I norsk juss er prinsippet om en rettferdig rettsprosess en grunnleggende forutsetning for enhver avgjørelse, særlig når det kommer til barnefordelingssaker. Dette sikrer at både foreldrenes og barnets prosessuelle rettigheter blir ivaretatt. Beslutningsprosessen skal til enhver tid oppfylle kravene som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs barnekonvensjon og Norges grunnlov. En slik tilnærming er avgjørende for å oppnå en balansert avgjørelse som både er juridisk forsvarlig og rettferdig.
I barnefordelingssaker er det spesielt viktig at foreldrenes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1 og artikkel 8 ivaretas. Artikkel 6 garanterer retten til en rettferdig rettergang, mens artikkel 8 beskytter retten til familieliv. Disse bestemmelsene sikrer at foreldrene får en reell mulighet til å presentere sin sak og argumentere for sine interesser. Foreldrene skal være involvert i beslutningsprosessen på en slik måte at de får tilstrekkelig informasjon og tid til å fremme sine synspunkter. Dette innebærer blant annet at de skal få muligheten til å utøve sine rettigheter på et tidlig stadium i prosessen, slik at deres innspill blir tatt i betraktning før domstolen treffer sin avgjørelse.
Barnets rettigheter står også sentralt i slike saker. Ifølge både Grunnloven og FNs barnekonvensjon skal barnets beste være et overordnet hensyn. Dette betyr at barnets prosessuelle rettigheter må ivaretas på en måte som sikrer at barnets interesser blir sett og hørt. Barnet har rett til å bli informert og få muligheten til å uttrykke sine meninger, så lenge det er i samsvar med barnets alder og modenhet. Retten må derfor sørge for at barnets synspunkter blir tydelig formidlet til domstolen og vektlagt i avgjørelsen.
En sentral del av domstolens oppgave i barnefordelingssaker er å sikre at avgjørelsesgrunnlaget er tilstrekkelig og oppdatert. Dette kravet følger blant annet av tvisteloven § 21-3 og § 11-4, som pålegger retten et ansvar for å innhente nødvendig informasjon for å kunne fatte en velbegrunnet beslutning. Dette innebærer at domstolen aktivt må søke etter relevante opplysninger, og sørge for at det er en balansert vurdering av både foreldrenes og barnets interesser.
For at avgjørelsen skal være rettferdig, må domstolen foreta en grundig vurdering av alle relevante momenter i saken, og denne vurderingen må reflekteres i begrunnelsen. I flere saker, blant annet i EMDs dom i Jansen mot Norge og Strand Lobben mot Norge, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) påpekt viktigheten av en tilfredsstillende begrunnelse. Avgjørelsen må inneholde en avveining av ulike interesser, der både foreldrenes rett til familieliv og barnets beste vurderes. En slik tilnærming ble også vektlagt i Høyesteretts avgjørelse HR-2020-661-S.
Disse rettsavgjørelsene understreker at domstolene har en plikt til å sørge for at både foreldrenes og barnets rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen. Domstolen må derfor sikre at avgjørelsene de fatter bygger på et grundig og balansert grunnlag, og at beslutningene er godt begrunnet. Slik oppnår man rettferdige prosesser som ivaretar rettighetene til alle parter, og som sikrer at barnets beste står i fokus.
