Vurdering av samvær: Andre særlige forhold

Barnevernstjenesten, Samværsordning, Foreldresituasjon, Barnets beste, Særlige forhold, Fengselssamvær, Uavklart oppholdstillatelse, Internasjonalt samvær, Trygg samværsordning, Barnefordeling, Livssituasjon, Samvær med barn, Familierett, Foreldrerett, Rettigheter for barn, Barneomsorg, Barnebeskyttelse, Foreldrekontakt, Besøksrett, Barnelov, Samværsavtale, Foreldreansvar, Juridiske aspekter, Samværsrettigheter, Barns rettigheter, Omsorgsordninger, Tilsynsordning, Rett til kontakt, Samvær med foreldre, Barn og foreldre

I arbeidet med å vurdere og fastsette samværsordninger mellom barn og foreldre, må Barnevernstjenesten nøye kartlegge og dokumentere eventuelle særlige forhold ved foreldrenes livssituasjon. Disse særlige forholdene kan ha en vesentlig innvirkning på hvordan samværet skal organiseres og gjennomføres. La oss utforske noen av de potensielle aspektene som Barnevernstjenesten bør ta hensyn til.

En av de mest komplekse situasjonene som kan påvirke samværsordningen, er når en av foreldrene oppholder seg i en institusjon, et sykehus eller i fengsel. I slike tilfeller er det avgjørende å vurdere hvordan samværet kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte, med hensyn til barnets beste og forelderens situasjon. Dette kan kreve spesifikke tilrettelegginger og tilsynsordninger for å ivareta barnets behov og sikkerhet.

Foreldre som ikke har et fast bosted, enten på grunn av økonomiske utfordringer eller andre årsaker, kan møte ekstra utfordringer når det kommer til samvær med barna sine. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samværet kan organiseres på en måte som sikrer barnets trivsel og trygghet, samtidig som forelderen får muligheten til å opprettholde forbindelsen med barnet.

Situasjoner der en forelder har uavklart oppholdstillatelse i landet, kan også komplisere samværsordningen. Det er viktig å vurdere de juridiske aspektene knyttet til oppholdstillatelse og eventuelle begrensninger som kan påvirke samværet. Samtidig må barnets behov for kontakt med begge foreldrene ivaretas så langt det er mulig, i samsvar med gjeldende lover og regler.

Når en forelder oppholder seg i et annet land, enten midlertidig eller permanent, kan det være utfordrende å organisere samværet. Internasjonale aspekter, som lover og avtaler mellom land, kan komplisere situasjonen ytterligere. Barnevernstjenesten må arbeide for å finne løsninger som tar hensyn til barnets behov for kontakt med den forelderen som bor i et annet land, samtidig som barnets trygghet og velferd opprettholdes.

I alle disse tilfellene er det sentralt at Barnevernstjenesten nøye vurderer hvordan samværet best kan tilrettelegges for å ivareta barnets beste. Dette kan innebære samarbeid med andre relevante instanser og myndigheter for å finne optimale løsninger som sikrer barnets rett til kontakt med begge foreldre, samtidig som deres sikkerhet og velferd beskyttes.

Det er viktig å huske at hvert tilfelle er unikt, og at Barnevernstjenesten må ta hensyn til individuelle omstendigheter for å finne de mest hensiktsmessige løsningene for samværsordningen. Det overordnede målet er alltid å sikre barnets trivsel, trygghet og rettigheter, uavhengig av de særlige forholdene som foreldrene måtte befinne seg i.

Barnevernsloven § 5-11: Besøkskontakt etter Adopsjon

Besøkskontakt etter adopsjon, Adopsjonssøknad, Barnevernets rolle, Barnets beste, Adoptivforeldre, Helsenemnda, Besøksordning, Partssamarbeid, Barnevernstjenesten, Rettslig vurdering, Adopsjonsprosess, Barnets rettigheter, Revurdering av besøkskontakt, Samarbeid mellom kommuner, Særlige grunner, Besøksavtale, Rettslig prosess, Foreldrekontakt, Besøksrettigheter, Adopsjonsvedtak, Barnevernssaker, Partsrettigheter, Besøksordning etter adopsjon, Adopsjonsomsorg, Familielov, Barns trivsel, Juridiske prosesser, Besøksordninger for adopsjonsbarn, Lovverket om besøkskontakt, Adopsjon og kontaktrettigheter, Rettssaker om besøkskontakt.

Når en beslutning om adopsjon treffes i henhold til § 5-10, er det av avgjørende betydning å vurdere om det skal være mulig med besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter adopsjonens gjennomføring. Denne vurderingen blir nødvendig når en av partene krever det, og adopsjonssøkerne samtykker til en slik kontakt. Dette er en kompleks problemstilling som er sentrert rundt barnets beste, og det er barneverns- og helsenemnda som står for denne avgjørelsen. Samtidig fastsettes omfanget av besøkskontakten.

I denne sammenheng er det den aktuelle barnevernstjenesten i kommunen som har fremmet saken, som vil være ansvarlig for å hjelpe til med å gjennomføre besøkskontakten. Det kan imidlertid overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene kommer til enighet om dette.

Det er viktig å forstå at et vedtak om besøkskontakt kun kan revurderes dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det. Slike grunner kan inkludere situasjoner der barnet motsetter seg kontakt, eller der foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten har også rett til å ta initiativ til å bringe et vedtak om besøkskontakt til nemnda for en ny vurdering, som beskrevet i tredje ledd. Adoptivforeldre og barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter, kan også kreve at barnevernstjenesten legger saken frem for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt i henhold til første ledd kan bli brakt inn for tingretten, i samsvar med reglene i § 14-25, av kommunen, foreldrene eller barnet selv, så lenge det har partsrettigheter. Et nytt vedtak i tråd med tredje ledd kan også bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter.

Det er avgjørende å huske at besøkskontakt etter adopsjon skal alltid være i tråd med barnets beste, og alle parter involvert må samarbeide for å sikre en trygg og positiv opplevelse for barnet. Dette er en viktig del av den nødvendige omsorgen og oppfølgingen av barn som har blitt adoptert, og det er viktig at prosessen følger loven nøye for å ivareta barnets rettigheter og velvære.


§ 5-11. Besøkskontakt etter adopsjon

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 5-10, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført dersom noen av partene har krevd det og adopsjonssøkerne samtykker til slik kontakt. Nemnda skal treffe vedtak om besøkskontakt dersom det er til barnets beste. Nemnda skal samtidig fastsette omfanget av kontakten.

Barnevernstjenesten i den kommunen som har reist saken, skal bistå med å gjennomføre besøkskontakten. Dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene blir enige om det, kan ansvaret for å gjennomføre besøkskontakten overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

Et vedtak om besøkskontakt kan prøves på nytt bare dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten kan på eget initiativ bringe et vedtak om besøkskontakt inn for nemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barnevernstjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i § 14-25 av kommunen, foreldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter

Den nye barnevernsloven §3-2: Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Den nye barnevernsloven §3-2: Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Barnevernet har som oppgave å ivareta barnets beste og sikre at deres behov for omsorg og trygghet blir møtt. I tråd med dette har den nye barnevernsloven, § 3-2, introdusert muligheten for barnevernstjenesten til å tilby fosterhjem eller barnevernsinstitusjon som frivillige hjelpetiltak. Dette innebærer at dersom barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte og visse vilkår er oppfylt, kan barnevernet tilby plassering i fosterhjem eller institusjon.

Barnets behov først:

Denne nye bestemmelsen understreker barnevernstjenestens forpliktelse til å prioritere barnets behov og trivsel. Når andre tiltak ikke er tilstrekkelige, kan fosterhjem eller barnevernsinstitusjon bli vurdert som et frivillig hjelpetiltak. Dette kan være tilfellet når barnet har spesielle omsorgsbehov eller opplever utfordringer som ikke kan løses i sitt opprinnelige miljø. Ved å tilby en alternativ omsorgssetting, søker barnevernet å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen, tryggheten og stabiliteten det trenger for sin utvikling.

Viktige hensyn ved valg av plasseringssted:

Når barnevernstjenesten vurderer hvilket plasseringssted som er mest egnet, må det tas hensyn til flere faktorer. Ifølge loven skal barnets meninger, identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø vektlegges. Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal også tas i betraktning. Dette sikrer at barnet får muligheten til å opprettholde sin kulturelle og sosiale identitet, samtidig som det får den omsorgen det trenger.

I tillegg til disse faktorene, er kontinuitet i barnets oppdragelse og opprettholdelse av tilknytning til foreldre, søsken og andre viktige personer også av stor betydning. Å opprettholde kontakten med disse personene kan bidra til å skape stabilitet i barnets liv og sikre en sunn utvikling. Barnevernet må derfor nøye vurdere disse forholdene når de tar beslutninger om plassering.

Frivillighet og omsorgsovertakelse:

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen om fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak ikke er ensbetydende med en omsorgsovertakelse. Dersom det er grunn til å tro at foreldrene ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg over lengre tid, må barnevernet vurdere om det skal reises sak om omsorgsovertakelse i samsvar med § 5-1 i barnevernsloven. Selv om fosterhjem eller barnevernsinstitusjon kan være frivillige hjelpetiltak, er det avgjørende å sikre barnets ve og vel først og fremst.

Oppfølging av situasjonen:

Etter at plasseringen i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon er etablert, er det viktig å opprettholde en grundig oppfølging av barnet og dets omsorgssituasjon. Barnevernstjenesten har ansvar for å følge med på barnets trivsel, utvikling og tilpasning til den nye omsorgssettingen. De bør samarbeide med fosterforeldre eller ansatte ved institusjonen for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

Barnevernstjenesten må også opprettholde kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer i barnets liv, med mindre det er klare grunner til å begrense eller avbryte denne kontakten. Gjennom regelmessige besøk og dialog kan barnet opprettholde tilknytningen til sin biologiske familie, og det kan være en viktig faktor for barnets ve og vel.

Barnevernstjenestens rolle:

I prosessen med å tilby fosterhjem eller barnevernsinstitusjon som frivillige hjelpetiltak, spiller barnevernstjenesten en sentral rolle. Deres oppgave er å vurdere barnets situasjon grundig, inkludert å ta hensyn til barnets behov, meninger og identitet. Barnevernet må også sikre at valget av plasseringssted tar hensyn til barnets kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn.

Barnevernstjenesten skal være en støtte for barnet og dets omsorgssituasjon gjennom hele prosessen. De må veilede og samarbeide med fosterforeldre eller ansatte ved institusjonen for å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og støtten det trenger.


§ 3-2. Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Barnevernstjenesten kan tilby fosterhjem eller institusjon som hjelpetiltak når vilkårene i § 3-1 første ledd er til stede og barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte. Barnevernstjenesten kan også tilby opphold i omsorgssenter, jf. kapittel 11. Dersom det må antas at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, må barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal reises sak om omsorgsovertakelse, jf. § 5-1. Bestemmelsen i § 5-3 tredje ledd gjelder så langt den passer

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon