluering og tilpasning er nødvendig for å sikre langvarig suksess.

ICDP har vært vellykket både nasjonalt og internasjonalt, med tusenvis av veiledere og trenere som er blitt sertifisert gjennom årene. Organisasjoner som ICDP Norge og offentlige institusjoner som Bufetat og SKM Foreldrestøtte spiller en viktig rolle i å fremme og støtte implementeringen av programmet.

Seks prinsipper for implementering har blitt fremmet av ICDP for å veilede denne prosessen:

Støtte fra ledelse: Tydelig støtte fra organisatorisk ledelse er avgjørende for å skape et miljø som er positivt innstilt til programmet.
Rom for programmet: Tilgang til tilstrekkelige ressurser, inkludert tid, økonomi og institusjonell støtte, er nødvendig for vellykket implementering.
Rekruttering av deltakere: Å velge deltakere med høy motivasjon og engasjement er viktig for å sikre at programmet blir godt mottatt og brukt.
Framdriftsplan: En klar plan for implementeringen, med definerte milepæler og tidsfrister, bidrar til å holde prosessen på sporet.
Kvalitet og intensitet: Gjennomføringen av programmet må være av høy kvalitet og tilstrekkelig intens for å oppnå ønskede resultater.
Plan for oppfølging: Kontinuerlig evaluering, selvevaluering og iboende motivasjon er nødvendig for å opprettholde og forbedre implementeringen over tid.

Implementering av ICDP er en kompleks, men avgjørende prosess for å fremme positiv utvikling hos barn og deres familier. Med riktig støtte, ressurser og engasjement kan programmet bidra til å skape varige endringer og bedre livskvalitet for alle involverte.

Kilde: Hva er ICDP? – ICDP Norge

Fagpersoners rolle i familieråd

21. mars 2024 av advokatwulff

Hva er formålet med et familieråd, Hvem kan ta initiativ til et familieråd, Hvilke fagpersoner deltar vanligvis i et familieråd, Hvorfor er det viktig å ha fagpersoner til stede i et familieråd, Hvordan forbereder fagpersoner seg til deltakelse i et familieråd, Hva er fagpersoners ansvar under et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å finne løsninger i et familieråd, Hvilke tips finnes for fagpersoner som deltar i et familieråd, Hva er koordinatorens rolle i et familieråd, Hvordan kan koordinatoren hjelpe familien med å gjennomføre et vellykket familieråd, Hva er de vanligste utfordringene i et familieråd, Hva er målene med å inkludere barnet i et familieråd, Hva er hovedfokuset i et familieråd, Hvordan sikres barnets beste i et familieråd, Hvilken betydning har samarbeidet mellom fagpersoner og familie i et familieråd, Hvordan kan kommunikasjonen forbedres under et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme trivsel i et familieråd, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvor lang tid tar det vanligvis å arrangere et familieråd, Hvordan påvirker koordinatoren gjennomføringen av et familieråd, Hvilken rolle spiller foreldreinvolvering i et familieråd, Hva slags informasjon bør være tilgjengelig for deltakerne før et familieråd, Hvordan kan utfordringer i familielivet adresseres gjennom et familieråd, Hvilke strategier kan brukes for å sikre en konstruktiv dialog i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner tilpasses sitt språk og sin kommunikasjon til barns forståelsesnivå i et familieråd, Hva er betydningen av ressurspersoner i et familieråd, Hvordan kan koordinator bidra til å skape trygghet og tillit blant deltakerne i et familieråd, Hva er hensikten med å involvere barnevern i et familieråd, Hva slags støtte kan familier få fra sosialtjenesten i et familieråd, Hvordan kan pedagogikk og psykologi bidra til å løse utfordringer i et familieråd, Hvilken rolle spiller helsepersonell i et familieråd, Hvilken betydning har familiesamarbeid i et familieråd, Hva er de vanligste metodene for å veilede familier gjennom et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets deltakelse i et familieråd, Hva er fordelene ved å ha en koordinator i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å skape et positivt miljø i et familieråd, Hvordan kan familielivet bli bedre gjennom et familieråd, Hvordan kan familieråd hjelpe til med å løse konflikter i familien, Hvilke metoder kan brukes for å skape samarbeid og enighet i et familieråd, Hva slags veiledning kan fagpersoner tilby familier i et familieråd.

I møtet med utfordringer og vanskelige situasjoner i familielivet, spiller fagpersoner en uunnværlig rolle i å finne veier mot løsninger og bedre forståelse. Gjennom deltagelse i familieråd, bringer disse ekspertene med seg innsikt, kunnskap og et etisk kompass som leder diskusjoner og tiltak i retning av barnets beste.

Før vi dykker inn i fagpersoners deltakelse, la oss først forstå hva et familieråd egentlig er. Et familieråd representerer et samlingspunkt der familie, slekt og venner samles for å takle og løse utfordrende situasjoner. Barnet er i sentrum for dette møtet, og formålet er å finne veier som fremmer barnets trivsel og utvikling.

Fagpersoners rolle:

Når det kommer til sammensetningen av et familieråd, er tilstedeværelsen av fagpersoner av stor betydning. Disse kan inkludere ansatte fra barnehager, skoler, helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, familievern, sosialtjenester og andre relevante områder. Deres tilstedeværelse skyldes deres innsikt og informasjon som kan være avgjørende for å forstå situasjonen på best mulig måte.

Fagpersoners ansvar og bidrag:

Under familierådet er det fagpersonenes oppgave å belyse barnets situasjon på en klar, ærlig og forståelig måte. Det er viktig at informasjonen de presenterer er tilpasset barnets og familiens forståelsesnivå, og at det legges vekt på det som er positivt og konstruktivt. Fagpersoner må være bevisste på barnets tilstedeværelse og tilpasse kommunikasjonen deretter.

For fagpersoner som deltar i familieråd, er det viktig å være godt forberedt og å presentere et kort og saklig innlegg. Kommunikasjonen må være enkel, tydelig og fri for unødvendig fagspråk. Det er også viktig at informasjonen som deles på familierådet, er kjent for barnet og familien på forhånd, slik at de føler seg trygge og inkluderte i prosessen.

Koordinatorens rolle:

I planleggingen og gjennomføringen av familierådet spiller koordinatoren en sentral rolle. Koordinatoren bistår familien med å planlegge og gjennomføre møtet, og er ofte den som tar kontakt med fagpersoner på forhånd. Dersom det oppstår spørsmål rundt det praktiske i gjennomføringen av familierådet, er det koordinatoren man bør henvende seg til.

Kilde: Familierad_fagpersoner_Brosjyre_2016.pdf (bufdir.no)

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Foreldrenes ressurser og utfordringer: En vurdering av betydningen for samværsordningen

17. november 2023 av advokatwulff

foreldre ressurser og utfordringer, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barnets beste, omsorgsovertakelse, samværsordning, foreldrenes situasjon, samværskartlegging, hjelp og veiledning, barnevernssaker, samvær med barn, foreldreinvolvering, barnets rettigheter, samværsprosessen, barnets trygghet, ressursvurdering, utfordringsvurdering, barnevernsundersøkelse, samværsplanlegging, foreldresynspunkter, samarbeid i barnevern, vurdering av samvær, barnets trivsel, samværsforhold, samværsproblemer, foreldreansvar, barnets omsorgspersoner, samværsrutiner, barnevernstiltak, samværsresultater.

Når det kommer til samværsordninger i barnevernssaker, er det avgjørende å vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer nøye. Dette er en kompleks og sensitiv prosess som krever grundig kartlegging og dokumentasjon. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av foreldrenes ressurser og utfordringer for samværsordningen og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere denne vurderingen.

Kartlegging av foreldrenes ressurser og utfordringer

Barnevernstjenesten har ansvaret for å undersøke og vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan påvirke samværsordningen. Dette krever grundig innsamling av informasjon fra ulike kilder. Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider med relevante instanser og personer for å få et helhetlig bilde av foreldrenes situasjon.

Noen av de sentrale temaene som må kartlegges inkluderer:

Foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær: Barnevernstjenesten må identifisere de positive elementene og ressursene som foreldrene kan bidra med i samværet med barnet.
Årsaken til omsorgsovertakelsen: Det er viktig å forstå hvorfor omsorgsovertakelsen skjedde og vurdere om de samme utfordringene fortsatt er relevante for samværet.
Tiltak før omsorgsovertakelse: Hvis det har vært forsøkt tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, må resultatene av disse tiltakene vurderes.
Foreldrenes forståelse av samvær: Barnevernstjenesten må også undersøke hvordan foreldrene oppfatter begrepet samvær og hva de anser som gode samværsforhold for barnet.
Behov for hjelp og veiledning: Til slutt må barnevernstjenesten vurdere foreldrenes behov for hjelp og veiledning for å sikre at samværsordningen blir så trygg og positiv som mulig.

Innhenting av informasjon

For å få et fullstendig bilde av foreldrenes ressurser og utfordringer, er det viktig å innhente informasjon fra ulike kilder. Dette kan inkludere helsepersonell, skolepersonell, psykologer, og andre som har hatt kontakt med familien. Barnevernstjenesten bør også oppfordre foreldrene til å komme med forslag til personer som kan gi informasjon om deres situasjon.

Videre vurdering og dokumentasjon

Etter at all relevant informasjon er samlet inn, må barnevernstjenesten nøye vurdere hvordan foreldrenes ressurser og utfordringer påvirker samværsordningen. Dette innebærer å veie opp styrkene mot utfordringene og vurdere om det er behov for spesifikke tiltak for å sikre et trygt og positivt samvær.

All vurdering og dokumentasjon skal være grundig og objektiv, og det er viktig å sikre at beslutningene som tas er til barnets beste.

Saksbehandlingsregler i barnevernsloven – Styrking av rettssikkerhet og klarhet i saksbehandlingen

9. november 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, saksbehandlingsregler, barns rettssikkerhet, foreldres rettigheter, barnevernets saksbehandling, journalplikt, faktiske opplysninger, barnevernsfaglige vurderinger, begrunnelse av vedtak, barnets mening, familiebånd, sakkyndiges mandater, dokumentinnsynretten, barnets integritet, medvirkning, partsrettigheter, foreldreinvolvering, foreldreansvar, informasjon om vedtak, rettigheter og plikter, barnevernssaker, klare retningslinjer, transparent prosess, balansert behandling, ny barnevernslov, omsorgssentre, mindreårige asylsøkere, rettslig beskyttelse, lovforslag, barnevernstjenesten, barnevernssystem

I den nye loven finner vi kapittel 12, som inneholder nye bestemmelser som har blitt innført for å styrke barns og foreldres rettssikkerhet, samt forbedre barnevernets saksbehandling. Dette kapittelet har som mål å skape klarere retningslinjer og bedre prosesser i håndteringen av barnevernssaker.

En viktig nyhet er innføringen av en journalplikt for barnevernet med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 12-4). Barnevernet skal nå føre en grundig journal for hvert enkelt barn, hvor alle relevante faktaopplysninger og barnevernsfaglige vurderinger skal dokumenteres. Dette skal danne grunnlaget for beslutninger og vedtak som treffes.

En annen betydelig endring er de skjerpede kravene til begrunnelse av barnevernets vedtak (§ 12-5). Vedtakene skal nå tydelig vise hvilke faktiske opplysninger og vurderinger som er lagt til grunn, samt inkludere barnets egen mening og dens vekt i beslutningen. Videre skal vedtaket gi innsikt i hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.

Lovforslaget har også introdusert en bestemmelse som gir hjemmel til å regulere krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer (§ 12-7). Dette sikrer en mer strukturert og standardisert tilnærming i bruk av sakkyndige.

Videre, med tanke på barns beskyttelse, er det innført en bestemmelse om unntak fra dokumentinnsynretten (§ 12-6). Dette gir rom for å beskytte barnets integritet ved å tillate at innsyn blir utsatt dersom det er i barnets beste interesse.

Den nye loven tar også sikte på å styrke barns medvirkning i saker for barneverns- og helsenemnda. Det gir nemnda utvidet adgang til å gi partsrettigheter til yngre barn i tvangssaker (§ 12-3), og dette sees i sammenheng med tydeliggjøringen av barns rett til å bli hørt i disse sakene.

Videre blir foreldrenes involvering også vektlagt. Det er presisert at barnevernstjenesten alltid skal vurdere begge foreldrenes partsstatus, uavhengig av om de bor sammen eller ikke (§ 12-2). Dette er et viktig skritt for å sikre likestilt involvering av begge foreldre.

En annen relevant endring er at foreldre med foreldreansvar skal informeres om alle vedtak som barnevernstjenesten treffer (§ 12-2). Dette understreker betydningen av å holde foreldrene oppdatert og inkludert i saksprosessen, med mindre det er situasjoner hvor informasjon kan utgjøre fare eller skade.

Er hjelpetiltak i barnevernet alltid frivillige?

8. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, foreldrekonflikter, råd og veiledning, frivillige tiltak, konfliktløsning, barns behov, familiekonflikter, barnevernsansatte, samarbeid med foreldre, konfliktmestring, barnets omsorg, foreldreveiledning, mildeste inngrep, konflikthåndtering, foreldreinvolvering, barnevernets rolle, konfliktnivå, familieforhold, høykonfliktsfamilier, samarbeidsvansker, foreldrepress, barnets trivsel, hjelpetjenester, foreldreressurser, utfordringer i barnevern, foreldreomsorg, familierådgivning, barnevernsprosessen, samarbeidsutfordringer

Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere saker som involverer konflikter mellom foreldre. Et av de vanligste tiltakene som brukes i slike saker, er råd og veiledning. Men er disse hjelpetiltakene virkelig frivillige, og hvordan påvirker de foreldrene som er involvert?

Betydningen av hjelpetiltak

Hjelpetiltak i form av råd og veiledning er en del av barnevernets kompenserende tiltak. Dette innebærer å redusere belastningene på barnet og sikre at barnet får den stimuleringen og deltakelsen det trenger i ulike aktiviteter. Målet er å fokusere på barnets behov og omsorg, heller enn å dykke dypere inn i foreldrenes konflikt.

Frivillighet vs. realitet

Selv om slike tiltak er beskrevet som frivillige, reiser spørsmålet seg om hvor frivillige de virkelig er. Foreldrene kan føle seg presset til å samtykke til råd og veiledning, spesielt når de står overfor barnevernet. Å bli involvert med barnevernet kan være skremmende, og mange har negative oppfatninger om denne tjenesten. Foreldre kan føle at de må presentere seg selv som kompetente omsorgspersoner for å forhindre ytterligere inngrep.

Utfordringer og fordeler med hjelpetiltak

Råd og veiledning er et relativt lite inngripende tiltak som respekterer prinsippet om det mildeste inngrepet. Tiltaket tar sikte på å støtte foreldrene og hjelpe dem med å fokusere på barnets behov. Gjennom veiledning bygger barnevernstjenesten på foreldrenes egne ressurser, og målet er at de blir bedre i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner uten behov for ytterligere inngrep.

Veien mot bedre samarbeid

For å lykkes med hjelpetiltak i konfliktsaker, er det viktig å etablere struktur og klare rammer for samarbeidet. Dette skaper trygghet for familien og gir en klar agenda for møtene. Møteagendaen bør fokusere på både konfliktløsning, relasjonsbygging og, viktigst av alt, barnets behov. Det er også viktig at foreldrene opplever at de har kontrollen i samarbeidet og at de føler seg sett og forstått.

Utfordringer i arbeidet med foreldrekonflikter

Selv om råd og veiledning er et relativt mildt tiltak, kan det være utfordrende å arbeide med høykonfliktsfamilier. Foreldrene kan motsette seg endringer og vise liten vilje til å samarbeide. Dette kan føre til en følelse av å være i en blindgate for barnevernsansatte. Konfliktene kan også dominere all oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å fokusere på barnets behov.

Håndtering av foreldrekonflikter

6. oktober 2023 av advokatwulff

foreldrekonflikt, høykonflikt mellom foreldre, barnets trivsel, konfliktløsning, samlivsbrudd, barns velvære, konfliktmekanismer, konfliktårsaker, foreldresamarbeid, konflikthåndtering, barnets behov, psykiske lidelser, foreldrepsykologi, barnepsykologi, familieterapi, kommunikasjonsmønster, barns rettigheter, foreldrerett, konfliktforebygging, foreldreinvolvering, barnets perspektiv, konfliktintervensjon, foreldreveiledning, barnefordeling, foreldrekonflikters påvirkning, foreldreomsorg, barnets mentale helse, barnets emosjonelle velvære, foreldreutdanning, skilsmissebarn, familieliv, konfliktfølger.

Har du noen gang lurt på hva som skjer når foreldre går inn i en høykonflikt-situasjon etter et samlivsbrudd? Konflikter mellom foreldre kan være skadelige, spesielt når de involverer barn. I denne artikkelen skal vi utforske kjennetegnene ved høykonflikt mellom foreldre, hva som forårsaker dem, og hvordan de påvirker både voksne og barn.

Høykonflikt vs. vanlig konflikt

Vanligvis klarer foreldre å løse problemer på en fornuftig måte, men høykonflikt-situasjoner er annerledes. I disse tilfellene er målet ofte å såre eller ødelegge den andre forelderen, og ønsket om å vinne kampen overskygger barnets trivsel og utvikling.

Effekten på foreldrene

Høykonflikt kan tømme foreldrene for energi, redusere deres evne til å ta vare på barnet, og øke risikoen for psykiske lidelser. Kommunikasjonen blir destruktiv, preget av høy stemmeføring, utskjelling, og mangel på forståelse for den andres perspektiv.

Effekten på barnet

Barn som er vitne til foreldre i høykonflikt kan føle seg utrygge og engstelige. Konflikten kan påvirke deres mentale og emosjonelle velvære på lang sikt. Foreldre i høykonflikt har også vanskelig for å skille sine egne behov fra barnas, og dette kan ytterligere forverre situasjonen.

Kilder til konflikt

Flere faktorer kan føre til konflikt mellom foreldre etter et samlivsbrudd. Dette inkluderer manglende aksept av bruddet, bekymring for omsorgssvikt, økonomiske utfordringer, uenigheter om barnas fremtid, og påvirkning fra eksterne kilder.

Å forstå mekanismene bak høykonflikt mellom foreldre er viktig for å kunne håndtere situasjonen og minimere skadevirkningene på barna. Konfliktløsning, samarbeid, og profesjonell hjelp kan alle være nyttige verktøy i å takle foreldrekonflikter på en konstruktiv måte.

Sentre for foreldre og barn

25. september 2023 av advokatwulff

Målrettet mot barn i alderen 0-6 år, utgjør sentre for foreldre og barn en viktig del av barnevernslandskapet. Disse sentrene fokuserer primært på utredning av barnets omsorgssituasjon. Grunntanken er å bidra til en trygg og gunstig utvikling for de yngste medlemmene av samfunnet. Bekymring for en barns trivsel og omsorgssituasjon kan være drivkraften som fører til kontakt med disse sentrene.

Barnevernstjenesten og samfunnet som helhet har en viktig rolle i prosessen. Sentrene for foreldre og barn er ikke bare ment å gi en ekstra hånd til familier, men også å bidra til å sikre barnets rettigheter og velferd. Disse sentrene kan tilby en rekke hjelpetiltak som strekker seg fra utredning til omsorgsendrende tiltak.

Utredning er en kritisk fase i prosessen. Barnevernstjenesten kan henvise familier til sentre for foreldre og barn for en grundig undersøkelse av omsorgssituasjonen. Dette kan inkludere en hjemmeutredning der teamet møter familien i deres naturlige omgivelser. Hjemmebasert utredning respekterer familiens rutiner og gir innsikt i hverdagen deres.

Poliklinisk utredning er en annen mulighet der familier besøker sentrene for samtaler og utredningsaktiviteter. Dette skaper en plattform for samspill og dialog mellom familier og teamet som jobber med utredningen.

Døgnutredning er et alternativ for de som samtykker til det. Her kan deler av utredningen foregå på senteret, der miljøterapeuter gir støtte og veiledning. Dette gir også teamet en bedre forståelse av familiens dynamikk og behov.

Barnevernsloven: Klarere retningslinjer for akuttvedtak og omsorgsovertakelse

14. september 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets beste, beskyttelsestiltak, barnevernstjenesten, lovendringer, pedagogisk fremstilling, hjemler, klarere retningslinjer, midlertidig flytting, akutt faresituasjon, nødvendig handling, barnets behov, foreldre, nyfødte barn, trygg start, barnets rettigheter, beskyttelse, barnets omsorgssituasjon, hjelpetiltak, ettervern, rettighetsvilkår, omsorgsansvar, samværshjem, foreldreinvolvering, familiens behov, barnevernssaker, akutt behov, sikkerhet, oppvekst

En vesentlig endring som er blitt tydeliggjort, er definisjonen av midlertidig flytting av et barn utenfor hjemmet som en form for omsorgsovertakelse (§ 4-2). Dette betyr blant annet at alle ansvarsforpliktelser som barnevernstjenesten har etter en vanlig omsorgsovertakelse, også gjelder når det er truffet et midlertidig flyttevedtak etter § 4-2. Dette er en viktig endring som sikrer at barnets behov for beskyttelse og omsorg blir ivaretatt uavhengig av vedtakets karakter.

Hovedvilkåret for å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse er videreført i den nye loven, nemlig «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende» (§ 4-2). Dette hovedvilkåret opprettholdes som den sentrale retningslinjen for å vurdere om et akuttvedtak skal fattes. Formålet er å sikre at barnet ikke utsettes for fare eller skade, og at eventuelle tiltak som settes i verk er i barnets beste interesse.

En annen vesentlig endring er innføringen av en klar presisering om at akuttvedtak kun kan fatte når det er nødvendig å gjennomføre vedtaket umiddelbart (§ 4-2). Dette prinsippet understreker at midlertidige akuttvedtak kun skal brukes når mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelige til å beskytte barnet. Dette sikrer at akuttvedtak ikke misbrukes og kun brukes i situasjoner der det virkelig er en øyeblikkelig og akutt behov for å handle.

Den oppdaterte loven tar også høyde for situasjoner der et barn befinner seg i en akutt faresituasjon utenfor sitt faste hjem, for eksempel i et samværshjem. Dette sikrer at beskyttelsestiltakene også kan iverksettes når barnet er på steder utenfor sitt vanlige oppholdssted.

Særlig betydning er lagt på vurderingen av akuttvedtak i forbindelse med nyfødte barn. Den nye loven gir klare retningslinjer om at ved vurderingen av omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal hensynet til barnets behov for umiddelbar nærhet til foreldrene rett etter fødselen veie tungt. Dette understreker betydningen av å sikre en trygg start for barnet og å ivareta de første viktige øyeblikkene i dets liv.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.