fosterforeldre – Ny Barnevernslov

Fosterhjemsgodtgjørelse

5. mars 2024 av advokatwulff

Hvor mye godtgjørelse får fosterforeldre? Hva er inkludert i utgiftsdekningen for fosterhjem? Hvordan påvirker barnets behov godtgjørelsen for fosterforeldre? Hvilke rettigheter har fosterforeldre når det gjelder permisjon og ferie? Hvilke krav må oppfylles for å motta barnetrygd som fosterforeldre? Hva er frikjøp for fosterforeldre, og hvordan fungerer det? Hva er ettervern for fosterbarn, og hvilke muligheter er tilgjengelige? Hvordan kan fosterforeldre klage på avgjørelser fra barnevernstjenesten? Hvordan påvirker fosterforeldres status som oppdragstakere deres rettigheter? Hvordan påvirker alderen til fosterbarnet godtgjørelsen til fosterforeldre? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hva skjer hvis et fosterbarn blir sykt? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet godtgjørelsen? Hva er de vanligste utgiftene som dekkes av fosterhjemsgodtgjørelsen? Hvilke tilleggsgoder kan fosterforeldre motta for spesielle behov hos barnet? Hvordan sikrer barnevernstjenesten at fosterforeldre får tilstrekkelig støtte? Hvor lenge kan fosterbarnet bo i fosterhjemmet etter at de har blitt myndige? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet godtgjørelsen? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig pensjonssparing? Hvordan påvirker sykdom hos fosterforeldre deres inntekt? Hvordan kan fosterforeldre balansere arbeid og omsorgsoppgaver? Hvordan fungerer avtalen mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten? Hvilke rettigheter har fosterforeldre når det gjelder ferie? Hvordan kan fosterforeldre søke om økt godtgjørelse for spesielle behov hos barnet? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg rettferdig behandling fra barnevernstjenesten? Hvordan påvirker ferie og permisjon fosterforeldres inntekt? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg økonomisk stabilitet? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske utfordringer knyttet til omsorgsoppgavene? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig forsikringsdekning? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske bekymringer knyttet til omsorgsoppgavene? Hvordan kan fosterforeldre søke om tilleggsytelser for spesielle behov hos barnet? Hvordan påvirker antall barn i fosterhjemmet fosterforeldres inntekt? Hvordan fungerer klageprosessen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg økonomisk støtte fra barnevernstjenesten? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig støtte fra samfunnet? Hvordan fungerer pensjonsordningen for fosterforeldre? Hvordan kan fosterforeldre sikre seg tilstrekkelig støtte fra samfunnet? Hvordan kan fosterforeldre håndtere økonomiske utfordringer knyttet til omsorgsoppgavene?

Som fosterforelder bærer du ansvaret for å gi omsorg på vegne av barnevernet, og som kompensasjon for dette mottar du en godtgjørelse.

Beløpet fosterforeldrene mottar, både i grunnstøtte og til dekning av utgifter knyttet til barnet, er vanligvis basert på satsene fastsatt av KS i juli hvert år. Disse satsene er veiledende, og den faktiske godtgjørelsen varierer avhengig av barnets individuelle behov og avtalen inngått med barnevernet i din kommune.

Godtgjørelsen består av to hoveddeler:

Grunnstøtte:
Dette er kompensasjonen for oppgavene knyttet til fosterhjemsoppdraget og utbetales så lenge barnet bor i fosterhjemmet. Grunnstøtten tilsvarer årlig grunnbeløpet i folketrygden (1G), som for øyeblikket er rundt 110 000 kroner. Denne delen av godtgjørelsen er skattepliktig og gir rettigheter i folketrygden.

Utgiftsdekning:
Fosterhjemmet skal også få dekket utgiftene til barnet, inkludert mat, klær, hygieneartikler, husartikler, bo- og strømutgifter, møbler, fritidsaktiviteter, reisekostnader, feriereiser, telefon og andre medieutgifter. Denne delen av godtgjørelsen er skattefri.

Det er viktig å merke seg at tilpasninger og ekstra godtgjørelse kan være nødvendig i enkelte tilfeller, for eksempel hvis barnet har spesielle behov som medfører ekstra utgifter eller belastninger for fosterfamilien. Slike tilpasninger må avtales med barnevernet i kommunen.

Barnetrygd og kontantstøtte:
Fosterforeldre kan motta barnetrygd hvis de har søkt om det for barnet. Dette beløpet utgjør et supplement til utgiftsdekningen og kan brukes til nødvendige utgifter for barnet.

Det blir imidlertid ikke utbetalt kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem.

Frikjøp:
Når et barn flytter inn i fosterhjemmet, blir vanligvis en av fosterforeldrene fritatt fra sitt ordinære arbeid for en periode. Dette frikjøpet bidrar til å etablere en trygg relasjon mellom barnet og fosterforeldrene, samt å legge grunnlaget for en stabil hverdag. Fosterforelderen får kompensert sin tapte inntekt med en veiledende grense på inntil 6G.

Det er viktig å forstå at fosterforeldre betraktes som oppdragstakere eller frilansere etter folketrygdloven, og ikke som ansatte. Dette påvirker deres rettigheter i henhold til lovverket.

Pensjon:
Grunnstøtten for fosterforeldre er pensjonsgivende inntekt, noe som betyr at det bidrar til opptjening av alderspensjon i folketrygden. Fosterforeldre har imidlertid ikke rett til tjenestepensjon (OTP), og det anbefales å undersøke alternative pensjonsordninger.

Sykepenger:
Hvis fosterforeldre blir syke og dermed må avslutte fosterhjemsoppdraget, har de rett på sykepenger etter folketrygdloven, men først etter 17 dager. Det er derfor viktig å vurdere behovet for tilleggsforsikring for å dekke de første dagene av sykdommen.

Ferie og permisjon:
Fosterforeldre har rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med overtakelse av omsorg for et barn under 15 år. De har også rett til å være hjemme med et sykt barn i inntil 10 dager per kalenderår.

Etter barnet har fylt 18 år:
Barnevernet skal diskutere med barnet om det ønsker ettervern etter fylte 18 år. Dersom barnet og fosterforeldrene ønsker det, kan barnet fortsette å bo i fosterhjemmet som en del av ettervernstiltaket.

Klageadgang:
Fosterforeldre har mulighet til å klage på barnevernets beslutninger om økonomisk godtgjørelse og oppfølging. Klagen sendes først til barnevernet, og hvis de opprettholder beslutningen, sendes den videre til Statsforvalteren.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Barnets reaksjoner på samvær

22. januar 2024 av advokatwulff

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Forskrift om fosterhjem – Hva er formålet?

19. januar 2024 av advokatwulff

forskrift om fosterhjem, fosterhjem for barn, trygge fosterhjem, barns rettigheter i fosterhjem, omsorg i fosterhjem, integritet i fosterhjem, barns medvirkning i fosterhjem, kulturell hensyn i fosterhjem, religiøs bakgrunn i fosterhjem, samiske barns rettigheter, fosterforeldre, opplæring for fosterforeldre, forsvarlig omsorg, barns beste i fosterhjem, barnets hjem i fosterhjem, emosjonell trygghet, psykisk stabilitet i fosterhjem, identitet i fosterhjem, barns stemme i beslutninger, etnisk mangfold i fosterhjem, språklig hensyn i fosterhjem, samiske kulturarv, samisk språk i fosterhjem, kulturell identitet i fosterhjem, barn i fosteromsorg, omsorgsansvar i fosterhjem, barnets integritet, barnets rettigheter, fosterhjemspolitikk, fosterhjemssystemet, rettferdig omsorg i fosterhjem.

Det er ingen tvil om at barnets ve og vel er av aller høyeste betydning. Derfor er det essensielt at det finnes klare retningslinjer og reguleringer som sikrer at barn som plasseres i fosterhjem får den omsorgen og oppfølgingen de fortjener. Formålet med forskriften om fosterhjem, som nedfelt i § 1, er å besvare dette kritiske spørsmålet: Hvordan kan vi sikre at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, samtidig som deres integritet blir respektert?

Først og fremst har forskriften som mål å gi barn i fosterhjem den tryggheten de trenger. Dette inkluderer ikke bare fysisk trygghet, men også den emosjonelle og psykiske stabiliteten som er avgjørende for deres utvikling. Barnet skal oppleve at det er ønsket og elsket i sitt fosterhjem, og at det kan utforske sin identitet og personlighet uten frykt.

Videre legger forskriften stor vekt på at barnet skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Dette betyr at barnets egen stemme skal høres og respekteres i alle beslutninger som angår dem. Det skal ikke tas beslutninger over hodet på barnet, med mindre det er til barnets klare beste.

I tillegg er hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke sentrale elementer i forskriften. Dette innebærer at alle beslutninger som tas angående barnet skal være basert på hva som er til det beste for barnet. Samtidig skal barnet, i tråd med sin alder og modenhet, ha muligheten til å delta i beslutningsprosesser som angår deres eget liv.

Det er også viktig å fremheve at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Dette er for å sikre at barnet kan opprettholde sitt kulturelle og identitetsmessige tilhørighet selv når det er plassert i et fosterhjem med en annen bakgrunn.

For samiske barn er det spesielle rettigheter som skal ivaretas i henhold til forskriften. Samiske barn har en unik kulturell og språklig arv som må respekteres og verdsettes.

Til slutt, men ikke minst, skal forskriften også bidra til at fosterforeldrene er rustet til å utøve sitt omsorgsansvar på en forsvarlig måte. Dette innebærer at de må gis nødvendig opplæring, veiledning og støtte for å kunne gi barnet den beste omsorgen og oppfølgingen.

Hvordan sikrer barnevernet en bærekraftig samværsordning?

30. desember 2023 av advokatwulff

barnevernstjeneste, samværsordning, barnets beste, evaluering, relasjon, foreldre, dialog, tilrettelegging, fosterforeldre, institusjon, kvalitet, barnets utvikling, tilsyn, samværsplan, endringer, omfang, fleksibilitet, informasjon, bærekraftig, justeringer, åpenhet, samværsmøter, positiv relasjon, trivsel, tilpasning, livssituasjon, behov, samarbeid, vurdering, beste praksis.

Barnevernstjenesten har et betydelig ansvar for å sikre at samværsordningen mellom barn og foreldre fungerer på en måte som fremmer utvikling og opprettholder sterke relasjoner. Men hvordan kan dette gjennomføres effektivt i praksis? I dette innlegget vil vi utforske retningslinjene og strategiene som barnevernstjenesten bør følge for å oppnå dette viktige målet.

En av nøklene til å oppnå en bærekraftig samværsordning er regelmessig evaluering og dialog. Barnevernstjenesten må kontinuerlig samarbeide med de involverte parter, inkludert barnet, foreldrene, fosterforeldre eller institusjoner som gir omsorg. Dette samarbeidet bør føre til jevnlige evalueringer av samværsordningen.

Evalueringen bør ikke være en formell prosess, men heller en åpen og ærlig samtale der alle parter kan uttrykke sine meninger og bekymringer. Fokus bør være på hvordan samværet har påvirket barnets utvikling og forholdet til foreldrene. Dette inkluderer å vurdere kvaliteten på samværene, barnets reaksjoner og erfaringer, foreldrenes perspektiver, og eventuell ekstern informasjon fra tilsynsførere, skoler, eller sakkyndige.

Resultatene av evalueringen bør danne grunnlaget for eventuelle justeringer i samværsordningen. Dette kan omfatte endringer i omfanget av samvær, tilrettelegging av samværsmøter, eller behovet for tilsyn under samvær. Hovedmålet er å sikre at samværet er til barnets beste og fremmer en positiv relasjon mellom barnet og foreldrene.

Planen for samvær bør inkludere informasjon om når og hvor ofte evalueringer skal gjennomføres. Dette kan variere avhengig av barnets og foreldrenes behov og ønsker, samt eventuelle endringer i deres situasjon. Barnevernstjenesten må også være åpen for å gjøre endringer i samværsordningen dersom de mottar viktig informasjon som kan påvirke barnets beste.

Sosialt nettverk og vandel: Krav for fosterforeldre

4. november 2023 av advokatwulff

fosterforeldre, krav for fosterhjem, sosialt nettverk, vandel, politiattest, egnethet, barneomsorg, bakgrunnssjekk, godkjenning, fosteromsorg, sosialt støtte, omsorgsfulle omgivelser, barnas beste, ansvar som fosterforeldre, barnevernstjenesten, barnets trygghet, kvalifikasjoner, egnede fosterforeldre, bakgrunnskontroll, godkjenningsprosess, omsorgsevne, familiens støtte, egnede omsorgspersoner, utvidet barneomsorgsattest, barn i fosterhjem, adopsjon, omsorgsarbeid, godkjenning som fosterforeldre, kvalifiserte fosterhjem, støtte til barn, barnevernet

Å bli fosterforeldre er en viktig og betydningsfull beslutning som krever grundig vurdering av flere faktorer. For å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og tryggheten de fortjener, er det en rekke krav som må oppfylles. I denne artikkelen vil vi se nærmere på to viktige aspekter av fosterforeldres kvalifikasjoner: sosialt nettverk og vandel.

Et sterkt og støttende sosialt nettverk er en verdifull ressurs for alle fosterforeldre. Det gir ikke bare foreldrene muligheten til å få nødvendig støtte, men det gir også barnet i fosterhjemmet muligheten til å delta i ulike aktiviteter og samfunnsliv. Fosterforeldre bør være kjent med samfunnet og mulighetene for aktiviteter der de bor.

For enslige fosterforeldre er et solid sosialt nettverk enda viktigere. Å oppdra et barn kan være krevende, og det er avgjørende å ha mennesker rundt seg som kan bidra med hjelp og støtte når det trengs. Dette nettverket kan inkludere familie, venner, naboer eller andre ressurspersoner.

For å bli godkjent som fosterforeldre, må man gjennomgå en grundig bakgrunnssjekk. Dette inkluderer innhenting av politiattest, spesielt en såkalt utvidet barneomsorgsattest. Denne attesten avslører eventuelle tidligere straffbare forhold, bøter eller saker som er foreldet.

Dersom politiattesten inneholder merknader, vil disse bli vurdert nøye. Dersom merknadene gir grunn til tvil om egnetheten som fosterforelder, kan godkjenningen bli avslått. Merknader knyttet til alvorlige lovbrudd som seksuelle overgrep mot barn og voksne, drap, narkotikakriminalitet og grov volds- og ransevnetyranni vil normalt føre til at man ikke kan bli godkjent som fosterforelder.

Det er viktig å merke seg at kravene for å bli fosterforeldre er utformet med barnas beste i tankene. Godkjente fosterforeldre skal kunne tilby et kjærlig og trygt hjem for barn som midlertidig ikke kan bo med sine biologiske foreldre. Vurderingen av sosialt nettverk og vandel er derfor nødvendig for å sikre at barna blir plassert i omsorgsfulle omgivelser.

Vi oppfordrer alle som vurderer å bli fosterforeldre til å grundig vurdere sine egne forhold i henhold til disse kravene og til å ta kontakt med barnevernstjenesten for mer informasjon. Å gi et barn en trygg og kjærlig hjem er en verdifull gave, og ditt engasjement kan gjøre en betydelig forskjell i et barns liv.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

31. oktober 2023 av advokatwulff

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Fosterhjem i Barnevernsloven kapittel 9: regelverk og fosterforeldres rolle

19. oktober 2023 av advokatwulff

fosterhjem, barnevernsloven kapittel 9, fosterforeldre, omsorg i fosterhjem, regler om fosterhjem, barnets rettigheter, barnets utvikling, generelle krav, ansvarsområder, avtale med barnevernstjenesten, uttalerett for fosterforeldre, flytting av barn, klageadgang for fosterforeldre, barnets velferd, beslutningsprosesser, involvering av fosterforeldre, barnets livssituasjon, rett til trygghet, rettigheter i fosterhjem, plikter i fosterhjem, regulering av fosterhjem, ansvar i fosterhjem, fosterhjemsforskriften, beslutninger om flytting, barnets beste, omsorgsfullt miljø, fosterhjemsmiljø, samlet i kapittel 9, ny barnevernslov, barnevernstiltak, oppfølging av barn og foreldre

Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i barnevernet, og den nye loven har samlet reglene om fosterhjem i et eget, oversiktlig kapittel 9. Samtidig har enkelte bestemmelser fra fosterhjemsforskriften blitt integrert i selve loven, for å sikre en mer helhetlig og klar regulering.

Barnets rett til omsorg og trygghet i fosterhjemmet er en av hjørnesteinene i loven (§9-2). Dette reflekterer barnevernets overordnede mål om å sikre barnas velferd og utvikling, selv når de er plassert i fosterhjem. For å oppnå dette er det nå lovfestet generelle krav til fosterforeldrene (§9-3), som bidrar til å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og oppfølgingen.

En annen vesentlig endring er innføringen av en formell avtale mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene (§9-7). Denne avtalen klargjør forventningene og ansvarsområdene til begge parter, og legger til rette for en gjensidig forståelse av hva som kreves i fosterhjemmet.

For å styrke fosterforeldres involvering og stemme i beslutningsprosesser knyttet til barna de tar vare på, har den nye loven lovfestet en uttalerett for fosterforeldre i saker som omhandler flytting av barnet (§ 9-8). Dette gir fosterforeldrene en mulighet til å bli hørt og ta del i avgjørelser som påvirker barnets liv og situasjon.

Videre har loven også gitt fosterforeldre klageadgang når det gjelder vedtak om flytting av barnet (§ 9-8). Dette er en viktig rettighet som sikrer at fosterforeldrene kan utfordre beslutninger de mener kan påvirke barnet negativt eller som de er uenige i. Dette bidrar til en mer rettferdig og gjennomsiktig prosess.

Den nye reguleringen i kapittel 9 styrker både barnets rettigheter og fosterforeldres rolle i barnevernet. Gjennom å samle reglene på en oversiktlig måte og klargjøre både plikter og rettigheter, legger loven et solid grunnlag for et trygt og omsorgsfullt fosterhjemsmiljø, der barnets beste alltid står i sentrum.

Fosterhjem: Et Midlertidig Hjem for Barn i Behov

14. oktober 2023 av advokatwulff

fosterhjem, barnevern, omsorg for barn, fosterforeldre, fosterhjemsprogram, midlertidig omsorg, barn i nød, barnevernstjenesten, trygghet for barn, støttetiltak, fosterbarn, fosterhjemsplassering, dedikerte fosterforeldre, barnas velferd, samarbeid med barnevernet, beskyttelse for barn, fosterhjemsstatistikk, fosterhjemssystem, ansvar i fosterhjem, tilsyn i fosterhjem, midlertidig hjem, barnevernstjenestens rolle, barns behov, barns rettigheter, familiestøtte, fosterhjemspolitikk, barns trygghet, fosterhjem som alternativ, fosterhjem som løsning, fosterhjem i samfunnet, omsorgsfullt hjem

Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i samfunnet ved å gi midlertidig omsorg og et kjærlig hjem til barn som, av ulike grunner, ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre. Denne institusjonen er et verdifullt og nødvendig verktøy for å beskytte og støtte barn i vanskelige situasjoner.

Barnevernstjenesten: Ansvarlig for Omsorgen

Det er barnevernstjenesten som har hovedansvaret for å administrere fosterhjemsplasseringer. Deres oppgave er å sikre at barnet får forsvarlig omsorg og at fosterhjemmet oppfyller de nødvendige kravene for å gi barnet en trygg og kjærlig atmosfære. Dette innebærer også å tilby nødvendige støttetiltak for både barnet og fosterforeldrene.

Krav til Fosterforeldre

Fosterforeldrene spiller en avgjørende rolle i barnets liv. De må ha spesielle kvaliteter som inkluderer evnen til å gi omsorg, tid og dedikasjon til barnet. Samarbeid med barnevernstjenesten er også en viktig del av fosterforeldrenes ansvar for å sikre barnets behov og fremtid. Det krever en engasjert innsats fra fosterforeldrene for å gi barnet en trygg og kjærlig hjemmebase.

Statistikk om Fosterhjem

Statistikk viser at omtrent 80 prosent av alle barn som midlertidig ikke kan bo med sine biologiske foreldre, blir plassert i fosterhjem. Dette understreker den viktige rollen som fosterhjem spiller i samfunnet og behovet for dedikerte fosterforeldre.

Tilsyn og Ansvar

Det er avgjørende at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Dette sikres gjennom tilsyn, som utføres av kommunen der fosterhjemmet ligger. Dette tilsynet er viktig for å overvåke barnets velferd og forsikre seg om at fosterhjemmet opprettholder de nødvendige standardene for omsorg og trygghet.

Opphold i fosterhjem: Hvem har økonomisk ansvar?

13. oktober 2023 av advokatwulff

fosterhjem, barnevern, økonomisk ansvar, oppholdsutgifter, kommunen, staten, fosterforeldre, fosterhjemsgodtgjøring, ekstrautgifter, barneverntjenesten, forsterkningstiltak, refusjon, statlig regional myndighet, opplæringsansvar, videregående opplæring, spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp, grunnskoleopplæring, barnets behov, omsorg, trygghet, ansvarsfordeling, engangsutgifter, tannbehandling, barnehageutgifter, nødvendig skyss, familiemiljø, barnets utvikling, oppholdsutgifter, fosterhjemsplassering, statlige familiehjem, beredskapshjem

Fosterhjemsplassering er en kompleks prosess som innebærer mange aspekter, og et av de mest sentrale er det økonomiske ansvaret. I dette innlegget vil vi dykke ned i kommunens og statens roller i å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og støtten de trenger, uten at økonomi blir en hindring.

Kommunens økonomiske ansvar

Kommunen spiller en nøkkelrolle i å sikre at barnet blir plassert i fosterhjem med tilstrekkelig klær og utstyr for både sommer- og vinterbruk. Kommunen dekker også utgiftene knyttet til dette utstyret. I tillegg kan kommunen stille midler til rådighet for å sikre at barnet blir riktig utstyrt i løpet av det første året i fosterhjemmet.

Kommunen har også ansvar for å dekke løpende utgifter ved plasseringen i fosterhjem, inkludert utgifter til lønn og opplæring av tilsynsfører.

Oppholdsutgifter

Oppholdsutgiftene som påløper ved ordinære fosterhjemsplasseringer er varierte. Dette inkluderer fosterhjemsgodtgjøring, som består av både arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. Det anbefales å følge de veiledende satsene fra KS.

Ekstrautgifter og forsterkningstiltak

Kommunen har også ansvar for å dekke ekstrautgifter som kan oppstå under fosterhjemsplasseringen, som større utlegg til behandling, tannbehandling, utgifter knyttet til funksjonshemming, konfirmasjon, barnehageutgifter, nødvendig skyss til skole/barnehage, innkjøp av personlig utstyr, utgifter til utdanning utover grunnskolen, og spesielle utgifter ved omplassering eller avslutning av plasseringen.

I tilfeller der barnet har spesielle behov som krever ekstra omsorg, kan det settes inn forsterkningstiltak. Dette kan inkludere avlastningsordninger, særskilt veiledning til fosterforeldrene, økt utgiftsdekning eller økt arbeidsgodtgjøring for å sikre at barnet får nødvendig støtte. Barneverntjenesten og fylkesnemnda spiller en rolle i å vurdere og godkjenne slike forsterkningstiltak.

Statens økonomiske ansvar

Statens rolle er å refundere kommunens oppholdsutgifter for fosterhjemsplasseringer, dersom disse utgiftene overstiger det beløpet som er fastsatt i statens årlige rundskriv om betalingssatser. Det er viktig å merke seg at både staten og kommunen har et individuelt økonomisk ansvar for hvert barn, uten søskenmoderasjon.

Opplæringsansvar ved fosterhjemsplassering

Opplæringsansvaret ved fosterhjemsplassering er en viktig del av prosessen. Kommunen som har det økonomiske ansvaret for barnet etter barnevernloven, må også bære det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp når barnet plasseres i fosterhjem i en annen kommune. For videregående opplæring er det fylkeskommunen som har ansvaret.

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

6. september 20239. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse i barnevernet

6. september 20238. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, plasseringssted, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnevernstjenesten, barnets beste, barnets mening, omsorgssenter, nedsatt funksjonsevne, opplæringsinstitusjon, behandlingsinstitusjon, helsenemnda, barnevernssaker, plasseringsalternativer, nemnda, omsorgsovertakelsen, samvær, kontakt med foreldrene, søskenplasseringer, individuell vurdering, barnevernslovgivning, barnevernsprosessen, nye reguleringer, valg av plasseringssted, fosterforeldre, barnets identitet, barnevernsvedtak, barnevernets rolle, barnevernstiltak, barnets behov.

Barnevernets prosesser og beslutninger rundt plassering av barn som er under omsorgsovertakelse, er komplekse og kritiske. Barnevernsloven § 5-3 gir retningslinjer for hvordan disse beslutningene skal tas.

Valg av plasseringsalternativer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, må de bestemme hvor barnet skal bo. Dette vedtaket vil fastslå om barnet skal bo i et fosterhjem, en barnevernsinstitusjon eller i spesielle tilfeller, som når barnet har nedsatt funksjonsevne, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Det kan også være situasjoner hvor barnet skal bo i et omsorgssenter, men dette er ikke en generell praksis, og det gjelder spesifikke omstendigheter.

Barnevernstjenestens rolle

Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å fremme sitt syn på valg av plasseringssted når de presenterer forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Videre kan nemnda stille krav til plasseringsstedet i selve vedtaket. Dersom det oppstår endringer i forhold til den opprinnelige planen for plasseringen, må saken forelegges nemnda på nytt for godkjennelse.

Vektlegging av barnets beste

Når valget av plasseringssted for barnet blir vurdert, er det flere hensyn som må tas. Disse inkluderer barnets mening, barnets identitet, og dets behov for omsorg i en stabil og trygg omgivelse. Det må også vurderes hvor lenge omsorgsovertakelsen forventes å vare, samt barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære relasjoner.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterforeldre. Dette gir muligheten for at barnet kan fortsette å ha tilknytning til kjente personer i sitt liv.

Sammenfattende endringer

Barnevernsloven § 5-3 innebærer noen endringer i forhold til tidligere reguleringer. Dette inkluderer presiseringen av hva som utgjør plasseringsalternativer, kravene som kan stilles til plasseringsstedet, og hensynene som skal tas når plasseringsstedet vurderes.

Forståelsen av barnets beste og betydningen av barnets mening i valget av plasseringssted er også blitt styrket i den nye reguleringen. Det er viktig å merke seg at denne vurderingen skal være konkret og individuell for hvert barn, spesielt når det gjelder søskenplasseringer.

Avsluttende bemerkninger

Valget av plasseringssted etter omsorgsovertakelse er en avgjørende beslutning som skal tas med stor forsiktighet og omtanke. Barnevernsloven § 5-3 gir klare retningslinjer for å veilede denne prosessen og sørge for at barnets beste er i sentrum av avgjørelsen. Det er viktig å forstå de nye endringene som er implementert i loven for å sikre at denne prosessen blir gjennomført rettferdig og i samsvar med barnets behov.

Barnevernsloven § 5-3. Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. Nemnda kan i særskilte tilfeller også bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter, jf. kapittel 11.

Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av plasseringssted for barnet når den legger frem forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Nemnda kan i vedtaket sette krav til plasseringsstedet. Saken skal forelegges nemnda på nytt dersom barnet ikke kan plasseres slik det ble forutsatt i vedtaket.

Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også legges vekt på hvor lenge det er antatt at omsorgsovertakelsen skal vare, og på barnets samvær og kontakt med foreldrene, søsken og andre personer som barnet har nær tilknytning til. Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. § 9-4